+ Klar til å bistå i hele Røros

Når det brenner i Røros kommer både røde og gule brannbiler susende med blålys og sirener. Slik var det også ved en brann i Hådalen 14. november. Den gule brannbilen kommer fra Røros lufthavn. Det er stasjonert to brannbiler på lufthavna.

Hovedformålet med dem, er å være i beredskap for fly som lander og tar av, men en avtale med Røros kommune utvider ansvarsområdet. Utrykningsleder Stig M. Kjelsberg og lufthavnbetjent Magne Kolstad stiller med brannbiler med stor kapasitet, og kan utgjøre en forskjell i slukningsinnsatsen.

 

Stig M. Kjelsberg og Gudbrand Rognes intervjuet av Tore Østby

+ Finansierer gjerne boliger i Glåmos og Brekken

Det er en myte at bankene ikke vil finansiere nye boliger i Glåmos og Brekken. Det skal aldri ha hent at et boligprosjekt i bygdene er avslått på grunn av frykt for verditap. Rørosbanken stiller heller ikke krav til større egenkapital i bygdene.

— RørosBanken har gitt lån til flere prosjekter med den utfordringen som er beskrevet her de siste årene og meg bekjent er det ikke gitt avslag på søknader om byggelån hverken på Glåmos eller i Brekken med bakgrunn i krav om høyere egenkapital enn hva tilfellet ville vært på et byggeprosjekt i Røros sentrum, sier avdelingsleder personmarked Kjetil Reinskou til Rørosnytt.

Problemer med å finansiere nye boligr i Brekken og Glåmos har vært løftet fram som en utfordring i diskusjonen om skolenedleggelse. Rob Veldhuis (H) har fremmet forslag om å fjerne boplikten i Glåmos og Brekken, for å gi boligene et verdiløft gjennom at de også kan brukes som fritidsboliger.

– RørosBanken er opptatt av å tilby gode finansieringsløsninger i hele Rørosregionen. Glåmos og Brekken som nevnes her er spesielt viktige områder for oss. Vi strekker oss derfor langt for å finne løsninger på det kundene ønsker så lenge prosjektet er fornuftig for kunde. Fra bankens side er det større risiko knyttet til byggeprosjekter der markedet trolig ikke er villig til å betale det som det koster å sette opp huset. Vi i RørosBanken har normalt likevel ikke andre krav til egenkapital i Brekken og Glåmos enn på Røros fordi vi ønsker å støtte opp om etablering i hele kommunen. Det viktigste for oss da er at betalingsevnen og betalingsviljen er god. Det er i slike saker viktig for oss å gi råd til kundene på hva som skjer hvis de velger å selge boligen på et tidspunkt og gjelden overstiger det boligen selges for og også hva som kan skje ved et eventuelt samlivsbrudd, sier Reinskou.

I følge Reinskou var kampen for bygdeskolene viktig også, for å bankens risikovurdering.

– Et viktig poeng er også verdivurderingen av boligprosjektet. Et godt bidrag her er vedtaket om å ikke endre dagens skole- og barnehagestruktur. En nedleggelse ville kunne bety betydelig verdireduksjon på eksisterende og nye boliger i Brekken og Glåmos sier Reinskou.

Det ligger regler til grunn for bankenes muligheter til å finansiere bolig. I det ligger både krav til egenkapital og vurdering av verdi på ferdig bolig. Også i tilfellene der disse reglene utfordres, vil Rørosbanken strekke seg for å få til en løsning.

– På noen byggeprosjekter utenfor sentrumsnære områder kan lånet komme i brudd med boliglånsforskriften og lånene må da gå på fleksibilitetskvoten banken har. I den grad dette er et problem er slike saker høyt prioritert som bruddsaker hos oss, sier Reinskou.

Dermed er det slik at boligbygging i Brekken og Glåmos står på om noen vil bygge og bo der. Egenkapitalkravet er det samme som i Røros sentrum.

Reportasjen er laget med støtte fra Fritt ord.

+ Vil lage aktivitetsanlegg i skolegården

Det søkes om 150.000 kroner til «Aktivitetsanlegg skole og fritid» lokalisert ved Røros Skole. I anlegget skal det være flerbruksanlegg for fotball, balllek og skøyter, samt en sandvolleyballbane. En skatepark er ikke del av prosjektet.

Hele anlegget vil koste 325.000 kroner, og tippemidlene vil utgjøre nesten halvparten av dette. Byggestart er satt til 1.juni 2021. Søknaden er sendt til Røros kommune og sluttbehandles i Trøndelag fylkeskommune.

+ Fylkeskommunen vil ha hensynssoner

I forslaget til revidert reguleringsplan for boligområdene i Røros sentrum legges det ikke opp til store forandringer. I sin høringsuttalelse stiller Fylkeskommunen seg bak denne linja, og retter i tillegg en liten pekefinger. Fylkeskommunen vil at det legges inn en hensynssone med bestemmelser om varslingsplikt ved gravearbeider i deler av planområdet som rommer den eldste bebyggelsen.

Hensikten med planarbeidet er at 9 nye planområder skal erstatte over 30 eksisterende reguleringsplaner, helt eller delvis. Slik sett innebærer dette reguleringsarbeidet en opprydding i planene. Dette skal bidra til færre dispensasjoner for eiere av boliger som ønsker å gjøre bygningsmessige endringer. Målet er at byggesøknader kan behandles raskere, og at søkeprosessen blir enklere for de som har eiendom i disse områdene.

Det er ikke lagt opp til at det kan skje store endringer innenfor de bebygde boligområdene, som for eksempel oppdeling av boligtomter, at eldre eneboliger kan erstattes med mer konsentrert boligbebyggelse, Det er ingen planer om fortetting i Røros sentrum, slik det er gjennomført i mange norske byer og tettsteder de siste årene.

Vurderinger knyttet til trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesvegene, samt gang og sykkelveier vil være blant de tema fylkeskommunen skal være med å vurdere når planene blir sendt på høring/offentlig ettersyn. Fylkeskommunen er også opptatt av støy og vannkvalitet.

Planområdene ligger innenfor verdensarvområdet Røros bergstad. Fylkeskommunen forlanger at dette kommenteres i den enkelte plan.

+ Bilulykke i Femundsveien

En bil har kjørt av veien og smeltt i et tre på Fv. 6526 Femundsveien ved Rundhaugen. I følge politiet skal fører av bilen være oppegående. Nødetatene er på veg til stedet nå. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent.

+ Forvirring rundt unntaksregler for arbeidsreisende

Røros kommune og flere bedrifter som holder til i Røros, eller utfører oppdrag i Røros undersøker hva nye regler anbefalt av FHI innebærer. FHI anbefaler at et unntak i Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften), Dette skjer på grunn av økt smitte i Jämtalnds län.

Det er §6 i forskriftene som åpner for unntak fra hovedregelen, som er at alle som kommer over grensa fra røde områder, skal i en ti dager lang karantene. Det gjelder i utgangspunktet både jobb og fritid. Det er klare begrensninger knyttet også til unntakene, i form av krav til testing, og karantene i fritiden.

Unntaket FHI vil skal opphøre for Jämtland og Härjedalen er § 6c Unntak fra innreisekarantene for arbeidsreisende ved testing. Dette vil lukke en åpning for å slippe karantene ved å teste seg etter gitte regler. Det er knyttet flere krav for å kunne påberope seg karantenefritak etter § 6c.

Personer som er bosatt i EØS eller Sveits og som kommer til Norge for å utføre arbeid eller oppdrag, er unntatt fra innreisekarantene i arbeidstiden dersom de har testet negativt for SARS-CoV-2 etter ankomst til Norge, testes hver tredje dag i 10 døgn etter ankomst til Norge, har opphold på enerom i de ti første døgnene i Norge, ikke i løpet av de siste 10 døgnene før de kommer til Norge har oppholdt seg i områder med særlig høyt smittenivå.

Bruk av unntaket i første ledd organiseres, gjennomføres og finansieres av arbeids- eller oppdragsgiveren i Norge. Ved positiv test skal personen i isolering, jf. § 7, og arbeids- eller oppdragsgiver skal varsle kommunen.

Unntak fra innreisekarantene for reisende med kortvarig opphold i land eller områder med forhøyet smitte, unntak fra innreisekarantene for visse arbeids- og oppdragstakere, samt særskilt unntak fra innreise- og smittekarantene for personell i kritiske samfunnsfunksjoner vil fortsatt gjelde. Kommunen og bedrifter arbeider nå med å kartlegge om noen av disse unntaksreglene kommer til anvendelse for sine medarbeidere.

+ Forsker på hatefulle ytringer mot politikerne våre

Kommunal og moderniseringsdepartementet har satt i gang forskning på lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemokratiet. Nå stiller Telemarksforskning, i samarbeid med
C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo, spørsmål til lokalpolitikerne om hatefulle ytringer. Formålet med undersøkelsen er å belyse de forhold som har betydning for lokalpolitikernes politiske motivasjon og rekruttering, og deres villighet til å stille til gjenvalg.

Undersøkelsen skal spesielt også gi innsikt i konsekvenser av hatytringer og trusler mot lokalpolitikerne. En del av forskningsprosjektet omfatter en spørreundersøkelse til
kommunestyremedlemmer i alle landets kommuner. Spørreundersøkelsen blir sendt ut
via epost. Undersøkelsen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å sikre og
styrke lokaldemokratiet. Det er frivillig for kommunestyremedlemmene å svare på undersøkelsen.

Ordfører Isak Busch. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

-Dette er interessant å kartlegge hvordan hatefulle ytringer og skittkasting ødelegger. Jeg er glad for at Kommunal og moderniseringsdepartementet setter fokus på dette stadig økende problemet. Det er på tide. Halvparten av lokalpolitikerne tar bare en periode. Det er mange som føler på at de får mye dritt uansett hva de gjør. På Røros har det vært flere planprosesser som går over flere kommunestyreperioder. Da er det problematisk med liten kontinuitet. Det har vært en tendens til at stadig færre tar gjenvalg også her. Det er skummelt for lokaldemokratiet, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

Felles nyttårsfyrverkeri i Røros avlyses i 2020

Pressemelding fra Røros kommune

På grunn av situasjonen med covid-19 har kriseledelsen i Røros kommune besluttet å avlyse felles nyttårsfyrverkeri i 2020. Av erfaring vet vi at fyrverkeriet samler større grupper med folk ved Storstuggu. I år må vi unngå store folkeansamlinger der risikoen for smittespredning er stor.

Vi håper at vi kan samles og feire litt ekstra med et felles nyttårsfyrverkeri i 2021.

Minner om fyrverkeriforbud i Røros sentrum

Nyttårsfyrverkeriet på Storstuggu har vært et viktig alternativ til privat fyrverkeri i Røros, og spesielt for å unngå fyrverkeri i den verna trehusbebyggelsen i Røros sentrum. Forbudet mot fyrverkeri gjelder i den antikvariske sonen som favner store deler av Røros sentrum, som tidligere.

+ Glad for gave fra Idrettslaget

Det er stor glede i gymsalen på Brekken skole, etter at Brekken Idrettslag har overlevert en rikholdig gave. Gaven består av store og små baller, hobbetau, frisbee-er, badmingtonsett, balanseputer, erteposer og annet treningsutstyr for bruk inne i salen, samt balanseline for montering utendørs.

Vi bruker lokalene mye. Idrettslaget har mye penger, og det å styrke skoletilbudet er god bruk av pengene. Vil vise at vi er glad i skola vår, og kan vi bistå på noe vis, så er det trivelig, sier Ellen Ingrid Fjorden Sødal til Rørosnytt.

Gavedrysset fra Brekken IL stopper ikke med dette. Laget gir også 30.000 kroner til utearealene i oppvekstsenteret, primært til barnehagen.

Skolens gymsal er i flittig bruk, ikke bare av oppvekstsenteret. Idrettsskolen og allidrett foregår der. Idrettslaget har treninger der, og lokalene er åsted både for dametrim og herretrim.

+ Invitert til å åpne Femundløpet

Kulturminister Abid Raja er invitert til å åpne Femundløpet 2021.

Foto: Tove Østby

«Har du noen gang opplevd friluftsliet med hund og slede?»

Slik starter invitasjonen til Abid Raja, som er skrevet under av ordfører i Os kommune og leder i Regionrådet for Fjellregionen Runa Finborud, Ordfører i Røros kommune Isak V. Busch og styreleder i Femundøpet AS Steinar Munkhaugen.

Raja er ikke invitert bare til å åpne arrangementet, men til å forestå starten i de forskjellige klassene. Han er invitert til å delta i de internasjonale TV-sendingene, og til å være med å kjenne på livet i ett av sjekkpunktene.

Femundøpet 2021 skal foregå fra 4. februar. Femundløpet er verden største langdistanse hundeløp, og har også status som Norgesmesterskap i 2021. Femundløpet vil legge til rette for et opphold og program som hensyntar Covid 19 og gjeldende smittevernbestemmelser.