Yrkestittelen feier er historie på Røros. Takenes herrer har fått en ny yrkestittel, som stemmer bedre med arbeidsoppgavene. Den nye tittelen er brannforebygger. Brannforebyggerne er frontkjemperne i det som kanskje er den aller viktigste oppgaven i den gamle trehusbebyggelsen i gatene:å unngå brann.
Brannforebyggeren jobber i dag med blant annet tilsyn, feiing og informasjon til innbyggerne i hele Norge, og skal fortsatt være eksperten på fyringsanlegget
Pressemelding fra Ren Røros Digital
Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.
IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.
– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.
Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.
– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.
Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.
– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.
Konkurransedyktig
Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.
Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.
– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.
Mange brukere
Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.
Sikkerhet
Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.
Bildetekst
Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal
I dag er det innsamling av juletrær i Røros sentrum og boligområdene i Gjøsvika. De fleste har tatt ned julepynten, og lagt den i esker for å skinne igjen om ett år. Selve treet har skiftet status til restavfall. Det advares mot å brenne juletreet selv, fordi det kan føre til brann.
Det er nålene som er problemet. Det er ikke bare det at de stikker, og er vanskelig å få opp, de er nesten eksplosivt brennbare. Nåler som faller ut kan føre til brannskade på gulv, og brenning av juletrær kan lett føre til pipebrann. Årsaken til det, er ikke bare at nålene er tørre, men de inneholder svært brennbare oljer.
Juletrærne kommer fra mange forskjellige steder. Noen henter tre i egen skog, i skog som tilhører andre. Det er ikke nok norske trær tilgjengelig, og i 2019 ble det importert 208225 trær i følge Statistisk sentralbyrå. Importen av juletrær er på vei ned, og i 2003 importerte vi 438400 trær. Nesten alle importtrær kommer fra Danmark.
Flere og fler går over til juletrær i plast, som brukes i flere år. Det er forsket på hva som er best for miljøet. To nordamerikanske studier har publisert rapporter på dette, og begge konkluderer med at naturlige juletrær er et hårfint bedre valg for miljøet enn plast.
Arbeidstilsynet har gitt Røros dører og vinduer pålegg om tiltak for å redusere risiko for kjemisk helsefare. Pålegget gjelder å gjennomføre kartlegging og risikovurdering, tiltak for å redusere risiko og forbedre ventilasjon og prosessavsug.
Bakgrunnen for pålegget, er at bedriftshelsetjenesten foretok eksponeringsmålinger mhp isocyanater i juli 2020. Det ble foretatt tre målinger, og samtlige tre målinger lå under bestemmelsesgrensen for isocyanater, dvs under 10 % av grenseverdi. Arbeidstilsynet kommer likevel med pålegg, på grunn av risikovurdering knyttet til isocyanater.
– Selv om resultatet viser at verdierne lå under 10% av grenseverdi er stoffet klassifisert som Carc 2 og mistenkes å forårsake kreft. Målinger over tre dager betyr ikke at fare ikke kan oppstå. Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også utgjøre en del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. Grenseverdiene skiller ikke klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner, skriver Arbeidstilsynet i sin begrunnelse for pålegg.
Isocyanater er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som bestanddel i polyuretanprodukter. Vanlige polyuretanprodukter er maling, lakk, lim, fugemasse, bygnings- og isolasjonsskum og skumgummi. Isocyanater har den fordelen, og ulempen at det er luktfritt. Ingen lukt gjorde at stoffet en periode gikk underradaren for vurdering av skadevirkninger.
Isocyanatene kan fremkalle hudallergi og det kan gi en astmafremkallende virkning på luftveiene. Det er også en antatt kreftfare knyttet til dette. Det er ingenting i Arbeidstilsynets rapport og pålegg som indikerer at noen av de ansatte har tatt noe skade av de små konsentrasjonene som er påvist i prøvene. Det er gitt et pålegg etter føre var-prinsippet, og dette er i samsvar med Arbeidstilsynets praksis i forhold til mulig eksponering for Isocyanater.
I 2002 åpnet Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland Vinterfestspill i Bergstaden. Siden da har både dronning og flere andre kulturministere gått i hennes fotspor som festspillåpnere. Valgjerd Svarstad Haugland, som nå har vært styreleder i Vinterfestspill i Bergstaden i siden 2009, har tatt pennen fatt og skrevet «Kjære Abid!». Invitasjonen til å åpnet Vinterfestspill i Bergstaden 2021 er under vurdering i Kulturdepartementet.
Vinterfestspill i Bergstaden var det første store arrangementet i Norge, som ble avlyst for å hindre spredning av covid 19. Utviklingen de nærmeste ukene vil være avgjørende for å det blir Vinterfestspill i år. Mye er uklart også i Kulturdepartementet, som nå administreres fra forskjellige hjemmekontor.
Årets Vinterfestspill i Bergstaden er planlagt å foregå 18.-21. mars 2021. Abid Raja er invitert til både å åpne arrangementet, og til å være til stede under flere av konsertene.
I løpet av desember var det 325 passasjerer på flyruta mellom Røros og Oslo. Det er en nedgang på 85,7% i forhold til året før. Nedgangen har klar sammenheng med nedstenging for å begrense spredning av Covid 19, men nedgangen på Røros er dramatisk mye større enn for resten av landet. Ingen andre flyplasser har en nedgang på mer enn 65%.
Tallene for november var enda litt verre. Da var det 227 passasjerer på ruta, som tilsvarer en nedgang på 90,1% i forhold til året før. I løpet av året var det 11.269 passasjerer innom Røros. Det tilsvarer en nedgang på 56,9%.
Etter nyttår strammet Regjeringen inn smitteverntiltakene, og flytrafikken har ikke fått noe løft så langt.
Pressemelding fra Røros kommune
Fra januar skal kommunene ukentlig vurdere risikonivå i sin kommune, og rapportere dette til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen). Risikonivået danner grunnlag for hvordan situasjonen må håndteres videre – både i kommunen og i fylket. Risikovurderingen er et viktig verktøy for kommunen og kommuneoverlegen, for å oppdage, vurdere og slå ned lokale utbrudd av covid-19. Vurdering av kommunens risikonivå gjøres av kommunen med kommuneoverlegen som hovedansvarlig. Her vurderes risikoen ved utbrudd og den generelle smittesituasjonen, eventuelt i samarbeid med nabokommuner og Statsforvalteren. Basert på risikovurderingen skal kommunen vurdere tiltak for å håndtere risikoen.
Vi vil hver uke fremover legge ut en status på risikonivået i kommunen på våre nettsider.
Røros befinner seg på nivå 1, per 8. januar 2021.
Situasjonen nå er at det ikke er noen lokale utbrudd. Vi har ett kjent smittetilfelle, som vi har kontroll på.
Tabellen under beskriver de fem risikonivåene. For hvert nivå er det også anbefalt hvilke tiltak som er nødvendig for å håndtere situasjonen. De grunnleggende tiltakene for å for å holde epidemien nede er: hygiene, holde avstand, være hjemme ved luftveissymptomer, testing, smitteoppsporing, karantene og isolering.
Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) har overlevert sitt krav til Staten i forbindelse med forhandlingen om Reindriftsavtalen 2021/2022. Landbruks- og matdepartementet forhandler hvert år med NRL om reindriftsavtalen. På grunn av gjeldende smittevernstiltak ble årets krav lagt frem i et videomøte mellom avtalepartene.
Kravet har en økonomisk ramme på 211,85 millioner kroner. Det er en økning på 62,35 millioner kroner i forhold til gjeldende avtale som er på 149,5 millioner kroner. Dette utgjør en økning på 41,7 prosent.
For å styrke reindriften som en bærekraftig næring peker NRL særlig på behovet for å redusere tapene av rein til rovvilt og at reindriftens beiteareal sikres. I kravet til ny reindriftsavtale har NRL prioritert tiltak som skal styrke reinbeitedistriktenes ressurser i arbeidet med arealsaker. NRL krever økninger i de direkte tilskuddene og foreslår å etablere flere nye tilskuddsordninger. Videre ønsker NRL at de frie midlene i Reindriftens Utviklingsfond økes.
Ekspedisjonssjef Viil Søyland er ny leder for statens forhandlingsutvalg.
– 2020 har vært et vanskelig år for reindrifta. Reindriften opplevde en omfattende beitekrise, i tillegg til den pågående koronapandemien som vi alle står i. Vi går derfor inn i årets forhandlinger med et krevende bakteppe men ser frem til gode diskusjoner med NRL, sier Søyland.
Statens tilbud legges frem fredag 29. januar 2021, og forhandlingene skal være avsluttet innen 1. mars 2021.
I løpet av natten krøp temperaturen på Røros lufthavn under -30 grader, for første gang i år.
Trolig kommer dette til å gjenta seg til natten. Dette er helt normale temperaturer på Røros på denne tiden av året, men mye kaldere enn det vi har vært vant til hittil i vinter.
Kuldeperioden vi er inne i, er ikke ventet å vare lenge. Yr varsler at når vi nærmer oss helgen vil temperaturen stige opp mot -10 grader. Nå er temperaturen -26, og blå himmel inviterer til å ta fine bilder. Gudbrand Rognes har sendt oss bildet fra Røros flyplass.
Ansettelsen av Hege Biermann som ny daglig leder i Ren Røros Frontal, er gjort for å etablere selskapet i Trondheimsmarkedet. Frontal har vokst under Sigrid Jansens ledelse, etter at firmaet ble kjøpt opp av Ren Røros. Det er 14 ansatte fordelt på et kontor på Røros og ett kontor i Trondheim.
Frontal har to funksjoner i konsernet. Det ene er å vokse som reklamebyrå, og nå ut til flere kunder. Det andre er å markedsføre de forskjellige selskapene i konsernet Ren Røros AS.