Kommunestyret i Røros vedtok i kveld å flytte kommunestyremøtet, som var planlagt 29. september til 22. september 2022. Oskar Tørres Lindstad foreslo endringen, begrunnelsen er at kommunestyremøte denne dagen passer svært dårlig på grunn av elgjakta.
Forslaget delte kommunestyret i to, og endringen ble vedtatt med knappest mulig flertall: 14 mot 13 stemmer.
Kommunestyret har i kveld gått igjennom tilstandsrapporten for Rørosskolene. Hovedkonklusjonen er blant annet at Rørosskolene leverer elever med høy sosial kompetanse. En slik gjennomgang er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, og at kommunestyret skal diskutere denne.
I kommunestyret var det mange av representantene som tok ordet. Lærertetthet ble nevnt av alle som tok ordet. Det har kommet innspill fra Foreldrenes Arbeidsutvalg om lærertettheten, som er for lav ved enkelte trinn ved Røros skole. Det ligger an til heftig debatt rundt dette temaet i høstens budsjettforhandlinger. Overforbruk på skolesektoren er også en del av bildet. Kommunestyret har fredet skolene i Brekken og Glåmos til 2027.
Nytt i årets rapport er at skolebidrag for første gang er med i denne rapporten. Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats skolebidragsindikatorene forsøker å vise. For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg.
Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå, husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn). Vi ser mye av den samme trenden vi ser på resultatene vi måler på ulike prøver, men elevene i Rørosskolene utmerker seg spesielt på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Her er resultatene i toppsjiktet i Trøndelag.
Lærertetthet
Røros kommune har som mål å ha en lærertetthet utover nasjonale og lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn og 20 på 5.-10.trinn. Innrapporterte tall viser at kommunen innfrir kravet til lærernorm på 1.-4. og 8.-10. trinn, men på den samlede statistikken ser det bedre ut enn det det er i virkeligheten. Antall årsverk i undervisningsstillinger for samisk undervisning er høyt, og det kan derfor se ut som om lærertettheten er større enn den er i virkeligheten. Røros skole ligger under lærernorm på både småtrinnet og mellomtrinnet skoleåret 20/21. I rapporten konkluderes dermed at det må være et mål å få opp lærertettheten ved Røros skole.
Lite mobbing på skolene nå
Rapporten vurderer læringsmiljø og mobbing I Røros. Mobbing på skolen viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere. I rapporten heter det at resultatene i år viser at det er så få som opplever mobbing at det på grunn av personvern, ikke kan offentliggjøres.
Røros kommunes mål er at tiltak som TIEY og kompetanseheving av lærere vil føre til styrking av resultater over tid. Røros kommune har over veldig mange år hatt dårlige resultater på nasjonale prøver på 5.trinn. Fra høsten 2017 har skoleeier hatt fokus på dette. Det er inngått et samarbeid med en annen kommune for å se på ulike undervisningsformer. Dette har vært mulig ved hjelp av midler fra fylkesmannen, via Gauldalsregionsamarbeidet innenfor oppvekst.
Målet var at det på sikt skulle gi bedre resultater.I årets rapport konkluderes det med at det er en forbedring, spesielt i engelsk. Det jobbes kontinuerlig med å styrke de grunnleggende ferdighetene i lesing, regning og engelsk i begynneropplæringen. Det arbeides nå med veiledet lesing i begynneropplæringen fra 1.-4. trinn. Gode leseferdigheter er viktig ved gjennomføring av alle de tre prøvene.
På nasjonale prøver på 8. og 9. trinn har elevene våre kommet opp på nivå med den kommunegruppen Røros tilhører. Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen.
Av dette går det fram selv at resultatene etter 4. trinn ligger under ønsket nivå, såhar elevene ved avsluttet grunnskole i Røros kommune minst kommet opp på nivået med kommuner klassifisereti samme kommunegruppe og landet.
Våren 2020 var spesiell. Da karakterene skulle settes hadde landet hatt flere uker med nedstenging. Statistikken viser at elever i Norge jevnt over fikk bedre standpunkt denne våren.
Sosial kompetanse PPT har arrangert ART kurs (Aggression Replacement Training). Kurset varte i 9 uker. I løpet av disse ukene øvde elevene på de tre komponentene: Sosial ferdighetstrening, sinnekontroll og moralsk resonnering. Elevene selv oppsummerer det slik:
– Hvordan være mot hverandre, høflighet.
– Godta andre som de er. Fått nye venner.
– Hva man kan gjøre når man blir frustrert, teknikker for å håndtere sinne. Har lært seg å tenke seg om før han eksploderer.
– Ignorere motparten, snakker rolig og å gå unna konflikter.
– Mindre krangling og slåssing. Forskjell på rett og galt.
Elevene har lært å håndtere gruppepress, og fått bedre selvtillit ved å få være med å lede gruppen.
Tilbakemeldingene fra foreldrene etter dette er udelt positive, og noen har etterspurt muligheten for at eleven kan får gå på et nytt kurs, «oppfølgingskurs» eller lignende. Brekken skole inviterte politiet for å si noe om det å tørre å si nei selv om en blir påvirket av andre. Mange temaer ble berørt, slik som nei til tobakk og rusmidler, nettverk, nasking og aldergrenser, og ikke minst hvilke konsekvenser det har å bryte loven.
På Røros skole er det stor satsning på å sette opp oppsetninger der en trekker inn profesjonelle aktører. Oppsetningene er tverrfaglige og både fag og sosial kompetanse blir vektlagt og det er fokus på læringsutbyttet. Det er forestillinger på 4., 7., 8. og 10. trinn.
I rapporten konkluderes det med at dette gjør mye med de sosiale ferdighetene til barn og unge i Røros kommune. Dette arbeidet ble litt amputert i 2020, men det var mulig å gjennomføre noe. Alt skolene gjør rundt arbeidet med sosial kompetanse støtter opp om overordnet del av læreplanen. Under oppsetningene i skolens regi, bidrar fellesskapet til den enkeltes trivsel, utvikling og læring. Kommunedirektøren mener at de aktivitetene vi gjør i kommunen også utenfor det rent faglige, gjør at Røros kommune sine elever har høy sosial kompetanse.
Politiet har gjennomført laserkontroll i 50 km/t sone i Falunveien i formiddag. De fleste som passerte kontrollen, gjorde det på lovlig vis, men for tre av dem ble passeringen kostbar. Høyeste hastighet under dagens kontroll var 65 km/t.
Etter gjeldende satser gir overskridelser med 15 km/t kr 4.050,– i forelegg og 2 prikker i førerkortet.
Fylkesvei 705 er stengt mellom Brekken og Stugudal på grunn av utforkjøring. Det er en trailer som har kjørt av vegen mellom Stuggudal og Brekken, og vegen er sperret av kjøretøyet. Veien vil i følge Vegtrafikksentralen midt bli stengt i flere timer.
Politi og Ybergebil er på vei til stedet. Årsaken til utforkjøringen er trolig glatt veibane og dårlig sikt. Det er tett snøvær på stedet. Føreren av bilen er ikke skadet, og det er ingen andre involvert i uhellet.
Fører av traileren anmeldes for overtredelse av Vegtrafikkloven §3. I den paragrafen heter det at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».
Fungerende ordfører Christian Elgaaen reagerer på at bare 22 passasjerer fikk være med Air Leaps avgang fra Oslo 22. oktober. Det er 33 seter i flyet, men på grunn av værbestemte vektbegrensninger skal flyet ha tatt av med 11 ledige seter, mens passasjerer som ønsket å være med ble stående igjen på flyplassen. Det skal også ha vært fraktgods som ikke ble tatt med.
Air Leap tok over flyruta like etter at pandemien slo til, og har hatt en vanskelig start. I september gikk reiselivssjef Tove Martens ut og oppfordret folk til å støtte opp om flyruta. Etter gjenåpningen av samfunnet har det vært sterk passasjerøkning.
Elgaaen har skrevet brev til samferdselsministeren om hendelsen 22. oktober, og bedt om en vurdering om konsesjonsvilkårene er oppfylt. Her gjengir vi brevet:
Denne henvendelsen rettes til samferdselsministeren grunnet utfordringer med tilbudet på FOT-ruta Røros-Oslo. Jeg har mottatt informasjon om at det var både passasjerer og frakt som ikke fikk bli med Air Leaps ettermiddagsavgang til Oslo fra Røros fredag 22. oktober.
Dette antakeligvis på grunn av vektbegrensninger i de aktuelle vind- og værforhold på tidspunktet. Air Leap bruker fly med 33 seter på denne ruta. Det er også gjerne en del flyfrakt på flyvningene. Fredag 22. oktober tok flyet av med 22 av 33 passasjerer, og flere passasjerer fikk på flyplassen beskjed om at de ikke fikk bli med på avgangen på grunn av vektbegrensninger.
Det er særdeles alvorlig at det er slik at Air Leap ikke kan ta av med fullt fly i bestemte værforhold. Jeg har hatt dialog med Air Leap om denne episoden, men svaret derfra er ikke tilfredsstillende. Det er ingen hemmelighet at vi har hatt store utfordringer med flyruta vår siden Air Leap overtok 1. april 2020.
Noe av dette skyldes selvfølgelig pandemien, men det er også en rekke andre forhold som mange ikke er fornøyd med. Jeg kan nevne dårlig regularitet i perioder og mangel på mulighet for gjennomgående billetter og bagasje. Mye av dette er Samferdselsdepartementet informert om gjennom en rekke henvendelser tidligere.
I den siste tida har vi registrert bedring og fornyet optimisme knyttet til flyruta, men hendelsen omtalt her fører ikke til det. Jeg er svært opptatt av å ha et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo. Slike episoder som dette bidrar dessverre til det motsatte. Det er særdeles uheldig for de berørte, og det er krevende å forholde seg til for befolkning og næringsliv som har behov for flyruta.
Det er unødvendig å gjenta at flyruta betyr veldig mye for Rørosregionen. Mener Samferdselsdepartementet at denne episoden fredag 22. oktober er i henhold til anbudet, og vil departementet ta grep slik at vi slipper slike hendelser framover? Jeg ber om at statsråden og politisk ledelse i departementet følger opp denne saken. Jeg deltar gjerne i dialog om dette.
Christian Elgaaen, fungerende ordfører
Pressemelding fra politiet
Ustabil mann / skadeverk Røros:
Politiet fikk søndag morgen ca kl 05:10 inn melding om en mann som virket ustabil og aggressiv i Tollef Bredals vei på Røros.
Han ble observert i området Aktiviteten treningssenter – Slettum bil, mens han hylte og skrek og banket i vegger og biler.
Han var mørkkledd og hadde lue eller hette på.
Det er samtidig meldt om skadeverk på minst en bil som stod parkert utenfor Slettum bil.
Politiet er interessert i opplysninger om denne mannen.
Fungerende ordfører Christian Elgaaen er ikke fremmed for å bygge ny adkomstvei til Stamphusveien fra Havsjøveien. Han sier det er avgjørende for å lykkes med utviklingsplanene sør for jernbanen å løse trafikkproblemene. Elgaaen er helt på linje med lederen i trafikksikkerhetsutvalget Jon Anders Kokkvoll i dette spørsmålet.
Det er stor trafikk over jernbanen, og Elgaaen vil at adkomstvei sørfra utredes.
Tyskerne påførte Røros en langvarig hodepine, da de delte byen i to med jernbane gjennom sentrum: Hvordan legge til rette for ferdsel mellom de to bydelene. Nå peker stadig flere på den korte avstanden mellom Havsjøveien og Stamphusveien, og ønsker en veiforbindelse på den siden. Om avstanden er kort, må både jernbane og elv krysses. Det blir ikke billig.
Da jernbanen kom, ble det bygd en undergang, og opprettet to planoverganger i sentrum, der biler kunne krysse jernbanen. Slik ligger det i dag, mens aktiviteten er kraftig økende til nedsiden av jernbanen. Ingen av disse overgangene er spesielt smart.
Planovergangen ved Kiwi byr på utfordringer for tungtransport, som på grunn av svingene ikke kan møte noen på veien. Bane Nor ønsker denne planovergangen stengt. Undergangen er alt for liten og trang. Med jevne mellomrom kjører litt høyere kjøretøy inn i konstruksjonen. I undergangen føres biler og myke trafikanter sammen i ukontrollerte former. Den siste planovergangen har den største kapasiteten, men der passerer all trafikken tett ved skolene og tungtransporten ruller på barnas skolevei.
Trafikken kommer ikke til å bli mindre etter hvert, når flyplassen, fabrikkene, butikkene og bobilparkeringen får selskap av folkehøyskolen og en aktivitetspark på Øra. Det er stor aktivitet på sørsiden av jernbanen, og tiden er mer enn inne til å finne en ny og bedre trafikkløsning både for gående og kjørende. Leder i trafikksikkerhetsutvalget, Jon Anders Kokkvoll sier trafikkavviklingen over jernbanelinja krever tiltak. Ei broløsning mellom Havsjøveien og Stamphusveien kan bli løsningen.
Det lar seg gjøre å legge en vei fra Havsjøveien til Stamphusveien, som er skjermet fra boligområdene på Øya og Øra. På strekningen er det i dag bjørkeskog. I tillegg til nybygging av vei og bro, betinger en slik løsning også en oppjustering av Stamphusveien.
Hildbjørg Mauseth har 15 års fartstid i Rørosmeieriet. Nå har hun gått fra stillingen som Produksjon-/kvalitetsleder der, til ny jobb i Matråd analyse og rådgiving i Havsjøveien.
Gjennom jobben i Rørosmeieriet har hun jevnlig hatt kontakt med de som nå er hennes kolleger i Matråd. Dermed visste hun en del om hva hun gikk til, og hun er glad for å ha fått nye utfordringer i ny jobb.
Matråd AS er en kompetansebedrift innen næringsmiddel og vann. Bedriftens visjon er å bidra til god matkvalitet gjennom analyse og rådgiving. Matråd utvikler kvalitetssystemer i tett samarbeid med sine kunder, og skreddersyr analyseopplegg for hver enkelt basert på HACCP analysen. Laboratoriet ligger i Havsjøveien industriområde.
Bedriften ble etablert i 2011 av Birgit Nygård og Jorund Brynhildsvoll. Selskapet har 4 ansatte, som analyserer, både næringsmiddel- og vannprøver.
Politiet har lagt ut sitt leiebehov på anbud, og et av anbudene er lagt inn av Røros kommune. Da planene om et blålys-senter kom på bordet første gang, var tanken å samlokalisere brannvesen, politi og ambulanse. Det ble etter hvert klart at St-Olavs prioriterte nærhet til sykehuset. Så ble det klart at politiet ikke umiddelbart var klar til å flytte til brannstasjonen.
Etter det har politiet sett etter en ny base på Røros. Det gamle lensmannskontoret i Bergmannsgata møter ikke politiets behov. Nå håper Rob Veldhuis (H) at Røros kommune skal vinne anbudskonkurransen, og at brannvesenet og politiet likevel blir samlokalisert. Veldhuis og de andre formannskapsmedlemmene fikk omvisning på brannstasjonen i forbindelse med formannskapsmøtet torsdag.