Røros

Isak V. Busch (Ap) er ikke enig i påstanden om at å tillate å skifte ut vinduer med kopier er en direkte trussel mot verdensarvverdiene. Han mener det derimot er en langt alvorligere trussel mot verdensarvverdiene at folk vegrer seg for å bo i sentrum.

– Vi blir så rigide i vårt planverk at folk synes det blir såpass tungvint å bo i det historiske sentrum at de ikke vil gjøre det. Det er allerede blitt et etablert inntrykk om at det er «umulig» å få gjort noe med gamle hus i sentrum. Dette inntrykke blir jo ikke akkurat svekket av alle disse vindussakene.  Jeg har vokst opp i et gammelt hus på Flanderborg, og vet bedre enn de fleste at det går helt fint an å bo i et gammelt hus. Man får gjøre mye med husene for å holde de i stand, men at man for 10-12 år siden ble så utrolig opptatt av vinduer er vel ganske nytt. Før det var man veldig opptatt av maling. Det neste blir kanskje tak? spør Isak V. Busch.

Administrasjonen i Fylkeskommunen har i sin uttalelse lagt stor vekt på kommentarene fra Byantikvar Magnus Borgos. Byantikvaren karakteriserer endringen som Planutvalget vedtok, som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og uttaler at det undergraver formålet med Uthusprosjektet.

-For meg er det viktigste at husene i Røros sentrum er fylt med fastboende. Slik det er i dag tømmes sentrum sakte men sikkert, og jeg tror inntrykket av at man ikke får gjort noe med husene er en sterkt medvirkende årsak til det. Jeg skjønner heller ikke hvordan det undergraver formålet med uthusprosjektet, sier Isak V. Busch.

Evalueringene av Røros som Verdensarvsted; ICOMOS-rapportene har så langt ikke trukket fra utskifting av vindu som et problem, men omtaler problemet med at det ikke bor folk i flere av husene i sentrum som et problem. Rapportene er skrevet på engels, og søkeordet «window» får 0 treff i ICOMOS. Vinduer ser heller ikke ut til å være spesielt nevnt i stiftelesdokumentene for Uthusprosjektet.

Isak Busch er likevel mest provosert av det som står nederst i fylkesrådmannens saksutredning: Her kommer følgende «trussel» mot fylkespolitikerne, dersom de skulle godta planen slik den nå foreligger:  

For ordens skyld må det opplyses om at Riksantikvaren vil ha saken til underretning og eventuell overtagelse dersom de kulturminnefaglige rådene i saken ikke følges opp i vedtaket. Dette i henhold til Forskrift av 15.02.1979 om faglig ansvar etter kulturminneloven, § 3: «I saker som fylkeskommunen eller Sametinget behandlers om rette myndighet etter denne forskrift skal Riksantikvaren ha underretning dersom disse fatter vedtak i strid med de faglige tilrådinger i saken og vedtaket innebærer at nasjonale verneverdier berøres».

– Dette gjør meg sint, fordi det viser at de folkevalgte på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå i realiteten ikke har noe vi skulle ha sagt i slike saker. Hvis vi ikke følger de kulturminnefaglige rådene blir vi uansett overprøvd. Hvor er demokratiet da?  Dette betyr i overført forstand at all bygningsmasse i Røros sentrum i realiteten forvaltes administrativt, og ikke av de folkevalgte.  Hva er poenget med at saken i det hele tatt behandles i folkevalgte organer da? Det blir intet annet enn en skinnprosess, og det er det som provoserer mest, sier Isak Busch til Rørosnytt.

—

Ordføreren har kalt inn til Ekstraordinært kommunestyremøte torsdag 11. april kl. 19:00 i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Eneste sak på dagsorden er eiendomsskatt.

Bakgrunnen for møte er et krav fra 11 kommunestyrerepresentanter, som ble sendt til Røros kommune i går.

Hensikten med møtet skal være å vedta at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Det er opposisjonspartiene Høyre, Senterpartiet, Venstre og posisjonspartiet Røroslista som står bak kravet. De 11 kommunestyrerepresentantene utgjør mer enn en tredjedel av kommunestyrets medlemmer. De som har skrevet under brevet er Kari Reiten, Olav Sæter, Endre Sandbakken, Rune Krogh, Guri Heggem, Rune Johnsen, Reidun Roland, Rune Kurås, Ole Jørgen Kjellmark, Knut Bratthagen og Gard Erik Sandbakken.

Slik er kravet formulert:

Anmodning om ekstraordinært kommunestyremøte om eiendomsskatt

Svært mange av Røros kommunes innbyggere er meget kritisk til endringer i eiendomsskatten som nå er sendt ut på høring med frist 15. april. Dette har framkommet gjennom mange meldinger i media på to åpne møter om saken og ved et antall henvendelser vi har fått den siste tiden.

Vi ønsker å ta våre innbyggere på alvor og imøtekomme ønsker som har kommet fra grunneierlag i kommunen. Det er særlig landbrukseiendommer som har fått en betydelig økning og hvor det framgår at verdisetting av hus er blitt alt for høy.

Det er framsatt ønsker om at eiendomsskatten for året 2019 blir lik som for året 2018. Dersom kommunestyret fatter vedtak om det, så vil kommunen og de besluttende organer få nødvendig tid til å gå gjennom taksering og retningslinjer på nytt, slik at vi får rettet opp svært mange åpenbare feil.

For å få litt mer ro om saken og unngå at vi får inn et unødvendig antall klager basert på momenter som vi kan drøfte og eventuelt rette opp, så ønsker vi å imøtekomme de henvendelsene vi har fått ved å be om et ekstraordinært kommunestyremøte innen fristens utløp 15. april. Ettersom underskriverne av denne lista utgjør med enn 1/3 av kommestyrets medlemmer, ber vi om at ordfører etterkommer kravet om et ekstraordinært møte også i kommunestyret.