Fremme i Fredrikstad

Steffen Fosseid løp fra Glåmos 15. april, med Fredrikstad som mål. Like etter klokken 18.00 i kveld nådde han målet sitt. I løpet av påska (8 dager) har han fulgt skiføret fra Glåmos til havet, langs Norges lengste elv. Det betyr at han har tilbakelagt mellom 1,5 og 2 maratonløp hver dag. 

Steffen Fosseid er kjent for å legge ut på lange løp. Han løp fra hjembygda Brandval til Fredrikstad i fjor. Han ble Norgeskjent i 2016, da han gjorde sitt første forsøk på å løpe Brandval Fredrikstad. Den gangen ble han fulgt av God Morgen Norge på TV2. 

I 2016 måtte han bryte etter 130 kilometer. I 2018 kom han helt i mål, og i år har han løpt mer enn tre ganger så langt.

Rørosnytt møtte Fosseid like før start i Glåmos.

Stiller med advokat i kommunestyret

KS-jurist Hakon Huus-Hansen møter i kommunestyremøtet torsdag, for å orientere om lovverket knyttet til innkreving av eiendomsskatt. I kommunestyret 11. april dreide debatten seg mye om juridiske spørsmål, og flere ytret ønske om å ha en jurist til stede i kommunestyret. Nå kommer juristen på banen.

Ordfører Hans Vintervold valgte i forrige kommunestyre å ikke ta et forslag fra opposisjonen opp til votering. I Røros kommunes delegasjonsreglement heter det at ordføreren er pliktig til å ta forslag som kommer, opp til votering. Ole Jørgen Kjellmark (H) sendte etter møtet, et brev til Fylkesmannen, der han ba om en lovlighetsvurdering. En slik lovlighetsvurdering vil ikke være klar til møtet nå på torsdag på grunn av formfeil og kort frist. Brevet til Fylkesmannen var underskrevet av Ole Jørgen Kjellmark. Et krav om lovlighetskontroll, må være underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter.

Forslaget fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, som i denne saken utgjør opposisjonen, gikk ut på å kreve inn årets eiendomsskatt basert på gammel takst. Ordfører Hans Vintervold mente en slik løsning ikke ville være lovlig, og frykter at den kan føre til at Røros kommune ikke får kreve inn eiendomsskatt for 2019. I kommunestyret 11. april viste han til råd fra KS.

Etter utskriving av ny eiendomsskatt har det kommet et ras av klager, fra folk som finner ny takst urimelig høy. Klagebehandlingen vil trolig pågå frem til jul, men det har kommet frem at mange av klagerne vil få medhold. I noen tilfeller dreier det seg om feil og misforståelser om detaljer, men det er også strid blant annet om soneinndeling og takseringen av landbrukseiendommer. Røros kommune har sendt ut pressemelding om at Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt vil gjøre endringer.

Det kan også se ut som det er en systematisk feil, som går på at tomtene har blitt vurdert dobbelt. Årsaken til det, er at gjennomsnitt på kvadratmeterpris hentet fra Statistisk Sentrabyrå inkluderer tomt. De ser ut til at tomtepris er lagt til dette, i takstene som er gjort nå.

En enkel løsning på situasjonen, ser ut til å kunne være å bruke takstene fra skattemyndighetene, som fremgår i Skattemeldingen. Det ville gitt mindre penger i kassa for kommunen, siden ligningstakstene er lavere. Det ville spart kommunen for slike runder som vi er inne i nå. Takseringsrunden har blitt en kostbar prosess for kommunen, både i form av utgifter, og i for av belastning på de involverte.

I kommunestyret 11. april fortalte ordfører Hans Vintervold om grov nett-hets. Rørosnytt er kjent med at også ansatte i kommunen og andre politikere har fått kjørt seg. I kommunestyret torsdag ber et av medlemmen i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt om fritak fra sitt verv av personlige grunner.

Etterforsker slagsmål

Ved totiden i natt rykket politi og helse ut til melding om slagsmål i Røros. Det ble meldt om at en av de involverte skulle være blodig i ansiktet. I følge varsel var tre personer er innblandet i slagsmålet.

Politiet har vært i kontakt med partene. Fornærmede har fått kraftig juling og ble kjørt til legevakta. Gjerningsmennene er kjent for politiet og saken vil bli anmeldt og etterforsket.

Brødrene Bergers

Disse guttene er på vakt hele tiden. Trond Bonde og Kent Robert Berger har døgnvakt 24 timer i døgnet sju dager uka. Påska er ikke noe unntak. Brødrene som ikke er brødre, er alltid parat til å hjelpe de som kommer i biltrøbbel.

– Folk ringer hele døgnet, og vi svarer alltid. Jeg våkner alltid når det ringer uansett når det er på natta. Det står på nok volum til det. Det hender nok noen får et litt pussig svar først, men det tar ikke lang tid før jeg er helt våken og helt med. Det er tyngst å komme i gang nåe en nettopp har sovnet, sier Trond Bonde.

– Det hender vi skvetter til når det ringer. Noen ganger er det også i overkant spennende når vi er på vei ut. Som regel er det mange andre som har kommet før oss til alvorlige ulykker. Det går mange tanker gjennom hodet når vi er på vei ut til alvorlige ulykker. En blir sittende å spekulere på hvordan det er med biler og folk, når vi er på vei ut. Men vi vet jo aldri helt hva som møter oss, sier Kent Robert Berger.

Foto: Tore Østby

De to bergerne er fulle av lovord om nødetatene, og samarbeidet med dem.

– Det er meget godt. Det har aldri vært noen problemer i forhold til det. Som regel kommer vi sist, for å rydde opp. De andre har tatt seg av de mest krevende oppgavene før vi kommer, sier Trond Bonde.

Det er ikke alle henvendelser som skyldes alvorlig ulykker. Det kan være alt fra strømløst og dører som ikke går opp til rampete hunder.

– Det hender ganske ofte at hunder, som er alene igjen inne i bilen, kommer borti slik at bilen blir låst. Det har hendt at hundene er med på leken også mens vi forsker å dirke opp bilen. det forsøker å bite strengen som vi lurer inn, og drar i den. Da er det ikke alltid så lett å låse opp, sier Trond Bonde. Det ordner seg som regel greit til slutt.

Bergerne treffes på 951 46246. De kjører for Viking, NAF og Falk. De jobber for alle forsikringsselskaper.

– Det er bare å ringe. Vi kommer uansett! sier Trond Bonde.

De passer på grensa vår

Til alle døgnets tider og i all slags vær kan de som passerer Riksgrensen møte seksjonssjef Unni Elisabeth Tronsmed, og de andre tollerne ved Vauldal tollsted. Hvert år stopper de store mengder rusmidler og doping ved tollstedet, og nå er de på spesielt utkikk etter trailere med farlig dårlige dekk.

Det pågår en stadig diskusjon om hvordan tollerne skal være utrustet. De er Norges førstelinjeforsvar, ikke mot militære angrep, men mot flere typer kriminalitet. Da tollerne ble utstyrt med pepperspray vakte det sterke reaksjoner.

I over ett år hadde tollerne vært bevæpnet med pepperspray uten gyldig tillatelse fra politiet. Det ble i sin tid gitt en tillatelse til dette, men denne tillatelsen hadde gått for ett år siden da saken eksploderte i media.

På et annnet område der tollerne har blitt mer lik politiet, er tilbakemeldingene langt mer positive. Vauldalen var ett av tollstedene som først ble utstyrt med blålysbil.

– Prøveordningen var så vellykket at bruken av blålys er vedtatt permanent i Tolletaten. Utvalgte tollere i Tollregion Midt-Norge har gjennomført en grundig opplæring før de får stempelet i førerkortet og kan sette seg bak rattet i tjenestebilene som er rigget med blålys og sirener, sier Hilde Pettersen Ruud.

Unni Elisabeth Tronsmed. Foto: Tore Østby

Det ble gjort mange og til dels store beslag ved Vauldalen tollsted i 2018. Det ble beslaglagt blant annet 9000 liter alkohol, 21.500 sigaretter, 8 kilo snus og 3 kilo hasj.

– Vi har forsterket kontrollgruppa noe som fører til bedre resultater, sier seksjonssjef ved Vauldalen tollsted, Unni Elisabeth Tronsmed til Rørosnytt.

Smak på ordet «verdensarv»

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Røros Bergstad er et verdensarvkulturminne. UNESCO ser på det unike trehusmiljøet og arven etter gruvedriften som så viktig at det bør bevares og tas vare på i all overskuelig framtid. Da kaster man ikke gamle historiske vinduer. 
Derfor har Riksantikvaren og fylkesutvalget i Trøndelag satt foten ned for å ta bort grensen -1960- som et markant skille for vinduer med og uten historisk verdi. I planutvalget på Røros var det dessverre flertall for det motsatte.  Vinduer laget før denne tid har gjerne stor del av tradisjonelt håndverk i seg, og bør restaureres, det får man både faglig og økonomisk støtte til. Og resultatet blir utmerket. Utover på -60 tallet ble vindusproduksjonen industriell, og har derved mindre verneverdi. 
Inni i et hus i den antikvariske vernesona kan man forøvrig gjøre -akkurat- som man vil, hvis ikke huset er totalfredet, og det er det de færreste som er.

Den største utfordringen med at få mennesker bor i sentrum, er de ca.120 husa som er feriebolig, og dermed står tomme det meste av året. De fleste, men ikke alle, er faktisk lovlige feriehus pga untaket fra boplikten ved arv, det untaket må fjernes før Røros sentrum blir en spøkelsesby. Det betyr ikke at de som arver må bo der selv, men at minst en person må ha bostedsadresse der. Hus trenger folk, og folk trenger hus. 

Det argumenteres med at lokaldemokratiet settes til side hvis man ikke kan bestemme lokalt hvilke vinduer som kan skiftes. Vel, det samme prinsippet gjelder jo også f.eks. bemanningsnorm i barnehage og skole, at eldre på sykehjem skal ha enerom og eget bad ved nybygg, osv osv. Lista er nærmest uendelig. Og intensjonen er å sikre en nasjonal minstestandard uansett hvor du bor. 
Mange faglige føringer og forpliktelser ligger i bunn i det å være et verdensarvsted også, heldigvis. Det å bo i et verdensarvsted er et privilegium, riktignok med noen utfordringer, men utfordringer som har gode løsninger, hvis man vil se dem.


Bjørn Salvesen, Røros SV

Vinduer og verdensarv

Leserinnlegg av Sophie Gjesdahl Noach

Viser til leserinnlegget til Isak Veierud Busch den 09.04.19 i Rørosnytt vedrørende fylkeskommunens tilbakemelding på Planutvalgets vedtak til reguleringsbestemmelsen 12.1.6 i ny sentrumsplan. 

Heldigvis har vi i Norge organisert oss sånn, at når folkevalgte ikke tar vare på nasjonale verdier, og i dette tilfellet også verdier av interesse for hele verden, så griper Fylkeskommune og Riksantikvar inn.

Jeg bor selv i et gammelt hus innenfor vernesonen og opplever ikke at det er vanskelig å forholde seg til vernebestemmelsene slik de er i dag. Snarere tvert imot opplever jeg at kommunen har gode tilskuddsordninger som Uthusprosjektet og stor velvilje til å hjelpe en å ta vare på bygningene i verdensarven. 

Som Eli Høsøien skrev i et leserinnlegg i Retten for en tid tilbake har vi fått nye barnefamilier som naboer. Så vidt jeg kan se så tømmes ikke sentrum for beboere. Hvis man skal gjøre noe for at flere skal bo i sentrum vil det første være å følge opp boplikten. 

Det er viktig at vi har forutsigbare bestemmelser, så man vet hva man har å forholde seg til. Slik bestemmelsen er formulert, i ny sentrumsplan, skal det skjønnsmessig vurderes i hvert enkelt tilfelle hvilken verdi bygningsdelen har, og om en eventuell kopi av vinduene er en god nok kopi. Det gir lite forutsigbarhet for huseiere.

Når det gjelder verdensarven og ICOMOS handler det om autentisitet. Røros har mistet mange gamle vinduer. Det er derfor veldig viktig at vi tar godt vare på de få som er igjen. Vinduer er en viktig del av fasadeuttrykket og en bygning, og er verdifullt som kilde. 

Det er flere muligheter for hvordan vinduer kan oppnå bedre isoleringsevne uten at det gamle vinduet skiftes ut. Det er også mulig å få tilskudd til reparasjon og innsetting av varevinduer. Ved istandsetting av gamle vinduet er man med å bevarer viktige autentiske bygningsdeler og i tillegg sparer man miljøet for unødvendig CO2 belastning.

Sophie Gjesdahl Noach, 1. kandidat for Venstre.

Noen betraktninger av en påtroppende lokalpolitikker

Leserinnlegg Rob Veldhuis

Det er lov å gjøre feil og en bør da også få lov å rette opp igjen, det må gjelder alle. Det er åpenbart at noen feil har større konsekvenser enn andre. Særlig når man snakker om en feil som rammer en stor del av lokalbefolkningen og engasjerer en enda større del av lokalbefolkningen. Det jeg synes som er interessant med tanken på framtiden er hvordan i all verden er det mulig å havne opp i en situasjon som lokalsamfunnet (altså vi) har kommet i når det gjelder eiendomsskatten. Situasjonen viser seg å være enorm ressurskrevende og til tider ubehagelig for både administrasjonen, politikere og skattytere. Noe som flere har påpekt gjerne kunne være foruten og det skjønner jeg veldig godt. Men det som er enda verre, mener jeg, er at tilliten i ‘kommunen’ ble virkelig satt på spill. Som påtroppende lokalpolitikker tar jeg det på alvor, det er nemlig jeg som framtidig folkevalgt som skal få delansvaret for å forvalte akkurat denne tillitten.

Som forberedning til min framtidige rolle har jeg gjort meg noen betraktninger rundt hvordan vi som lokalsamfunn har kommet i akkurat denne situasjonen rundt eiendomsskatt.  En klassisk årsak-konsekvens spørsmål, spør du meg.

Jeg har fulgt lokalpolitikken på Røros over flere år og ble mer og mer fascinert over hvordan politiskstyring blir gjennomført her i Bergstaden og konsekvensene den får. Jeg har i perioder snakket med mange av de tidligere og nåværende politikkere på kryss og tvers av partiene, lest meg opp og ikke minst har reflektert selv. Det gjør vondt å måtte innrømme at jeg tviler på om lokaldemokratiet blir i vare tått godt nok på Røros og om det som vedtas er gjennomgått godt nok. For å ta det førstnevnte først, alle kommunestyre representanter må sitte til enhver tid på samme informasjonen (når det gjelder saker som kommer opp til beslutning) og saksdokumentene må sendes ut innenfor de gjeldene frister. Dette er en forutsetning som bør være ufravikelig. Jeg vil gå så langt at når det ikke er på plass at lokaldemokratiet ikke kan fungere. Jeg har sett ved flere anledninger i en del saker hvor det er påpekt fra opposisjonen at utsendelse av saksdokumentene ikke har vært fullstendig eller for sent og det er da bare de sakene opposisjonen har tatt opp under saksbehandlingen. Jeg ser det som en ren trussel for lokaldemokratiet siden en lokal folkevalgt jobber mer eller mindre på dugnad ved siden av en vanlig jobb, et familie og sosialt liv. For å kunne komme godt forberedt til et kommunestyremøte trenger en forutsigbarhet da en er nødt til å kunne planlegge for at tiden strekker til alt. Blir den muligheten fratatt oppstår det en informasjonsulikhet som ikke tjener demokratiet og begrenser samtidig mulighetene for en saklig debatt. Altså en tydelig sammenheng mellom årsak og konsekvens.

Da kommer jeg til andre punktet, jeg tviler om sakene som kommer opp i kommunestyre og som blir gjort en vedtak i er bestandig gjennomgått og belyst godt nok. Her er det en del aspekter som henger nær sammen med informasjonsflyten (fra administrasjonen) og muligheten til å sette seg inn i sakene (av folkevalgte) slik at det er mulig å stille de riktige spørsmålene og kommer til en saklig debatt. Den som sitter ved makten har et ekstra stort ansvar her, spør du meg og bør være veldig bevist på ansvaret, vedkommende blir nemlig lønnet til jobben og har dermed en større mulighet å sette seg inn i saker av naturlige årsaker. Jeg ble gjort oppmerksom på og har signalisert selv at opposisjonen ofte blir plassert i en situasjon der de ligger på etterskudd grunnet informasjonsulikhet med en fraværende saklig debatt som konsekvens (årsak og konsekvens igjen). I tillegg kan konsekvensene bli enda større, situasjonen rundt eiendomsskatt er her et tydelig eksempel på. Noen betraktninger jeg har gjort meg: Har saksframlegging vært fullstendig? Hva er f.eks. grunnen at i saksframleggingen det ikke har kommet tydelig fram om noen andre muligheter til å justere skatteverdigrunnlaget? Kommunen trengte ikke å taksere på nytt, de KAN gjøre det. Det er fult mulig å justere skatteverdigrunnlaget ved f.eks. en kontorjustering så vidt jeg vet. Eller tar ligningsverdien som utgangspunkt. Kanskje hadde det vært en enkel måte å unngå en krevende, vanskelig og kostbar runde med taksering. Nå er jeg absolutt ikke allvitende så kanskje det ligger plausible faglige grunner til grunn for å ikke går inn for en kontorjustering eller en ligningsverdimodell og er det derfor det ikke har vært tydelig belyst i saksframleggingen. Helt greit men da burde man legge til rette for at takseringer kan gjøres på en god måte gjennom f.eks. forsikrer seg at retningslinjene for taksering er gode nok. Det er noe jeg sterk i tvil om det har blitt gjort gitt de store feil utslag vi er nå vitne til…  

Jeg deler absolutt ordføreren sin bekymring å kunne miste retten til å kunne utskrive eiendomsskatt for 2019 i Røros kommune og konsekvensene det ville fa på kort sikt for hele samfunnet. Igjen en klassisk årsak – konsekvens spørsmål. Jeg ser det hele som en akkumulering av feilgrep som gjør at vi har kommet i den situasjonen der vi risikere å miste retten til å utskrive eiendomsskatt. Det er ikke forslaget fra opposisjonen som er fremmet i siste kommunestyremøtet som er trusselen her, spør du meg. Å utskrive eiendomsskatt som er så mangelfull at jeg kan tenke meg at det er tvilsomt om den fyller kravene til en gyldig utskriving i det hele tatt. Det som bekymrer meg enda mer er å nekte opposisjonen stemming over et fremmet forslag. Det er ikke et lokaldemokrati verdig, uansett konsekvensene. Man kan ikke ofre demokratiet til å rette opp sine egne feil. 

Her skal det store endringer til for å sikre at demokratiet fungerer som det skal, mener jeg. Endringer blir lettest å gjennomføre ved å ta drastiske valg, i politisk forstand snakker vi da om at det skal til et makt skifte der de som har sittet ved makten i flere tiår og handler kanskje ut fra en vane, flytter til opposisjonen sine benker. Da blir perspektivet annenledes for alle, jeg kan ikke se for meg noe annet at det bør være en berikelse for alle de det gjelder og noe jeg mener samfunnet vil ha godt av i en periode! Jeg synes at det er absolutt verdt å prøve og håper at det er flere av Røros sine innbyggere er enig i det! 

Da jeg takket ‘ja’ til å stille på Røros Høyres sin liste var jeg innstilt på å bruke en god del tid i neste perioden på lokalpolitikken og sette meg grundig inn i de ulike sakene som skal behandles, men det er noe en bare kan når forutsetningene er tilstede. Fra hvilken benk jeg kommer til å bruke tiden min på i lokalpolitikken er velgerne som bestemmer 9. september. 

Skal løpe 6-8 mil hver dag

09.30 la Steffen Fosseid (22) ut på en svært lang løpetur. I løpet av 8 dager, skal han følge Glomma helt fra Glåmos til utløpet i Fredrikstad. Det betyr at han skal legge bak seg mellom 1,5 og 2 maratonløp hver dag.

Steffen Fosseid er kjent for å legge ut på lange løp. Han løp fra hjembygda Brandval til Fredrikstad i fjor. Han ble Norgeskjent i 2016, da han gjorde sitt første forsøk på å løpe Brandval Fredrikstad. Den gangen ble han fulgt av God Morgen Norge på TV2.

I 2016 måtte han bryte etter 130 kilometer. I 2018 kom han helt i mål, og nå skal han løpe mer enn tre ganger så langt. Rørosnytt møtte den spreke Kongsvingermannen rett før start.

Lovendring kan gi Storwartz et løft

I vår kommer Stortinget til å vedta en lovendring, som gir alle skolebarn i Norge rett til gratis leirskole. Det siste året fikk 20% av norske elever ikke tilbud om leirskole. Mange av de som fikk et tilbud, fikk det med en egenandel betalt av foreldrene. Elevene ved Rørosskolene var blant dem.

Regjeringen varslet at lovendringen i september i fjor. Lovforslaget ble lagt fram i statsråd 10. april, som en del av forslag om endringer i Opplæringsloven, og skal behandles i Utdannings- og forskningskomiteen. Regjeringen har flertall i Stortinget og forslaget kommer derfor til å bli vedtatt. Det er ikke klart om lovendringen vil medføre ekstra bevilgninger til kommunene, som må betale regningen for leirskoleoppholdene.

På Storwartz får leirskoleelevene spennende dager midt i gruvehistorien.
Foto: Tove Østby,

Lovendringen kan gi leirskoler nye elever, og en av dem er Storwartz leirskole på Røros. Leirskolen, ble etablert i 1990, og tilbyr elevene et opphold fullspekket med gruvehistorie. Lovendringen kommer trolig til å tre i kraft fra nyttår, og neste år kan flere klasser finne veien til Røros.

Krav til oppholdet/turen:

  • Turen må ha en varighet på minst tre overnattinger
  • En del av aktivitetene på turen skal være opplæring
  • Omfanget av opplæringen skal være av et slikt omfang at det tilsvarer det omfanget opplæringen ville ha hatt dersom elevene i stedet var på skolen (samme omfang som om de var på skolen)
  • Turen skal være gratis
  • Tilbudet skal komme alle til gode