Røros Arbeiderparti får drahjelp i valgkampen fra to av partiets mest profilerte politikere i morgen. Tidligere minister Trond Giske og fylkesordfører og leder av fylkesordførerkollegiet Tore O. Sandvik kommer til Røros.
De to deltar på en partisamling først, før de skal stå på stand i gata fra klokka 12 og utover. Hovedfokus under Rørosbesøket er «gratis skolemat». Det er Arbeiderpartiets fanesak før årets valg.
Med litt over en måned til kommunevalget dras valgkampen i gang for alvor her på Rørosnytt. Fredag 19.00 går startskuddet for den første debatten, på Bergstadens Hotell.
Deretter blir det nye debatter 21. august og 4. september. Alle debattene foregår på Bergstadens Hotel med oppstart klokken 19.00. Debattene foregår med publikum til stede, og publiseres på Rørosnytt.no dagen etter. Debattene legges ut åpent, og er ikke bak betalingsmur.
Frem mot valget blir alle saker og intervjuer knyttet til valgkampen kategorisert under Valg 2019. Hvert parti som stiller til valg har også sin egen kategori.
Rørosnytt vil komme med TV-intervjuer med listetoppene i alle partier. Valgnatta følger vi opptelling og rapporterer direkte fra valgnatta.
En mann er tiltalt for promillekjøring etter at han ble stoppet ved golfbanen på Røros lørdag 21. oktober i fjor. En blodprøve tatt av mannen 40 minutter etter at han ble stoppet, viste en alkoholkonsentrasjon på 3,17 promille.
En promille på over 3 kan gi helseskader, og være dødelig, fordi alkoholens virkning kan føre til en lammelse i pustesenteret i hjernen og at hjerterytmen forstyrres. En så høy promille fører ofte til tap av bevissthet, og gjør at man er totalt uegnet til å kjøre bil.
Rettspraksis i tilsvarende saker er at det idømmes ubetinget fengsel og bot basert på den dømtes inntekt. Saken er ikke berammet enda.
Leserinnlegg av Christian Elgaaen
Kulturen har en uvurderlig egenverdi og gir engasjement, deltakelse og nyskaping i et lokalsamfunn. SV vil legge til rette for et rikt og mangfoldig kulturliv for de mange, uavhengig av adresse og lommebok. Når forskjellene øker, er det viktig å bygge opp den kulturelle grunnmuren i kommunene for at flest mulig skal få oppleve og delta i kulturlivet.
Bibliotekene, kulturskolen, Ungdommens hus, idrettslagene og hele frivilligheten er grunnmuren i kulturlivet. Nasjonalt jobber SV for et bibliotekløft, for lovfesting av fritidsklubber og for en mer inkluderende kulturskole.
Røros SV vil fortsatt prioritere kulturen og frivilligheten. For to år siden vedtok vi Røros’ første kulturplan, «Med kultur for kultur», som er et godt og viktig dokument for hele kulturlivet.
I Røros har den samiske kulturen en spesiell plass. Det er viktig at vi løfter fram denne mer, både språk, håndverk og tradisjoner. Det må vises i langt større grad at Røros er et sørsamisk område.
Den lokale kulturfrivilligheten i alt fra korps og kor til teater og spel er en motor i det lokale kulturlivet. Vi vil opprettholde og styrke den økonomiske støtten til arrangementer og frivillige organisasjoner innenfor kulturen og idretten. SV ønsker å opprette et kulturråd som vil være et organ bestående av alle lokale kulturaktører for å skape et enda bedre samarbeid. Vi har som mål fortsatt å være Norges beste kulturkommune!
Folkebibliotekene er blodårene i samfunnet vårt. De gjør kunnskap og kultur tilgjengelig for de mange uavhengig av lommebok og adresse. Skolebibliotekene gir barn en vei inn i lesing som er viktig for resten av livet, og sikrer innføring i informasjonssamfunnet.
Nytt folkebibliotek på Nilsenhjørnet må på plass. Her blir det også nye lokaler til frivilligsentralen. Blant annet ønsker vi meråpent bibliotek, der folk kan låse seg inn med lånekortet før og etter ordinær åpningstid. Dette er ivaretatt i bibliotekutredningen fra 2018, som vi ser fram til å få realisert.
Kulturskolen gir alle barn og unge mulighet til å utfolde seg og utvikle talentet sitt, og er et kraftsenter for det lokale kulturlivet. Dagens lokaler til kulturskolen er gode, og vi vil se på muligheten for å realisere neste byggetrinn, som blant annet består av rehabilitering av gymsalen. Et annet tiltak for å styrke deltakelsen i kulturskolen er å innføre en ordning med friplasser.
Ved å satse på kultur og frivillighet for alle bidrar vi til inkludering, opplevelser og tilhørighet. Det er viktig i et lokalsamfunn.
Christian Elgaaen, ordførerkandidat og leder Røros SV.
Naturforvalter i Røros kommune, Hans Iver Kojedal, varsler at det er stor sannsynlighet for at vi har harepest i Rørosdistriktet. Det er ikke endelig påvist, men de siste dagene er det rapportert flere funn av døde harer både i Os, Røros og Holtålen.
– At det varsles funn av flere døde, voksne harer er ikke noe godt tegn. Ikke noe vi kan gjøre noe med, så pesten må bare gå sin gang. Men unngå kontakt pga smittefare. Ligger haren i kontakt med vannkilder så få den helst fjernet på grunn av faren for smittespredning. Bruk hansker eller annet, sier Hans Iver Kojedal til Rørosnytt.
Både mennesker og hunder kan bli smittet av sjukdommen. Om hundene ikke blir selv blir syke, er de uansett potensielle smittekilder da de ofte vil lukte/slikke på døde harer de finner og deretter på folk.
– Vi har den siste tida hatt en relativt tett harebestand. Et utbrudd av harepest vil derfor kunne spre seg raskt. Også store deler av Sverige har påvist harepest. Harepest oppstår av og til ved tette harebestander. Den vil ikke utrydde haren, men vil med stor sannsynlighet redusere bestanden vesentlig. Vedlegger et bilde som Joachim Salvesen tok av en død hare han fant ved Aursunden forrige dagen. Vh Hans Iver Kojedal Det finnes mer infomasjon om harepest på hjemmesidene til veterinærinstituttet og mattilsynet
Årets Landsskytterstevne som avholdes i Evje i Agder, starter i dag 2. august. Fra Røros stiller 11 skyttere i forskjellige klasser.
Vi tok en prat med Kristoffer Kojedal om Landsskytterstevnet mens han gjennomførte de siste forberedelsene før avreise sammen med søsteren Heidi-Sofie Sandnes Rynning.
– For oss som driver med DFS-skyting er Landsskytterstevnet det største, det er høydepunktet gjennom året. Her kåres Skytterkongen og Norgesmester i feltskyting. For min egen del har jeg vært med hvert år siden 2000. Et år jeg holdt meg hjemme, jeg tenkte at det er jo bare landsskytterstevnet så jeg kan like gjerne sitte hjemme og arbeide. Men når jeg så sendingene på tv ble jeg nesten helt dårlig, så har vært med hvert år siden. Det blir en årlig ferietur, forteller Kojedal.
Det er ikke bare snakk om praktisk skytetrening som må til for å bli en god skytter. Kojedal legger til at mental trening og visualisering også er en viktig del.
– Du må kunne fokusere på arbeidsoppgavene og beholde roen. Det er mye mentalt press, og mye av det presset er selvpålagt. Man må konsentrere seg om det man skal fokusere på og glemme alt annet. Mange driver aktivt med mental trening, visualisering er en utstrakt brukt teknikk, flere har sikkert opplevd LS 2019 mange ganger allerede i år, humrer Kojedal.
Kvalitet over mengde
– Det er kvaliteten på treninga som gjelder, hvis man er flink til å trene godt kan man komme opp på et høyt nivå uten å bruke unødvendig mye tid. Hans Runar Kojedal min bror, trente veldig mye en periode når han bodde lenger sør i Norge. Nå har han ikke trent så mye i det siste, men han er veldig flink til å bruke visualiseringsteknikker, og det virker som han klarer å holde det samme høye nivået på skytingen som da han trente mye på grunn av den mentale treningen. Det er litt irriterende, sier Kristoffer og ler godt.
Deltakerne fra Røros
Røros Skytterlag har spesielt to skyttere, Hans Runar Kojedal og Erland Haugen, som hevder seg i toppsjiktet. Med full klaff kan disse hevde seg helt i toppen og bli med på Kongelaget.
Ellers så deltar rekruttene Heidi-Sofie Sandnes Rynning og Kristine Frostvoll Kuraas som begge kom til finalen i sin klasse i fjor, Arne Kuraas, Åshild Solbrekken Flatla, Erland Haugen, veteranen Hans Iver Kojedal, Kristoffer Sandnes Kojedal, Milda Marina Søberg Haugen og Oliver Aa Engzelius.
Landsskytterstevnet kan du følge live på NRK TV.
Resultater/live(annen tjeneste)
Sverre Fjellheim er utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU). Tildelingen foregikk i Taiwan i går. Fjellheim mottok utmerkelsen for sitt arbeid med sørsamisk historie.
Fjellheim ble nylig vinner av sør-samisk kulturpris, og han har også fått kulturprisen for Røros kommune. Forfatteren Sverre Fjellheim har fortalt om historien til samene i Rørostraktene i sine bøker. Han har gitt ut to bøker som tar for seg dette temaet. Og i over 30 år har Sverre jobbet med forskning og formidling av sørsamisk kultur og historie. Et spennende innhold i ei kiste ga ham inspirasjonen til boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
– Det er viktig å fortelle historien slik som den er, sa Sverre Fjellheim til Rørosnytt etter at han fikk Røros kommunes kulturpris i 2017.
Sverre er født og oppvokst i gamle Brekken kommune. I 2009 kom han tilbake til Røros der han bor i dag. Sverre har jobbet mye med samer og deres historie. Som ung gikk han på lærerhøgskolen og utdannet seg til lærer. Hans første lærerjobb var i Gausdal. Men Sverre trivdes ikke i lærerrollen og sluttet etter 10 år i yrket.
I tre år på slutten av 1970-tallet var Sverre ansatt som forsker ved Nordisk Samisk institutt Kautokeino for å dokumentere tekniske inngrep i samiske reindriftsområder. Deretter jobbet han 11 år som konservator og daglig leder ved Saemien sijte, sørsamisk museums- og kultursenter på Snåsa. Der initierte og ledet han et større prosjekt med registering og dokumentasjon av samiske kulturminner innenfor hele det sørsamiske området. På 1990-tallet var Sverre ansatt ved Tromsø museum og senere hos Riksantikvaren for å bygge opp og lede et kontor på Snåsa for sørsamisk kulturminneforvaltning. Når ansvaret for forvaltning og vern av samiske kulturminner ble overført til Sametinget i 1996 ble Sverre ansatt som førstekonsulent ved Sametingets kulturminnevernavdeling på Snåsa. Der ble han til han ble pensjonert i 2002.
Bøker
Sverre Fjellheim har skrevet mye om samisk kultur og historie både bøker og artikler. I flere år initierte og redigerte han også bokserien Åarjel – saemieh, samer i sør. I 1999 ga han ut boken samer i Rørostraktene. Etter denne utgivelsen hadde ikke Sverre planer om å gi ut flere bøker. Men så fikk han en kiste etter sin mor. Kisten inneholdt mye viktig informasjon om de store konfliktene som hadde vært mellom samer og bønder fra slutten av 1880 og frem til 1920. I kisten var det original dokumenter av kvitteringer, regninger og møteprotokoller. Sverre satte dokumentene inn i en historisk sammenheng.
– Innholdet i kista var både en drøm og litt mareritt. Den inneholdt informasjon om nær familie og kjente for bare 50 år før jeg ble født, sier Sverre.
Når Sverre var barn hadde bestemoren fortalt han litt om sitt liv av og til, men den gang trodde Sverre det bare var eventyr som bestemoren hadde diktet opp. Men i kisten låg dokumentasjon på det som bestemoren hadde fortalt. Dokumentene i kisten la grunnlaget for boken Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
Gåbrien sijte – en sameby i Rørostraktene
Boken følger en sameby i Rørostraktene fra fangst samfunn til dagens moderne reindrift. Når Røros kobberverk ble etablert i 1644 ble det en ekspansiv vekst i jordbruket i Rørostraktene. Bøndene fikk etter hvert interesse for den frodige grasveksten på trøplassene i samebyens basisområder.
– Dette ble omtalt i en rekke kilder på 1700- og 1800 tallet, sier Sverre Fjellheim.
Det kom bønder fra Ålen for å etablere setrer ved de gamle bo- og trøplassene til samene. Dette ble et problem og førte til store konflikter mellom samer og bønder, konflikter som kom til å vare inn i vår tid. I boken skriver Sverre om at samene ble tvunget til å betale store erstatninger for rein som hadde kommet på bøndene sitt område. Mot slutten av 1800-tallet ble reineierne i Gåebrien sijte utarmet og fattige og måtte forlate reindrifta. Samene måtte gå på fattigkassa og ut å tigge. Men det var heller ikke bare lett å få hjelp på fattigkassa for samene fordi de ikke hadde bodd lenge nok sammenhengende i en kommune. Det økonomiske fundamentet i samebyen holdt nesten på å bryte sammen. I 1889 var det bare en familie igjen som kunne leve av reindrift. Denne dramatiske delen av samehistorien har Sverre Fjellheim funnet frem til på kvitteringer som bl.a. viser store erstatningskrav fra bøndene og protokoller fra interne møter i samebyen der desse problema ble drøftet. Kildene til boka var ukjent frem til Sverre begynte å se nærmere på hva som skjulte seg i kisten han hadde arvet. I boken forteller Sverre om interne konflikter i samebyen på 1930- og 1940 tallet, og om hvordan forholdene på 1930-tallet og under 2.verdenskrig førte til at reinen ble forvillet og kom helt ut av kontroll. Midt på 1960-tallet når snøscooteren kom fikk samene igjen kontroll på reien sin. Boken Gåebrien sijte forteller også om hvordan etterkrigsgenerasjonen tok ansvar og greide å rydde opp i problemene slik at det i dag er ei god og livskraftig reindrift i Gåebrien sijte. Sverre har fått mange positive tilbakemeldinger på boken Gåebrien sijte – en sameby i Rørostraktene.
I Taiwan ble også Inga Mortensson fra Drevsjø utnevnt til æresdoktor ved World Indigenous Nations University (WINU) for sin formidling av urfolkskunnskap.
WINU har som formål å fremme høyere utdanning hos urbefolkninger, basert både i vestlig kultur og urbefolkningenes egen kultur.
En polsk statsborger er tiltalt for smugling over Vauldalen. Han passerte Vauldalen tollsted mandag 6. mai 2019 ca. kl. 05.20 med 15 444 liter øl i en lastebil. Tolletaten har kommet til at dette utgjør en samlet avgiftsunndragelse på 925 657 kroner. Den ulovlige innførselen ble utført i samarbeid med blant andre to andre polske statsborgere. Da dette skjedde var dette det største alkoholbeslaget så langt i 2019.
I tillegg til å straffeforfølge mannen for smuglingen er det lagt ned påstand om inndragning av en Volvo lastebil med polsk kjennemerke, 15 444 liter øl, en Apple iPhone og en Nokia mobiltelefon – Smart GPS.
Leserinnlegg av Guri Heggem
Senterpartiet ønsker en felles skolematordning. Sentralt har Sp fremmet forslag i Stortinget om at det skal legges en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Røros Senterparti mener at lokalmathovedstaden Røros har alle forutsetninger til stede for å få til dette og vi vil jobbe for å få på plass et skolemåltid for alle barn og unge i grunnskolen.
I forrige stortingsperiode I forrige periode avviklet regjeringen Solberg ordningen med gratis frukt og grønt daglig i grunnskolen, som den rødgrønne regjeringen innførte i 2005. Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslo å øke rammeoverføringene til kommunene, noe som omfattet 100 mill. kroner for å gjeninnføre gratis skolefrukt på alle ungdomsskoler og kombinerte barne- og ungdomsskoler fra høsten 2019. I juni 2019 fremmet Senterpartiet medlemmer i utdannings- og forskningskomiteen et forslag om å legge en plan for gradvis innføring av et skolemåltid i grunnskolen, og å gjeninnføre ordningen med gratis frukt. Forslaget inneholder konkrete krav og forutsetninger:
Skolemat er en viktig del av hverdagen til barn og unge i hele landet, mandag til fredag store deler av året. Det er viktig for ernæring og oppvekst og påvirker hvor rustet elevene er for å lære. Skolemat handler om folkehelse i skolen. Vi vet at matvanene våre påvirker hvordan vi kan yte. Både psykisk og fysisk helse blir påvirket av hva vi spiser. Et felles skolemåltid gir også bedre skolemiljø og påvirker relasjonene og det sosiale elevene imellom. Mat i skolen er et av mange verktøy for utdanning for bærekraftig utvikling.
Røros kommune har i flere år hatt prosjekter som har handlet om skolemat. Prosjekter eid av kommunen, finansiert med bl.a. midler fra stiftelser og finansinstitusjoner og gjennomført i samarbeid med frivillige organisasjoner. Prosjektenes resultater er ganske entydige: Skolemat er positivt for elevene, ordningen er med på å gi et bedre læringsmiljø, øker konsentrasjonen og reduserer sosiale forskjeller. Skolematordningene er mer arbeidskrevende for lærere og ansatte og det kreves ekstra ressurser, både i form av penger, lokaliteter og hender.
Senterpartiet på Røros mener at de som vokser opp i Norges lokalmathovedstad bør ha tilgang til en slik ordning permanent. En felles skolematordning sikrer at alle elevene får tilgang til sunn, god og næringsrik mat Dette er en viktig investering i våre barn og unge. Vi må bruke erfaringene fra prosjektene som nå er i gang og sikre at dette kan gjennomføres i praksis også etter at prosjektene er ferdige. I neste valgperiode vil vi jobbe for å se på hva som skal til for å etablere en vedvarende ordning for skolemat til alle elevene i grunnskolen i hele Røros kommune.
Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti.
Dalsveien på Røros har vært stengt siden mandag 29. juli på grunn av gravearbeid. Årsaken til gravingen er installasjon av ny overvannsledning.
– Årsaken til gravingen er installasjon av ny overvannsledning. Den eksisterende ledningen sliter med kapasiteten og det har vært flere tilfeller med stående overvann i boligfeltet på Hagaen, sier Kristian Horten avdelingsleder for teknisk drift ved Røros kommune.
– Det er for kostbart og komplisert å øke kapasiteten på den eksisterende ledningen så derfor legger vi en ny ledning som skal ta unna vannet før det kommer inn i boligfeltet og geleide det ned til Gjettjønna, sier Horten.
Åpnes denne uken
Arbeidet har gått raskere enn forutsett og Horten regner med at Dalsveien åpnes for trafikk allerede denne uken.
– Det er sansynlig at veien åpnes for trafikk allerede denne uken, før det skisserte tidspunktet på mandag 5. august, avslutter han.