Fornybart juleverksted 26. november

Framtiden i våre hender Røros inviterer til fiksefest og fornybart juleverksted i det fineste lokalet på Røros; loftet på Sangerhuset.

Dette blir en koselig start på adventstiden. Vi oppfordrer til å ta med barna, venner eller å finne nye venner på loftet!

Vi vil oppmuntre til å reparere heller enn å kjøpe nytt, og om man mangler «reparasjonsfingre» eller pågangsmot, er dette en fin mulighet til å komme i gang.

Fiksefester har blitt populært og er del av en grønn trend. Folk reparerer og gjenbruker mer av hva man allerede har i stedet for å kjøpe nytt. Framtiden i våre henders lokallag rundt om i Norge rrangerer både fiksefester for klær, sykler og teknisk utstyr, som telefoner og datamaskiner.

Fiksefesten skal være gratis for alle, og vi håper at dette kan bli et koselig juleminne for barn og ungdom, som ikke koster noe å delta på.

Vi stiller med symaskin og utmerket fikse-ekspertise fra Fadi Zidan. Fadi jobbet som skredder i Syria i 15 år før han kom til Norge, og han har tidligere tatt imot syoppdrag på Frivilligsentralen.

De som har alle klærne sine i ship-shape, kan i stedet prøve seg på redesign av egne klær eller lage julepynt. Flette julekurver, for eksempel?

Alle tar med klær som skal repareres, knapper som skal festes og sokker som skal stoppes – og matchende tråd, saks og lim, og kanskje noen materialer som kan gjenbrukes til pynt.

Man får god veiledning men må gjøre jobben selv.

Vi har kongler, stoffbiter, papir, gamle aviser og annet vi får tak i. Har du lyst til å prøve deg på å hekle oldemorsruter, har vi noe garn og heklenåler.

Arrangementet og servering er gratis. Det er plass til 30-40 personer. Det blir varm juleinspirert vegetarmat, og varm, økologisk eplegløgg med ingefær, kanel og krem.

Det blir levende musikk av Petter Thomas Høsøien fra Glåmos spellmannslag og Arnt Erik Bukkvoll & Co. Velkommen skal alle være!

På vegne av styret

Hanne Feragen, styremedlem

Framtiden i våre hender Røros


Inviterer til arbeidsverksted

Ingunn Holøymoen og Røros kommune inviterer til arbeidsverksted i morgen for næringsdrivende i Røros.

Møtet er en del av jobbingen med ny kommunedelplan for Røros sentrum som skal være ferdig i 2021. Dette er et viktig plandokument for å styre utviklingen av bolig, næring og handel for Bergstaden Røros.

– Utfordringen med en slik plan blir hvordan holder vi liv i det historiske sentrum, og samtidig utvikler oss, sier Ingunn Holøymoen planlegger i Røros kommune.

Som grunnlag for planarbeidet skal det jobbes med hvor og hvordan handel og næring skal lokaliseres, da særlig hvordan dette skal gjøres i områdene Autotomta, Gjøsvika, Tollef Bredals vei og Øverhagaen. Et vesentlig punkt vil være hvordan disse kan utvikle seg i forhold til utviklingen av det historiske sentrum.

– Hvis man leser bakover i tid de siste ti årene så har det vært en kjempedebatt når man enten har etablert en forretning utenfor sentrum, eller lagt ned en forretning i gata. Det siste eksempelet på det var debatten rundt etableringen av Coop Extra i Gjøsvika. Vi ønsker å få innspill eller å sette i gang folk sine tanker rundt slike problemstillinger slik at vi kan ta betraktningene med i arbeidet med ny kommunedelplan for Røros sentrum, sier Holøymoen.

Firmaet Vista analyse kommer med to konsulenter som har gjennomført arbeid med handelsutvikling i hele Norge. Både regionalt og kommunalt i blant annet Lillehammer, Jessheim og Elverum, men også for Kommunaldepartementet.

– For å finne ut hva arealene skal brukes til, må vi ha kunnskap først. Da er nærings – og handelsanalyse en kjempeviktig del av det. Vi håper at Vista Analyse kan bringe inn faglige perspektiv som kan hjelpe oss i kommunen og næringsdrivende videre i arbeidet med hvordan vi vil at Røros skal utvikle seg de neste årene, sier Holøymoen.

Målet sier Holøymoen er å drøfte hvordan dette skal gjøres fremover, og hvilke konsekvenser valgene vil få.

– Vi reviderer nå kommundelplanen for Røros sentrum, kanskje den viktigste planen vi har i forhold til hvordan vi skal få til samfunnsutvikling. Dette gjelder både boliger, handel og næring slik at det griper inn i folk sine liv på en aller annen måte uansett. Folk i kommunen bor jo og jobber i Røros, sier hun.

Fratatt førerkort etter pårygging

Fredag ble en syklist rygget ned i et gangfelt på Røros. Forholdet ble anmeldt på Røros lensmannskontor noe senere. Saken ble etterforsket og en mann bosatt i distriktet fikk sitt førerkort beslaglagt etter hendelsen.

Natt til lørdag fikk politiet melding om en bil som hadde kjørt av veien ved Evavolden, Aursunden. Både fører selv og en forbipasserende hadde meldt om utforkjøringen. Det var ingen personskade, og fører sørget selv for å få bilen opp av grøfta.  

Ellers ble det til politiet meldt om to påkjørsler av dyr i Røros i helga. På Fv 705 Brekken ble det kjørt på et rådyr og på Fv 30 Rugldalen er det påkjørt en rein.

Uro på byen

I løpet av helga fikk politiet melding om flere mindre hendelser i Røros. Det startet ved 18-tiden lørdag, da politiet fikk melding om en kvinne, ca 50 år, som trillet en sykkel mellom husrekkene i Gjøsvika. Hun hadde kikket inn gjennom vinduer og vært på verandaen til noen av husene. En patrulje fra politiet var ute og så etter kvinnen, men hun ble ikke påtruffet.

Så kom det to meldinger natt til søndag. Først ble det fra et utested på Røros meldt om amper stemning blant flere gjester. Politiet hadde ikke kapasitet til å rykke ut til hendelsene, men vaktene greide til slutt å håndtere uromakerne selv.

Senere på natten fikk politiet melding fra en mann bosatt i distriktet, om at han hadde blitt knivstukket. Politiet rykket ut, og fikk etter hvert kontakt med vedkommende. Meldingen viste seg å være noe uklar, og at skadeomfanget ikke var så stort som først antatt. Det var også uklarheter om hendelsesforløpet og hva som egentlig hadde skjedd. Politiet vil følge opp saken videre. Politiet har foreløpig ingen mistenkte i saken.

GPS-fella i Sundbakken

Det gjentar seg mange ganger hver eneste vinter, og det skjedde i dag tidlig. Trailere blir stående i Sundbakken. Ofte sperrer de veien i alle retninger, men i dag ble den stående slik at alle lett kunne kjøre forbi.

Den store trailertrafikken her, skyldes ikke store vareleveringer til Galåen. Trailerne har egentlig ingenting der å gjøre, men sjåførene har gått i GPS-felle. Det er mange som kjører etter GPS, for å finne den raskeste veien. I følge GPS er den raskeste veien sørover fra Røros langs Gamle Kongevei. Om vinteren tar denne snarveien ofte veldig lang tid. Sjåfører som har kjørt strekningen flere ganger har lært og unngår dette, men det er nok fortsatt mange som vil få en for bratt lærekurve….

Mann angrepet i sentrum

Politiet melder at en beruset mann, i 30-årene, har blitt angrepet i sentrum i natt. Skadeomfanget er i følge politiet ikke kjent. Den angrepne kjente overfallsmannen, som stakk fra stedet etter angrepet. Fornærmede tok seg til selv til legevakta der han fikk behandling for sårskader.

Politiet rykket ut til stedet, og etterforsker nå saken.

Utsatt i noen måneder

I økonomiplanen er det avsatt 56 millioner til et nytt beredskapssenter på Røros. Prosjektgruppa som er satt ned i saken, har kommet med en rapport, og slik sett skulle det vært klart for å behandle saken politisk nå. Det kommer ikke til å skje før om tre – fire måneder. Årsaken er at planene som er utarbeidet vil koste mer enn det som er satt av i økonomiplanen.

Starter elfly-flyging

Prosjektet Green Flyway Testarena vil etablere en arena for testing av elfly og droner i luftkorridoren mellom Røros og Østersund.

Prosjektet Green Flyway har som hovedmål å etablere en testarena for elfly og autonome luftfartøy i luftkorridoren mellom Røros og Østersund. Visjonen er å skape testsentra for elfly på lik linje med testmiljøet for biler i Arjeplog.

Dette innebærer å etablere testmiljøer på flyplassene Røros og Østersund for å finne mulige standardløsninger for ladeinfrastruktur, luftfartskontroll og evt annen felles teknologi knyttet til luftfart.

På Røros vil hovedprosjektet involvere følgende parter, som hver for seg har skrevet samarbeids/intensjonsavtaler med prosjekteier:

REN Røros AS (tidl Røros E-verk), ønsker å ta vare på og utvikle Røros videre, der klimateknologi og bærekraft er sentrale begreper.

Røros Flyservice AS: Handling- og bakketjenester ved Røros Lufthavn.

Avinor Røros Lufthavn: Regional lufthavn på Røros.

Prosjektet er finansiert med Interregmidler og penger fra fylkestinget og har en total budsjettramme på 16,1 millioner kroner.

Tilsyn fra Fylkesmannen på Røros skole

Fylkesmannen i Trøndelag var på tilsynsbesøk på Røros skole i går. Tilsynet går på forhold rundt elevenes læringsutbytte.

– Dette er et bredt tilsyn der man ser på mange områder. Vi kan si at det omhandler kjernevirksomheten til skolen; hvordan skolen omsetter læreplanene til god undervisning slik at alle elever lærer mer. Vi ser også på hvordan skolen gir vurdering som fremmer elevenes læring, og at skolen bruker kunnskapen om elever sin læring, til å tilpasse opplæring bedre,sier Ragnhild Sperstad Lyng seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Trøndelag som er tilsynsleder for tilsynet ved Røros skole.

I forhold til hvorfor Røros skole ble valgt så sier Lyng at det er en totalvurdering, og at det ikke blinker mer røde lys i tallgrunnlaget Fylkesmannen sitter på for Røros skole, enn for en del andre skoler i fylket.

– Røros skole er valgt ut fra en totalvurdering som går på hvor lenge siden man førte tilsyn sist, hvor mange elever man har på laveste nivå på nasjonale prøver, nivået på grunnskolepoengene, klager fra kommunen, resultat på Elevundersøkelsen og flere andre kilder. Det er ikke noen enkelttall som skiller seg ut automatisk i negativ retning som gjør at vi velger Røros skole, det er en gjennomgang av en hel del faktorer, sier Lyng.

Røros skole har også flest elever av de tre skolene i Røros kommune slik at man får dekket flest elever ved å velge Røros i stedet for en av de andre.

– Dette er et såpass stort tilsyn slik at den endelige rapporten er ikke ferdig før i månedsskiftet november/desember. Vi har hatt god dialog med skolen helt fra vi varslet tilsynet, og både skoleeier og skoleledelsen har vært positive og har sagt at de håper tilsynet kan bidra til læring og utvikling innenfor temaene for tilsynet, sier Lyng.

Tilstandsrapporten for rørosskolen som ble behandlet i kommunestyret tidligere i høst viste en skole som sliter med det psykososiale miljøet, har dårlige resultat på de nasjonale prøvene for femte klasse, og at disse problemene har vedvart i flere år.

Da saken ble behandlet i kommunestyret ble det vedtatt at det nye formannskapet skal følge tiltakene som er satt inn nøye fra et skoleeier perspektiv og at rørosskolen skal komme med en forpliktende plan for hvordan man løser problemene i løpet av høsten. Denne planen skal presenteres for formannskapet når den foreligger.

Sist Fylkesmannen hadde tilsyn ved Røros skole var i 2013/14.

 

Taktiske brukerundersøkelser

Begrenset utvalg, begrenset åpenhet, og begrenset frekvens er stikkord for brukerundersøkelsene i Røros kommune.

I forbedringsarbeidet til Røros kommune er brukerundersøkelser sammen med blant annet innbyggerundersøkelser og statistikk fra diverse rapporteringssystemer definert som en essensiell del. 

Derfor er det viktig at disse undersøkelsene gjennomføres grundig og på en måte som kan legge et godt grunnlag for arbeidet som gjøres for at Røros kommune skal bli en bedre tjenesteleverandør og at brukerne skal bli hørt.

Tidligere i høst gjennomførte man en brukerundersøkelse i hjemmetjenesten. Her ble 50 av totalt 270 brukere spurt om hvordan man opplever kvaliteten på tjenesten. De som ble spurt var de som hadde besøk av hjemmetjenesten minst to ganger om dagen, det vil si den gruppen som trenger mest hjelp og som har dårligst helse.

– Den eksterne validiteten er høy dersom de som har besvart er representativt for gruppen man ønsker å finne ut noe om. I eksemplet fra Røros er den eksterne validiteten svært høy dersom de 50 som besvarte var et tilfeldig utvalg av de 270, og alle 50 besvarte. Dersom alle 270 ble invitert til å besvare, men kun 50 besvarte er den eksterne validiteten svekket. Dersom det ikke er noen systematisk forskjell på de 50 som besvarte og de 220 som ikke besvarte, kan resultatene likevel ha god validitet, sier avdelingsdirektør for innsikt og innovasjon i KS, Silje Anine Bell.

Det vil si at validiteten til brukerundersøkelsen fra hjemmetjenesten svekkes fordi det er et begrenset utvalg fra samme gruppe brukere ble spurt.

Flesteparten av de som ble spurt var over 80 år og majoriteten av disse var kvinner. Begrunnelsen for utvalget var at de som får oftest hjelp kan si mest om kvaliteten på tjenesten. Det er forsåvidt i prinsippet riktig, men den gruppen er også sannsynligvis de som er mest forsiktig med å være kritisk til hjelpen de får.

Noe som underbygger overnevnte påstand er at i portrettintervjuet med Anne Grete Beck Andersen på Rørosnytt tidligere i høst kom det frem at brukerne av tjenestene ofte er redd for å komme med kritikk. De vil ikke bli oppfattet som vanskelige brukere.

– Nei man vil jo ikke det, man vil ikke kritisere systemet heller fordi da er man redd for at man skal bli definert som en vrang pasient. Det er derfor mange henvender seg til de som sitter i kommunestyret, det er de som er ombudene, det er veldig mye av det. Man tar kontakt med de kommunestyrerepresentantene man kjenner og sier ifra, sier Beck Andersen.

At man spør de eldste og mest utsatte brukerne om å gi tilbakemelding og utelukker 81,5 prosent av den totale brukergruppen viser at det reelle ønsket om å forbedre tjenesten sannsynligvis er sekundært i forhold til hvordan man ønsker å fremstå utad.

Det er også sagt at resultatene fra brukerundersøkelsene skal legges ut på hjemmesiden til kommunen, men det eneste som ligger ute er en artikkel om brukerundersøkelsen som ikke kan sies å gi et objektivt bilde av virkeligheten. Åpenhet og transparens er erstattet av et kontrollert narrativ. Nok en handling som bekrefter at hvordan man fremstår er viktigere enn ønsket om å bli en bedre tjenesteleverandør.

En tredje symptomatisk sak er det faktum at den første brukerundersøkelsen som hjemmetjenesten gjennomførte for tre år siden hadde andre typer svaralternativ slik at det ikke er mulig å sammenligne resultatene med svarene fra årets undersøkelse.

– Ja, det kan være en fordel at man kjører samme form på brukerundersøkelsene fra år til år. Å sammenlikne kommunens resultater fra en brukerundersøkelse med resultatene fra forrige gang den ble gjennomført kan si noe om hvorvidt kvaliteten på tjenesten har blitt bedre/dårligere. Det kan også si noe om eventuelle tiltak har hatt effekt, sier Bell.

Når det er tre år mellom hver brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den siste ble gjennomført på denne måten gir det et inntrykk av at man ikke tar forbedringsarbeidet og brukerinvolveringen seriøst, men at det er et spill for galleriet.

Slike brukerundersøkelser er offentlige dokument og innbyggerne har rett på å få et uredigert bilde av den faktiske situasjonen. Spesielt viktig er det når brukerne er svake grupper i en kommune med begrensede økonomiske ressurser og det allerede er uttalt fra sentraladministrasjonen at helse- og omsorgstjenestene er underfinansiert i forhold til rammeoverføringene fra staten.

Inntil dette endres er det vanskelig å se at brukerundersøkelser kan fungere som et effektivt redskap for å forbedre kvaliteten på Røros kommune som tjenesteleverandør.