Røros ble en av de store vinnerne sommersesongen 2020, med stor tilstrømning av turister på ferie i eget land. Nå er ferietiden over, og en veldig grå hverdag står for døra. Kurs og konferansemarkedet, som tradisjonelt bærer høsten, har falt helt sammen.
Hotelldirektør Terje Lysholm varsler at det går rett fra rekordsommer til permitteringer av ansatte ved Røros Hotell-gruppen. Det er håp om å løse en del av dette med naturlig avgang og frivillige løsninger.
Søndag var siste dagen med tilbud i friluftsparken Doktortjønna. Selv om det har vært dårlig vær deler av sommeren sier Sigrun Selboe at det har vært bra med besøk.
– Vi har hatt jevnt godt besøk gjennom sommeren. Til tross for en ganske lang periode med dårlig vær. Folk oppsøkte Doktortjønna likevel, og det er vi veldig glad for, sier Selboe som er formidlingskonsulent for Rørosmuseet som drifter tilbudet.
Selv om det ikke har vært et topp år så er ikke antall besøkende langt bak de beste årene sier Selboe.
– Det har ikke vært et topp år som 2018 eller 2016 som var veldig gode sommere for oss. Vi er ikke så langt de årene i antall, vi har rundt 3000 registrerte besøkende mens det var cirka 3500 i de to toppårene. Vi har hatt god aktivitet og mange fornøyde besøkende. Det virker som folk har satt pris på det ganske enkle tilbudet vi har med mye praktiske aktiviteter for hele familien. Vi har dyr, de kan fiske og snekre fuglekasser, sier hun.
Selboe sier at det er stort sett norske barnefamilier som har kommer til dem, så det har ikke vært noe stor forskjell på det i forhold til tidligere sommere. Det som har vært skuffende for mange er imidlertid at Eliasbåtene har vært ute av drift i flere uker.
– Vi er veldig lei oss for at Eliasbåtene har gått i stykker. Det som har vært ekstra ille i år er at det har ikke vært mulig å få reparert dem. Det har vært mye småplukk med dem tidligere år, men det har bestandig løst seg. Men i år har de blitt liggende ved kai i mange uker. Det har vært veldig leit med veldig mange skuffede barn som kommer og ikke kan være med å kjøre Eliasbåt, sier hun.
Selboe og de andre ansatte har gjennomført de fleste av de vanlige aktivitetene, men på en litt annen måte. Tidligere om årene har de hatt en aktivitet til et fast klokkeslett hver dag som folk møter opp og blir med på. Slik at det er ulike aktiviteter hver dag gjennom hele uka.
– Fordi vi ikke kan samle folk i større grupper så har vi hatt tilbud om aktiviteter gjennom hele dagen. Slik at folk kan gjøre den aktiviteten de har lyst til, men ganske mye på egen hånd. Det har ikke vært så organisert fra vår side sånn som det har vært tidligere. Det virker som det har gått greit, vi har ihvertfall fått produsert ekstremt mange fuglekasser i år, sier hun og peker på tilbudet med at familier kan snekre fuglekasser som de får med seg hjem.
Rørosmuseet utvidet sesongen for Doktortjønna med en uke i sommer for å utvide tilbudet og spre besøket.
– Vanligvis har vi avsluttet en uke før skolestart, men i år kjøre vi en uke ekstra for å utvide tilbudet og spre besøket utover flere uker. Som de fleste andre plassene så har det vært mindre og mindre besøkende utover i august, sier Selboe.
Det neste viktige punktet for Sigrun Selboe og de andre som er opptatt av Doktortjønnas væren er behandlingen i statsbudsjettet til høsten som mest sannsynligvis avgjør om det blir videre drift.
Flyet fra Ørlandet til Røros i dag tidlig gikk i runder over Røros, i håp om å finne et hull i tåken for å lande. Etter noe tid satte flyet kursen for Oslo, og passasjerene fra Røros til Oslo ble stående igjen på flyplassen.
– Vi i Avinor beklager at morgenflyet hindres av tåke, og viser ellers til Air Leap for ytterligere spørsmål, da det er de som har ansvaret for flyvningen, og har satt opp ruteprogrammet, sier Lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Gudbrand Rognes til Rørosnytt.
Det er mye lettere å ta av i tåke, enn å lande i tåke. Med et nattparkert fly på Røros, ville det ikke blitt noen kansellering i dag. Sommertåka er et kjent fenomen på Røros, og nå har det vært forsinkelser og kanselleringer seks av de siste sju siste morgenavgangene.
Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.
Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.
– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.
Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.
– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.
– Har det vært noen ulovligheter?
– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.
Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.
Bygningsvernhandverkerne Magnus Ambrosius Heltboe og Karin Sjøgren fra Rørosmuseet setter opp nye taubanebukker på strekningen Olavsgruva til Storwartz.
– Vi jobber med den taubanen som går fra Olavsgruva opp til flotasjonsanlegget på Storwartz. Bukkene ble restaurert av oss for et og et halvt år siden på vinteren. Nå har vi fått kjørt ut de nye bukkene og driver med monteringen. Samtidig tar vi ned de gamle bukkene slik at de ikke kollapser, sier Heltboe.
I gamle dager ble malmen fraktet fra Olavsgruva opp til Storwartz, og frem til man tok i bruk lastebiler var det taubane helt ned til Smelthytta på Malmplassen.
– Nå har vi startet med å legge ut bukkene liggende, og bygd opp stillas. Så har vi reist opp de nye bukkene med taljer, kjetting og elektrisk vinsj, sier Sjøgren.
Når de gjorde klar området rundt den gamle bukken for å reise opp den nye, oppdaget de spor etter gamle fundamenter forteller Sjøgren.
– Det er et større fundament på bakken her enn bare til en bukk. Når de hadde behov for å skifte bukk tidligere så har de bare byttet plass og satt opp den nye ved siden av. Vaierne er jo ganske stramme så det var naturlig at det satte opp de nye bukkene ved siden av for å gjøre det enklest mulig, sier hun.
Tanken er at taubanen skal bli funksjonell og skal kunne brukes etter de er ferdig med restaureringen. Det blir ikke sannsynligvis før neste sommer sier Heltboe.
– Taubanebukkene er jevnt over ganske dårlig. Før mens linja var i bruk var det bestandig noe som gikk i stykker så da var det bare å bytte ut deler fortløpende. Når de bare står i ro må man bytte hele bukken. I sommer blir det byttet to bukker, så lager vi tre nye i vinter som skal skiftes ut neste sommer. Det er mye forfall på bygningsmassen rundt omkring så det kan hende at det blir andre prioriteringer hvis noe dukker opp som det haster med, sier han.
– Det blir litt brannslukking?
– Ja det blir jo det, man blir springende litt mellom. Forfallet rekker jo å gå ganske langt, og man vil jo vise at ting er gammelt, så da blir det en vurderingssak om det er i god nok stand til bruken, sier Heltboe.
– Vil taubanen bli brukt til noe praktisk når dere er ferdige med arbeidet?
– Nei det er mest visningsvirksomhet og så er det viktig å holde kunnskapen om kjøringen og hvordan taubanen fungerer ved like. I tillegg så er det viktig at maskineriet blir brukt med jevne mellomrom slik at det ikke ruster fast, sier Sjøgren.
En politipatrulje hadde i går kontroll i Høsøien på fylkesvei 30 med fokus på mobilbruk.
– 16 biler ble kontrollert og ingen fikk reaksjoner fra politiet sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Kirsten Bergstrøm til Rørosnytt.
Planutvalget har møte førstkommende torsdag og der skal reguleringsplanen for Coop Extra i Gjøsvika opp til behandling.
Det har vært en del momenter som har vært diskutert etter det ble fastslått i fjor i planutvalget at man åpner for etableringen av Coop Extra i Gjøsvika på Tamnestomta.
Av disse så er fire hovedtema behandlet i konsekvensutredningen gjort av Røros kommune.
Anbefalingen til kommunedirektør Jensås etter konsekvensutredningen er å legge ut reguleringsplanen på høring og til offentlig ettersyn.
– Planens hovedutfordring har vært selve formålsendringen fra industri til forretning for «Tamnestomta». Dette spørsmålet ble imidlertid avklart allerede ved planoppstart. Reguleringsplanens hovedoppgave har derfor vært å vise hvordan dette skal gjennomføres med tanke på volum, adkomst og løsninger for myke trafikanter. Kommunedirektøren anser at disse forholdene er løst på en god måte i fremlagte plan. På denne bakgrunn anbefales det at det fattes vedtak om at plandokumentene legges ut på høring og offentlig ettersyn, heter det i saksdokumentene.
Daglig leder Lars Inge Sevatdal innkaller til ekstraordinær generalforsamling i Røros Kultur og Konferansesenter for å endre vedtektene i selskapet.
Røros kommune kom med forslag til endringer av vedtektene i selskapet før den ordinære generalforsamlingen men ikke tidsnok til at disse kunne bli behandlet i møtet. Derfor ble det besluttet å avholde en ekstraordinær generalforsamling.
Forslaget til vedtektsendring fra Røros kommune går på å innføre en valgkomite for valg av styremedlemmer. Dette er i tråd med Røros kommune sin eierskapspolitikk og profesjonaliseringen av styrevirksomheten i selskapene der kommunen har eierinteresser.
Den ekstraordinære generalforsamlingen avholdes den 25. august på Storstuggu.
Pressemelding fra orrdfører Isach Busch og kommuneoverlege Kalstad
En annerledes sommer er over og de fleste av oss er tilbake på jobb, skole og hverdag. På Røros har vi hatt en sommer med et yrende folkeliv og mange besøkende på Røros. – Vi ser at både lokalbefolkningen, hyttefolk, turister og lokalt næringsliv har tatt gode smittevernhensyn – til det beste for seg selv og samfunnet, sier ordfører Isak Veierud Busch.
Koronapandemien er fortsatt ikke over.
De siste dagene har også smittetallene i Oslo og Trondheim økt. Det minner oss om at vi må følge smittevernrådene – og være ekstra forsiktig hvis vi reiser til disse byene.
En eneste person kan smitte mange – en eneste person kan stoppe smitten fra å spre seg til mange andre
– Risikoen for smitte øker når vi reiser og når vi samles i store menneskemengder. Du kan bære smitte uten å ha symptomer. Du kan smitte andre i to dager før du selv får symptomer, sier kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.
På kort tid har det vært en kraftig økning av lokale smitteutbrudd i Norge og i resten av verden. Utbruddet på Hurtigruten viste oss hvor raskt bare ett tilfelle smittet mange mennesker på veldig kort tid, og rammet kommuner i hele landet. Den siste uken har vi også sett at smitten sprer seg når mange mennesker samles i store grupper, og hvor lett det er å glemme at vi faktisk må holde avstand til hverandre.
Helsetjenesten jobber intenst med å spore smitten rundt omkring i landet. Når smitten sprer seg i store grupper av mennesker blir arbeidet svært vanskelig.
Vi må fortsette å ta gode valg for smittevern – for å holde lokalsamfunnet åpent
Vi må holde lokalsamfunnet vårt åpent på en trygg måte, sier ordfører Busch. – Vi trenger at lokalt næringsliv er åpent. Turistnæringen på Røros trenger å ta imot gjester, og butikkene trenger å holde handelen i gang. Barn og unge trenger å gå i barnehage, skole og være med på fritidsaktiviteter, og vi må ha en arbeidsplass å gå til.
I vår region har det vært lite smitte av covid-19. I Røros kommune er det fremdeles ingen smittetilfeller. Vi har vært veldig heldige. Det er mye takket være innsatsen til lokalbefolkningen og våre hyttebeboere – vi har vist at vi kan.
– Smitten kan spre seg til Røros også. Da er det viktig at vi raskt kan spore smitten og slik at de som er smittet kan være isolert hjemme. Derfor er det viktig at hver enkelt av oss fortsetter å følge smittevernrådene på fritiden og på jobb, sier kommuneoverlege Kalstad.
Helt til vi er i mål. For til mål kommer vi. Vitenskapen jobber i rekordfart for oss, med å utvikle en vaksine.
Men først – må vi alle sammen fortsette dugnaden
Vi må hjelpe hverandre, og minne hverandre på at smittevernreglene er viktige og enkle å følge. Vi som er voksne må gå foran og være et godt eksempel og hjelpe barna og ungdommene våre slik at de også kan ta gode valg. De trenger å treffe venner og være med på aktiviteter på en trygg måte.
Ti enkle råd alle kan følge:
– Dette klarer vi sammen!
Fadi Zidan har solgt håndsydde munnbind i en uke etter han fikk mange forespørsler om dem fra turister som kom innom skredderverkstedet i Kirkegata.
– Jeg begynte å lage munnbind for en uke siden fordi jeg leste i avisen at det er mange personer i Oslo som er smittet, og mange turister kom innom her og spurte meg om jeg sydde dem. Så fikk jeg en telefon fra Oslo med en som ringte til meg og ville bestille, og så ble jeg kontaktet av en annen person fra Oslo på messenger som ville har tilsendt munnbind. Så da begynte jeg å sy dem, sier han.
Det er forskjellig stoff og forskjellige farger folk vil ha, og Fadi syr gjerne på bestilling hvis folk har noen spesielle ønsker.
– Hvis noen personer kommer og bestiller og de trenger tre svarte munnbind eller de trenger fire hvite, da lager jeg dem gjerne, sier han.
Det har vært noen personer fra Røros som har kjøpt munnbind fordi de skulle ut å reise, men det har vært flest turister som har kommet innom for å kjøpe de håndsydde munnbindene til Fadi.
– Mange turister kommer til Røros på ferie nå og de kjøper munnbind fra meg. Jeg har fått forespørsel fra rørosinger hvis de skal ut å reise. En dame spurte meg i går om jeg hadde munnbind fordi hun skulle reise til Drammen og måtte bruke det da, sier han.
Fadi har ikke lagd så veldig mange munnbind fordi han har mange andre ting som han driver med. Han har en til to dager i uken hvor han jobber som skomaker, en dag i uken sliper han kniver og de resterende dagene syr han for de faste kundene sine.
– Jeg har mine vanlige kunder fra Røros som jeg syr for og i tillegg så er jeg skomaker slik at det er veldig travelt, smiler han.
Selv om han selger munnbind og det er stor etterspørsel etter dem, så ser han helst at vi slipper å bruke dem.
– Jeg håper egentlig at vi ikke trenger å bruke munnbind, men når folk etterspør dem så syr jeg gjerne, sier han.