+ Rulleskiløper alvorlig skadd

En rulleskiløper er alvorlig skadd og fløyet til St. Olavs hospital i Trondheim. Ulykken skjedde i Johan Falkbergets vei i kveld. 

– Politiet er på ulykkesstedet og jobber med teknisk undersøkelser sammen med Vegvesenets ulykkesgruppe. Den skadde rulleskiløperen er av helse karakteriersert som alvorlig skadd og har nettopp ankommet St. Olavs hospital med luftambulanse. Vi vil jobbe med forskjellige avhør utover kvelden for å kunne belyse situasjonen når uhellet fant sted, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Stig Roger Olsen til Rørosnytt.

+ Trafikkulykke i Trondheimsveien

Nødetatene har rykket ut til en trafikkulykke i Trondheimsveien. Hendelsesforløpet og skadeomfang er ikke kjent. Vår reporter på stedet Iver Waldahl Lillegjære rapporterer at det kan se ut til å være en ulykke der en myk trafikant er involvert. Rørosnytt kommer med mer.

Det ene kjørefeltet er stengt mens redningsarbeid pågår, og trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet.

+ Stykkpris og stordrift

Vi spurte Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum om hva han mener er årsaken til at distriktene taper økonomisk sett og at kommuneøkonomien blir langsomt kvalt.

– Før så var det slik at man skulle kunne ha skoler og sykehjem og grunnleggende tjenester på små plasser som et samfunnsmål. De siste årene så har man vridd det litt hele tiden til at finansieringen skal bli mer og mer per hode. Desto mer man baserer overføringene fra staten på pris per hode jo mer sentraliserende blir det, og jo mer taper distriktene sa Vedum til Rørosnytt. 

Vedum sier at den ideologiske bakgrunnen til dette er en stordriftstenking fra bedriftsøkonomien og at Høyre med Erna Solberg har trodd at dette er riktig vei å gå.

– Det har vært en tro på i Høyre at stordrift er best og mest effektivt. Stordrift i en fabrikksetting er jo det, men jeg mener at man mister så mange kvaliteter på veien. I Norge har vi hatt andre visjoner om hva som skal til få gi et godt samfunn. Det at man har hatt som mål om å utvikle både store og små steder har vært en del av den norske kvaliteten, sa Vedum.

I USA nå så er det et veldig ønske om å flytte ut av de store byene. Fra New York, Chicago og San Fransisco har det flyttet massive mengder folk ut som vil bo utenfor byene. Dette er en en trend som Vedum tror kan også slå inn i Norge.

– Jeg tror at kanskje etter at debatten om korona har roet seg ned, så vil folk komme til å se at det at vi bor spredt har sine styrker. Med den teknologien vi har så kan vi begynne å spre arbeidsplasser ut til distriktene. Så lenge man har bredbånd gir teknologien helt enorme muligheter. Man kan jobbe i et IT-firma i San Fransisco og bo her i Brekken. Mulighetene nå er helt annerledes enn før og vi kan desentralisere mye mer fremover, sa Vedum.

Frem mot valget neste høst sier Vedum at Senterpartiet ønsker å jobbe for å utvikle hele Norge og sikre nasjonalt eierskap til naturressursene. 

– Det viktigste for oss fremover er å utvikle hele Norge. De grunnleggende tjenestene skal også være på små steder. Så er det det som dessverre aldri går av moten at man skal sikre nasjonalt eierskap til naturressursene og utjevne forskjellene mellom folk. Det er en del av de grepene som er gjort de siste årene som har forsterket de forskjellene, sa han.

+ Magnus og Matbua

Driver av Hummelfjell Catering Magnus Häggblom har etablert Matbua Røros ved parkeringsplassen ved Rema. Lokalmathovedstaden har endelig fått et lett tilgjengelig lokalt basert fastfood konsept.

– Det er en morsom ting så er det et godt alternativ når en del av kundegrunnlaget for cateringen falt bort. Så det er for å ha flere ben å stå på. Det finnes heller ikke noe lignende her på Røros. Bensinstasjoner har jo burgere men de bruker ikke lokale råvarer på samme måte som jeg gjør her, sier Häggblom.

Matbodtrenden er stor internasjonalt der det gjerne er gourmetmat med kortreiste råvarer og smale konsept som gjelder. Nå har endelig trenden kommet til Røros også. Matbua Røros har vært i drift en måned og Häggblom mener å ha truffet med konseptet.

– Vi holder jo til på Røros og jeg tenkte mye på hva jeg skulle finne på. Så jeg tror at jeg har truffet veldig rett med dette konsptet for markedet på Røros. God mat, lett tilgjengelig med lokale råvarer, til en relativt grei pris, sier han.

Menyen til Häggblom kan virke tradisjonell, men den gir et stort spillerom for forskjellige smaker og varianter. Det er pølsemaker Erlend Høistad på Os som leverer mange av råvarene som Häggblom bruker. Kebabkjøttet, burgeren og det tørrsaltede baconet kommer derfra. Kundene er mange forskjellige mennesker men mest lokale kunder sier Häggblom.

– Det har vært alt fra pensjonister til yngre folk. Jeg har også hatt en god del familier som har stukket innom på dager der de har det travelt og de har kjøpt med middag hjem. Men mest lokale folk, sier han.

Vognen er ikke den mest mobile slik at Magnus regner med å holde til på parkeringsplassen ved Rema fremover. En food-truck er ei matbu i en varebil og Magnus utelukker ikke at han ender opp med en slik en.

– Jeg har fått flere forespørsler på om jeg kan komme til bedrifter eller forskjellige lag og stoppe utenfor og kjøre lunsj så dra igjen etter man er ferdige med pausen. Så det spørs om jeg må ha noe som er mer mobilt på sikt, sier han. 

+ Miljødirektoratet kommer på befaring

Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.

Harald Sørby
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Klif

– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.

Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.

I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

+ Feirer fem år

Elise Engesvold Grønli og Rørosrypan feirer femårsjubileum denne uken. Hun sier at kunderelasjonen er det som gjør det artig å drive butikk.

– Jeg er veldig glad i kunderelasjonen og det å kjenne kunden min. Når det kommer en dame innom og jeg vet hva jeg kan hjelpe akkurat henne med fordi jeg kjenner henne fra før, så blir det en bra opplevelse for oss begge to. Det syns jeg er veldig artig, sier Engesvold Grønli til Rørosnytt.  

Rørosrypan har kjørt 30% avslag på alt i butikken denne uka for å feire jubileet sammen med kundene sine.

– Er det jubileum så er det jubileum. Vi gjør ikke dette noe ofte så da er det viktig for oss at kundene får være med på feiringen. Denne uka har det vært bra med folk innom butikken og det er vi glad for, sier Engesvold Grønli.

Når Engesvold Grønli tok over butikken så visste hun ikke hva hun gikk til. Hun hadde aldri drevet en butikk på egen hånd tidligere.

– Jeg startet med å bygge en butikk og det var noe jeg aldri hadde gjort før, slik at det var en veldig bratt læringskurve. De sier jo at de tre første årene når man driver noe på egen hånd er spesielle og det kan jeg skrive under på. For min del handlet det om å lære seg markedet. Jeg jobbet i en klesbutikk før jeg startet Rørosrypan, men vi har forskjellige kundesegment og forskjellige butikker. Slik at jeg måtte lære meg hvem mine potensielle kunder var. Lære meg hvilke klær de ville ha og hva de likte, sier hun.

Engesvold Grønli sier at endringene hun innførte i butikken over tid og hvordan det har endret kundegrunnlaget er noe av det som har vært artig å få til.

– Det er noe av det som har vært artig på den her reisen er jo at når jeg startet så tok jeg over en butikk som var veldig fokusert på turisten, hyttefolket og tilreisende. Det brukte jeg noen år på å snu. For meg var det viktig å få rørosingene til å komme inn i butikken med det å endre varesortiment. På mange måter har det blitt en rimeligere butikk enn det kanskje var når jeg tok over. Den hverdagslige handelen med de lokale kundene er noe jeg jobbet lenge med å få til, og det er kunderelasjonen med de damene som gjør det artig med å jobbe i butikken, sier hun.

+ Eiendomsoverdragelsene på Røros i september

Her kan du se alle eiendomsoverdragelsene på Røros i september i et interaktivt kart. Zoom inn på de eiendommene du er interessert i og se prisen huset ble solgt for og hvem som kjøpte.

+ Ingen uttelling for Røros

Ingen av de store prosjektene man har jobbet for tverrpolitisk på Røros fikk uttelling i årets statsbudsjett. Hverken kirkelånet, folkehøyskolen eller Doktortjønna ble finansiert.

– De store prosjektene våre som det har vært jobbet mye med tverrpolitisk på Røros blant alle partiene, kirkelån, folkehøyskole og Doktorjønna har vi ikke fått noen uttelling for. Det er jeg skuffet over, sier ordfører Isak Veierud Busch til Rørosnytt.

Busch syns det er spesielt rart at man ikke har funnet rom til Doktortjønna i statsbudsjettet. 

– Doktortjønna er ikke inne og det er veldig rart egentlig fordi det er en relativt beskjeden sum i et stort statsbudsjett. Men en avgjørende sum for Doktortjønnas eksistens. I 2021 har ikke vi nubbesjans til å være med å finansiere et år til som vi klarte gjennom et spleiselag sist, fordi vi har så mye annet vi må bruke penger på, sier han.

Gir ikke opp

Busch sier at han og resten av den politiske ledelsen på Røros ikke gir opp noen av prosjektene ennå og ser for seg flere Osloturer utover høsten.

– Jeg har tenkt å invitere meg selv til høringsrunden til komiteen når de skal jobbe videre med budsjettet. Vi gir ikke opp på noen av store prosjektene, slik at det blir en god del turer til Oslo i høst.  Vi må trykke på det vi kan, det nytter ikke å sitte med luen i hånden ihvertfall, sier han.

Busch sier at man er avhengig av vekst andre steder enn langs kysten og rundt de store byene for at man skal lykkes på sikt.

– Det er en del områder i Norge som er i vekst og det er langs kysten og rundt de store byene. Jeg skjønner jo at de bruker penger der det er folk og i vekstområder, men det handler litt om hvilken utvikling man ønsker at landet skal ha. Ønsker man for eksempel at området vårt skal bli et vekstområde, så er det fullt mulig å få til dersom man satser på det og legger til rette for det med infrastruktur. Vi må ha vekst i innlandet og ikke bare langs kysten og i de store byene for å lykkes på landsbasis fremover, sier han.

Da spørs det bare om det er politisk vilje for å satse på Rørosregionen blant politikerne på Stortinget. Årets statsbudsjett har en liten budsjettøkning til Kulturminnefondet men det er det eneste lyspunktet i statsbudsjettet så langt.

+ Ikke besynderlig skuffet

Prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros ventet i spenning på årets statsbudsjett. Ingen midler var imidlertid satt av til etablering av en folkehøyskole på Røros denne gangen.

– For å være ærlig så tror jeg at prosjektet Røros folkehøyskole med realistiske øyer har vært litt for bredt på. Det vil si at de folkehøyskolene som allerede har fått oppstartsmidler fra staten er de som må prioriteres for videre bevilgning, sier Aud Selboe leder for prosjektgruppen for å etablere en folkehøyskole på Røros.

Det som imidlertid lover godt for Røros er at de skolene som får oppstartsmidler også får driftsmidler. En slags oppstartskø kan man si, og det kan bety at hvis Røros får oppstartsmidler i statsbudsjettet neste år så ligger det an til skolestart i 2023.

– Det som er det positive å si i denne sammenhengen er at når de folkehøyskolene som har fått oppstartsmidler får driftsmidler. Så da regner Røros folkehøyskole å ligge klar i løypa med ett års forsinkelse, sier Selboe.

– Endrer dere noe på måten dere jobber for å få etablert en folkehøyskole på Røros?

– Det som har vært strategien vår til nå, er jo at lokale og regionale partipolitikere har lobbyert sitt eget parti. Vi har jo betydelig politisk støtte både i regjeringspartiene og i opposisjonen. Og det er de som til syvende og sist avgjør det her, sier Selboe.

Ut fra statsbudsjettet ser det ut til at Folkehøyskolerådet, som er det tilrådingsorganet som Kunnskapsdepartementet bruker i sakene angående folkehøyskole, sier at det er mange folkehøyskoler som har fått oppstartsmidler. Og det vil si at det ikke er aktuelt å godkjenne nye folkehøyskoler før de folkehøyskolene som allerede er på lista har kommet seg i gang. 

– Det betyr at vi får to folkehøyskoler, Stord og Sjøholt som kommer i gang høsten 2021, og da ligger Sjunkhatten og Øyrekka an til oppstart i 2022. Vår forståelse av Folkehøyskolerådet sine føringer er at da må en ny folkehøyskole kunne få oppstartsmidler i 2021, for deretter å komme seg i gang i 2023, sier Selboe og sikter til folkehøyskolen på Røros.

– Har dere fått signaler om at det kan komme endringer i den politiske budsjettbehandlingen i Stortinget?

– Det vi har som politisk kommentar er at alle folkehøyskolene som får støtte og som kommer seg i gang, de ligger på kysten. Slik at innlandsnorge må snart være berettiget en folkehøyskole. Vi er selvfølgelig et havland men vi er også et fjell-land. Så da er det viktig å få en folkehøyskole etablert på  Røros. Så vi er ved godt mot og ikke besynderlig skuffet, sier Selboe.

+ Tror på kjempefin julemåned

Lillian Sandnes er julemarkedsgeneralen uten marked i år, men hun tror på en veldig bra julemåned på Røros. Handelstanden og reiselivet har gått sammen med kommunen, for å skape julestemning på Røros fra 28. november. Målet er at mange skal få oppleve førjulsstemning på Røros, men at besøket skal fordele seg over en lengre periode enn tidligere år.

https://vimeo.com/465349721