Flere tog på Rørosbanen

Regjeringen varsler økt satsing og flere tog på Rørosbanen i 2020. Det blir flere ekstra avganger på slik at det blir er to timersfrekvens hele driftsdøgnet. På strekningen Røros-Trondheim økes det fra 3-4 avganger på hverdager. Endringene kommer som en konsekvens av det såkalte «bompengeforliket». Regjeringen har bestemt at at opsjon i trafikkavtalen inngått med SJ om pakke 2 Nord skal utløses. Denne opsjonen handler om flere togavganger enn det er i dag.

Jon Gunnes. Foto: Venstre

Bompengeforliket sikre også en eletrifisering av Trønderbanen mellom Trondheim S og Stjørdal, Meråkerbanen mellom Hell og Riksgrensen, samt Stavne – Leangenbanen. Elektrifisering av Rørosbanen blir det ikke denne gangen heller.

I 2020 vil mer moderne og mer miljøvennlige bimodale togsett blir satt i drift. Dermed skiftes mange av togsettene fra 80 og 90-tallet på museum. De nye togsettene har langt høyere komfort enn de gamle togene. Det er ikke klart enda om togsettene som går på Rørosbanen er blant de som skal skiftes ut. Det er bestilt 13 nye tog, og det er Trønderbanen som prioriteres først.

– Det er en seier for oss i Venstre at vi har fått til dette. Dette er en meget viktig seier for Venstre, sier Jon Gunnes, stortingsrepresentant for Venstre til Rørosnytt.

 

Innstilt ettermiddag, kveld og morgen

Både ettermiddagsflyet og kveldsflyet fra Oslo til Røros ble innstilt i dag. En konsekvens av det, er at det ikke gikk noe ettermiddagsfly til Oslo fra Røros, og morgenflyet i morgen tidlig er også innstilt.

Første fly til Røros kommer etter planen i morgen 09.20, og første fly fra Røros ser ut til å bli 09.35. Årsaken til at flyene er innstilt skal være tekniske problemer.

Ikke bare meieri

I sommer åpnet Rørosmeieriet butikk i lokalene sine på Sollihagaen. Selv om de ikke har markedsført dette så har butikken vært godt besøkt i sommer.

– Sommeren her så har vi hatt veldig bra besøk. Vi har hatt åpent litt over en måned, har nesten ikke markedsført oss, og det finnes nesten ikke skilting hit, men det har vært veldig bra besøk, sier Hilde Myhren som er prosjektleder for opplevelsesmeieriet til Rørosmeieriet.

Myhren sier at det gjerne er folk som har forhold til produktene i fra før som kommer på besøk.

– Folkene som kommer hit har gjerne et forhold til produktene våre fra før. De kjøper smøret eller Syrna Blå i butikken sin en eller annen plass i landet, og så får de lyst til å komme hit. Generelt sett har det vært mange turister som har kommet hit i sommer men også mange rørosinger, sier hun.

Rørosmeieriet har bestandig hatt folk som har kommet og kjøpt ulike produkter i ekspedisjonen, slik at det å åpne en kafe var et naturlig steg videre, kan Myhren fortelle.

– Vi fikk lyst til å ordne litt mer, blant annet en kafe, slik at folk kan komme å prøve produktene våre. Målet vårt er jo at når opplevelsesmeieriet åpner så kommer rørosingene til å kjøpe seg årskort. Vi ser jo tendensen allerede, de kommer tilbake gang på gang og har med seg venner og familie, gjester som er på besøk, for å vise frem den lille butikken som vi har. De ønsker å kjøpe med seg noen av produktene våre og smake på softisen vår, sier hun.

Glassflaskene man snart kan fylle med melk rett fra tanken. Foto: Iver Waldahl Lillegjære.

Andre produkt

Butikken til Rørosmeieriet selger ikke bare meieriprodukt, de selger også blant annet melkeflasker av glass, ostehøvler til Rørossmør og bulletproof kaffe.

– Vi selger veldig mye av glassflaskene våre. Den er veldig fin og dekorativ, noen bruker den til pynt, andre til melk og helt sikkert noen som blomstervase også. Om noen dager vil det være mulighet til å komme å tappe melk på glassflaske, i første omgang to forskjellige typer melk, forteller Myhren.

Myhren kan også fortelle at de har solgt mye av Rørossmørhøvelen, en ostehøvel som man bruker til Rørossmøret.

– Rørossmøret er jo hardt når det er kaldt og da kan man bruke høvelen til å skjære av en tynn fin skive og legge den på brødskiva. I tillegg selger vi også bulletproof kaffe som lages på vårt smør, og softis som er lagd på vår fløte, i samarbeid med Henning Olsen. Pluss is lagd av tjukkmjølk som er produsert av Galåvolden gård basert på vår tjukkmjølk. Det er det vi selger per i dag, hva som blir neste år vet vi ikke helt ennå, men det blir ihvertfall våre produkter eller råvarer, avslutter Myhren.

Ligner bløff fra Samferdselsministeren

Stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) reagerer på samferdselsminister Jon Georg Dales påstand om at flytilbudet til og fra Røros blir bedre når Air Leap tar over. Dale skriver i brev til kommunen at Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år.

– I beste fall viser Dale dårlig kunnskap i matematikk, og i verste fall bløffer han. Tallene han legger til grunn er en sammenligning mellom anbudsteksten for fire år siden og anbudsteksten i dag. Sannheten er at Air Leap flyr med 33-seters fly, mens Widerøe har trafikkert ruta med 39-seters fly. Det betyr en reduksjon på 15%, ikke en økning, sier Heidi Greni til Rørosnytt.

Greni er lite optimistisk nå det gjelder Air Leap. Hun mener selskapet har liten kapasitet, både når det gjelder fly og pilotenes utdannelse.

– Widerøe er et større selskap med stor kapasitet til å sette inn ekstra fly, i forbindelser med arrangementer som Rørosmartnan og Elden. Widerøe har flere ganger satt inn større fly og flere fly når det har vært behov for det. Jeg frykter også at Air Leap piloter mangler ekstra utdannelse i forhold til å fly i dårlig sikt. Pilotene må oppgradere seg slik at de kan fly under dårligere vær, slik som Widerøe.

Greni påpeker også at Air Leap har en vei å gå når det gjelder handling og overgang til fly videre.

De som skal videre fra Gardemoen må da sjekke bagasjen ut på gardermoen, før de sjekker inn for å fly videre. Det blir det mye borheft og prakk av, sier Heidi Greni.

Hun frykter en nedgang i passasjertallene for Røros når Air Leap tar over på mellom 10 og 15 %.

Sterke julitall for flyplassen

I løpet av juli ar det 1633 passasjerer på flyene til og fra Røros lufthavn. Det er det høyeste tallet siden år 2000.Sterk juli måned, beste siden år 2000!

Dette er opp hele 71,4% målt mot samme periode i fjor. Det skyldes imidlertid at flyplassen var stengt i store deler av juli i fjor på grunnen av asfaltering. Årets juli var de høyeste tallene siden år 2000, da Braathens opererte ruta med store jetmaskiner på Røros.

Så langt i år har 14704 passasjerer brukt lufthavna, en stigning på hele 9,5%.

Widerøe leverte god regularitet i juli måned.

Lover bedre flytilbud

Samferdselsminister Jon Georg Dale (FRP) lover bedre flytilbud når det svenske selskapet Air Leap tar over flyruta etter 1. april 2020.

– Air Leap vil øke setekapasiteten fra 18 000 seter i begge retninger til 20 500 seter i begge retninger per år. Rutetidskravene er i tillegg utvidet og åpner nå for dagmøter på Røros. Jeg mener derfor at alt ligger til rette for et godt rutetilbud etter 1. april 2020 med ny operatør, uttaler samferdselsminister Jon Georg Dale i et brev til Røros kommune.

Samferdselsdepartementet offentliggjorte den 25. juni i år at det svenske flyselskapet Air Leap ble tildelt kontrakt på flyruta Røros – Oslo fra 1. april 2020 til 31. mars 2024.

Flyelskapet opplyser at de vil ha flyet som betjener ruten nattparkert på Røros lufthavn.

Elektrifisering det beste svaret

Kronikk av Rune Jørgensen

Rørosbanen har fått en god del oppmerksomhet i sommer, og det er bra.

Selvsagt er det ikke moro å lese om badstulignende forhold i vognene, passasjerer som må stå over lengre strekninger og busser som kommer sent og kjører sakte – om de i det hele tatt dukker opp. Men det er gøy å registrere at lokale politikere fra mange partier engasjerer seg for at tilbudet må bli bedre!

Jernbaneforum Røros- og Solørbanen og Regionrådet for Fjellregionen, som jeg har det administrative ansvaret for, har i mange år arbeidet for flere togavganger både til og fra Trondheim og Hamar. Dette har ikke gitt nevneverdige resultater, og den viktigste forklaringen er mangelen på elektrifisering.

Sammen med NSB (nå Vy) er det mange år siden vi laget tidtabeller som ville gi et bedre tilbud. Dette har dessverre ikke vært mulig å gjennomføre. Hovedbegrunnelsen er at det ikke er materiell å sette inn for å løse denne utfordringen. Jeg tror det nå er om lag 10 år siden sentrale folk i NSB sa at det hastet med å skaffe flere nye togsett – fordi de dieseldrevne togene som fortsatt brukes burde vært skrotet. Ingenting har skjedd med skiftende regjeringer.

Det er ikke noe som tyder på at denne situasjonen endrer seg gjennom jernbanereformen og konkurranseutsettingen av persontransporten på Rørosbanen og andre dieseldrevne strekninger. Det svenske statsselskapet skal kjøre med akkurat de samme togene som i dag, og det blir ingen endringer i rutetilbudet før tidligst i 2021. Jeg har mine tvil om det i det hele tatt vil være mulig også da – om det ikke trylles fram flere gamle togsett med dieselmotorer.

Norske tog AS, som nå eier togene, har avtalt med den sveitsiske togprodusenten Stadler at 14 såkalte bimodale tog (som kan kjøre både med diesel og elektrisk strøm) skal leveres i 2021, mens det tidligere er lagt til grunn levering av to tog i 2021 og 10 senere. Jeg vil bli meget overrasket om vi vil se noen av disse på Rørosbanen, siden det er høyst uklart når Trønderbanen og Meråkerbanen vil bli elektrifisert. I hvert fall Trønderbanen vil bli prioritert når de nye togene skal tas i bruk . Derfor er det mest sannsynlig at det fortsatt er de gamle togsettene som skal frakte oss på Rørosbanen, om selskapet som vedlikeholder klarer å holde dem i drift med stor mangel på reservedeler.

Elektrifisering av både Røros- og Solørbanen er derfor det viktigste svaret på de utfordringene som er både i forhold til komfort, plass og rutetilbud på Rørosbanen. Det vil gi dobbeltspor mellom Oslo og Trondheim og gjøre det mulig både å gi et bedre passasjertilbud og frakte store mengder gods på bane i stedet for på vei – der RV3 gjennom Østerdalen er den viktigste strekningen for transporten mellom nord og sør. Med strøm kan tog som i dag står andre steder benyttes på disse banene, og man slipper å investere så mye i flere løsninger for å beholde tilbudene.

Mens noen av oss allerede hadde tatt sommerferie, fikk statssekretær Anders Werp i Samferdselsdepartementet overlevert en ny rapport om potensialet for å overføre gods fra vei til bane i den internasjonale godskorridoren mellom Europa og Nord-Norge. Røros- og Solørbanen kan benyttes til denne transporten med Kongsvinger som et sentralt nav.

Rapporten, som er laget av Flowchange på oppdrag fra Klosser Innovasjon og Jernbaneforum Røros- og Solørbanen med flere samarbeidspartnere, viser blant annet at transporten av gods kan fordobles med åtte nye godstog hver dag mellom nord og sør. 100.000 lastebiler i langtransport kan settes på toget og veiene spares for 400 lastebiler hver dag (og de fleste av disse benytter altså RV3). Dette forsvarer en investering på 30 milliarder kroner, viser regnestykkene. Dette er mye, mye mer enn hva det vil koste å elektrifisere Røros- og Solørbanen, som er en forutsetning for at dette skal være mulig.

Elektrifisering er derfor det beste svaret både for å flytte gods fra vei til bane og gi et bedre tilbud til passasjerene både på Rørosbanen og andre baner. Det er politikerne som bestemmer om dette skal skje!

Rune Jørgensen, daglig leder i Jernbaneforum Røros- og Solørbanen

Sommer under jorda

Mens sola steker og gradestokken stiger mot tredvetallet, er det noen som tar langbuksa på og går under jorda – bokstavelig talt. 

– Vi som jobber i gruva i dag, er veldig glade for at vi jobber her, og ikke med bergstadvandring, humrer Stian Tranung, guide i Olavsgruva for noe sånt som tiende året på rad. Sommer etter sommer bruker han på Røros, som regiassistent og skuespiller i Elden og museumsvert i Olavsgruva. De to jobbene viser seg å være enda mer like enn man skulle tro. 

– Vi har hatt en del store grupper i det siste. Det er en del hundre om dagen, med norske og engelske omvisninger hver gang. Det er alltid to grupper som går ned samtidig, sier Tranung, som til daglig bor på Kløfta i Akershus og jobber som grafisk designer og illustratør. Turistene ringes opp ute på plassen, og får an rask briefing på hva de skal gjennom. Særlig ungene vies ekstra oppmerksomhet. Og de med hvite sko, eller på annen måte uhensiktsmessig påkledning. 

– Nede i gruvene er det fire-fem grader og en luftfuktighet på over 90 prosent, så det er som å sitte i et kjøleskap i en times tid. Dersom dere ikke har særlig erfaring med å sitte i kjøleskap, kan det være lurt å hente litt ekstra klær nå, forklarer guiden med glimt i øyet. 

De fleste som finner veien ut på Rørosvidda, har en viss formening om hva de skal oppleve. Noen har lest seg opp i forkant og kan mye. Så har du han som hadde gått på fjelltur, og tilfeldigvis ramlet, skrubbsulten, innom museet. Kafeen var stengt, så han kjøpte like gjerne seks Kvikk-lunsj og ble med på omvisning. 

– Han syntes jo det var kjempestas, humrer han. Ellers er påkledning alltid en utfordring når folk ikke egentlig vet helt hva de skal være med på.

– Vi har hatt folk i crocs, sandaler og høyhælte sko på omvisning. Når det er så varmt som nå, er det mye kortbukser og t-skjorter. Den hvite sko-epidemien har kommet, særlig i fjor. Selv den mest pynta tenåringsjenta klarer ikke å argumentere mot faren sin når de ser skoa mine. Den gruvelorten sitter godt, altså, fastslår Tranung. 

Museumsguide Stian Tranung gir en ny gruppe en briefing før de skal ned under jorda, og ned i Olavsgruva.

Lei blir han ikke, av å to, tre, fire ganger om dagen ta turen ned i gruvegangene. På med hjelm og jakke, og på med smittende engasjement og sjarm. Det er her parallellen mellom Elden-jobben og museums-jobben ligger. 

– Det handler om å lage underholdning. Jeg har trua på at blir man underholdt, så lærer man også litt bedre, sier han. 

– Folk kommer jo hit for å få en opplevelse, hvis man bare vil lære er det skolebenken i stedet. Jeg skal gi en opplevelse, noe som gjør at unga blir underholdt, samtidig som at de voksne lærer litt. Jeg setter alltid av noen små øyeblikk bare med unga, for hvis barna er fornøyde er familien fornøyd, og da blir hele gruppa fornøyd som oftest. 

Turistene får en kjapp innføring i Røros’ gruvehistorie, i død og elendighet, krig og kanoner, og kokekar av kobber. Om Christian 4., som elsket alt som hadde med gruver å gjøre fordi det skaffet ham penger, om Lossius som ydmykt nok kalte opp sin første gruve etter seg selv og måtte se den stenge noen måneder senere. Og om viktigheten av å gjøre som han sier. 

– Det er viktig at ingen leker gjemsel der nede. Jeg holder et ekstra øye med barn og fedre, sier Tranung, og blunker lurt. Mødrene oppfører seg stort sett bra. 

– Hjelmen må være på. Har du ikke hjelm og kakker huet i Rørosvidda, får du et permanent arr. Det er neppe suveniren du vil ha med hjem, oppfordrer han. Litt naturfag-undervisning blir det også. 

– Den blåfargen dere ser på veggene, er som alt annet i naturen – er det blått så er det giftig, stort sett. Jeg hadde en gang med en franskmann ned som spurte om det var farlig å spise det blå. Det er greit at de gjerne spiser froskelår og snegler, men kobberoksid er ikke å anbefale, forklarer han til gruppen som har gått under jorda. – Han skrapte av en bit og spiste det, og hvordan det gikk med han vet jeg ikke. Kanskje sitter det en blå franskmann et sted enda, forteller Tranung, til latter fra gruppen. Poenget er forstått, ingen kommer til å spise av verdensarven i dag. 

Turen ned i gruvegangene er mørk, kald og fuktig. Både små og store fascineres av fortellingen om 333 års gruvedrift.

Ned, ned i mørket, på våt og sleip leire går veien, i bratte trapper og lave tak, til endepunktet kommer; det store rommet. 

– Selve hjertet av gruva. Det er så massivt. Det er der man får mest reaksjon fra publikum, sier Tranung, og legger til at det ikke alltid er like lett å engasjere. 

Olavshallen fascinerer publikum. Her holdes av og til konserter, årsmøter og til og med bryllup.

– Tidlig på sommeren har du ofte de norske gruppene, de er ikke så flinke på følelser, så de reagerer ikke på noen ting. Du kan ha en hel tur uten at det er reaksjon på noen ting, det er ikke en lyd, og så når de går opp, kommer det gjerne “De’ e’ den bæste omvisninga æ har verri me på!”. Du har jo også turer som starter helt håpløst, men som ender opp som fine øyeblikk. Jeg hadde en sommer her, sommerens siste tur, med et homofilt østerriksk par. De var kun interessert i å ta bilder, null engasjement, og jeg venta bare på en sekstimers biltur til Kløfta. Den turen avsluttet med tostemt østerriksk gruvesang i Bergmannshallen, så det endte likevel som en stor opplevelse.

Inviterer til bakgårdsfest

Grillen tennes og trubaduren er på plass når Trygstad bakeri inviterer til bakgårdsfest. – Vi ville skape litt aktivitet etter at butikkene stengte, forteller Halvor Trygstad. 

For andre gang i sommer inviterer bakerne til bakgårdsfest både fredag og lørdag, denne gang med Mister Gee fra Kristiansund som trekkplaster. 

– Vi hadde lyst til å lage litt ekstra liv i gatene. Det er første året vi prøver på det, og forrige torsdag var den første bakgårdsfesten. Det ble smekkfullt, forteller Trygstad. 

Også i helga tenner de grillen og satser på at folk finner veien til bakgården. 

– Det er bra det er noe som skjer også etter at butikkene stenger, særlig i disse Elden dagene, og uten at det har 18-årsgrense. Bakgårdsfesten skal være noe du kan ta med hele familien på, lover han. 

Øker internasjonal satsning

Destinasjon Røros øker satsningen mot det internasjonale markedet, og håper enda flere utenlandske turister finner veien til regionen. 

I dag er brorparten av turistene i destinasjonens nedslagsfelt nordmenn, men reiselivssjef Tove R. Martens håper å kunne lokke enda flere utlendinger til regionen. 

– Vi kommer utover sensommeren til å arrangere flere visningsturer for det internasjonale markedet. Blant annet kommer et tysk TV-produksjonsselskap i starten av august for å lage film om matopplevelser, hvor Røros er ett av tre steder i Trøndelag som skal besøkes. Blant annet vil de være med på lokalmatsafari, i tillegg til besøk hos Rørosmeieriet og Galåvolden gård. Det tyske markedet er kjempeviktig for oss å nå ut til, sier Martens, som akkurat har bestilt billetter til neste års World Travel Market.

Destinasjonsselskapet har også valgt å investere i å få laget nytt materiale rettet mot særlig det amerikanske markedet. Om noen uker kommer Kristen Kellogg fra Borderfree Travel for å produsere ny film og fotomateriell. Kellogg har tidligere testet Femund4All-konseptet, sammen med filmfotograf Fredrik Bye. 

– Nå skal hun lage en ny film, som skal dekke hele regionen vår fra Haltdalen til Alvdal. Målet er å nå ut internasjonalt, men også særlig i USA, med temaer som bærekraftig transport og spektakulære opplevelser både innen mat og aktiviteter, kultur og verdensarv, sier Martens. 

Martens er også i kontinuerlig kontakt med de nye transportleverandørene i regionen for å sikre kontinuitet og gode løsninger. 

– Vi skal i møte med både SJ Norge og AirLeap i løpet av høsten for å snakke om hva som er viktig for oss når det kommer nye operatører på tog og fly. Med nye operatører på både tog og fly fra 2020 har vi mulighet for å påvirke tilbudet fremover. Det er viktig for disse nye leverandørene å få vite hva som er viktig for reise- og næringslivet i Rørosregionen, og god dialog tidlig er bra i så måte.