Grønt lys for å rive

Røros idrettslag har fått grønt lys for å rive Litjmoen. Byantikvaren har i møte uttalt at han ønsker at bygningen blir flyttet, men etter plan- og bygningsloven har idrettslaget anledning til å rive bygningen.

Planen er å rive eller flytte det gamle bolighuset, for å gi plass til bygging av et servicebygg. De siste årene har en bobilparkeringsplass gitt gode inntekter, og bobilfolket etterspør et servicebygg. Servicebygget er også tent brukt av de som driver med idrettsaktiviteter i området. Hvordan de to bruksområdene vurderes opp mot hverandre, har betydning for hvordan byggesaken behandles.

I gjeldende reguleringsplan står det at området skal brukes til idrettsbaner med tilhørende bygninger. Et servicebygg knyttet til idrettsaktivitetene er innenfor planen, et servicebygg for bobiler krever omregulering.

+ Giftige materialer fjernet

I vinter og vår har Bane Nor spordrift skiftet ut trebanene som ligger ved skinnegangen på jernbanebroer rundt Røros. Det er ulovlig å gå på disse broene, men deres eksistens er også lovbestemt.

De er på en måte del av nødutgangen på tog. De ska gjøre det mulig å evakuere toget, selv om det har stoppet på en bro. Broen ved Kiwi, som er skiftet ut nylig er en av de mange korte broene, langs Rørosbanen.

Jernbanen stengt med rødt flagg under utskifting av gangbaner. Foto: Tove Østby

– I prinsippet har vi ikke behøvd gangbaner, for det er ikke lov å gå langs jernbanelinja. Det er krav om at det skal være gangbaner, for å sikre trygg evakuering, hvis det oppstår en situasjon med togstans midt ute på ei bru. Dette gjelder alle jernbanestrekninger og uansett hvor kort eller lang brua er, sier Stig Moen, som er driftsleder for Tynset – Støren til Rørosnytt.

Hovedårsaken til at gangbaner skiftes ut nå, er råte, men det handler også en del om miljø. I mange av de gamle gangbanene er det benyttet tre, som er impregnert med kreosot.

Kreosot inneholder stoffer som er helse- og miljøskadelige. Kreosot inneholder kreftfremkallende stoffer og stoffer som er sterkt irriterende for huden. Undersøkelser har vist at personer som har blitt utsatt for kreosot gjennom jobben, oftere fikk hudkreft enn andre. Videre er noen av stoffene i kreosot sterkt fettløselige og vanskelig nedbrytbare og kan derfor hope seg opp i næringskjeden.

Når trematerialer behandlet med kreosot blir utsatt for sol, vil noe kreosot «svette ut» av treverket. Dette vil skje i mange år etter at treet er behandlet (10–30 år). Det er derfor oftest på varme soldager man risikerer å komme i kontakt med kreosot. Når huden blir utsatt for både kreosot og sollys kan dette også føre til kraftig eksem, særlig om huden blir utsatt for dette over lang tid eller mange ganger.

Slik ser gangbanen ut etter ferdig arbeid. Foto: Tore Østby

+ Sier AtB vil trakassere passasjerer

Uavhengig fylkestingsrepresentant Bjørn Salvesen, skriver i en Interpellasjon til fylkestinget at AtB vil innføre en praksis, som er ren trakassering av busspassasjerer. AtB har i følge Salvesen bestemt at passasjeren som vil på do, må gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.

Dette kommer etter at AtB tidligere foreslo å fjerne toalettene på noen langdistanseruter, blant annet Røros – Trondheim.

– Det satte Trøndelag Fylkesting en stopper for. Så la de opp til bussbytte på Støren på ruta Røros-Trondheim. Dette tok jeg opp på forrige fylkesting, håper signalene som ble gitt var tydelige nok til å få stoppet det. Men nå slår de til igjen med å foreslå at bussen må -stoppe- når folk skal på bussens toalett. Det trigget til nok et innspill på neste ukes fylkesting, skriver Salvesen i en mail til Rørosnytt. Vi gjengir Interpellasjonen i sin helhet:

Interpellasjon fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget 28. april:

AtB har nå internt bestemt at hvis passasjerer skal på toalettet, som de jo i utgangspunktet ønsket fjernet helt på langdistanserutene, må de gå fram til sjåføren og si ifra at de har et nødvendig ærend. Sjåføren skal da prøve å finne en egnet plass å stoppe der bussen ikke er til hinder for den øvrige trafikken. Først når bussen har stanset, kan døra til toalettet åpnes og passasjeren kan gå inn. Bussen må så stå i ro til passasjeren er ferdig.

Dette er ren trakassering av busspassasjerer.

Hvor ofte toalettet blir brukt på bussene kan variere en del, men hvis bussen må stoppe og stå i ro hver gang det brukes kan det bli store forsinkelser på AtB sine avganger. Reisen mellom Røros og Trondheim tar i dag ca. 3 timer og mange har kanskje reist et stykke før de setter seg på bussen og da kan det være greit at bussen har et toalett som kan brukes.  AtB har mange passasjerer som reiser til St.Olav`s hospital, og de kan av forskjellige årsaker være nødt til å bruke toalettet. Noen voksne og særlig barn kan bli syke av å reise med buss. Et nylig eksempel er et barn som ble uvel og kvalm og måtte sitte på toalettet i lang tid. Hvordan vil det sosiale presset bli hvis bussen må stå i ro? Andre passasjerer skal kanskje rekke timer eller avtaler dit de skal reise. Med dette vet man aldri om rutetider blir mulig å holde.

Det finnes såvidt undertegnede vet ingen lov eller hjemmel om å forby å bruke toalettet i busser selv om bussene er i bevegelse. Sjåførene ser på sitt display når døra til toalettet blir bruk, og tar da selvfølgelig hensyn til dette og kjører forsiktig.

Årlig kjøres det millioner av kilometer med busser i rutekjøring og turkjøring uten at det til undertegnedes kunnskap har vært registrert alvorlige ulykker de siste tiår i den aktuelle forbindelse. Myndighetene har heller ingen planer om å innføre et slikt forbud.

Forslag til vedtak:

Toalettene på AtB kan brukes mens bussen kjører. Sjåføren må ta tilbørlig hensyn i henhold til nasjonal lovgivning.

Bjørn Salvesen (uavhengig)

Trøndelag Fylkesting

+ Skjebnetid for Rørosbanen

De siste dagene har lange godstog passert Røros. Rørosbanen ble tatt i bruk, for å få unna gods før togtrafikken på strekningene Oslo lufthavn-Lillehammer på Gardermobanen/Dovrebanen og Hamar-Løten på Rørosbanen ble stoppet mens det jobbes på og ved sporene. Når togtrafikken kommer i gang igjen onsdag 21. april, vil godstogene igjen rulle på Dovrebanen.

Green cargo kjører noen ganger tømmer på Solørbanen og Rørosbanen. Foto: Tove Østby

Vedlikeholdsarbeidet som utføres nå, påvirker også persontrafikken på sørlige deler av Rørosbanen. Det kjøres buss for tog i begge retninger mellom Hamar og Elverum/Løten, fra og med den 17. april til og med den 20. april. Togene går som vanlig mellom Løten og Trondheim S.

Samtidig er Nasjonal transportplan under behandling på Stortinget, og der er en tidligere foreslått nysatsing på godstrafikk på Rørosbanen, tatt ut i Regjeringens forslag. Jernbaneforum for Rørosbanen og Solørbanen, med leder Isak V. Busch i spissen kjemper for å få denne satsingen inn igjen på planen. Dette dreier seg ikke først og fremst om et ønske om mange lange tunge godstog gjennom Bergstaden. Det handler kanskje om Rørosbanens eksistens.

Green cargo får med seg noen pinner. Foto: Tove Østby

Skal det komme en elektrifisering av Rørosbanen, må det være også for å transportere gods. Ellers går ikke det økonomiske regnestykket opp. Uten elektrifisering, vil nedleggelse av Rørosbanen kunne være et spørsmål om tid. Etter at Covid 19 er kjempet ned, kommer det trolig også et viktig «slag» for Rørosbanen. Under pandemien er antall togavganger redusert betraktelig.

  • Tog 413 Røros-Trondheim S med avgang kl. 07:02 er innstilt lørdager
  • Tog 417 Røros-Trondheim S med avgang kl. 16:30 er innstilt lørdager
  • Tog 418 Trondheim S-Røros med avgang kl. 20:43 er innstilt søndager

Dette er gjort som et midlertidig tiltak fram til og med 31. mai. Det foreligger imidlertid ingen garanti, for at rutene blir gjeninnført etter det. Rørosbanen tåler ikke store reduksjoner i passasjertrafikken før banens eksistens er alvorlig truet.

Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Rørosbanen har for en stor del en gunstig trasé og en betydelig lavere fjellovergang enn Dovrebanen. Å kjøre godstrafikken over Dovre betyr langt større energiforbruk. Det som gjør at Dovrebanen likevel foretrekkes, er at den er elektrifisert, mens Rørosbanen trafikkeres av fosiltog.

Da Norge skulle få jernbane, valgte man å bygge Rørosbanen først. Det skjedde i 1877. Godstrafikk knyttet til gruvedriften var et element, og det var der det var best egnet for å bygge jernbane. Da Dovrebanen kom 45 år senere, fikk den status som nybanen, og siden da har Dovrebanen hatt høyest prioritet. Slik har det vært i 100 år, når Dovrebanen feirer jubileum i høst. Dette kan også være en grunn til motstand mot elektrifisering av Rørosbanen. Blir Rørosbanen modernisert, vil «nybanen» ha alle fordeler. Den vil både være nyest og ha den best egnede traseen.

En joker i dette spillet er en høyhastighetsbane nord-sør. Kommer den, blir det for det meste langs Rørosbanen, men den vil ikke gå innom Røros…….

https://vimeo.com/538280323
Et godstog får med seg en del varer. Video: Tore Østby

Sånn påvirkes kollektivtrafikken dersom det blir streik fra søndag 11. april

Pressemelding fra Atb

Meklingsfristen i tariffoppgjøret mellom LO og YS og NHO går ut ved midnatt lørdag 10. april. Dersom partene ikke har kommet til enighet innen fristen, blir det streik i kollektivtrafikken fra klokken 06:00 søndag 11. april.

Dette vil i tilfelle få store konsekvenser for avganger både med buss, trikk, ferge og hurtigbåt i hele Trøndelag. Med unntak av noen få avganger som kjøres av Trønderbilene, vil alle linjer med buss og trikk i hele Trøndelag bli berørt, i tillegg til noen avganger med ferge og hurtigbåt.

– Informasjon om hvilke linjer, ruter og avganger som blir berørt av en eventuell streik, vil bli fortløpende oppdatert på vår nettside atb.no/streik. Her vil kundene finne informasjon om hvilke konsekvenser dette har for dem, sier direktør for kommunikasjon og drift i AtB, Grethe Opsal.

– Vi beklager ulempene dette vil kunne medføre for de som reiser med oss, og vi oppfordrer alle til å følge med på situasjonen både på våre nettsider og i media. Det er viktig å merke seg at en mulig streik også vil påvirke skoleskyss med buss. Skoleskyss med drosje vil fungere som normalt. 

+ Svenskene åpner grensa onsdag

Onsdag 31. mars gjenåpner Sverige grensa for innreise fra Norge. Sverige stengte grensa 24. januar, for å unngå spredning av nye mutasjoner, som da var oppdaget i Norge, men ikke i Sverige. Grensestengingen strakk ikke til for å holde mutasjonene ute fra Sverige, og nå gjenåpnes grensa.

Dette skjer ikke ukontrollert på noen måte, og de norske restriksjonene setter også begrensninger. Dette betyr likevel en åpning, blant annet for nordmenn som eier hytte i Sverige. Hytteeiere som har utført strengt nødvendig vedlikehold er ikke karantenepliktig med mindre de har overnattet eller møtt andre utenfor sin husstand.

Hytteeiere er videre fritatt fra å ha med seg negativ Covid test inn til Norge, når de kommer hjem. De er også fritatt for testing på grensa, men må innreiseregistrere seg. Inn i Sverige må hytteeiere dokumentere negativ Covid 19 test senest 48 timer før grensa krysses. På grensa kan det også bli etterspurt bevis på at man eier hytte.

De som tar turen over må følge smittevernreglene som gjelder. I uke 11 ble det registrert 43 nye smittetilfeller i Härjedalen.

Høysesong for farlig kryssing  av jernbanen

Pressemelding fra Bane Nor

En familie krysser sporet rett foran et tog i 100 km/t. En pulk blir påkjørt og knust. En togfører tror han har kjørt ned to skiløpere. Nå advarer Bane NOR mot ulovlig kryssing av jernbanen i påsken.

Midt under pandemien er det færre som reiser med tog, men det går like mange avganger. Samtidig vet vi at mange nyter høytiden på tur i naturskjønne omgivelser.

– Husk at sporene fra ski og jernbane aldri skal krysses. Det er en god huskeregel, råder prosjektleder Pål Buset i Bane NOR. 

Togsporet virker kanskje uskyldig der det deler vidda eller dalføret i to, men her er det både livsfarlig og ulovlig å krysse. Skal du passere togskinnene må det skje på en planovergang, eller der det finnes vei over eller under jernbanen. 

Toget kommer stille og fort

«Skiløper med pulk krysser sporet, mellom Ustaoset og Haugastøl. Skiløperen klarer så vidt å komme seg i sikkerhet, men pulken blir tatt av toget. Pulken inneholder heldigvis bare proviant.» (Utdrag fra Bane NORs interne synergirapporter)

Brøytemannskaper og ansatte som driver med kontroller og vedlikehold av infrastruktur melder stadig om det samme: skiløpere glemmer at det ikke er greit å krysse jernbanen. Selv om det er tilsynelatende oversiktlig og veien rundt er lang, kan toget komme før du aner det. 

– I gamle dager tøffet og tutet toget og du hørte det på lang vei. Dagens moderne tog lager knapt nok lyd, og innkapslet i snøfonner er det enda stillere, forklarer Buset.  

Tradisjonsrik påskeutfart

«Tog 601 var svært nær å kjøre på et par som gikk på ski i sporet, med ryggen mot toget. (…) Lokfører ga signal «tog kommer» en rekke ganger før skiløperne ble oppmerksom på toget, og kom seg ut av sporet. Toget var da så nært skiløperne at lokfører var sikker på at han ville kjøre på dem. Da toget hadde stoppet var skiløperne forsvunnet. Forholdet gikk sterkt inn på lokfører.» (Utdrag synergirapport fra strekningen mellom Ål og Haugastøl) 

Bergensbanen, Dovrebanen, Nordlandsbanen, Raumabanen, Ofotbanen – alle disse strekningene er vanligvis tungt trafikkert av folk som skal feire påske i billedskjønne omgivelser.

Derfor er Bane NOR opptatt av å gi en sunn påminnelse om farene knyttet til ferdsel langs jernbanen. Tradisjonsrike utfartssteder som Haugastøl, Finse, Hjerkinn eller Lønsdal er både start- og sluttpunkt for mange skiturer. 

Gods- og arbeidstog følger ikke rutetabellen

«Fører i tog 472 melder at en familie på ski med pulk og små barn krysset sporet like foran toget mellom Lønsdal og Bolna. Toget kom ut av en kurve i 100 km/t, og avstanden til familien var svært liten.» (Utdrag synergirapport fra strekning på Nordlandsbanen) 

– Vi er stolt av jernbanens rolle i norsk friluftsliv. Samtidig er vi opptatt av å ivareta sikkerheten til både reisende og folk som ferdes nær sporet, holdeplasser og stasjoner. Går du på ski, til fots eller aker: husk at toget kommer fort og stille og at det er både farlig og ulovlig å krysse eller bevege seg i sporet, sier Buset.

Enkelte steder rapporteres det at fastboende krysser sporet og føler seg trygge, fordi de kan rutetabellen og «vet» når toget skal komme. 

– Det er en dårlig idé. Folk må huske at det tidvis går godstog og arbeidsmaskiner på linja. Disse følger ikke samme tidsskjema som vanlige persontog, advarer Buset.

+ Påskegjestene får komme

Regjering kom i en pressekonferanse klokke 18.00, med nye strengere nasjonale smitteverntiltak. Blant begrensningene som er innført, er begrensninger i reiser. Hyttefolket får lov til å komme til hyttene på Røros i påska. De som kommer fra områder med stort smittetrykk, må holde seg på hytta og ikke ta imot besøk. De som føler seg syke skal straks reise hjem.

Arkivfoto fra den tiden påskefeiring foregikk uten smitteverntiltak. Foto: Tove Østby

Folk fra områder med stort smittetrykk vil heller ikke kunne komme til Røros og bo på hotell. De som kommer fra områder med lite smittetrykk får komme. Slik det ser ut nå, betyr det grønt lys for både hyttefolk og hotellgjester fra Trondheimsområdet. Nå har det vært null smitte i flere dager. Påsketurister fra utlandet får ikke komme.

Røros kommune vil komme med nye lokale påskeråd i morgen.

La skisporene være det eneste som ligger igjen etter påskeferien

Pressemelding fra Hold Norge rent

Uansett om du skal tilbringe påsken på fjellet, i byen, ved sjøen eller i nærmiljøet, oppfordrer Hold Norge Rent til sporløs ferdsel. Forlat stedene du besøker i påsken frie for søppel.

Ikke kast munnbind i naturen.

Vis din favorittplass i påsken

#likefinsomfør-kampanjen ble startet i 2020 etter en økning i antall meldinger om forsøpling i parker, langs stier, på strender og i skogen under nedstengingen av Norge.

– Vi inviterte til en ny type dugnad i 2020. Med #likefinsomfør ønsket Hold Norge Rent å få med seg hele Norge på en dugnad for å forebygge forsøpling, og vi opplevde stor oppslutning, særlig blant våre medlemmer og samarbeidspartnere, sier daglig leder, Lise Gulbransen.

Denne påsken skal mange av oss ut og nyte våren enten det er i byen, ved sjøen, på fjellet eller bare i vårt eget nærmiljø, og Hold Norge Rent oppfordrer alle norske påsketurister til å være bevisste på hvordan vi etterlater oss stedene vi besøker.

– Vi inviterer alle til å vise frem sin favorittplass i påsken og dele bilder av hvordan plassen etterlates #likefinsomfør. Det eneste som skal ligge igjen etter oss er skispor i snøen eller fotspor i sanden, sier prosjektleder Kine Lillerud.

Små grep gir stor gevinst

Ingen ønsker å forsøple med vilje, men det er fort gjort at sjokoladepapiret eller papirlommetørkledet som ligger i lommen, faller ut i løpet av turen. Hold Norge Rent oppfordrer derfor alle til å ta godt vare på småsøplet på tur.

Mange tenker nok at det er greit at appelsinskallet ligger igjen etter rastepausen, men også matavfall er forsøpling. Det kan ta lang tid før mat som kastes i naturen brytes ned, og det er dessuten mye hyggeligere å komme til en rasteplass som er fri for andres matavfall.

Fire tips til en søppelfri påske

  1. Legg emballasje og munnbind i en lomme med lås eller glidelås
  2. Ikke kast matavfall i naturen
  3. Ha med en pose til avfallet ditt på tur
  4. Ikke brenn søppel på bålet

– Vi håper det kan bli en påsketradisjon å etterlate naturen like fin som før, og vi oppfordrer alle som er på tur denne påsken til å vise oss dette ved å bruke emneknaggen #likefinsomfør i sosiale medier, sier Lillerud.

På likefinsomfør.no får du miljøvennlige ferietips uansett om du skal til fjells, til skogs, på sjøen eller bli i byen denne påsken.

God påske!

Påskehyttene er klare hos Statskog

Pressemelding statskog

Statskog har klargjort for påskeutfarten og brakt ut tonnevis med ved til åpne buer og utleiehytter i nord og sør. Mye er nå utleid, men det er fortsatt mulighet for hytteflaks.

Statskog har omlag 90 utleiehytter og mer enn 120 åpne buer i norsk natur. De fleste hyttene har en enkel standard, men ligger til gjengjeld midt i indrefileten av norsk natur. Leieprisen er lav og hyttene er enkelt tilgjengelig via nettportalen www.inatur.no. Hyttene gir alle muligheter til friluftsopplevelser og turer, og har en viktig funksjon i å gjøre jakt og fiske mer tilgjengelig.

Statskog har også over 120 åpne buer og koier hvor du kan ligge en natt uten at det koster deg noe. Mange av buene har stor historisk verdi.

Statskog forvalter og utvikler statlige skog- og fjelleiendommer. Totalt forvalter Statskog 58 millioner dekar eiendom på vegne av fellesskapet. Dette utgjør en femtedel av Fastlands-Norge.