Pressemelding

690 000,- til næringsutviklingsprosjekter

av

Pressemelding Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

Tross Covid-19 utbruddet har Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd hatt stor aktivitet den siste tiden. Vår arbeidsgruppe for næringsutvikling har kommet i mål med en rekke næringsutviklingsprosjekter for regionen. Etter gjennomgang av prosjektene på rådsmøte 9. juni vedtok styret i Trøndelag Sør at prosjektene bevilges kr 690 000,- over rådets næringsfond i styremøte 17.juni.

Vi er glade for at vårt arbeid med næringsutvikling nå bærer frukter. Arbeidsgruppa har utviklet prosjekter med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn og rådets vedtatte satsingsområder. Blant prosjektene som innvilges støtte er satsinger som retter seg mot regions lokalmat- og reiselivsnæring.

Konstituerende møte i Kompetanseforum Trøndelag Sør gikk av staben 14.mai. Forumet skal rådgi Trøndelag Sør i saker knyttet til kompetanse og utdanning. I første omgang får Kompetanseforum Trøndelag Sør i oppgave å peke ut retning for kompetansehevende prosjekt for regionen i tilknytning til KMDs utlysning av midler til prosjektet «Kompetansepiloter».

Region Trøndelag Sør er et strategisk knutepunkt for viktige godstransportårer på veg og bane. NTP anslår at mengden godstransport på veg vil fordobles frem mot 2050. For å komme utviklingen i forkant har Trøndelag Sør samarbeidet med NTNU om et masterprosjekt i tilknytning til Kunnskapspakke gods. Prosjektet skal utrede tiltak for overføring av gods fra veg til jernbane på Dovre og Røros- og Solørbanen.

Vi har lyktes i å rekruttere en dyktig masterstudent til å gjennomføre prosjektet. Jon Lofthus Aarsand studerer Bygg- og miljøteknikk med spesialisering i veg, transport og geomatikk ved NTNU. Rådet v/styret har vedtatt at Jon tildeles et stipend pålydende kr 15 000,- for gjennomføring av prosjektet. Vi håper masteroppgaven kan bidra til å utrede og gjøre kjent tiltak i region Trøndelag Sør som sikrer en bærekraftig og trafikksikker godstransport for fremtida.

Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl. Regionrådet Trøndelag Sør) er et samarbeid mellom kommunene Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal. Rådet ble etablert i 2017 med mål om å stimulere til økt næringsutvikling og bosetting i regionen. Region Trøndelag Sør huser tilsammen omlag 40 000 innbyggere.

Trøndersk Matfestival blir årets dugnad – med arrangementer over hele fylket

av

Pressemelding fra Trøndersk Matfestival:  

I år må Trøndersk Matfestival gjøre noe annet enn å samle 225 000 mennesker i Trondheim sentrum. I løpet av noen uker har festivalen fått en ny vri. Nå kommer festivalen til deg. 

– Vi trenger noe å glede oss til i sommer. Trøndersk Matfestival skal gjennomføres på en annerledes måte, en plass nær deg. Matregionen vår er full av flotte opplevelser vi ønsker folk skal oppsøke, og det er stor entusiasme og engasjement både politisk og i næringa for å få til dette. I tillegg til fysiske arrangement vil vi også ha digitale opplevelser å tilby. Hold av helga 30. juli – 1. august, da skjer det mye i Trøndelag, sier daglig leder Aslaug Rustad i Oi! Trøndersk Mat og Drikke, som forsikrer om at det også i år blir salgsboder på torvet i Trondheim, men i mindre format enn det bruker å være.

Trøndersk Matfestival er viktig for Trondheim og ordfører Rita Ottervik er glad for at den ikke ble avlyst. 

-Trøndersk Matfestival pleier å være et av årets høydepunkter, som byr på trøndersk matglede og samler mye folk.  Nå står det nye torvet ferdig og vi hadde gledet oss til å fylle det med masse folk og festivalstemning.  I år blir rammene annerledes, og matfestivalen noe mindre. Men jeg er glad for at den blir på det nye torvet og at det også i år blir muligheter for å rusle seg en tur i midtbyen og skaffe seg godbiter fra det trønderske spiskammerset, så kommer vi sterkere tilbake neste år, sier ordfører Rita Ottervik i Trondheim kommune. 

15-årsjubileum 

Trøndersk Matfestival har siden starten vokst til en festival i europeisk format, og i den tradisjonelle formen er festivalen landets beste salgsarena for lokalmatprodusenter. Festivalen ble arrangert for første gang for 15 år siden, og i år blir Trøndersk Matfestival kanskje regionens største dugnad for lokal mat og drikke. 

-Nå har vi muligheten til å gjøre et skikkelig løft, der flere lokalmatopplevelser blir tilgjengelig for folk og vi blir bedre kjent med vår matregion. Mange ordførere er engasjerte, og vi har 12 koordinatorer som sammen med Oi! Trøndersk Mat og Drikke skal skape Trøndersk Matfestival i sommer. Det blir mange lokale arrangement, sier prosjektleder Berit Melting. 

Fylkesordfører Tore O. Sandvik er stolt av arbeidet som gjøres av matprodusenter hver dag i regionen og at de løftes frem under matfestivalen. 

-I mange år har det vært jobbet godt og strategisk med å bygge en sterk matregion i Trøndelag.  Det å vise fram og gjøre tilgjengelig variasjonen i dette fantastiske matfatet er viktig. Derfor er jeg svært glad for at Trøndersk matfestival blir gjennomført i år og på en måte som hensyntar de utfordringene vi står oppe i. Du vil i år få festivalopplevelsen nærmere deg, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.  

Trøndersk Matfestival arrangeres av Oi! Trøndersk Mat og Drikke , et nonprofit aksjeselskap som jobber for å skape mersmak og merverdi for mat og drikke i Trøndelag. Festivalen ble første gang arrangert i 2005, og har siden vokst til å bli landets største lokalmatfestival. Sammen med våre samarbeidspartnere løfter vi Matriket Midt. Partnere for årets Trøndersk Matfestival er Sparebank1 SMN, TrønderEnergi, Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge og Trondheim kommune. I tillegg er det lokale partnere for de ulike arrangementene.  

Deler ut 214 ukelønner til trøndersk ungdom

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune

Hvordan få flere ungdommer ut i sommerjobb? Hva med å dele ut 214 ukelønner som kommunene kan bruke på ungdom? – Det er nettopp det vi gjør nå, sier Even Ystgård, seksjonsleder Næring i Trøndelag fylkeskommune.

Bakgrunnen for initiativet er Korona-pandemien som gjør at mange unge har vanskeligheter med å skaffe seg sommerjobb i år. Trøndelag fylkeskommune og SpareBank1 SMN samarbeider derfor om å dele ut 214 ukelønner på 7000 kroner. Fylkeskommunen bidrar med en million kroner, SpareBank1 SMN med det resterende.

Det er kommunene som har kunnet søke på ordningen, og som administrerer ordningen overfor næringslivet. 27 kommuner søkte om til sammen 361 ukelønner. Kommunene som har søkt om åtte ukelønner eller mer, får tildelt åtte ukelønner å bruke på ungdom. De øvrige kommunene har fått midlene som de har søkt om.

– Vi er svært fornøyd med responsen, og glad for å bidra til at flere ungdommer nå kan få en sommerjobb, sier Even Ystgård.

Overhalla har fått innvilget seks ukelønner til ungdom, Namsos har fått sju. Følgende kommuner har fått innvilget åtte ukelønner til ungdom: Holtålen, Tydal, Levanger, Melhus, Nærøysund, Frosta, Verdal, Skaun, Snåsa, Meråker, Grong, Rennebu, Stjørdal, Hitra, Lierne, Namsskogan, Rindal, Høylandet, Selbu, Ørland, Steinkjer, Leka, Orkland, Indre Fosen, Røyrvik.

+ Storstilt satsing på registrering av kulturminner i sørsamisk område

av

Sametingsrådet støtter ulike prosjekter som alle går ut på å registrere kulturminner i sørsamisk område, både i og utenfor reinbeitedistriktene. 

Hva er samiske kulturminner? Samiske kulturminner er spor etter samisk bruk og tilstedeværelse i landskapet. Eksempel på det kan være gammetufter, bygninger, ildsteder, kirkegårder og offersteder. Alle samiske kulturminner fra 1917 eller eldre er automatisk fredet. 

«Det samiske folket har tradisjonelt satt få spor etter seg i landskapet, derfor er det viktig at man registrerer de kulturminnene som er. Med tanke på det man kjenner til av utbredelsen av sørsamisk bosetting har dokumentasjon av kulturminner vært mangelfull, spesielt utenfor reinbeitedistriktene, det er derfor gledelig å støtte hele fire prosjekter som har som formål å registrere samisk tilstedeværelse i sørsamisk område», sier sametingsråd Hans Ole Eira.

De fire tilskuddsmottakerne er Saemien Sijte, Aajege, Skæhkeren Sijte og Raanen Saemieh. 

Saemien Sijte mottar kr. 92 000,- for å dokumentere samiske kulturminner utenfor reinbeitedistriktene. De har inngått et regionalt samarbeid med Trøndelag fylkeskommune. 

Aajege- samisk språk- og kultursenter mottar kr. 90 000,- som skal brukes til å registrere samiske kulturminner i nasjonalparker og verneområder innenfor Saanti og Gåebrien sijte i Røros kommune. Aajege har også mottatt et betydelig tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune.

Skæhkeren Sijte/Skjækerfjell reinbeitedistrikt mottar kr. 100 000,- for registrering av samiske kulturminner innenfor Skækerfjell reinbeitedistrikt sine driftsområder. Dette er et område som er lite undersøkt for kulturminner tidligere.

Raanen Saemieh mottar kr. 150 000,- i prosjektmidler for registrering av samiske kulturminner i Rana. Prosjektet skal utføres i samarbeid med Saemien Sijte, Helgeland Museum, Rana Historielag, Ildgruen reinbeitedistrikt, Saltfjellet reinbeitedistrikt og berørte samebyer på svensk side med konsesjonsbeite i Norge. 

Alle prosjektene har som formål å dokumentere samisk tilstedeværelse i sørsamisk områder for på den måten å synliggjøre og bringe fram ny og verdifull kunnskap. 

«Det er viktig å få kartlagt det sørsamiske området med tanke på kulturminner. Dette kan styrke kunnskapen og stoltheten om egen historie», sier sametingsråden.

Advarer mot stor skogbrannfare

av

Pressemelding fra Frende forsikring

Meteorologisk institutt har sendt ut gult farevarsel for skogbrann i store deler av Sør-Norge denne uken. – Ikke ta sjanser nå. Ta hensyn til brannfaren, vindforholdene og ha slokkemidler tilgjengelig når du griller.

Det sier Heidi Tofterå Slettemoen, kommunikasjonssjef i Frende Forsikring. Helga har levert årets høyeste temperaturer mange steder i landet og grillysten er stor.

– Bare til nå i juni har vi sett skogbrann på Stadtlandet, Ofoten, Åmli, Nordfjordeid, Froland, Nøtterøy og i Østmarka, forteller hun.

Dette må du være forsiktig med nå 
– Dessverre fører varmt og tørt vær også med seg stor skogbrannfare. Etter måneder med koronarestriksjoner er ikke en preken om brannvern det folk vil høre nå, men vi ser at det er utrolig viktig, sier Slettemoen.

Hun ber alle være forsiktig med bruk av engangsgriller, sigarettsneiper og annen ild den kommende tiden.

– De vanligste feilene er at folk griller for tett på husvegger eller at grillaske kastes rett i søppelspannet. Vi har mange eksempler på at det tar fyr hvert eneste år, sier Slettemoen.

Grillforbudet gjelder som vanlig
– Husk at det også er generelt forbud mot å gjøre opp ild i skog og mark helt fram til 15. september, enten sommeren er tørr eller kliss våt, sier Slettemoen i Frende.

Disse andre typiske brannfeilene gjør vi hver sommer:

  • Vi setter engangsgrillen på brennbart materiale. Sett grillen på grus, sand eller stein, ikke på planker eller gress.
  • Vi griller på terrassen eller annet brennbart underlag. Bruk heller en steinhelle eller en gulvbeskytter.
  • Vi går fra en varm grill, enda den skal holdes under oppsyn og slukkes helt – hver gang.
  • Vi glemmer oss og lar barn eller kjæledyr være alene, eller leke, i nærheten av en tent grill.
  • Vi glemmer å ha nok vann i nærheten for å slukke hvis noe skjer. 

Slik slokker du engangsgrillen
Engangsgrillen er favoritten for mange. Den er enkel å sette opp og enkel å kvitte seg med. Eller er den det?

– Husk at det tar lang tid før engangsgrillen er kald nok til å kastes etter bruk! Derfor anbefaler vi alltid at du bruker mye vann til å kjøle og slokke. Det trengs gjerne mer vann enn du tror. Hvis du ikke bruker nok fordamper vannet og selv små glør inne i småvått brensel kan få flammene til å blusse opp igjen, sier Heidi Tofterå Slettemoen.

Ifølge Landbrukets Brannkomite viser forsøk at en liten kulegrill med grillbriketter kan være varm i mellom syv og ti timer hvis den ikke slokkes. Engangsgrillene blir svært varme på undersiden, og vil kunne antenne eller skade underlaget.

Alkoholfella
En del drikker også for mye alkohol mens de griller.

– Mengder med alkohol har ingenting med grilling å gjøre. Vent med det til maten er ferdig og grillen er kald, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring.

Grillvettreglene – grunnleggende sikkerhetsråd ved grilling

Engangsgrill/kullgrill

  • Grillen skal stå trygt og stødig med god avstand til brennbart materiale, også fra undersiden.
  • Ikke bruk mer tennvæske enn nødvendig, og aldri på varm grill.
  • Vær varsom ved opptenning av grillen.
  • Ha alltid en bøtte vann eller en hageslange nær grillen. Ved bruk av engangsgrill, ta med en stor flaske vann.
  • Påse at grillen er slokket, og at asken er kald før den kastes på et sikkert sted. Engangsgrill bør slokkes med vann etter bruk.

Gassgrill

  • Før du åpner for gasstilførselen på beholderen, påse at alle blussene er stengt.
  • Antenn alltid grillen med åpent lokk straks etter at gasstilførselen er åpnet.
  • Når grillingen er over, påse at både gassblussene og flaskeventilen er stengt.
  • Sjekk slanger jevnlig for sprekker og lekkasjer.
  • Kjenner du gasslukt og mistenker lekkasje, steng straks av gasstilførselen på gassflasken og flytt flasken til et sikkert sted.

Felles for all grilling

  • All grilling skal foregå utendørs.
  • Barn og kjæledyr skal aldri være alene eller leke i nærheten av en tent grill.
  • Hold grillen under oppsyn så lenge den er varm.
  • For mye alkohol og grilling hører ikke sammen.
  • Ha førstehjelpsutstyr for behandling av brannskader tilgjengelig.

Kilde: Brannvernforeningen

Tips til trygg bålbrenning

  • Ta hensyn til skogbrannfare og vindforhold.
  • Det er alltid den som brenner bål som har ansvaret for brannsikkerheten.
  • Det bør være en voksen, edru person som er ansvarlig for bålet.
  • Bålet må være i god avstand fra bebyggelse og vegetasjon.
  • Det er ikke lov å brenne bål på svaberg.
  • Bålet må ikke være større enn at du har kontroll på det og kan slokke ved behov.
  • Ha egnede slokkemidler lett tilgjengelig.
  • Det er forbudt å brenne plast, bygningsmaterialer og annen søppel.
  • Når du forlater bålplassen skal bålet være helt slokket.

Kilde: Sikker hverdag 

Kulturminnefondet lanserer støtte til veteranbiler

av

Pressemelding fra Kulturminnefondet

Neste år inkluderer Kulturminnefondet rullende kulturminner som veteranbiler og -busser i sin tilskuddsordning, til jubel fra Kulturvernforbundet.

– Kulturminnefondet har fått mange henvendelser og flere søknader om støtte til rullende materiell, forteller styreleder Tine Sundtoft.

Bakgrunnen er et ønske om å sidestille rullende og bevegelig materiell med flytende kulturminner, som båter og fartøy, som i dag kan søke Kulturminnefondet som støtte. Styret i Kulturminnefondet har derfor enstemmig besluttet å etablere et prøveprosjekt for rullende og bevegelige kulturminner.

– Anerkjennelse

Kulturvernforbundet, som blant andre har Rutebilhistorisk forening, Norsk Jernbaneklubb og Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber som medlemmer, har arbeidet i mange år for at bevegelige kulturminner skal inkluderes i tilskuddsordninger.

– Dette er en sterk anerkjennelse av disse kulturminnenes betydning og de tusenvis av frivillige som jobber med å bevare, istandsette og tilgjengeliggjøre historiske kjøretøy og transportmidler. Historien til disse kulturminnene er også historien om det moderne Norge. Det er derfor svært gledelig at Kulturminnefondet nå etablerer denne ordningen som vi og flere av våre medlemsorganisasjoner har etterspurt i lang tid, sier en glad generalsekretær i Kulturvernforbundet, Toril Skjetne.

Politisk utvikling

I stortingsmelding 16 (2019-2020) om kulturmiljø legges det frem nye mål i kulturminnepolitikken, som vektlegger engasjement, bærekraftig utvikling og bevaring av kulturmiljø i et større perspektiv.

– Den nye stortingsmeldingen på kulturminnefeltet vender seg mer mot helhetlige kulturmiljø, og med denne utviklingen åpner vi for et prøveprosjekt med støtte til rullende materiell, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.

Kulturminnefondet har hatt tett dialog med Klima- og miljødepartementet om nyorienteringen.

– Vi er også glad for at kulturmiljømeldingen peker på at det ikke eksisterer gode nok tilskuddsordninger for de rullende kulturminnene, og at regjeringen i oppfølgingen av meldingen vil se nærmere på hvordan slike tilskuddsordninger skal utformes. Prøveprosjektet til Kulturminnefondet er et viktig skritt i riktig retning, legger Skjetne i Kulturvernforbundet til.

Prøveordning

Støtte til rullende kulturminner er et prøveprosjekt med oppstart 1. januar 2021, og ordningen skal evalueres etter ett års varighet. Rullende og bevegelig materiell omfatter et bredt spekter når det gjelder type, alder og historikk, og i søknadsbehandlingen kommer Kulturminnefondet til å se på følgende forutsetninger:

  • Del av kulturmiljø
  • Allmenn tilgjengelighet
  • Alder, historikk og opprinnelig samt ny bruk
  • Opprinnelighet og norsk brukshistorie

Kulturminnefondet er et lavterskeltilbud som gir private eiere og frivillige organisasjoner økonomisk støtte til bevaring av verneverdige kulturminner. Målet er at et mangfold av kulturminner og kulturmiljøer bevares og kan benyttes i fremtidig opplevelse, utvikling og verdiskaping. Kulturminnefondet har ingen søknadsfrist, og søknader sendes elektronisk på kulturminnefondet.no.

+ Riksteateret kommer

av

Riksteatret skal på turné og vise teater kommende høst. Dette vil skje med nødvendige smittevernstiltak, innenfor Regjeringens begrensninger på 200 publikummere og med nødvendig avstand. Men teaterforestillinger skal det bli for både store og små, på 74 kulturhus over hele landet.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.

På Riksteatret har prøvene pågått en stund allerede, og ulike måter å formidle teater til hele Norges befolkning kommende høst, har vært utredet.  Nå er det gitt klarsignal om at teatret kan vise sine forestillinger på kulturhus over hele landet, dog med maksimalt 200 publikummere i salen.  -Å vise teater i disse tider gir økt mening, sier teatersjef Arne Nøst.  -Folk vil ha levende kunst og vi er det eneste teatret som kan gjøre det mulig, uansett hvor i landet de bor!

Nøst mener at Riksteatret har en viktig rolle å fylle etter at samfunnet har vært lukket i flere måneder.  -Riksteatret ble opprettet for å være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenreisningen av nasjonen etter siste krig.  Nå skal vi være en viktig bidragsyter til den kulturelle gjenåpningen av hele landet, sier han.  Han presiserer at selv om det er åpnet for 200 personer,  gjelder fortsatt 1-metersregelen.  Det betyr at flere saler rundt om i landet kun kan ha et femtitalls publikummere i salen.  -Det sier seg selv at ingen kan eller vil reise rundt med så lave billettinntekter, men Riksteatrets samfunnsoppdrag tilsier at vår virksomhet er mer enn bare økonomisk motivert, sier Arne Nøst.

Nasjonalskatten «Peer Gynt» av Henrik Ibsen med Anders Baasmo i tittelrollen, skal til høsten på turne til hele landet.  Riksteatret ønsker med denne å lage en forestilling for alle, enten man er Ibsen-kjenner eller har sitt første møte med Ibsens klassiker.  –Jeg har alltid hatt lyst til å spille Peer Gynt, sier Anders Baasmo. – Hvis vi gjør det på den riktige måten, tror at jeg at vi kan komme nærmere kjernen, nærmere det stykket egentlig handler om. Jeg håper vi kan lage en forestilling som gjør at folk kan kjenne igjen mer av seg selv i Peer.  Med seg i turnébussen får han Gisken Armand, Ola G. Furuseth, Jan Sælid og Thea Vaulen, mens Ole Anders Tandberg har regi. 

Med «Pust» av den britiske dramatikeren Duncan Macmillan, byr Riksteatret på en moderne kjærlighetshistorie med Kamilla Grønli Hartvig og Axel Bøyum i rollene. Regien er ved Marie Blokhus og Ingrid Olava står bak musikken.  I en serie lynraske scener blir historien fortalt, gjennom en samtale som varer livet ut. Det handler om de små og store valgene vi gjør i livene våre.  Duncan Macmillan har selv beskrevet stykket som en blanding av «stand up», dans og en brytekamp.  Mange vil for øvrig huske Axel Bøyum fra TV-seriene Heksejakt, Heimebane og Øyevitnet, mens Kamilla Grønli Hartvig er aktuell i den norske TV-serien Ambassadøren.

Hip hop-forestillingen «Blokk til blokk» med Don Martin, Fela og Castro ble en stor suksess på Det Norske Teatret, og skal nå på turne med Riksteatret.  Hvor du kommer fra er ikke bare et sted du ikke har valgt, det er også med på å gjøre deg til den du er. Blokk til blokk er en konsertforestilling om å komme dit du er, ikke på grunn av, men på tross av. «En opplevelse som er større enn en konsert og rikere enn en vanlig forestilling» skrev Aftenposten og belønnet forestillingen med terningkast 5.

Astrid Lindgrens eventyrlige klassiker «Mio, min Mio» er historien om den foreldreløse gutten som blir prins Mio. En storslått og vakker fortelling om savn og ensomhet, vennskap og ondskap og det sterke båndet mellom barn og foreldre.  Forestillingen i Hilde Brinchmanns regi fikk Heddaprisen 2019 for «Årets beste barneforestilling».

Det Andre Teatret har markert seg som et av de mest lekne og innovative teatrene her i landet. Nå legger de ut på veien sammen med Riksteatret, med forestillingen «Verdens nest kuleste forestilling».  I samarbeid med publikum skal de lage historiens beste show for hele familien, der små og store får være med på å bestemme hva som skal skje.  Ingen forestillinger blir like, men Det Andre Teatret og Riksteatret lover at alle blir like morsomme og garanterer en «underholdningsbombe».

Riksteateret kommer på besøk til Storstuggu på Røros to ganger i løpet av høsten 2020. Søndag 18. oktober vises forestillingen «Pust», og fredag 27. november viser Riksteateret «Verdens nest kuleste forestilling». Riksteateret kommer også på to Rørosbesøk vinteren 2021. Fredag 22. januar med forestillingen «Mio, min Mio», og onsdag 3. februar vises «Peer Gynt».

Over ni av ti skal være turist i eget land i sommer

av

Pressemelding fra NAF og DNT

En fersk undersøkelse bekrefter at dette blir den store norgesferie-sommeren og at folk velger bilen for å komme seg rundt. – Nordmenn fortjener en trygg og inspirerende sommerferie etter en vår med koronarestriksjoner og bekymringer. Det ønsker vi å bidra til, sier generalsekretær Dag Terje Solvang i DNT og administrerende direktør Stig Skjøstad i NAF.

NAF og DNT samarbeider for trygge og inspirerende feriereiser i Norge i sommer. NAF-sjef Stig Skjøstad (t.v) og generalsekretær i DNT Dag Terje Solvang

To av landets største medlemsorganisasjoner, NAF (Norges Automobil-Forbund) og DNT (Den Norske Turistforening), går i sommer sammen for å hjelpe alle som ønsker å oppleve Norge, både langs vei og sti. 

I en fersk landsrepresentativ undersøkelse Norstat har gjennomført for NAF og DNT svarer 94 prosent at de i hovedsak skal tilbringe sommerferien i Norge. Og det er bilen som får oss ut på tur: 72 prosent skal reise med bil, og i tillegg kommer fem prosent til å reise med bobil og campingvogn.

Mange skjulte perler
Nesten halvparten oppgir at trengsel og slitasje på de mest kjente turiststedene kan bli en utfordring i sommer. DNT og NAF er ikke bekymret for at det blir et problem, men ser at det er en fordel hvis vi fordeler oss utover landet når vi skal være turister i eget land.

– Norge er full av skjulte perler. Fraværet av utenlandske turister gjør at plass ikke blir et problem. Men det er bra hvis vi sprer oss utover og flere områder får norgesturister på besøk i sommer, både for naturens bærekraft og for den økonomiske bærekraften i lokalsamfunnene, sier Solvang i DNT.

NAF og DNT har gått sammen om en rekke felles anbefalte turforslag i hele landet, til inspirasjon og nytte for alle som skal ut norgesferie.

– Omveier er ofte snarveier til gode opplevelser sier vi i NAF, i hvert fall når det gjelder ferieturene. Når veien er målet har vi tid til å stoppe opp og søke nye opplevelser og inntrykk, sier Skjøstad i NAF.

Bekymret for klimautslipp
NAF og DNTs turforslag inneholder nyttig informasjon om hvor du får ladet elbilen på ferien. En av fire er bekymret for økt klimautslipp fra biltransport denne sommeren. 15 prosent mener mangel på ladestasjoner kan bli en utfordring.

– Vi ønsker å bidra til at folk kan reise bærekraftig, selv om færre på grunn av koronautbruddet velger kollektivtransport denne sommeren. Derfor er det svært positivt at vi gjennom samarbeidet med NAF får vist frem mange elbilvennlige turforslag i hele landet, fremhever Solvang i DNT.

Også Skjøstad i NAF er glad for at de kan bidra til å gjøre bilferier med elbil lettere.
– Det er en utfordring med for få ladestasjoner mange steder i landet. Derfor vil vi, i samarbeid med fem lokale kraftselskaper i nord og sykkelrittet Artic Race of Norway, utplassere tre mobile ladestasjoner på populære turdestinasjoner i Nord-Norge, sier Skjøstad.

+ Naturen eksploderer i farger

av

Pressemelding fra Norsk Botanisk Forening:

Sommerferien er rett rundt hjørnet og naturen eksploderer i farger og dufter. I år vil de aller fleste nordmenn feriere i eget land, og mange vil benytte sommerferien på å oppdage den ville norske naturen. Men hvor mye kan egentlig Ola Nordmann om det han møter under årets fjelltur med familien? I dag, søndag 14. juni feires «Villblomstenes dag» og Norsk Botanisk Forening inviterer alle til å bli bedre kjent med våre ville vakre vekster.

1 av 4 blomsterarter i Norge står på rødlista og er i fare for å forsvinne. 80% av blomsterengene har forsvunnet i løpet av de siste 100 årene. Naturen er i trøbbel, og FN roper varsku om tap av natur verden over. For å bremse denne negative utviklingen jobber Norsk Botanisk Forening med å øke kunnskapsnivået blant befolkningen om det fantastiske mangfoldet av villblomster som finnes i Norge. Et av tiltakene er det årlige fellesnordiske samarbeidsprosjektet «Villblomstenes dag», som i år går av stabelen søndag 14. juni.

– Man vil ikke bevare noe man ikke elsker, og man kan ikke elske noe man ikke kjenner. Jeg tror de fleste forbinder sommeren med blomstrede veikanter og plukking av markblomster. I en tid hvor vi står i fare for å miste drøye 25 % av alle blomsterarter er det ekstra viktig å oppleve magien før den forsvinner, forteller Jeanette Viken, Botaniker og organisasjonsrådgiver for Norsk Botanisk Forening.

– Noen planter skifter farge etter at de har hatt besøk av en pollinator, andre planter har mønster, eller til og med landingsstriper for å vise humler og bier veien inn i matfatet. Blomstenes hemmelige verden er utrolig og med disse blomstervandringene håper vi at flere får åpnet øynene sine for hvor utrolig vakker og intrikat den ville naturen er, sier hun.

Oversikt over planlagte turer og mer info kan finnes på www.villblomstenesdag.no 

Oline får Bergstadstipendet

av

Pressemelding fra Røros kommune:

Hvert år deler Røros kommune ut Bergstadstipendet. Årets Bergstadstipend tildeles Oline Bergebakken Sundt!

Illustratør og kunstner

Oline Bergebakken Sundt er 24 år, født og oppvokst på Røros. Hun har studert i Trondheim og Perth i Australia, som har resultert i en bachelor i illustrasjon og kunst. I dag har Oline flyttet tilbake til Røros.

Utstilling er målet

Oline ønsker å bruke stipendet til å realisere en drøm om ei utstilling hun har jobbet med siden 2018. Hun ønsker å vise hva Røros betyr for henne, og tanken bak utstillingen er som hun selv sier:

«Jeg vil få frem at selv om Røros består av gamle værbitte bygg, så står de fremdeles og viser til en historie som ikke bør viskes ut».

Røros etter regn

Tittelen på utstillingen vil være «Røros etter regn». Oline er fascinert over fargene på Røros, og stillheten som senker seg etter en regnskur.

«Dette er veldig stemningsfullt,» sier hun.

Utstillingen vil bestå av bilder malt i akryl, og vil være klar i løpet av 2020. Dette vil være Olines første utstilling.

Røros kommune gratulerer med velfortjent Bergstadstipend!

Om Bergstadstipendet:

Kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid er knyttet til Rørosdistriktet kan søke stipendet. Det er formannskapet i Røros kommune som vedtar hvem som skal få Bergstadstipendet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.