Pressemelding

Bergstadstipendet tildeles Laila Mari Brandsfjell

av

Formannskapet på Røros gjorde i dag, onsdag 29. mai, følgende vedtak: «Bergstadstipendet 2019 tildeles Laila Mari Brandsfjell». I stipendets statutter står det: det kan søkes av kulturarbeidere, kunstnere eller forskere som gjennom sitt arbeid, kontinuerlig eller prosjektrettet, er knyttet opp til Rørosdistriktet.

Laila Mari Brandsfjell kommer fra en reindriftsfamilie i Brekken og tilhører Saanti sijte. Hun elsker å formgi, skape og fortelle historier. Hennes bakgrunn er i vætna (samisk håndverk) og design. Vætna har gitt henne grunnleggende verdier som hun tar med seg inn i designprosessen. Som Laila selv sier: -når jeg får pendle mellom den tradisjonelle vætna til å designe produkter og møbler trives jeg best. Laila har en bakgrunn og utdanning i vætna fra Sámi Allaskuvla i Kautokeino og design fra Högskolan för design och konsthantverk (HDK) i Göteborg. Laila har deltatt i flere utstillinger blant annet ”Sápmi runt hörnet” som ble vist på Rørosmuseet sommeren 2017. Hennes eksamensarbeid fra HDK var med i prosjektet ”Duodji dreamers”. Duodji dreamers var et samarbeidsprosjekt mellom Riddu Riððu, Senter for nordlige folk og Samisk kunstmagasin. 10 samiske håndverkere valgte hvert sitt verk fra samlingen på Samisk kunstmagasin som inspirasjon for et nytt verk som de selv skulle lage. Både referanseverket og Laila sitt verk ble utstilt på senter for nordlige folk under sommeren 2018. Bergstadstipendet ønsker hun å  bruke til å videreutvikle og synliggjøre håndverk og design i Røros kommune.

Røros kommune gratulerer Laila Mari med Bergstadstipendet 2019. 

Trøndelag fylke må ansette folk med hull i cv-en

av

Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden tar i kommende fylkesting et initiativ for at Trøndelag fylke skal ansette flere med hull  CV-en.

  • Målet må være at 5 % av alle ansettelser i Trøndelag fylke skal gå til søkere med hull i CV-en, sier Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden. I juni fremmer han forslag om dette i fylkestinget.
  • En av fem nordmenn i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet. Mange med nedsatt funksjonsevne og hull i CV-en sliter med å få jobb. Ofte er private arbeidsgivere flinkere til å tenke utenfor boksen, til å se de mulighetene som ligger i den enkelte, enn det offentlige arbeidsgivere er, påpeker Pål Sæther Eiden.
  • I det offentlige er utgangspunktet alltid at den beste skal ansettes, systemet er mer strikt og hierarkisk, og resultatene viser at det offentlige ikke er gode nok til å inkludere folk med hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne. Det kan også ofte dreie seg om kultur. Det er kanskje lettere å ansette en intern man kjenner og som man er trygg på passer inn.
  • Regjeringen har som mål at 5 % av alle ansettelser i staten skal gå til søkere med hull i CV-en, forteller statssekretær Guro Angell Gimse i Arbeids- og Sosialdepartementet. Hun er også blant Høyres fylkestingskanddater ved det kommende valget. 
  • Målsetningen om 5%  gjelder kun staten men inkluderingsdugnaden gjelder all offentlig og privat virksomhet. At flere nå ønsker å gå foran med en konkret målsetning er utrolig viktig, sier Guro Angell Gimse. Derfor er dette er en ambisjon også Trøndelag fylke bør ha.

Aktuelle tiltak kan være:

  • Plikt til å innkalle minst en søker med hull i CV-en til intervju
  • Traineeprogram
  • Samarbeid med NAV om å finne egnede søkere med hull i CV-en
  • At søkere med hull i CV-en skal ansettes hvis de er tilnærmet likt kvalifisert (moderat kvotering)
  • Årlig rapportering fra fylkeskommunale enheter som viser måloppnåelse og tiltak
  • Gjennomgang av ansettelsesrutiner med henblikk på å fjerne hindringer mot ansettelse av folk med hull i CV-en
  • Å ansette folk med hull i CV-dreier seg både om å gi alle en reell mulighet i arbeidslivet og om å sikre tilstrekkelig med godt kvalifisert arbeidskraft i fremtiden. En eldre befolkning og lavere fødselstall vil være en utfordring for det norske samfunnet. Å gi muligheter til flere av de som i dag står utenfor arbeidslivet vil være den beste løsning på de utfordringene det gir oss, avslutter Pål Sæther Eiden, som oppfordrer trønderske kommuner til å bli med på inkluderingsdugnaden.

Spørsmål til Fylkesordføreren: 

Hvor mange ansettelser har Trøndelag fylkeskommune i løpet av ett år?

Hvordan mener fylkesordføreren Trøndelag fylke kan bidra i inkluderingsdugnaden som regjeringen har igangsatt?

Forslag til vedtak: 

Fylkestinget har som mål at minst fem prosent av alle ansettelser i fylkeskommunen skal gå til søkere med hull i CV-en. Fylkesrådmannen bes legge frem en sak som viser hvordan vi kan nå dette målet, hvordan fylket vil bidra i regjeringens inkluderingsdugnad, og hvordan det skal rapporteres på målsetningen.

«Faamoe» bæjhkoehtamme sjædta – sjïere nuepie saemien sïeltide

av

Saemiedigkie aktem orre sïelteevtiedimmieprogrammem «Faamoe» aalka dan sjugniedihks jieliemasse Saepmesne. Ulmie lea lissiehtamme dïeneste gusnie mïerhkevaaroe jïh doekeme leah jarngesne. Programmen galhkuve lea Oslo Design Fair-meessesne 2020.

«Faamoe» akte programme dejtie saemien sjugniedihks sïeltide mah lissiehtamme dïenestem jïh sjïdtemem sijhtieh. Voestes programmesne sïelth jarngesne mah lissiedalhketjh jïh interijöörem darjoeh.

– Saemiedigkien ulmie dan sjugniedihks jieliemasse lea jienebh aktöörh mah nænnoes sïelth sjugniedieh mah dïenestem vedtieh jïh buerebelaakan bïerkenieh. Dan åvteste programmem bæjhkoehtibie mij daam jarngesne åtna, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.

Individuelle dåarjedimmie
«Faamoe»-programmesne akte reeknehlåhkoekontovre sæjhta reeknehlåhkoem sïeltide analyseradidh mah meatan sjidtieh programmesne jïh bueriedimmieraeriestimmiejgujmie båetedh dïenestenuepijste. Daate akte sjïere nuepie saemien sïeltide.

– Gaajhkh sïelth jïjtsevoeth jïh joekehtsh utnieh. Dan åvteste tuhtjebe daerpies dejtie joekehts sïeltide individuellelaakan viehkiehtidh, saemiedigkiepresidente jeahta.

 «Faamoe»-programmesne sïelth aaj sijhtieh bïhkedimmiem åadtjodh mïerhkevaaroebigkemen bïjre gusnie uvtemes tjoevkesem åtna doekemasse jïh vijriedæmman sijjen profesjonelle viermeste . Saemien sïelti ohtsememierie juktie meatan årrodh «Faamoe»-programmesne lea ruffien 11. b. 2019 jïh ohtsemegoere lea mijjen nedtesæjrojne jïh Saemiedigkien Facebook-sæjrosne.


Dïeneste jarngesne
Jis akte sïelte edtja dïenestem åadtjodh, dellie akten akteaajhteresïelten dïeneste byöroe millijovnen bijjelen årrodh. «Faamoen» åejviefokuse dan åvteste sjædta dïenestem lissiehtidh. Dan åvteste gaavnedimmie orreje Oslo Design Fair-meessesne mïetsken 2020, gusnie saemien sïelth raaktan nuepiem åadtjoeh åahpenidh jïh latjkoeh darjodh jåarhkedoekijigujmie.

– Doh vïjhte vaeljehke sïelth sijhtieh guvhkiehtæjjine sjïdtedh jeatjah saemien sïeltide, mah edtjieh geajnoem vuesiehtidh goh entreprenöörh mah lahkoem darjoeh. Mijjieh saemien sïelth daarpesjibie mah maehtieh raeriestæjjine årrodh jeatjah saemien gründeridie juktie dah saemien kultuvrem jïh haestemh demtieh dan kommersijelle gïehtelimmien bïjre, saemiedigkiepresidente Aili Keskitalo jeahta.


«Faamoe» lanseres – unik sjanse for samiske bedrifter

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget starter et nytt bedriftsutviklingsprogram «Faamoe» for den kreative næringen i Sápmi. Målet er økt inntjening med fokus på merkevare og salg. Programmet avsluttes med en deltakelse på Oslo Design Fair i 2020.

«Faamoe» betyr styrke og makt på sørsamisk og er et program for samiske kreative bedrifter som ønsker økt lønnsomhet og vekst. I det første programmet er fokuset på bedrifter som produserer accessories (tilbehør) og interiør. 

– Sametingets mål for den kreative næringen er flere aktører som skaper robuste og lønnsomme bedrifter med en større overlevelsegrad. Derfor lanserer vi et program som går inn i kjernen av dette, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Individuell oppfølging
I «Faamoe» vil et regnskapsbyrå analysere regnskapet til bedriftene som blir tatt opp i programmet og komme med forbedringsforslag av lønnsomheten. Dette er en unik sjanse for samiske bedrifter.

– Alle bedrifter har særtrekk og ulikheter. Derfor synes vi at det er nødvendig med en individuell oppfølging av de forskjellige bedriftene, sier sametingspresidenten.

I «Faamoe» vil bedriftene også få veiledning om merkevarebygging med salg som innfallsvinkel og utvidelse av sitt profesjonelle nettverk. Søknadsfristen for samiske bedrifter å søke seg til «Faamoe» er 11. juni 2019 og søknadsskjema finnes på våre nettsider og på Sametingets Facebook-side.


Fokus på lønnsomhet
For at en bedrift skal bli lønnsom, bør inntjeningen for en enmannsbedrift være på over én million. Hovedfokuset i «Faamoe» blir derfor å øke inntjeningen. Derfor avluttes samlingen på Oslo Design Fair i august 2020, hvor de samiske bedriftene virkelig får muligheten til å bli kjent med og inngå avtaler med videreforhandlere. 

– De fem utvalgte bedriftene vil bli ledestjerner for andre samiske bedrifter, som skal vise vei som suksessfulle entreprenører. Vi trenger samiske bedrifter som kan være rådgivere for andre samiske gründere for de kjenner til den samiske kulturen og utfordringer knyttet til kommersiell virksomhet, sier sametingspresident Aili Keskitalo.


Markerer 1-årsjubileum med ny nettside

av



Den regionale Industriklyngen NMCC er 1 år og markerer dette med å lansere en helt ny nettside.

Norwegian Mass Customization Cluster er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen. Informasjon og aktiviteter i klyngen er nå samlet på et felles nettsted. Frontal Media står for design og leveranse av siden. 

Nettsiden finner man ved å gå inn på www.nomcc.no, eller ved søke på Rørosklyngen.


Felles workshop

Nylig var bedriftene i NMCC samlet på Vauldalen Fjellhotell for en todagers workshop. Samlingen var med på å markere ett år som klynge og sette fokus på fremtidige utviklingsprosjekt. Den nye nettsiden ble offisielt lansert for deltakerne på samlingen. 

Regional industriklynge

NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. NMCC ledes av representanter fra ledelsen i samtlige deltagerbedrifter. Rørosregionen Næringshage er engasjert til å fasilitere og administrere klyngens aktiviteter

Klyngen består i dag av 10 bedrifter; Røroshytta as, Flokk AS, Røros Produkter AS, Røros Metall AS, Os ID AS, Norbit EMS AS, Johan Kjellmark AS, Røros Tweed AS, Røros Elektrisitetsverk AS og Røros Dører og Vinduer AS.

Tematiske arbeidsgrupper

Klyngens arbeid organiseres gjennom arbeidsgrupper med ulike fokusområder. I det tematiske arbeidsgruppene sitter det ressurspersoner fra hver bedrift. Til nå har de jobbet innenfor følgende områder:

  • Kompetanseheving og rekruttering
  • Eksport og internasjonalisering
  • Digitalt salg og markedskommunikasjon
  • Automatisering og robotisering
  • Lean og robuste prosesser
  • Produkt og tjenesteinnovasjon

I tillegg til interne møter i de tematiske arbeidsgruppene, har aktivitetene i klyngen sentrert seg rundt bedriftsbesøk hos medlemmene og felles kurs og kompetansehevende tiltak. 

NMCC

Norwegian Mass Customization Cluster (NMCC) er et nettverk av industribedrifter i Rørosregionen.
Klyngens fokus ligger i arbeid med masseprodusert skreddersøm (eng.: Mass Customization).

NMCC er en regional industriklynge hvor alle virksomhetene driver større eller mindre grad av kundetilpasset produksjon. Formålet med klyngesamarbeidet er å øke den nasjonale og internasjonale konkurranseevnen til virksomhetene i klyngen. Klyngen arbeider for økt verdiskaping, lønnsomhet og innovasjonsevne i bedriftene gjennom aktiv samhandling og utviklingsprosjekt.


Bedrifter:

Flokk as (Produsent av HÅG)

Os ID as

Røros Dører og Vinduer as

Røros Tweed as

Røroshytta as

NORBIT EMS as

Røroshetta / Røros Metall as

Røros E-Verk AS

Røros Produkter as

Johan Kjellmark as

Riksrevisjonen rapporterer om Sametingets virksomhet 2018

av

Pressemelding fra Sametinget:

Riksrevisjonen har i to forvaltningsrevisjoner sett nærmere på Sametingets styringssystem. Rapportene vil være en del av Sametingets videre arbeid med å forbedre styringssystemet for å sikre  god måloppnåelse.

Riksrevisjonen har i to rapporter, Revisjon av Sametingsrådets styringssystem for måloppnåelse og Revisjon om begrunnelse av tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd, sett nærmere på Sametingets styringssystem.

Riksrevisjonen konkluderer blant annet slik:

«Sametingsrådet har ikke et styringssystem med skriftlige rutiner som er hensiktsmessig for å sikre måloppnåelse i tråd med Sametingets vedtak og forutsetninger. I praksis bidrar imidlertid både medarbeidere og ledere til oppgaveløsningen gjennom erfaringsbasert kunnskap og stort engasjement for Sametinget som parlament.”

Revisjonen peker også på at Sametingets økonomireglement ikke beskriver styringsprosessene på en systematisk måte og at de styrende målene er uklare. 

Sametingsrådet tar revisjonsfunnene videre i sitt arbeid og er positiv til at Riksrevisjonen har prioritert Sametingets styringssystem i sin forvaltningsrevisjon. 

– Sametinget som organisasjon har et stort spekter av oppgaver og ansvarsområder, som gjør oss unik i norsk forvaltningssammenheng. Vi er en lærende organisasjon og vi ønsker velkommen kritiske vurderinger av vår virksomhet slik at vi stadig kan forbedre oss og utvikle oss, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Tar tak i funnene

Sametingsrådet er allerede i gang med oppfølgingsarbeidet av rapportene.

– Vi er nå i gang med et arbeid der vi blant annet gjennomgår våre skriftlige rutiner for å sikre lik oppfølging og rapportering av saker i alle avdelinger. Vi har også et fokus på en mer resultatorientert rapportering i våre dokumenter, som årsmelding og i rådets beretning, sier sametingsråden.

Riksrevisjonen skriver i sin andre revisjonsrapport om tilskuddsvedtak i Sametingsrådet og Sametingets klagenemnd følgende: «I de aller fleste tilskuddssakene sametingsrådet behandler foreligger det en dokumentert begrunnelse i tråd med regelverket. Dette er saker der sametingsrådet fatter vedtak i tråd med administrasjonens forslag. I et fåtall saker, der vedtaket ikke er i tråd med forslaget forberedt av administrasjonen, foreligger det ikke en etterprøvbar begrunnelse. Det er prinsipielt uheldig at rådet ikke dokumenterer sine vedtak i disse sakene.»

Sametingsrådet vil følge opp dette videre.

– Vi ser behov for å utarbeide tydeligere rutiner for å sikre en god dokumentasjon for vedtakene og som bedre tydeliggjør hvordan vedtakene er i tråd med tilskuddsregelverket, sier Olsen.

Stort engasjement og gjennomføringsevne
Riksrevisjonen skriver at «de ansatte i Sametinget viser stor evne til læring og utvikling på alle nivåer og gjennomfører tiltak for å utbedre avdekkede svakheter».

– Jeg er glad for at Riksrevisjonen også har sett at Sametingets ansatte er svært engasjerte og at det er stor gjennomføringsevne i organisasjonen når det gjelder forbedringstiltak. Sametinget har over flere år satt i gang en rekke tiltak for å møte anbefalningene fra tidligere revisjoner, sier Olsen.

Sametinget har blant endret kriteriene for måloppnåelse og rapporteringskrav, og det er gjennomført kompetansehevende workshops om regelverkutforming. Nå ser det også ut til at det settes av penger i revidert budsjett til et nytt digitalt tilskuddsforvaltningssystem.

– Nå er i vi i gang med å se på revisjonsfunnene for 2018 og vurdere hvilke tiltak som må settes i gang. Jeg ser frem til en god prosess, avslutter sametingsråd Henrik Olsen.


125-års jubileumsutstilling for Røroskua

av


2.juni 2019 er det 125 år siden «Røros kvægavlsforening» arrangerte sin første storfeutstilling. Denne utstillinga markerte starten på det organiserte avlsarbeidet med ferasen sidet trønderfe og nordlandsfe (STN), også kalt rørosfe. Dette markeres i år med en jubileumsutstilling på Røros.

Røros kvægavlsforening ble stiftet i 1893 og hadde som formål å drive avl med den lokale ferasen i Rørosområdet. Staten og det lokale sogneselskapet hadde da i en del år hadde arbeidet for å krysse inn utenlandske feraser og telemarkfe, som da var den eneste anerkjente norske storferasen, i den lokale landrasepopulasjonen. Denne krysningsavlen ble aldri særlig populær på Røros, og en ville heller satse på den lokale røroskua.

Rørosingene hadde stor suksess med den nye avlsretningen og Røros ble selve navet i avlen på sidet trønderfe og nordlandsfe i flere tiår. På 1930-tallet var det imidlertid bygder som Oppdal, Meldal, Rennebu og flere andre som tok ledelsen i avlsarbeidet, mye basert på avlsdyr som opprinnelig hadde kommet fra Røros.

På 1960-tallet gikk det sterkt tilbake med STN-rasen. Den moderne og mer høyproduktive NRF-kua gjorde sitt inntog og STN-dyra ble sjeldne. På Røros var det imidlertid mange eldre bønder som hadde hjerte for røroskua og beholdt den gamle ferasen. Det ble avgjørende da bevaringsarbeidet med rasen startet på 1970-tallet. En kan si at Røros igjen ble det viktigste området for rasen.

STN-rasen lever i dag i beste velgående hos mange entusiastiske bønder. Flest er det fortsatt i Trøndelag, men rasen finnes i dag her og der over nesten hele landet. Spesielt har rasen vært populær i områder der det fortsatt er seterdrift. Rasen har også søsterraser i Sverige og Finland, og med Sverige har det vært utvekslet avlsdyr gjennom hele rasens historie.

«Kvægavlsforeningene» er for lengst borte. I dag er det den landsdekkende organisasjonen Avlslaget for sidet trønderfe og nordlandsfe som driver avls– og bevaringsarbeidet med rasen.

For å feire 125-års jubileet inviterer Avlslaget for STN i samarbeid med Røroskuas venner på Røros til gammeldags fesjå og jubileumsutstilling ved Sandtjønna på Røros, lørdag 10.august.

Og som en liten forsmak på den store dagen arrangerer Røroskuas venner «Røroskuas dag» i Rasmusgården i Bergmannsgata lørdag 1.juni.

Det er blitt en årlig tradisjon at Røroskuas dag blir markert i Rasmusgården. Her er Reidun Roland i Røroskuas venner fra et tidligere arrangement. Foto: Tove Østby

Informasjon om Rørosløypa

av

Pressemelding fra Vinterled Røros AS, v/styret

Vinterled Røros AS ble etablert for å få til godkjente scootertraseer i Røros kommune, og få slik kjøring inn i lovlige former.

Etter møte med Røros kommune den 16.januar i 2016  med ordfører og rådmann om scooterløyper, ble vi fortalt at de ikke hadde økonomi eller kapasitet til å se på dette, selv om kommunestyret hadde godkjent lokal forskrift om Røros som forsøkskommune om scooterløyper (opphørt 31.12.2018).  Vi ble da rådet til å danne et selskap og utrede mulighetene selv.  Aksjekapital ble skaffet og selskapet Vinterled AS stiftet. 

Bak Vinterled Røros AS står det flere næringsaktører, som til sammen har mellom 350 – 400 arbeidsplasser. Vi ser på en scootertrase som viktig for reiselivet på Røros i vintersesongen.  Flere forskjellige aktiviteter, vil gi flere tilreisende, og det trenger vi for å utvikle Røros og trygge de arbeidsplassene vi har i dag. Dette vil føre til merinntekter for kommunen og næringslivet. 

Landskapsarkitekt Feste AS på Tolga ble engasjert for å utarbeidet traséer slik loven om motorferdsel i utmark krever.  Her blir det tatt hensyn til bebyggelse, så som fast eiendom, hytter, kjente kulturminner, viktige friluftsområder, viltbiotoper, reindriftsnæring, biologisk mangfold, sikkerhet – rasfare, islagte vann, kryssing av vei og skiløyper.

Løypene er lagt mest mulig utenom bebyggelse, men der den kommer i nærheten, vil det være redusert fartsgrense.  Maksimal hastighet i løypa er satt til 60 km/t. I deler av løypa vil det kun være tillatt å kjøre i 20 km/t, iht. foreliggende støyveileder av 10.01.2018.

Når løypetrase skulle velges, ble det sett på flere alternativer, og tegnet inn forslag som Feste AS skulle vurdere.  Etter råd, ble det bestemt at løypa fra Røros til Vauldalen, Rørosløypa, var den som vi skulle arbeide videre med.  Den er 41560 m lang, 3206 m går etter vann, 266m på fulldyrka mark, 7312m på myr, 12467m i skog og 16771m i åpen fastmark.  Alle private grunneiere langs løypa har sagt ja, og ønsker den velkommen. Statskog stiller seg nøytral til spørsmålet om trasévalg, og lar kommunen avgjøre dette. Det er kun Røros Fjellstyre som er negativ til løypa, på det området de har ansvaret for, som er fra flyplassen til golfbanen.  Her har vi fra før flyplass, jernbane, fylkesvei, industriområde, leirduebane og motorcrossbane. Styret i Vinterled Røros AS har snakket med grunneierne om trasevalg, og fått innspill hvor løypa best kunne legges.  Løypa er mer eller mindre gått opp til fots på barmark.  Røros kommune er på 1956 km2, og ei løype fra Røros og Vauldalen beslaglegger ca. 1 % av arealet.

I fjor tok vi kontakt med ansvarlig for løyper i Holtålen, og vedkommende har vært til god hjelp i arbeidet på Røros.  

Vinterled Røros AS søker ikke om å opprette scooterløyper i Røros kommune, men legger til rette for at Røros kommune kan bruke det vi har lagt fram videre.  Endelig avtaler med grunneierne er det også kommunen ved ordføreren som må gjøre. Vinterled Røros AS har ikke belastet kommunebudsjettet på noen måte, men brukt privat kapital for å få dette lagt fram for kommunestyre i Røros.  Det er kommunestyret som kan bestemme om vi får scooterløype for rekreasjonskjøring i Røros Kommune.

Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, med tilhørende sentral forskrift ble endret 19.06.2015. Kommunene kan med hjemmel i loven etablere rekreasjonsløype(r) for bruk av snøscooter ved å vedta ei lokal forskrift, som kan inneholde; kjørebredder, hastighetsbegrensninger, kjøretider dato/klokkeslett, løypeavgift og løypekontroll (politiet, SNO, driftsselskap). Og adferdsregler som; full vikeplikt overfor andre som ferdes i løypa (også mht. vilt og rein), tilrettelagte rasteplasser, mv..

Scooterløypene har egen skiltkategori, og brudd på lokal forskrift kan ende i strafferetten. Gauldalsløypa i Ålen hadde kontroller nesten hver helg med svært positivt resultat og økonomi.

Vinterled Røros As ønsker at politiske partier tar kontakt for mer informasjon.M

Artut med jubileum

av

Artut kulturfest så dagens lys i 2018. Under fjorårets store NATO-øvelse inviterte Virksomhet for kultur og fritid lag og foreninger, næringsliv, institusjoner og kulturaktører til å bli med på Artut kulturfest. Resultatet ble en ukelang happening med over 60 unike kulturhendelser. Artut kulturfest ble så artut at Virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune har lyst til å gjøre det igjen – men i år med en ny vri.


Artut med jubileum

2019 er et jubileumsår for mange. Røros kommune feirer 375 år, det er 140 år siden Johan Falkberget ble født, 150 år siden Harald Sohlberg ble født og 120 år siden KES Lund kom til verden. 2019 feirer også Femundløpet 30 år, Elden er 25 år, og Vinterfestspill og Rørosmat feirer 20 års jubileum. De fire sistnevnte markerer i fellesskap sine jubileum gjennom hele 2019. Småviltlaget feirer også at de har vært aktive i 25 år. 

Alt dette fortjener å markeres – så i år blir detArtut med jubileum ei hel uke til ende. Artut kulturfest 2019 arrangeres fra lørdag 28. september til lørdag 5. oktober.


La oss jubilere sammen!

Arrangøren ønsker at det skal bli artut med jubileum for og med alle. De inviterer derfor alle som har lyst, til å bli med å markere jubileumsåret sammen med dem denne uken. Alle som arrangerer noe som vil være åpent for andre å være med på, har mulighet til å markedsføre dette under navnet Artut kulturfest! 

Virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune er hovedarrangør og koordinerer markedsføringen av arrangementet. Det er også de som eier navnet Artut kulturfest. Alle deres avdelinger vil ha egne arrangement i løpet av denne uken – på Storstuggu, Røros kino, biblioteket, Ungdommens Hus og frivilligsentralen, men som i 2019 også på mer utradisjonelle arenaer. 


Artut innhold? 

Artut kulturfest kan inneholde alt fra konserter, utstillinger, pop-up galleri, musikk på plattingen, stand-up, underholdning på sykehjem, workshops, høytlesing i stua, åpen dansekveld, foredrag, teater eller noe helt annet innen kulturfeltet. Som i 2018 ønsker vi at Artut blir en kulturfest hvor en kan oppleve kultur på både tradisjonelle og ikke fullt så tradisjonelle arenaer. Her er det bare fantasien som setter begrensningene. 

Arrangøren oppfordrer imidlertid til å se om innholdet kan knyttes til en eller flere av jubilantene.

Virksomhet for kultur og fritid vil utarbeide markedsføringsmateriell for Artut kulturfest, både digitalt og trykksaker. Informasjon og arrangement legges ut på www.artut.no. Artut kulturfest er også på Instagram, og de oppfordrer selvsagt til aktiv bruk av emneknaggene:
 #artutkulturfest og #artutmedjubileum 

Virksomhet for kultur og fritid presiserer at de tar ansvar for koordinering av info & markedsføring som nevnt ovenfor. Praktisk gjennomføring av det enkelte arrangement/hendelse må den enkelte arrangør ta ansvar for. De forbeholder seg retten til å foreta redaksjonelle vurderinger av det som sendes inn.


Jazzkonsert på Solheim Pensjonat

av

Pressemelding fra Gro-Marthe Dickson:

På lørdag kommer Gro-Marthe Dickson og hennes Cole Porter-prosjekt «D-lovely» til Røros med nyutgivelsen «Uten deg» (AMP Music & Records, 2019).

Dickson har satt sitt preg på melodiene ved å gjendikte et knippe av komponistens mange sanger til norsk språk. Musikken, som i sin originalform er showtunes og Tin Pan Alley-pop, har vært igjennom en slags resirkulering – arrangementene er relativt tradisjonelle, men med en vri fra gitarist Westlunds reharmoniseringer og Dicksons fraseringer og sanglige tolkning som frembringes det ubeskrevne i musikken til en av populærmusikkens største komponister.

Prosjektet så dagens lys i 2015, og gruppen har siden da spilt på scener som Kongsberg Jazzfestival og Drammen Teater, samt de fleste jazzscener på østlandet. Med den nye utgivelsen skal de nå også besøke resten av landet for å bli kjent med flere publikummere.

D-lovely består av Gro-Marthe Dickson ( vokal), Aksel Westlund (gitar), Håkon Norby Bjørgo (bass), Magnus Sefaniassen Eide (trommer)

Foto: Gro-Marthe Dickson

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.