Pressemelding

Juryen i den prestisjetunge EMBLA Food Awards har nominert Rørosmeieriet til norsk kandidat i kategorien Årets Matentrepenør.

BRISTER AV STOLTHET

– Dette er stort, sier meieribestyrer Trond V. Lund. Embla Food Awards er en kåring som på kort tid har opparbeidet seg et solid renommé. De legger i sin juryering vekt på det nordiske særpreget, bærekraft både miljøbasert, sosialt og økonomisk. Målet er å styrke kunnskapen om nordisk mat og synliggjøre kvaliteten og menneskene som står bak.

 –Vi står midt opp i en hektisk periode. Skjørostsesongen er i full gang og produksjonen vår på Tolga flyttes nå til det nylig utbygde anlegget på Røros. Vi har medarbeidere som står på fra morgen til kveld. Å motta en slik anerkjennelse for det arbeidet som er lagt ned på Rørosmeieriet siden oppstarten, og som legges ned hver dag, det får hjertet til å briste av stolthet, sier Lund.

Finalen avholdes i Reykjavik 1. juni. Rørosmeieriet vil der konkurrere mot én kandidat fra hver av de nordiske landene, dvs Danmark, Finland, Færøyene, Island, Sverige og Ålandsøyene.

ÅRETS MATENTREPENØR

Prisen går til en person, en bedrift eller en organisasjon som har utviklet noe nytt basert på tradisjonelt mathåndverk, som har bred markedsappell og -potensiale.

JURYENS BEGRUNNELSE

Rørosmeieriet is one of the few craft-based local dairies who have grown from small and local to a national relevant actor with broad distribution. Since their start in 2001 they have challenged and innovated the Norwegians dairy marked and always been true to their food traditions and roots from the Røros area. The recipes they use are older than artificial fertilizers and pesticides, and therefore they think the best and most lifelike commodities are ecological. They have been able to make a range of products from traditional handmade cheese to cow milk bottled on a top modern dairy plant with big success.

EMBLA FOOD AWARDS

De nordiske bondeorganisasjonene samlet under NBC (Nordiske Bondeorganisasjoners Centralråd) står bak prisen som støttes økonomisk av Nordisk Ministerråd. De som innstilles til Embla skal representere det ypperste innen nordisk matkultur og matidentitet. Prisen deles ut hvert annet år og det kåres en vinner i syv ulike kategorier.

Den norske juryen ledes av mesterkokk Even Ramsvik, og består av i tillegg av leder i Bondelag Lars Petter Bartnes, Bondelagskokk Halvar Ellingsen og Anya Seeberg Liaaen, gründer av matmagasinet NORD.

OM RØROSMEIERIET

Rørosmeieriet as ble stiftet 5. januar 2001. Bedriften lager produkter av høy kvalitet, med utspring i rike mattradisjoner fra Røros-traktene og med godt meierifaglig håndverk. Rørosmeieriet er Norges fremste økologiske meieri. Vareutvalget omfatter: 

– Økologisk Røros Smør 

– Økologisk søtmjølk

– Økologisk Fløte

– Økologisk Laktosefri Lettmjølk

– Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 

– Økologisk Syrna Naturell

– Økologisk Syrna Blå 

– Økologisk Røros Rømme

– Økologisk Cottage Cheese

– Økologisk Skjørost

– Økologisk Røros Yoghurt

– Niste Øko mellommåltid

Saemiedigkie 10 millijovnh kråvnah prioriterede digitaale learoevierhtide juktie trïegkenassem, båajhtoeh åtnoem geeruvevoeteste, vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem heerredidh.

Taalh Learohkegoerehtimmeste vuesiehtieh saemien learohkh irhkemem dååjroeh sijjen skuvleaarkebiejjien. Dotkeme maam dotkije Astrid M. A. Eriksen Saemien healsoedotkemejarngesne lea dorjeme vuesehte saemien nyjsenæjjah Nöörjesne leah vielie vædtsoesvoetem jïh daaresjimmiem dååjreme goh nöörjen nyjsenæjjah. Vaenie learoevierhtieh daej teemaj bïjre gååvnesieh.

Vihkeles daajrojne

– Daate akte itjmies tsiehkie maam ibie maehtieh jååhkesjidh, tjoerebe learoevierhtieh reebledh mejtie skuvlh maehtieh nuhtjedh  jïh mah maehtieh trïegkenassem, båajhtoeh åtnoem geeruvevoeteste, vædtsoesvoetem jïh seksuelle daaresjimmiem heerredidh, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Saemien maanah jïh noerh daarpesjieh lïerehtimmiem åadtjodh jïh daej teemaj jïh haestemi bïjre ussjedadtedh jïjtsh gïelesne.

– Tjoerebe doestedh vuesiehtidh, soptsestidh jïh digkiedidh daej aamhtesi bïjre, Mikkelsen jeahta. Munnjien vihkeles saemien lohkehtæjjah hijven learoevierhtieh åadtjoeh mejtie maehtieh lïerehtimmesne nuhtjedh, Mikkelsen jeahta.

Gaahtjemem bæjhkoehtamme

Daelie Saemiedigkie aktem gaahtjemem bæjhkoehtamme dejnie aajkojne mierielatjkoem darjodh learoevierhtieprodusentigujmie, mah maehtieh dåaresthfaageles digitaale learoevierhtieh darjodh noerhte-, julev- jïh åarjelsaemien gïelesne maadthskuvlese jïh jåarhkelïerehtæmman daej teemaj sisnjeli:

• Kråahpe, seksualiteete jïh raastebïejeme
• Heerredimmie geeruvevoeteste, vædtsoesvoeteste jïh daaresjimmeste
• Heerredimmie trïegkenasseste, narrahtimmeste jïh sïerredimmeste

Gaahtjeme lea bæjhkoehtamme nedtesijjesne Doffin.no. Deellememierie faalenasseste lea ruffien 7. b. 2019. Saemiedigkie gegkeste gellie hijven faalenassh åadtjodh.

– Bïevnesh, daajroe jïh goerkese mijjese håhkoem vedtieh buektiehtidh evtiedimmiem siebriedahkeste jarkelidh akten buerebe otnjegen vööste, saemiedigkieraerie Mikkel Eskil Mikkelsen jeahta.

Sametinget prioriterer 10 millioner kroner til digitale læremidler for å forebygge trakassering, rusmiddelmisbruk, vold og overgrep, skriver Sametinget i en pressemelding.

Tall fra Elevundersøkelsen viser at samiske elever opplever mobbing i sin skolehverdag. Forskning gjort av forsker Astrid M. A. Eriksen ved Senter for samisk helseforskning viser at samiske kvinner i Norge har opplevd mer vold og overgrep enn norske kvinner. Det finnes få læremidler om disse temaene.

Viktig med kunnskap

– Dette er en alvorlig og uakseptabel situasjon, vi må skaffe læremidler som skolene kan bruke og som kan forebygge trakassering, rusmiddelmisbruk, vold og seksuell overgrep, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Samiske barn og unge behøver å få opplæring og reflektere om disse temaene og utfordringene på sitt eget språk.

– Vi må våge å synliggjøre, snakke og diskutere om sakene. For meg er det vesentlig at samiske lærere får gode læremidler til bruk i opplæringen, sier Mikkelsen.

Kunngjort konkurranse

Sametinget har nå kunngjort en konkurranse med formål å inngå rammeavtale med læremiddelprodusenter, som kan produsere tverrfaglige digitale læremidler på nord-, lule- og sørsamisk for grunnskole og videregående opplæring innenfor temaene:

• Kropp, seksualitet og grensesetting
• Forebygging av rus, vold og overgrep
• Forebygging av trakassering, krenkelser og diskriminering

Konkurransen er publisert på nettstedet Doffin.no. Frist for å levere inn tilbud er 7. juni 2019.
Sametinget håper å få inn mange gode tilbud.

– Informasjon, kunnskap og forståelse gir oss håp om å klare å endre utviklingen av samfunnet mot en bedre retning, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Skattemeldingen inneholder mange forhåndsutfylte opplysninger, men den er ikke nødvendigvis ferdig. Du må sjekke om alt stemmer og om det er noe som mangler. Er det første gang du skal sjekke skattemeldingen eller er du i tvil om hvordan du skal begynne; her er Skatteetatens tips.

–Skattemeldingen er en oversikt over inntekter, fradrag, formue og gjeld, og andre opplysninger som er vesentlig for at vi får beregnet riktig grunnlag for skatten din. Hvis du synes det er vanskelig og ikke vet helt hvor du skal starte, kan det være lurt å ta et steg om gangen, sier divisjonsdirektør Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten.

Logg inn via skatteetaten.no og åpne skattemeldingen

Logg deg inn og sjekk hvilken type skattemelding du har fått og den foreløpige beregningen av skatter og avgifter. Blir det skatt til gode, eller må du betale? skatteetaten.no/skattemelding

Sjekk tallene og om noe mangler, opp mot egne opplysninger

Nå er det på tide å gå litt grundigere til verks. Se først på postene om inntekt. Sammenlign beløpene med det du har fått fra arbeidsgiveren din eller den som betaler deg pensjon eller trygd. Hvis det er flere som betaler deg, pass på at alle er med. Mangler det noe, skal du legge til opplysningene som mangler. Er noe feil, skal du endre opplysningene.

Formue og gjeld: Er opplysningene om bankinnskudd og gjeld riktige?

Nå kan du gå videre og se på innskudd, gjeld og bankforhold. Er alt med? Finn frem årsoppgavene fra banken(e) og sjekk at beløpene er de samme som i skattemeldingen. Har du boliglån sammen med noen, skal dere kanskje dele gjeldsrentene mellom dere slik at begge får en del av fradraget? Eller har du lånt penger av dine foreldre? Sjekk skatteetaten.no/finnpost og søk etter gjeld.

Bolig: Kanskje Skatteetaten ikke vet alt fra før?

Sjekk om opplysningene som står i skattemeldingen om din bolig stemmer. Er det riktig kvadratmeter i p-rom? Formuesverdien er 25% av markedsverdien for boligen du selv bor i og 90% hvis det er en bolig du eier, men ikke bor i, for eksempel en leilighet som leies ut. Ser verdiene riktig ut? Du retter opplysningene som er feil og legger inn om noe mangler. Har du leid ut boligen? Da skal du fylle ut et eget skjema med opplysninger om dette, se skatteetaten.no/utleie Har du leid ut rom, hybel eller hele boligen i mindre enn 30 dager? Se skatteetaten.no/korttidsutleie.

Har du noe mer å fortelle?

Er det noe annet i økonomien eller i din livssituasjon av betydning for beregning av skatten din for 2018, som du bør opplyse om? Har du en ferieleilighet, pensjon eller aksjer i utlandet? Eller har du andre inntekter eller investeringer som ikke står på skattemeldingen, som for eksempel kryptovaluta? Alt skal føres i skattemeldingen selv om du har betalt skatt i et annet land. Hvis du er usikker, ta kontakt med oss for å få hjelp.

– Bruk litt tid på å sjekke skattemeldingen. Vi har laget flere veivisere og hjelpemidler på nett. Lurer du på noe om skattemeldingen, finner du ofte svar på skatteetaten.no, sier Gjengedal.

Verktøy som kan være nyttig:

Veileder for å endre og levere: skatteetaten.no/endre-levere
En oversikt over fradrag du kan ha krav på: skatteetaten.no/fradragsveileder
Alt du trenger å vite om bolig: skatteetaten.no/bolig
Skatt og verdier i utlandet: skatteetaten.no/utland
Hvordan føre kryptovaluta i skattemeldingen: skatteetaten.no/kryptovaluta
Hjelp til å få riktig skatt: skatteetaten.no/fradrag
Hvis du venter på opplysninger eller svar, eller trenger mer tid, husk at du kan søke om å få utsatt frist for å levere skattemeldingen. Se skatteetaten.no/utsettelse Fristen for dette er 30. april og da utsettes fristen til 31. mai.

Mange lurer på hvordan de kan endre kontonummer for utbetaling av skatt til gode. Det kan man gjøre selv på nett, se skatteetaten.no/endrekonto.

Har du mottatt skattemelding for næringsdrivende?

Da har du bedre tid, fristen for å levere denne er 31. mai. Men husk; de som har fått skattemelding for næringsdrivende må levere skattemeldingen og du må levere den elektronisk.

Kontakt Skatteetaten

På skatteetaten.no finner du til enhver tid alt fra pendlerveiviser til fradragskalkulator. Disse verktøyene hjelper deg både til å finne ut hvilke regler som gjelder og hvor du skal føre inn opplysninger i skattemeldingen.

Har du spørsmål, får du raskest hjelp hvis du kontakter oss på chat, Facebook/Skattenmin eller telefon. Vi svarer deg 09:00 til 15:30 på hverdager

Du kan også skrive til oss, se skattetaten.no/sendepost. Husk at du må bestille time hvis du skal besøke skattekontoret, se skatteetaten.no/timebestilling.

• – Barn og unge skal oppleve trygghet og omsorg og få riktig hjelp når de trenger det. Gjennom oppveksten skal alle få et godt grunnlag for å mestre sitt eget liv, sier Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentant for Høyre.

– Hvordan elevene våre har det mens de går på videregående skole i Trøndelag opptar meg. Derfor fremmer jeg en interpellasjon om god psykisk helse for ungdom i Trøndelag for fylkestinget 24.-25. april, fortsetter Dalseg.

Interpellasjonen inneholder forslag til løsninger fylkeskommunen kan bruke for å styrke tilbudet til barn og unge:

– Dette handler om å gi ungdom i hele Trøndelag enkel tilgang til hjelp når de trenger det, og gode muligheter til deltakelse og inkludering i samfunnet. Slik kan vi gjennom bedre løsninger for hele Trøndelag skape et samfunn med muligheter for alle, sier Dalseg.

For å følge opp interpellasjonen foreslår Høyre å avsette kr 5 millioner for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. – Skolehelsetjenesten er en kommunal oppgave, men vi mener dette er så viktig at vi vil bidra med midler, enten som insentiv eller som økt medfinansiering, for å få kommuner til å delta i satsingen på ungdom, sier Dalseg.

– Russ, ta vare på hverandre!

Mange unge gleder seg nå til russetiden, som nå straks er i gang. Samtidig viser tall at det er flere som gruer seg. Noen gruer seg fordi de ikke er med i et fellesskap, ikke har penger til dyrt utstyr eller kanskje ikke har venner å dele tiden med. – Slik skal det ikke være, slår Dalseg fast. – Utenforskap er utrolig vondt, men vi må ta inn over oss at det også er vanlig. Hele 1 av 5 nordmenn opplever ensomhet i dag, og mange av dem er unge. Det må vi ta på alvor. Derfor har jeg følgende oppfordring til russen:

«Kjære alle russ i Trøndelag! Noen av dere har mange venner å dele russetiden med. Tenk så fint det er om dere inviterer de som ikke får en invitasjon med på tur, aktiviteter og ting som skjer. Tenk så fint hvis man kan inkludere alle i klassen slik at alle føler seg som en del av noe. Jeg håper alle russ i Trøndelag tar skikkelig godt vare på hverandre.»

– En god ungdomstid varer livet ut

– Gjennom å styrke skolehelsetjenesten, ha godt tilgjengelige lavterskeltilbud og særlig jobbe for å gjøre det enklere for gutter å be om hjelp, kan vi gi barn og unge en god oppvekst. En god barne- og ungdomstid varer livet ut, sier Ingvill Dalseg.

Interpellasjon: God psykisk helse for ungdom i Trøndelag

Høyre mener at terskelen for å få psykisk helsehjelp må være lav, og hjelpen må være tilgjengelig i unges nærmiljø. Uavhengig av alvorlighetsgrad, må ungdom med psykiske helseutfordringer tas på alvor, og møtes med respekt og profesjonalitet. Innsatsen må settes inn tidligst mulig. Et godt lavterskeltilbud er viktig for at unge oppsøker hjelp.

Som et tiltak ønsker Høyre derfor å opprette en digital helsesykepleiertjeneste, og styrke lavterskeltilbudene på ungdomsarenaene i fylkeskommunen.

Det er for få gutter som oppsøker og får den hjelpen de trenger. Noen sier de sliter med å finne en de tør å betro seg til, og som forstår problemene de har. Høyre mener at flere mannlige helsesykepleiere kan bidra til å senke terskelen for gutter til å søke kontakt.

Psykisk helse handler om å mestre livet og alle utfordringer det gir oss. Livsmestring handler om at barn skal være rustet til å håndtere livets naturlige oppturer og nedturer. Det er mye som ligger innenfor normalen. Derfor har Høyre sikret at livsmestring blir et tverrfaglig tema når læreplanene i skolen fornyes.

Samtidig mener Høyre at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle for å gjøre barn rustet for fremtiden. Gjennom familien, frivilligheten og god opplæring sikrer vi at barn og

unge får kunnskap om livets opp og nedturer, og gir ungdom verktøy til å håndtere ulike utfordringer livet byr på.

Ungdom tilbringer mye av tiden sin på skolen. Derfor er videregående skole en viktig arena for forebygging og hjelp med psykiske utfordringer hos unge. Men tilbud om hjelp må også sikres utenfor skolene, for elever som faller fra i videregående opplæring.

Mobbing, trakassering og utenforskap bidrar til unges psykiske lidelser. Det siste året har samfunnet tatt et oppgjør med seksuell trakassering og maktmisbruk gjennom «metoo». Ungdom har ikke i like stor grad hatt den samme bevisstgjøringen. Flere opplever at seksualundervisningen er delvis utdatert og tar ikke for seg viktige og sentrale elementer som grensesetting for seg selv og andre i tilstrekkelig grad.

Ungdom utsettes for en ny type kroppspress gjennom sosiale medier. Kroppspress er en av årsakene til at en stadig større andel unge sliter psykisk. Høyre mener at barn og unge må lære hva som er realistiske kroppsidealer. I skolen må unge lære om hvordan kroppspress og usunne idealer skapes og enda viktigere – forebygges.

Forslag til vedtak:

1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til at skolehelsetjenesten oppretter en digital helsesykepleiertjeneste for ungdom. Dette skal gjøres blant annet gjennom å legge til rette for å utvikle digitale kontaktflater mellom helsepersonell og unge, herunder DIGI UNG (ungdomshelse i en digital verden). Fylkeskommunen ønsker å styrke samarbeid med interesseorganisasjoner som ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) i skolehelsetjenesten og formidling av kontakt til interesseorganisasjonene via digitale plattformer må gjøres enkel for ungdommen.

1. Trøndelag fylkeskommune vil være en aktør som synliggjør lavterskeltilbudene for barn og unge, som eksisterer i fylket, på en enkel og tilgjengelig måte for ungdommen.  

1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til, i samarbeid med respektive kommuner, å opprette skolehelsetjenestetilbud rettet spesielt mot gutter. Trøndelag fylkeskommune ønsker flere mannlige ansatte i skolehelsetjenestene.

1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til å styrke psykologtjenesten i fylkets videregående skoler, slik at psykologtilbudet gjøres mer tilgjengelig for ungdommene i Trøndelag.

1. Trøndelag fylkeskommune vil fremme et samarbeid mellom aktører, for å sikre at viktig informasjon om elevene, som oppfølgingsbehov og utfordringer overføres i overgangen mellom ungdoms- og videregående skole og lærebedrift.

1. Trøndelag fylkeskommune vil sikre lærlinger like god tilgang til helsetjenester som elever i andre videregående skoleløp, gjennom hele læretiden. For eksempel gjennom fortsatt bruk av skolehelsetjeneste ved den videregående skolen de gikk ut fra eller annet likeverdig tilbud.

1. Trøndelag fylkeskommune ønsker at 10. oktober, Verdensdagen for psykisk helse, markeres ved alle skolene. Oktober er tidlig i skoleåret, og godt tidspunkt for å sette dagsorden og fokus for psykisk helse for ungdommen.