Pressemelding

120 millioner til fjerning og sikring av planoverganger i år

av
Kongsvingerbanen. Foto: Elin Agathe Hult, Bane NOR

Bane NOR bruker 120 millioner kroner på fjerning og sikring av planoverganger i 2019. Siste tre år er 72 usikrede planoverganger lagt ned.

– Hvert år skjer det flere trafikkulykker på planoverganger. Noen har ført til tragedier og det er veldig vondt å tenke på. Ikke alle er klar over hvor farlig det er å krysse en jernbanelinje. Vi legger ned mange planoverganger hvert år og jobber stadig med sikringstiltak, men det er uhyre viktig at trafikantene er oppmerksomme. Tog kan verken bråbremse eller svinge unna. Lokfører tuter og bremser, men blir vitne til at ulykken inntreffer uten å kunne stoppe i tide, sier pressesjef Thor Erik Skarpen i Bane NOR.

Alle usikrede planoverganger skal vekk

De siste årene er arbeidet med planoverganger intensivert. 72 usikrede planoverganger er lagt ned siste tre år. Siden 1950 er det fjernet over 1500 planoverganger i Norge og ulykkestallene går nedover.

Fakta om planoverganger på jernbanen i Norge. Illustrasjon: Bane Nor

– Vi jobber kontinuerlig med å legge ned planoverganger. I år bruker vi 120 millioner kroner på fjerning og sikring. De farligste prioriteres først. Alle usikrede skal vekk, men det vil ta noen år før vi er i mål, sier Thor Erik Skarpen. – Det er et krevende arbeid å legge ned en planovergang, men våre folk er sterkt motiverte for jobben. Alternative veiløsninger, jordvern, kommunale planprosesser og private rettskrav er blant de tingene som må tas hensyn til.

Alle usikrede planoverganger er på privat vei/grunn. På offentlig vei er alle planoverganger sikret med lyd og lys, eller lyd, lys og bom.

Fjerning av planoverganger

Bane NOR SF arbeider etter en overordnet plan som har som mål å fjerne planoverganger i prioritert rekkefølge. Risikoen for alvorlige ulykker er størst på usikrede planoverganger i daglig bruk av kjøretøy, og fjerning av disse prioriteres derfor høyest.

I sommer er det lagt ned flere planoverganger på Rørosbanen, Dovrebanen og Gjøvikbanen.

Ny jernbane bygges uten

Nye jernbanestrekninger bygges uten planoverganger. Når en ny strekning tas i bruk, legges den gamle ned og dermed forsvinner gamle planoverganger. I Norge er det ikke tillatt med planovergang på dobbeltspor, og det er heller ikke tillat å anlegge nye planoverganger. Nye strekninger er bygget og bygges langs Vestfoldbanen, Østfoldbanen og Dovrebanen.

Veitrafikklovens paragraf 10-2:

Trafikant skal gi fri veg og om nødvendig stanse for sporvogn og for jernbanetog.

Før passering av planovergang skal trafikant være oppmerksom på om jernbanetog eller sporvogn nærmer seg. Dette gjelder selv om overgangen er særskilt sikret.

Kjørende skal holde så liten fart at stans om nødvendig kan skje i trygg avstand fra overgangen.

Ola Lysgaard åpner maleriutstilling på Røros

av
Ola Lysgaard. Foto: Kunst og kaos.

Kunstneren Ola O. Lysgaard bruker å si at han vokste opp i keramikkverkstedet til foreldrene nederst i Kjerkgata på Røros. Søndag åpner han sin aller første maleriutstilling. Det skjer i galleriet Kunst og kaos på Røros.

Folk flest er rare, og i maleriene til Ola Lysgaard er de enda rarere.

– Jeg lager historier for å skjønne hva jeg tenker. Jeg lager bilder for å skjønne hva jeg føler, sier Ola Lysgaard.

I denne utstillingen er mennesket som motiv i fokus, om ikke slik vi faktisk ser ut, så kanskje mer slik vi faktisk føler oss. Salgsutstillingen presenterer en fargerik samling karakterer det er vanskelig å bli klok på – men lett å bli glad i!

FOLK FLEST, maleri av Ola O. Lysgaard. Foto: Ola O. Lysgaard

Ola O. Lysgaard er en mangfoldig kunstner. I dag er han bosatt i Bergen, og har etter fullført bachelor ved fakultetet for Kunst på Universitetet i Bergen praksis som freelance tegner. Han arbeider med illustrasjon, animasjon, utsmykning, design, tegneserier, kunstbøker og annen fri kunst. Utstillingen hos Kunst og kaos er hans første utstilling med malerier.

Åpner søndag

Ola Lysgaards utstilling Folk flest åpner søndag 14. juli kl. 13.00. Galleriet Kunst og kaos på Røros inviterer til vernissasje og treff med kunstneren. Dette er den andre utstillingen til Kunst og kaos etter at de flyttet inn i helt nye lokaler i den gamle Finborudgården i Mørkstugata for en måned siden.

– Vi gleder oss stort til å vise fram Ola Lysgaards malerier, forteller galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen. – Mange på Røros kjenner nok Lysgaards strek som tegneserieskaper og illustratør. Vi er glade for å være det første galleriet i Norge som presenterer Ola Lysgaard også som maler.

Utstillingen som åpner 14. juli, blir stående gjennom hele sommeren og er en del av Kunst og kaos sommerutstilling.

Lærerbehovet kartlagt

av
(Foto: pexels.com)

Kommunene i Trøndelag har behov for minst 185 flere lærerårsverk fram mot 2030 sammenlignet med i dag. Det viser en kartlegging Fylkesmannen i Trøndelag har gjennomført. 

Fylkesmannen har bedt kommunene i Trøndelag om å stipulere lærerbehovet i årene fremover. Undersøkelsen er gjennomført med bakgrunn i at flere kommuner har utrykt bekymring for lærerrekrutteringen fremover.

39 av fylkets 48 kommuner har avgitt svar. I undersøkelsen ble de bedt om å oppgi hvor mange lærerårsverk kommunene har i dag, og hvor mange lærerårsverk de ser for seg som framtidig behov. Alt i alt svarer kommunene som har deltatt at de har et samlet behov på 185 flere lærerårsverk i 2030 sammenlignet med i dag.

Noen ned andre opp

19 av kommunene som svarte melder om mindre lærerbehov i framtiden, mens 14 kommuner melder om større behov. Trondheim kommune alene anslår at de har behov for 130 flere lærerårsverk i 2030. Seks kommuner oppgir at det ikke vil bli noen endringer i behovet for lærere.
 
–Generelt kan vi si at kommunene i og rundt Trondheim melder om økt lærerbehov i årene som kommer, mens mindre sentralt beliggende kommuner melder om det motsatte. Men dette er likevel ikke gjennomgående, presiserer seksjonssjef Knut Olav Dypvik hos Fylkesmannen i Trøndelag.

Den kommunen som melder om størst nedgang i lærerbehovet er Verdal. Kommunen oppgir at de i dag har 178 lærerårsverk. Det framtidige behovet stipuleres til 150, noe som henger sammen med at kommunen planlegger å redusere antall skoler fra ti til sju.

Hvorfor endret behov?

Det er i hovedsak tre årsaker kommunene oppgir som forklaring på endret lærerbehov i framtiden. 71 prosent svarer endringer i elevtallet i skolen, elleve prosent oppgir alderen blant lærerne i kommunen og ni prosent oppgir de kommende kompetansekravene til lærere fra 2025. Flere av kommunene melder at det kan være en viss usikkerhet i tallmaterialet, blant annet som følge av kommende kommunesammenslåinger.

Rundt 60 prosent av kommunene som har gitt svar oppgir at de i noen eller i stor grad har problemer med å rekruttere kvalifiserte lærere til yrket. Likevel er det få kommuner som tror blir problematisk å oppfylle kravene til den nye lærernormen i grunnskolen. Her skiller dog Trondheim kommune seg ut, og kommunen oppgir at det blir utfordrende å oppfylle kravene som er satt. Det økte behovet for nye lærerstillinger, sammen med de som skal erstattes på grunn av naturlig avgang, viser et betydelige rekrutteringsbehov i årene fremover.

Fakta:

Samtlige kommuner ble invitert til å delta i undersøkelsen
39 av fylkets 48 kommuner svarte innen fristen
Funnene bygger på det kommunene selv har svart
Dette er ikke en vitenskapelig undersøkelse, mer en kartlegging

Ny verdensarv

av
De franske sørterritorier. Foto: Antoine Dervaux

Fra Babylon i Irak til Vatnajökull nasjonalpark på Island. Nå er 29 nye områder av umistelig verdi for menneskeheten skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste.

Verdensarvkomitéen forvalter kultur- og naturarv på Unescos verdensarvliste. Norge er valgt inn i komitéen for perioden 2018-2021. Klima- og miljødepartementet, Riksantikvaren og Miljødirektoratet representerer Norge.

Årets møte i verdensarvkomitéen har forgått i Baku i Aserbajdsjan. Møtet har resultert i 29 nye verdensarvområder. Riksantikvar Hanna Geiran er Norges delegasjonsleder til komitéen.

– Verdensarvlisten består av områder med betydning for alle. Når vi nå er tilstede på verdensarvmøtet ser vi hvor mye verdensarvstatusen betyr, både for den nasjonen og for de lokalsamfunnene som får en ny innskriving, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Vatnajökull(Fláajökull) er en av mange naturområder som er skrevet inn på lista. Foto: Thorvardur Arnason

Natur- og kulturarv

Fire naturområder, 24 kultursteder og et område med både kultur- og naturarv er nå skrevet inn på lista. Blant naturarvområdene finner vi Vatnajökull nasjonalpark på Island, som er et geologisk fenomen med isbre over et aktivt vulkansk område. På sørligere breddegrader finner vi De franske sørterritorier. Området består av en rekke subantartiske vulkanske øyer i den sørlige delen av Det indiske hav. Her finner vi verdens største marine verneområde med den største konsentrasjonen av kongepingviner i verden.

Blant kulturområdene som er skrevet inn finner vi Risco Caido og de hellige fjellene på Gran Canaria. Dette området består av hellige fjell og hulebosetninger fra den tidligere urbefolkningen på Gran Canaria. Babylon i Irak er også skrevet inn i år. Babylon var en av de eldste og største bosetningene i Midtøsten, med dateringer tilbake til 3000 før Kristus. Men verdensarven inneholder også langt nyere kulturarv. I USA er åtte av arkitekten Frank Lloyd Wrights verk skrevet inn på lista, blant annet det berømte verket Falling Water og Solomon R. Guggenheim Museum i New York.

Faktaboks:

Kulturarv
• Burkina Faso: Ancient ferrous metallurgy sites
• Kina: Archaeological Ruins of Liangzhu City
• Irak: Babylon
• Myanmar: Bagan
• Australia: Budj Bim Cultural Landscape
• Russland: Churches of the Pskov School of Architecture
• Bahrain: Dilmun Burial Mounds
• Tsjekkia og Tyskland: Erzgebirge/Krušnohoří Mining Region
• Tsjekkia: Landscape for Breeding and Training of Ceremonial Carriage Horses at Kladruby nad Labem
• Tyskland: Water Management System of Augsburg
• Aserbajdsjan: Historic Centre of Sheki with the Khan’s Palace
• India: Jaipur City
• Storbritannia: Jodrell Bank Observatory
• Polen: Krzemionki Prehistoric Striped Flint Mining Region
• Italia: Le Colline del Prosecco di Conegliano e Valdobbiadene
• Laos: Megalithic Jar Sites in Xiengkhuang – Plain of Jars
• Japan: Mozu-Furuichi Kofun Group: Mounded Tombs of Ancient Japan
• Indonesia: Ombilin Coal Mining Heritage of Sawahlunto
• Spania: Risco Caido and the Sacred Mountains of Gran Canaria Cultural Landscape
• Portugal: Royal Building of Mafra – Palace, Basilica, Convent, Cerco Garden and Hunting Park (Tapada)
• Portugal: Sanctuary of Bom Jesus do Monte in Braga
• Sør-Korea: Seowon, Korean Neo-Confucian Academies
• USA: The 20th-Century Architecture of Frank Lloyd Wright
• Canada: Writing-on-Stone / Áísínai’pi

Naturarv
• Frankrike: French Austral Lands and Seas
• Iran: Hyrcanian Forests
• Kina: Migratory Bird Sanctuaries along the Coast of Yellow Sea-Bohai Gulf of China (Phase I)
• Island: Vatnajökull National Park – dynamic nature of fire and ice

Kultur- og naturarv
• Brasil: Paraty and Ilha Grande – Culture and Biodiversity

Kven skal få kulturlandskapsprisen for 2019?

av
Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag. Foto: Bjørn H. Stuedal

Fylkesmannens landbruksavdeling skal dele ut «Kulturlandskapspris 2019». Prisen skal tildelast den eller dei som gjer ein ekstra innsats for jordbrukets kulturlandskap i Trøndelag.

Fylkesmannen vil ha forslag på aktuelle kandidatar, samt grunn for forslaget, innan 1. september 2019. Det er ope for alle å sende inn forslag.

Kriterium for prisen:

  • God ivaretaking og skjøtsel av kulturlandskapet, kulturminne og biologisk mangfald.
  • Opplevingsverdi og tilgjenge.
  • Landbruksdrifta må ivareta produksjon, dyrevelferd, og miljøomsyn på ein god måte.
  • Helst vera registrert som jordbruksføretak og motta produksjonstilskot.

Ved utvelging av årets prisvinnar vil det bli spesielt vektlagt bruk av utmark og utmarksressursar i jordbruksdrifta.

Prisen blir utdelt på Landbrukskonferansen på Hell 22. oktober 2019 og er ein diplom og ei pengegåve på 15.000 kr.

16-åringer kan få førerkort for mopedbil

av
16-åringer kan få førerkort for mopedbil. Illustrasjonsfoto: Mopedbil Norge.

– Flere unge bør få mulighet til å kjøre mopedbil. En mopedbil kan være et svært godt alternativ til tohjulsmoped, og tilgang til mopedbiler gjør at 16-åringer kan opparbeide seg kompetanse som kommer godt med når de senere skal ta førerkort for vanlig bil.

Dette sier samferdselsminister Jon Georg Dale i forbindelse med at aldersgrensen nå senkes fra 18 til 16 år for førerkort for mopedbil.

– Det er samtidig viktig at vi sikrer at de unge kan kjøre disse kjøretøyene på en trygg måte, og vi tilpasser derfor samtidig opplæringskravene til den nye aldersgruppen, sier Dale.

Beslutningen følger opp høring fra Vegdirektoratet fra desember 2018. Endringen vil bli iverksatt av Vegdirektoratet i august.

Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring

av
Prosjekt skal løfte trøndersk opplevelsesnæring. Foto: Marius Rua

Trøndelag fylkeskommune har satt i gang et viktig arbeid som skal gjøre Trøndelag mer attraktiv som opplevelsesdestinasjon.

Prosjektet heter «Kunnskapsgrunnlag og scenarioprosjekt for Trøndelag som opplevelsesdestinasjon mot 2030». Det skal gi mer kunnskap, finne videre retning for utvikling og velge tiltak som vil løfte trøndersk opplevelsesnæring.

– Vi skal skape et fremtidsbilde av opplevelsesnæringene. Fremtidsbilder, eller scenarier, er en kjent metode for å finne felles mål å jobbe mot. Dette skal vi gjøre gjennom omfattende kunnskapsinnhenting, involvering og samhandling mellom sentrale aktører. Sammen skal vi gjøre gode veivalg og velge tiltak som vil styrke Trøndelag som opplevelsesregion, sier Øystein M. Eide i fylkeskommunens seksjon kunst og kultur, som leder styringsgruppen.

Prosjektet har en styringsgruppe med deltakere fra ulike deler av opplevelsesnæringene. Opplevelsesnæringen er alt vi før har kalt reiseliv, men i tillegg kommer opplevelser knyttet til mat, natur, kultur/kulturarv og større arrangement.

Inviterer til workshop

– Høsten 2019 skal vi, i samarbeid med destinasjonsselskapene, arrangere workshops rundt omkring i Trøndelag. Bedrifter, museer og andre sentrale aktører blir invitert til regionale arbeidsverksted. Prosessen er viktig for eierskapet og forankringen, sier prosjektleder Ragnhild Vist Lindberg i Trøndelag fylkeskommune.

– For Trøndelag Reiseliv, som har det trønderske reiselivsoppdraget, vil prosjektet gi viktig kunnskap. Et reiseliv i kontinuerlig endring krever at vi som næring er endringsvillige og innovative både når det kommer til utvikling og markedsføring. Prosjektet vil gi oss et grunnlag for viktige veivalg og videre profilering av fylket, og vi ser frem til en spennende prosess, sier Line Samuelsen i Trøndelag Reiseliv.

Ny assisterende fylkesmann

av
Øystein Johannessen (57) blir ny assisterende fylkesmann i Trøndelag. (Foto: Bård Pedersen / Brønnøysunds avis)

Øystein Johannessen (57) er tilsatt som ny assisterende fylkesmann hos Fylkesmannen i Trøndelag. Han tiltrer tidlig i oktober måned.

– Vi hadde flere meget godt kvalifiserte søkere når vi kom til innspurten av tilsettingsprosessen noe som i seg selv er veldig gledelig, sier fylkesmann Frank Jenssen.
– Øysteins dokumenterte resultater fra ulike lederstillinger, kombinert med hans brede erfaring og personlige stil, gjør at jeg føler meg trygg på at vi får en assisterende fylkesmann som raskt vil bli kjent med både jobben og kollegene i hele embetet, sier Jenssen.

Øystein Johannessen ser frem til å komme til Trøndelag.

– Jeg er veldig glad for å få denne muligheten og jeg er veldig motivert. Assisterende fylkesmann er en toppstilling som er attraktiv i seg selv. Stillingen passer godt til min kompetanse og erfaringsbakgrunn fra de ulike forvaltningsnivåene, sier Johannessen.
– Min lille familie har bånd til nordre deler av Trøndelag, og har egentlig hatt planer om å gjøre trøndere av oss en stund. Så også på den måten passer dette veldig bra, avslutter han.

Johannessen har bakgrunn blant annet som avdelingsdirektør i Kunnskapsdepartementet og fylkesutdanningssjef i Nordland. I dag er han rådmann i Sømna. Han har i tillegg ledererfaring fra høgskolesektoren og privat sektor. Johannessen er cand.philol. fra Universitetet i Tromsø og har mastergradskurs i utdanningsadministrasjon fra University of New England i Australia.

I arbeidet med å finne ny assisterende fylkesmann har det vært vektlagt at den som velges skal være en samlende og tydelig leder som kommuniserer godt med kollegaer og samarbeidspartnere. En som skaper engasjement og motivasjon sammen med ansatte og som kan være med å utvikle embetet ytterligere.

Øystein Johannessen er opprinnelig fra Tromsø. 

Lær deg kuvettreglene!

av
KUVETTREGLER: Seks nye kuvettregler vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen. Foto: Guro Alderslyst

I sommer skal både folk og dyr ut og nyte naturen. For å unngå konflikter og ulykker lanserer friluftslivs- og bondeorganisasjoner kuvettregler.

Sommeren er høytid for å ferdes ute i naturen. Ikke bare for turgåere, men også for mange kyr. De siste årene har det vært flere tilfeller der turgåere har blitt skremt eller angrepet av kyr. Det skyldes blant annet at det er flere beitende kyr med kalv og begrenset kunnskap om hvordan man møter dyr på beite.

Nå har 17 friluftsorganisasjoner under Norsk Friluftsliv gått sammen med Bondelaget, TYR, Tine Norges Bonde- og Småbrukarlag og Geno, og laget kuvettregler. Husdyrnæringa og friluftsfolket håper at kuvettreglene vil gjøre det enklere for dyr og mennesker å kunne nyte naturen sammen.

– Det er nok av plass til både folk og dyr i utmarka, så beitende husdyr i et område er absolutt ingen grunn til å unngå å gå tur der. Men som turgåer er det lurt å sette seg inn i hvordan man bør opptre i møte med beitende kyr. Da får både du og dyra en hyggeligere opplevelse, sier Lasse Heimdal, generalsekretær i Norsk Friluftsliv.

Mange kyr på beite

Hvert år går 254 000 kalver, kviger og kyr på sommerbeite i utmarka i Norge. Beitedyra holder kulturlandskapet i hevd og bidrar til et åpent terreng hvor det er fint å gå på tur.

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Bondelaget, forklarer at konfliktene oftest oppstår i situasjoner der kyr oppfatter at kalvene deres er truet.

– Kyr er som oftest trivelige dyr, men er nysgjerrige av natur og kan derfor oppfattes som pågående. Som andre mødre er de også opptatt av å beskytte kalven sin hvis den opplever noe truende. En turgåer med de beste intensjoner, men som kanskje ikke er vant til å omgås store dyr, kan i noen tilfeller oppfattes av kyrne som en trussel.

Dette er kuvettreglene

  1. Hold avstand til dyra og gå utenom flokken
  2. Ikke gå mellom dyra. Kyr kan bli pågående og skape uønskede situasjoner
  3. Ikke gå bort til kalven. Kua kan gå til angrep for å beskytte den
  4. Hunder bør ikke tas med til beitende dyr. Husk båndtvang 1. april til 20.august
  5. Kyr er nysgjerrige. Blir kuflokken pågående, legg ned det du har i hendene og trekk deg unna. Du kan hente igjen utstyret etter at kyrne har gått
  6. Hvis du åpner ei grind, lukk den igjen også! Åpne grinder gjør at dyrene kommer inn på områder de ikke skal være, og som kan være farlig for dem og andre

Nytt postnummer på Røros

av
328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Foto: Iver W. Lillegjære

328 husstander og 26 bedrifter får nytt postnummer på Røros fra 1. oktober. Det nye postnummeret vil være 7375 Røros.

– Endringer av postnummer kommer ofte fordi noe steder får flere innbyggere. Av og til endres også postnummer etter forslag fra kommune, organisasjoner eller velforeninger. Vi beslutter endringene ut fra ønske om en så korrekt og effektiv postdistribusjon som mulig, sier kommunikasjonsdirektør Elisabeth Gjølme i Posten.

Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.
Kartet viser hvilke husstander som får det nye postnummeret. Illustrasjon: Posten.

Bakgrunnen for at en del steder splittes, er at det vil gjøre distribusjonen av pakker og brev enklere. De nye postnumrene kommer i hovedsak i utkanten av poststedene.

Alle berørte postmottakere vil bli varslet i eget brev eller en brosjyre.En detaljert oversikt over endringene vil bli lagt ut på bring.no. Endringene er også tilgjengelige på Postens adresse- og postnummersøk fra 1. oktober.

Hun legger til at Posten vil fortsette å levere til det gamle postnummeret i en overgangsperiode.

– Men etter hvert vil feil adresse forsinke postgangen. Det er ikke positivt verken for oss, for den som sender eller for den som skal motta. Derfor ber vi alle som får nytt postnummer om å varsle kontaktene deres om det nye nummeret, sier Gjølme.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.