Pressemelding

Sko bilen etter forholdene

av

Pressemelding fra NAF:

Skal du på fjellet eller over en fjellovergang i tiden fremover, bør du sjekke værmeldingen. – Er det meldt snø dit du skal, er vinterdekk obligatorisk. Kanskje må du ta piggdekkene av en ekstra gang før vinteren kommer for fullt, men det er en billig livsforsikring, råder Nils Sødal, senior kommunikasjonsrådgiver i NAF.

Mange har blitt overrasket over snø på veiene allerede nå i september og vanskelige kjøreforhold da vinterens første snøfall kom til mange fjelloverganger.

Det er først fra 15. oktober du kan sette piggdekk på bilen i Nordland, Troms og Finnmark. For resten av landet er datoen 1. november. Men det finnes et unntak for piggdekk-bilistene:

  • Forskriften om bruk av kjøretøy sier at «kjøretøy må ikke brukes uten at det er sikret tilstrekkelig veigrep i forhold til føret, om nødvendig ved bruk av vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende».

– Så er det meldt snø dit du skal, kan du skifte til vinterdekk uansett om det er pigg eller piggfrie dekk du har. Men forsvinner snøen eller du skal til steder med bare veier, må du ta piggdekkene av igjen før disse datoene, opplyser Sødal.

Godt grep er viktig på høstvåte veier

Omskiftelig vær om høsten er utfordrende for hvilke dekk du skal ha på bilen. Vinterdekk kan være nødvendig om du skal til fjells, men i lavlandet er det fortsatt sommerdekkene som er de beste.

Om høsten er det ekstra viktig å ha dekk med godt mønster fordi muligheten for vannplaning er stor. NAFs klare råd er å heller legge om en ekstra gang, for å sikre at du er riktig «skodd» etter forholdene. Forskriften om tilstrekkelig veigrep gjelder også på mildt føre. Da er piggdekk eller piggfrie vinterdekk dårlig egnet.

– Vinterdekk er laget for kuldegrader og har med sin gummiblanding spesielt dårlige gripeegenskaper på våt asfalt i kombinasjon med varmegrader, sier Sødal.

Holder dekkene dine en vinter til?

Lovkravet til vinterdekk er tre millimeter. Det er enkelt å sjekke mønsterdybden på dekkene. Har du ikke en mønsterdybdemåler, kan du bruke en tommestokk eller lignende.

– Det er viktig med godt mønster i dekkene, så vi anbefaler at vinterdekkene dine har minimum fire millimeter. Er det mindre, kjøp nye. Det er en billig livsforsikring, sier avslutter Nils Sødal i NAF.

Kølfogden møter An-Magritt under Vinterfestspill 2020

av

Pressemelding fra Vinterfestspill 2020

Kølfogden blir hovedpersonen i Vinterfestspills første konsertslipp, med rørosingen Eiliv Grues tekster.

Wolfgang Plagge.
Foto: Vinterfestspill i Bergstaden

Eiliv Grue har gransket Kølfogdens rolle i Falkbergets «Nattens brød» i flere år. Nå har han fôret komponist og musiker Wolfgang Plagge med tilrettelagte tekster fra Johan Falkbergets verk, og det har blitt til en nyskrevet kammeropera.

Et drama fra Falkbergets verden

Operaen fremføres for aller første gang i Røros kirke lørdag 14. mars neste år, og Plagge selv omtaler det som et persondrama fra Falkbergets verden, om det intense forholdet mellom to sterke skikkelser. For hvem er egentlig denne Kølfogden? Og hvorfor dukker han hele tiden opp i An-Magritts nærhet? Hva vil han henne? 

Årets kunstneriske leder er cellist Øyvind Gimse, og han omtaler Wolfgang Plagge som en av de mest briljante musikere og komponister dette landet har fostret. 

  • Med sitt sylskarpe intellekt og sin langt mer sleivete humor, vinner han både respekt og venner hvor enn han kommer. Verklisten er lang, og spenner fra klaverstykker til store kor- og orkesterverk. For oss skriver han opera, et utrolig spennende prosjekt hvor han sammen med forskeren Eiliv Grue dykker ned i ukjente tekster fra Falkberget. Resultatet må oppleves i Røros kirke under Vinterfestspill!
Lars Arvidson. Foto: larsarvidson.com

I rollen som Kølfogden finner vi svenske Lars Arvidson, en av Sveriges mest etterspurte konsert- og operasangere. An-Magritt er det Maria Forrström som tolker, en svensk sopran med nok dybde til å fylle rollen. Det er Vinterfestspills eget orkesterakademi, Konstknekt, som fremfører musikken. 

Tradisjonsrik FestspillOpp

Etter åpningskonserten torsdag 12. mars, inviterer Vinterfestspill, tradisjon tro, til FestspillOpp i Falkbergetsalen på Storstuggu. 

Dette er den tradisjonsrike kulinariske og musikalske menyen med festspillmusikere i toppslag.

BartolomeyBittmann. Foto: Stephan Doleschal

Kunstnerne på FestspillOpp er Knut Erik Sundquist og BartolomeyBittman. Sundquist spiller kontrabass, og er kjent som en improviserende «standup-bassist». BartolomeyBittmann er en østerriksk duo med cello, fiolin og mandola som sine instrumenter.

Knut Erik Sundquist. Foto: Rasmus Kongsøre

De kombinerer ulike sjangre og gjør musikken til historier fortalt med spenning og stadig skiftende stemninger.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Eldredag markeres første oktober

av

FNs internasjonale eldredag markeres tirsdag 1. oktober. Årets internasjonale tema er å redusere forskjeller mellom eldre og sette søkelys på eksisterende forskjeller i alderdommen.

På Røros er det eldrerådet som har ansvaret for arrangementet i Storstuggu tirsdag 1. oktober kl.16.00. Eldrerådet i Røros har valgt en lokal vri på arrangementet, med bakgrunn i den store utbyggingen kommunen har vedtatt  og de utfordringer som økende sentralisering medfører. Den største økning i eldre over 67 år vil komme i sentrale strøk av landet, der det bor mest folk. Men utfordringene i fraflyttingskommuner er likevel større, fordi den yrkesaktive del av befolkningen stadig blir mindre på grunn av utflytting. 

Eldrerådet har derfor satt velferdsteknologi som hovedtema på møtet. Gjennom innledninger av kulturkonsulent Ane Linn Haagaas, folkehelsekoordinator Frode Bukkvoll og seniorforsker Roger A. Søraa,NTNU belyses viktige sider av velferdsteknologien. Mer ensomhet eller mer frihet?

På møtet er det kunsterisk underholdning ved visegruppa Røst og servering av gryterett. Det er gratis inngang.

Populær elgbørs

av

Pressemelding fra Statskog:

Flere tusen elgjegere i gang på Statskogs eiendommer. Svært mange følger spent med fra sofakroken.

Digitaliserte rapporteringssystemer hos Statskog har forenklet systemet rundt jakta. De samme tallene kan selskapet bruke til å gi alle innsyn i elgfall på fellesskapets grunn.

Flere millioner oppslag

– Hver sesong er det faktisk flere millioner av oppslag i børsen. Antall unike brukere vet vi ikke, men aktiviteten på børsen er høy, sier kommunikasjonssjef i Statskog, Trond Gunnar Skillingstad.

Elgbørsen viser hvor det skytes elg og hvilke typer dyr som faller. Fra skudd til visning på børsen tar det gjerne noen timer, særlig dersom jegerne er ute av mobildekning.

Alltid diskusjoner

Norge har verdens tetteste elgstamme, og jegerne bidrar til å regulere bestandsutviklingen gjennom den årlige jakta. Gjennomsnittlig slaktevekt på elgen er om lag 135 kilo. Statskogs jegere skaffer over 200 tonn prima viltkjøtt i løpet av høsten.

– Det er alltid diskusjoner rundt elgforvaltning, og åpenhet gjennom elgbørsen vår er bare positivt, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Veien til børsen

Elgbørsen finner du på http://elgbors.statskog.no. I tillegg til å vise området hvor elgen er felt, kommer det også informasjon om type dyr og vekt. 

Femundløpet blir internasjonal cup

av

30-åringen Femundløpet jobber med å ta steget ut i verden som del av en internasjonal cup i hundekjøring – Arctic World Series.

I et partnerskap bestående av løpsarrangører fra Alaska, USA og Russland, er Femundløpet i gang med jobben med å etablere en Arctic World Series i hundekjøring. Arrangørene har hatt sin første workshop i Oslo og blitt enige om veien videre, og målet er at Femundløpet 2020 blir en del av touren, som eneste europeiske løp. Andre løp vil også kunne bli en del av Artic World Series på sikt.

– Vi går en spennende tid i møte. En økt profilering av sporten vil på sikt være med å gi utøverne bedre rammer og forutsetninger. Ikke minst får vi synliggjort sporten, men det vil også kunne åpne for å synliggjøre Røros- og innlandsregionen på en helt annen måte. Vi minnes veldig godt tv-dekningen og responsen Femundløpet 2017 fikk, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.

– Vi planlegger en cup som kan sammenlignes med Ski Classics eller Grand Slam i tennis. Deltakerne scorer poeng ut fra hvilket løp og plassering vedkommende deltar i. Løpene får ulik vekting i poengsystemet. Femundløpet vil bli vektet høyt, med Iditarod som det store finaleløpet. Vi jobber også med et nytt, satellittbasert GPS-system likt det som blant annet brukes under Tour de France, og muligheter for fortløpende liveoppdatering fra løpene på nett, som vil gi en helt annen publikumsopplevelse av løpet, sier Kokkvoll.

– Vi vet at det er enormt mye folk, både nasjonalt og internasjonalt,  som ønsker å følge Femundløpet på GPS underveis. I 2019 hadde vi registreringer fra 16 ulike nasjoner. Dette bidrar til at vi får økt profilering av sporten, og ikke minst regionen løpet går i. Vi jobber også med planer for hvordan vi skal få synliggjort den unike regionen løpet går i. 

Femundløpet starter i Røros 31. januar 2020.

Åpner avdeling i Hattfjelldal

av

Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.

I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.

Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.

Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.

Epledagen – en dag for å feire de norske eplene

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.

Norsk frukt trass i engelsklydende navn

Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.

Kort sesong

Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.

Sundt og godt

Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.

Epletips

  • Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
  • Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
  • Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
  • Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
  • Eplet bør lagres i kjøleskap.
  • Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.

Jaktlue for sikkerhetsskyld

av

Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.

– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Til tusenvis av jegere

Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.

– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.

Avverger ulykker

De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin. 

– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.

Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.

Åpen dag i Rørosnytts nye lokaler

av

Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.

Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.

De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.

Harald Sohlberg hos Kunst og kaos

av

I anledning 150-års jubileet for Sohlbergs fødsel inviterer galleriet Kunst og kaos til flere arrangement for alle som vil bli litt bedre kjent med kunstneren Harald Sohlberg og hans forhold til Røros.  

Sammen med Norges fremste Sohlberg-kjenner, kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, blir det bl.a. Sohlberg-foredrag og Sohlberg-vandring i kunstnerens fotspor. Arrangementene er en del av Artut kulturfest: «Artut med jubileum».

Harald Sohlberg er en av våre fremste nasjonale kunstnere. Han bodde på Røros tidlig på 1900-tallet, og tiden her ble hans rikeste som kunstner. Mange av hans mest kjente verk er malt nettopp på Røros. 

Foredrag i galleriet lørdag

Lørdag 28. september inviterer Kunst og kaos til foredrag om Harald Sohlbergs forhold til Røros med Øivind Storm Bjerke.  

Kunst og kaos.

Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo og omtales som Norges fremste Harald Sohlberg ekspert. Han har gjort et omfattende forskingsarbeid og skrevet boken «Harald Sohlberg, Ensomheten maler». Storm Bjerke hadde også ansvaret for kurateringen av Nasjonalgalleriets store Sohlbergutstilling «Uendelige landskap» høsten 2018.

Storm Bjerke er godt kjent for mange på Røros som en kunnskapsrik og engasjerende formidler. Dette er en unik mulighet til å få et bredt innblikk i Sohlbergs tid på Røros. 

Foredraget skjer i lokalene til galleriet Kunst og kaos i Finborudgården på Røros. Det er begrenset med plasser, og billetter kan kjøpes på forhånd eller i døren så langt plassene rekker. 

Vandring i Sohlbergs fotspor søndag

Søndag 29. september blir det mulighet for å bli med kunstprofessor Øivind Storm Bjerke på vandring i Harald Sohlbergs fotspor i bergstaden Røros. Bjerke vil ta utgangspunkt i Sohlbergs verk fra Røros, og deltakerne på vandringen vil få formidlet Harald Sohlbergs verk der Sohlberg selv sto da han malte dem. 

Oppmøte i lokalene til Kunst og kaos på Røros. Billetter kan kjøpes på forhånd eller ved oppmøte. Vandringen er inkludert i prisen for de som har vært på foredrag på lørdag.

Harald Sohlberg for barn

Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid M. Jansen som eiere og driver Kunst og kaos, ønsker at også barn og ungdom på Røros skal få et innblikk i en av Norges fremste malere, forstå viktigheten av Røros som inspirasjonskilde og oppleve Sohlbergs maleriske univers. 

Under «Artut med jubileum» inviterer de derfor Røros skole til å ta med grupper av elever til verksted i galleriet i skoletiden. Dette blir til gjennom et samarbeid med Røros skole og med støtte fra Røros kommune.

For de elevene som ikke får anledning til å komme som en del av skoletiden, er det en egen mulighet på tirsdag i Artut-uka.

Tirsdag 1. oktober inviteres barn i skolealder til kunstformidling og kunstverksted om kunstneren Harald Sohlbergs og hans forhold til Røros. 

Verkstedet ledes av kunsthistoriker og barneformidler Ellen Kristine Klemmetvold. Hun er en morsom og kunnskapsrik formidler som gjennom en årrekke har formidlet kunst til og laget verksted for barn. Dette blir et aktivt innblikk i Sohlbergs verden.


Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.