30-åringen Femundløpet jobber med å ta steget ut i verden som del av en internasjonal cup i hundekjøring – Arctic World Series.
I et partnerskap bestående av løpsarrangører fra Alaska, USA og Russland, er Femundløpet i gang med jobben med å etablere en Arctic World Series i hundekjøring. Arrangørene har hatt sin første workshop i Oslo og blitt enige om veien videre, og målet er at Femundløpet 2020 blir en del av touren, som eneste europeiske løp. Andre løp vil også kunne bli en del av Artic World Series på sikt.
– Vi går en spennende tid i møte. En økt profilering av sporten vil på sikt være med å gi utøverne bedre rammer og forutsetninger. Ikke minst får vi synliggjort sporten, men det vil også kunne åpne for å synliggjøre Røros- og innlandsregionen på en helt annen måte. Vi minnes veldig godt tv-dekningen og responsen Femundløpet 2017 fikk, sier daglig leder Jon Anders Kokkvoll.
– Vi planlegger en cup som kan sammenlignes med Ski Classics eller Grand Slam i tennis. Deltakerne scorer poeng ut fra hvilket løp og plassering vedkommende deltar i. Løpene får ulik vekting i poengsystemet. Femundløpet vil bli vektet høyt, med Iditarod som det store finaleløpet. Vi jobber også med et nytt, satellittbasert GPS-system likt det som blant annet brukes under Tour de France, og muligheter for fortløpende liveoppdatering fra løpene på nett, som vil gi en helt annen publikumsopplevelse av løpet, sier Kokkvoll.
– Vi vet at det er enormt mye folk, både nasjonalt og internasjonalt, som ønsker å følge Femundløpet på GPS underveis. I 2019 hadde vi registreringer fra 16 ulike nasjoner. Dette bidrar til at vi får økt profilering av sporten, og ikke minst regionen løpet går i. Vi jobber også med planer for hvordan vi skal få synliggjort den unike regionen løpet går i.
Stensaas Reinsdyrslakteri AS fra Røros har bygget opp og etablert en egen avdeling i Hattfjelldal i Nordland. Mandag 30. september er det offisiell åpning av det nye slakteanlegget og viltmottaket.
I 2018 besluttet Stensaas Reinsdyrslakteri AS å plassere sin innkjøpte slaktebuss på Finnmomyra i Hattfjelldal for å videreutvikle slaktebussen til å bli et stasjonært anlegg for slakting av reinsdyr. Her er det gjort et grundig grunnarbeid før slaktebussen ble stasjonert på tomten, samt at bedriften har bygget et nytt og flott trø-anlegg knyttet til slakteanlegget for å trygt kunne ta i mot reinsdyr til slakting og sørge for god dyrevelferd. I tillegg har de siden våren 2019 jobbet med utbygging av et viltmottak knyttet til slakteanlegget, og på åpningsdagen skal forhåpentligvis alt være klart til å ta i mot det første dyret.
Det kreves mye både i form av arbeidskraft og økonomi for å kunne etablere en egen avdelingen i Nordland, og hadde det ikke vært for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Hattfjelldal Kommune så hadde vi ikke vært der vi er i dag. Alle disse har bidratt med vesentlig og god økonomisk støtte som har betydd utrolig mye for prosjektet. I tillegg har vi mange dyktige folk med på laget, både i form av slaktemannskap, håndverkere, rådgivere og andre bidragsytere som har vært gode lagkamerater og hjulpet oss med å realisere prosjektet. Vi har også fått god støtte fra reinnæringen og mange er positive til at vi nå har etablert oss som en trygg og stabil aktør i Nordland. Det gir oss motivasjon til å fortsette arbeidet, og håper dermed vi kan få et godt samarbeid med reinnæringen i Nordland også i tiden framover.
Stensaas Reinsdyrslakteri er en familiebedrift med en historie helt bak til 1890. Bedriften drives i dag av fjerde generasjon Stensaas og holder til i Røros kommune, i Trøndelag fylke. Slakteanlegget og viltmottaket i Hattfjelldal blir en egen avdeling i denne virksomheten. På Røros hvor hovedvirksomheten holder til har de eget slakteri og nedskjæringsanlegg, viltmottak, pølsemakeri, rakfiskproduksjon og et tradisjonelt røykeri. Bedriften har om lag 40 ansatte fordelt på 28 årsverk. I tillegg har de et stort antall sesongmedarbeidere i Nordland som stiller opp på slaktedager og annet arbeid på Finnmomyra.
Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:
Siste tirsdag i september – altså den 24. september 2019 er den norske epledagen, og vi oppfordrer alle til å nyte minst ett norske eple denne dagen og å sende en varm tanke til alle de som i Hardanger, Telemark, Ryfylke, Svelvik eller andre steder i landet har dyrket og løftet frem disse deilige fruktene.
Norsk frukt trass i engelsklydende navn
Vi har ulike eplesorter i Norge – noen er tidlige sorter og noen kommer lenger ut på høsten. Aroma, Summerred og Discovery, er trass i de utenlandsklingende navnene de viktigste norske sortene, men de mer tradisjonsrike sortene som Gravensten og Åkerø er også å finne på markedet.
Kort sesong
Vi greier ikke å dyrke nok epler i Norge til å dekke etterspørselen, så det er en kort sesong, som varer fra midt i september og ut november, norske epler er altså en sesongvare akkurat som norske jordbær.
Sundt og godt
Eple er den nest mest spiste frukten i Norge, men den første vi nevner når vi blir spurt om å nevne navnet på en frukt.I snitt spiser vi 9,6 kg. epler hver i året. (Tall fra Totaloversikten til OFG.) Det smaker godt og gjør godt. Det er ikke for ingenting vi har ordtaket «An apple a day keeps the doctor away». Et eple er et godt valg som en av dine 5 om dagen og passer godt både etter matpakken, som topping på frokostblanding eller grøt, i bakverk eller vare skåret i båter som kveldskos.
Epletips
Når du kutter opp epler, legg eplebåtene i litt sitronvann, så blir de ikke mørke i fruktkjøttet, eller del eplet med en epledeler og «lukk det igjen» med en tråd eller en strikk til du skal spise det.
Kutter du opp eplene til barna dine, spiser de dobbelt så mye.
Epledipp? Bruk vaniljeyoghurt blandet med kanel til kveldskos.
Enkel hverdagsdessert får du ved å kutt opp et eple, strø på kanel og litt sukker og sette det i mikroen i 1 minutt, eller i ovnen i 15 min.
Eplet bør lagres i kjøleskap.
Epler bør ikke legges sammen med annen frisk frukt da det bidrar til å modne andre frukter raskere.
Statskog sender ut signalfargede luer til elgjegerne sine for å øke sikkerheten under jakta, skriver Statskog i en pressemelding.
– Hjorteviltet reagerer ikke på den oransje fargen, mens den kommer veldig tydelig fram for oss mennesker. Dermed kan vi gjøre jakta tryggere, helt uten negative konsekvenser, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.
Til tusenvis av jegere
Flere tusen luer går nå ut i posten til jaktledere på Statskogs terreng. Jaktlederne sprer disse videre i eget lag.
– Jeg håper dette blir en hyggelig overraskelse. Det er blitt stadig mer vanlig med oransjefarget caps. Vi har tatt etter svenskene på dette punktet og har hatt kampanjer hvor vi delte ut caps. Nå drar vi det et skritt lenger med oransje luer som kan være et godt alternativt når det blir litt småkjølig ute i skogen, sier Breisjøberget.
Avverger ulykker
De fleste jaktulykkene skjer under småviltjakt, men utfallet er gjerne langt mer alvorlig under storviltjakt. I gjennomsnitt skjer det en jaktulykke med fatal utgang annethvert år. Som regel har det oppstått situasjoner hvor jegerne tror de har skutt på et dyr og endt opp med å skyte kameraten sin.
– Vi må ha en nullvisjon på dette. Noen ulykker kunne nok fortsatt vært avverget ved bruk av lue med sterke farger, sier Breisjøberget.
Elgjakta starter 25. september. I fjor ble det skutt over 30 000 elg i Norge, fordelt på om lag 60 000 jegere. Trøndelag, Hedmark og Oppland er de største elgfylkene i landet.
Rørosnytt har flyttet inn i sentrumsgatene. Nå er redaksjonen å finne i Mjølbua i Finneveta. Vi ferier også femårsjubileum, og inviterer til åpen dag i Mjølbua fredag (27. september 2019) kl. 10.00 – 14.00. Vi serverer kaffe og kake, og alle som vil komme, er herved invitert.
Vi tilbyr denne dagen alle en liten plass i nyhetsbildet. Alle som ønsker det, kan bli fotografert og intervjuet av våre journalister, og få et miniportrett publisert på Rørosnytt. Det blir også en gjettekonkurranse om hvilken sak publisert på Rørosnytt, som har hatt flest lesere så langt.
De neste dagene republiserer vi den mest leste saken fra hvert år fra 2014 – 2018. De som gjetter hvilken av disse sakene som har hatt aller flest lesere, er med i trekningen av fine premier.
I anledning 150-års jubileet for Sohlbergs fødsel inviterer galleriet Kunst og kaos til flere arrangement for alle som vil bli litt bedre kjent med kunstneren Harald Sohlberg og hans forhold til Røros.
Sammen med Norges fremste Sohlberg-kjenner, kunsthistoriker Øivind Storm Bjerke, blir det bl.a. Sohlberg-foredrag og Sohlberg-vandring i kunstnerens fotspor. Arrangementene er en del av Artut kulturfest: «Artut med jubileum».
Harald Sohlberg er en av våre fremste nasjonale kunstnere. Han bodde på Røros tidlig på 1900-tallet, og tiden her ble hans rikeste som kunstner. Mange av hans mest kjente verk er malt nettopp på Røros.
Foredrag i galleriet lørdag
Lørdag 28. september inviterer Kunst og kaos til foredrag om Harald Sohlbergs forhold til Røros med Øivind Storm Bjerke.
Kunst og kaos.
Øivind Storm Bjerke er professor i kunsthistorie ved universitetet i Oslo og omtales som Norges fremste Harald Sohlberg ekspert. Han har gjort et omfattende forskingsarbeid og skrevet boken «Harald Sohlberg, Ensomheten maler». Storm Bjerke hadde også ansvaret for kurateringen av Nasjonalgalleriets store Sohlbergutstilling «Uendelige landskap» høsten 2018.
Storm Bjerke er godt kjent for mange på Røros som en kunnskapsrik og engasjerende formidler. Dette er en unik mulighet til å få et bredt innblikk i Sohlbergs tid på Røros.
Foredraget skjer i lokalene til galleriet Kunst og kaos i Finborudgården på Røros. Det er begrenset med plasser, og billetter kan kjøpes på forhånd eller i døren så langt plassene rekker.
Vandring i Sohlbergs fotspor søndag
Søndag 29. september blir det mulighet for å bli med kunstprofessor Øivind Storm Bjerke på vandring i Harald Sohlbergs fotspor i bergstaden Røros. Bjerke vil ta utgangspunkt i Sohlbergs verk fra Røros, og deltakerne på vandringen vil få formidlet Harald Sohlbergs verk der Sohlberg selv sto da han malte dem.
Oppmøte i lokalene til Kunst og kaos på Røros. Billetter kan kjøpes på forhånd eller ved oppmøte. Vandringen er inkludert i prisen for de som har vært på foredrag på lørdag.
Harald Sohlberg for barn
Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid M. Jansen som eiere og driver Kunst og kaos, ønsker at også barn og ungdom på Røros skal få et innblikk i en av Norges fremste malere, forstå viktigheten av Røros som inspirasjonskilde og oppleve Sohlbergs maleriske univers.
Under «Artut med jubileum» inviterer de derfor Røros skole til å ta med grupper av elever til verksted i galleriet i skoletiden. Dette blir til gjennom et samarbeid med Røros skole og med støtte fra Røros kommune.
For de elevene som ikke får anledning til å komme som en del av skoletiden, er det en egen mulighet på tirsdag i Artut-uka.
Tirsdag 1. oktober inviteres barn i skolealder til kunstformidling og kunstverksted om kunstneren Harald Sohlbergs og hans forhold til Røros.
Verkstedet ledes av kunsthistoriker og barneformidler Ellen Kristine Klemmetvold. Hun er en morsom og kunnskapsrik formidler som gjennom en årrekke har formidlet kunst til og laget verksted for barn. Dette blir et aktivt innblikk i Sohlbergs verden.
Pressemelding fra Sametinget: Šoop Šoop – Sámi Design Days 2020 bli arrangert i Tromsø 4. og 5. februar 2020. Šoop Šoop skal være en ny arena for samisk design og en møteplass for designere, produsenter, tradisjonelle håndverkere og innkjøpere.
– Vi må gjøre samiske produkter mer tilgjengelige for den øvrige befolkningen, for behovet er der. Samtidig skal vi bidra med kunnskap om samisk kultur, sier sametingsråd for næring Silje Karine Muotka.
Arena for å vise fram samisk design Sámi Design Days arrangeres over to dager. Den første dagen, 4. februar, vil samiske designere og produsenter møter innkjøpere som motebutikker, interiørforretninger, gallerier, museer osv. Den andre dagen, 5. februar, vil de samiske bedriftene møter kundene.
Dette skal være en arena for produsenter å vise seg til et marked som strekker seg utover lokalmarkedet som de fleste selger til, samt åpne for at flere utenfor Sápmi får øynene opp for at samiske varer er mer enn kofter og kniver. For kunder vil det være et etterlengtet sted å handle samiske produkter utenfor turistbutikker, hvor disse ofte selges blant nisser og troll.
– Det at man samler gode produkter på en samisk designmesse der innkjøpere får eksklusiv tilgang én dag, og vanlig publikum den andre dagen, er veldig bra med tanke på å nå ut i verden med sine produkter. Det er viktig at man som samisk designer/duojár tar et bevisst valg om hvor og i hvilken sammenheng man stiller ut sine produkter, sier duojár Ove Stødle fra Indre Billefjord.
Gjøre samiske produkter mer tilgjengelig Samtidig med at den samiske tilhørigheten vokser i takt med større aksept for samisk kultur og større synlighet, spesielt på TV og musikkscenen, så vokser også stoltheten for å bære samiske identitetsmarkører i bekledning, smykker eller innredning.
Sametingsråd for næring Silje Karine
Muotka. Foto: Kenneth Hætta
– Det er et paradoks at kvalitetsprodukter fra lokale samiske designere og produsenter fra Norge er utilgjengelig for befolkning og butikker i hele landet. Det er på høy tid at det etableres en profesjonell arena som gjør samisk design og kvalitetshåndverk tilgjengelig for alle butikker og kunder, sier sametingsråd Silje Karine Muotka.
Skal bidra til kunnskap og forståelse Šoop Šoop 2020 skal også bidra til at produsenter og innkjøpere får kunnskap om forvaltning av samisk identitet og kultur i en kommersiell setting.
Dette innebærer en forståelse for at samiske kulturuttrykk skal fremmes på en respektfull måte, for eksempel at tradisjonelle kofter følger familie og kulturtilhørighet, mens samiske designobjekter som skjerf, klær og smykker er tilgjengelig for alle. Det skal bidra til å spre kunnskap til butikker og kunder som kanskje vegrer seg for å kjøpe samiske varer i frykt for å gjøre «feil», samtidig som det skal bidra til at samiske designprodusenter med stolthet kan se sine varer bli båret i en mangfoldig kundegruppe på tvers av kulturer.
Sametinget har engasjert Árvu, Være og Kreativ Industri til utvikling av Šoop Šoop 2020. Dette er bedrifter som både har dyp forankring i designfaget og sterk tilknytning til samisk identitet og kultur.
I 4 av 10 boliger blir det ikke gjort tiltak for å unngå at pulveret i brannslokkeren klumper og forsteiner seg, viser ny undersøkelse. Det kan gjøre at apparatet ikke virker eller fungerer dårlig ved brann.
Det går frem av en landsomfattende spørreundersøkelse gjennomført for Norsk brannvernforening, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og forsikringsselskapet If i forbindelse med Brannvernuka. Analysebyrået Kantar har gjennomført 1034 intervjuer over hele Norge.
Du bør vende brannslokkeren opp ned en gang i kvartalet eller halvåret for å være sikker på at pulveret inni ikke har forsteinet eller klumpet seg. I tillegg bør du sjekke at pilen på trykkindikatoren står på grønt og at plomberingen er intakt.
– Legg gjerne øret inntil apparatet, og hør etter en slags sildrelyd, sier branningeniør Anders R. Ellingbø i forsikringsselskapet If.
– Sørg for at sikkerhetssplinten sitter på plass, for å hindre at apparatet løser seg ut ved et uhell. Skumapparater trenger du ikke snu på, sier han.
Mer enn ni av ti nordmenn har brannslokkesapparat hjemme. To av ti sier de har husbrannslange, viser spørreundersøkelsen.
– For å ha mulighet til å slokke et branntilløp selv, er det et krav om at alle hjem skal ha et manuelt slokkemiddel i boligen. Enten brannslange eller brannslokkeapparat med en minimumsslokkeeffekt på 21A og et innhold på minimum 6 liter, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Brannvernforeningen.
– I tillegg skal det skal være minst en røykvarsler i hver etasje. Selv om loven ikke krever det, mener vi man bør ha minst ett slokkeapparat i hver etasje, plassert i tilknytning til hovedsoverom og kjøkken, sier Søtorp.
– Alle i boligen bør gjøre seg kjent med hvor brannslokkeapparater eller slanger befinner seg, og hvordan de virker. Slokkerne bør stå lett tilgjengelig, understreker Anders R. Ellingbø i If.
Han peker på at det er viktig å øve på brann, uansett om du bor i en enebolig eller i en blokkoppgang i et borettslag.
Hvis det skulle begynne å brenne, stiller du sterkere hvis du har tenkt gjennom og øvd på hva du bør gjøre.
Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden og Ren Røros Frontal:
Vinterfestspill i Bergstaden starter et kommunikasjonssamarbeid med Ren Røros Frontal.
I 20 år har Vinterfestspill beriket Bergstaden med kammermusikk og konserter av stor variasjon. Tusenvis av publikummere har kommet til Røros for å møtes til gode musikkopplevelser på et unikt sted i den femte årstid.
Nå ser Vinterfestspill framover mot de neste årene, og Ren Røros Frontal blir en langsiktig samarbeidspartner. For Vinterfestspill i Bergstaden skal Frontal levere ulike tjenester på kommunikasjon, som profilarbeid og løpende lanserings- og markedsmateriell.
Daglig leder i Vinterfestspill i Bergstaden, Bjørn Nessjø, ønsker å være enda mer treffsikker i kommunikasjonen med publikum.
-Det handler om hvordan vi snakker med publikum for å nå de på en god og effektiv måte. Vi vil gi best mulig informasjon og tilrettelegge godt både for våre eksisterende og nye målgrupper.
Nessjø presiserer også at det er viktig for Vinterfestspill å engasjere et Røros-firma.
-Vårt samfunnsoppdrag handler mye om å være til for Røros, og det å kjøpe tjenester av bedrifter her, er med på å bygge samfunnet. Når Røros E-verk nå har valgt å bli Ren Røros, skyldes det at noen har tanker om hvem de er og hva de skal være – som handler om mer enn å selge strøm. Vi kjenner oss igjen i de tankene og hva vi også kan tilføre fellesskapet. At Ren Røros Frontal er i endring og vekst fører til ny energi og lyst som vi kan dra nytte av.
Daglig leder i Ren Røros Frontal, Sigrid M. Jansen, skryter av det Vinterfestspill har bygget opp i løpet av de siste 20 årene.
-Vinterfestspill i Bergstaden er et fantastisk arrangement, og det er med stor ydmykhet vi nå tar på oss dette arbeidet. Sammen skal vi nå ta tak i kjernen av det som er merkevaren, og bygge og kommunisere det videre.
