Pressemelding

Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie får 380.000 kroner i tilskudd til forprosjekt som skal gi svar på om samisk helseteam er en fremtidig løsning på organisering av helsetjenester til den samiske befolkningen. Álttá Siida As kulturhus får 280.000 kroner til møteplass for samiske eldre i Alta kommune.

Sørsamisk helsenettverk er et nettverk av samisk helsepersonell, som jobber for likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sørsamisk område. Nettverket ønsker å utvikle en modell for helsetjenester for samisk befolkning, som kan komme hele den samiske befolkingen til gode.

Organisere helsetjenester på en ny måte

Hovedprosjektet skal teste ut om tverrfaglige team, bestående av samiske helsearbeidere i kommuner og helseforetak, som spesifikt ivaretar samiske pasienter, kan være en fremtidig måte å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen. Dette er inspirert av en modell fra Alaska/South Central foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, og er organisert i såkalte mikroteam rundt pasienter/familier. Før hovedprosjektet er det behov for et forprosjekt, som skal planlegge og legge grunnlaget for hovedprosjektet.

– En del undersøkelser viser at samer er mindre tilfreds med helsetjenester enn andre nordmenn og har lavere tillit til norsk helsevesen. Det er derfor bra og viktig at Sørsamisk helsenettverk/Åarjelsaemien healsoeviermie nå setter i gang arbeid med å organisere helsetjenester til den samiske befolkningen på en ny måte, og vi ønsker at denne modellen kan være forbilde for helsetjenester til hele den samiske befolkningen, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Møteplass for samiske eldre i Alta

Sametingsrådet har også tildelt tilskudd på kr 280 000 til Álttá Siida As kulturhus, til møteplass for samiske eldre i Alta kommune. Fordi det norske språket er dominerende i Alta, ser Álttá Siida As kulturhus behovet for opprettelse av et samisk treffsted for samiske eldre i kommunen, hvor de kan praktisere sitt eget språk, bli kjent med hverandre, og treffe andre samiske eldre.

– Møteplass for samiske eldre er et viktig tiltak for trivsel og som helseforebyggende tiltak, og kan bidra til å redusere helserelaterte problemer som følge av for eksempel inaktivitet, ensomhet, isolasjon og depresjon. Samiske eldre har behov for å treffes og spesielt kan dette være viktig i områder der det ikke er så mange samer, sier Mikkelsen.

Pressemelding fra Sametinget:

I behandlingen av Sametingets budsjett 2020 ble det vedtatt å utvide stipendmulighetene. Nå kan ferdigutdannede lærere få stipend til å skaffe seg undervisningskompetanse i samiske språk. – Det vil gi mulighet til å rekruttere lærere på en bredere måte enn tidligere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametinget har frem til nå gitt stipend til nye studenter som studerer blant annet grunnskolelærerutdanninger. Nå snur Sametinget seg mot den gruppen lærere som har samisk språkkompetanse, men ikke formell undervisningskompetanse i samiske språk, og gir stipend til lærere som ønsker å undervise i samiske språk, men som mangler studiepoeng i det.

Stor lærermangel

– Vi trenger flere lærere, det er en stor lærermangel, noe også Riksrevisjonen peker på. Dette er et av tiltakene i tråd med Hjertespråket som vi presenterer i budsjett 2020 for å møte denne utfordringen, sier Mikkelsen.

Riksrevisjonen konkluderer med at det er for få samiske lærere i rapport fra november 2019. Samtidig viser tall at antall samisklærere, særlig i lulesamisk område, går ned. 

– Sametinget har et ansvar for å møte kompetanseutfordringer i det samiske samfunnet. Et sentralt virkemiddel er stipendene. Derfor må vi hele tiden søke å innrette stipendene på best mulig måte, sier Mikkelsen.

Stimulere til valg av samiske studier

Under budsjettbehandlingen ble ikke bare stipendmuligheten utvidet. Nå skal Sametinget også møte samiske elever i videregående skole for å stimulere til valg av samiske studier. Det skal være en møteplass for å gi elever informasjon om samiske studiemuligheter.

– Vi må invitere alle samiske elever i videregående til informasjon om de mulighetene som finnes både gjennom stipender og utdanningsmuligheter. Der vil elevene få møte alle universiteter og høgskoler med samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.

Fordypningspoeng

Sametinget gir stipend til elever som har samisk språk som 1. eller 2. språk i videregående skole. Nå har Sametingets plenum vedtatt at elever som har samisk som 1. språk burde få fordypningspoeng for dette.

– Vi vet gjennom stipendordningen for elever på videregående hvilke skoler elevene befinner seg i. Nå ønsker vi å gi disse elevene konkurransefortrinn under opptak ved utdanningsinstitusjonene. Både stipend, fordypningspoeng og utdanningskonferanse er tiltak for å møte kompetansebehovet det samiske samfunnet har, sier Mikkelsen.

Pressemelding fra Røros kommune:

I oktober startet Røros kommune opp et FoU-prosjekt sammen med Sintef Digital AS. Målet er å forenkle og effektivisere prosessene for nyansettelser, samtidig som vi skal øke kvaliteten. Vi har et økende behov for å rekruttere, men har ikke økonomiske rammer for å øke antall ansatte som jobber med dette. Sintef sin rolle blir å analysere prosessene vi bruker i dag, og se på muligheter for å endre og effektivisere disse. De bruker en godt utprøvd metodikk fra blant annet industrien.

FoU-prosjektet er det første av sitt slag i Trøndelag som har fokus på organisasjonsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet vil derfor være nyttig også for andre kommuner i og utenfor fylket.

Kommunale ansettelsesprosesser er ressurskrevende

Ansettelsesprosesser i kommuner, slik de gjennomføres i dag, er krevende ressursmessig og tar ofte for lang tid. Selve rekrutteringen, det vil si utlysning, intervjuer og innstilling, er relativt likt andre organisasjoner, men arbeidet i forkant og etterkant av seleksjonen er mer omfattende. Årsaken er at prosessen involverer mange fagområder, personer og IT-systemer. Vi har mye å vinne på at denne prosessen er mest mulig effektiv, og bidrar til at de nytilsatte tas inn i organisasjonen på en god og profesjonell måte

Samarbeidspartnere

Med god hjelp fra kompetansemegler i Rørosregionen Næringshage AS, har vi etablert kontakt med et relevant forskningsmiljø ved Sintef, og fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har eksistert siden 2010, og har som formål å styrke FoU-innsatsen i bedrifter, kommuner og FoU-miljøene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges Forskningsråd. FoU står for forsknings- og utviklingsarbeid. 

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

Det er et stort behov for å utdanne fagfolk i samiske områder, og øke kompetansen om samiske forhold og kultur i utdanninga av fagfolk. Sametinget behandler i desember derfor implementering av samisk innhold og samisk rekrutering til profesjonsutdanninger. 

–Manglende kunnskap om vår kultur, rettigheter og samiske forhold kan for eksempel føre til at samiske pasienter ikke får riktig forståelse og behandling i møte med helsesektoren. Å styrke samisk innhold og kompetanse i profesjonsutdanningene er derfor grunnlaget for at samer skal få ivaretatt sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, sier Piera Heaika Muotka fra NSR 

For å rekruttere samer til å velge profesjonsutdanninger, foreslår Muotka å utvide ordningen om kvoteplasser til studenter med samisk bakgrunn og samisk språkkompetanse.

–Vi har fått innspill fra blant annet sørsamisk helsenettverk om viktigheten av å etablere en slik ordning ved NTNU for å rekruttere flere helsearbeidere med sørsamisk kulturkompetanse, sier Piera Heaika

Per i dag er det kun ett universitet i Norge som har en slik ordning, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. 

–I dag kjenner vi slike ordninger fra Universitetet i Tromsø, og jeg vil anmode universitetsinstitusjoner som NORD universitet, NTNU og Universitetet i Oslo å innføre slike ordninger. Slik sikrer vi at unge samer utdanner seg til å dekke viktige funksjoner i det samiske samfunnet, avslutter Muotka

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

På sametingets siste plenumsmøte for 2019, vedtok Sametinget sin handlingsplan for samiske læremidler fra 2020-2023. 

–Vi vil styrke de samiske læremiddelmiljøene, både gjennom et fokus på rekruttering og kompetanseheving. Gode fagmiljø vil være sentralt for gode faglige resultater, sier Vidar Andersen, møtende sametingsrepresentant og politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund.

Læremiddelplanen kommer samtidig som regjeringen har lagt frem de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole, som styrker samisk kultur og histories plass i skolen. 

–Fagfornyelsen stiller høye krav til kvaliteten på samiske læremidler, og Riksrevisjonen har også utfordret Sametinget på læremiddelproduksjon. Vi møter disse utfordringene ved å evaluere våre støtteordninger, og styrker læremiddelproduksjonen gjennom den følgende handlingsplanen, sier Vidar Andersen fra NSR 

–Samtidig forventer vi at myndighetene følger opp sine forpliktelser gjennom deres budsjetter, fortsetter Andersen.

Et av tiltakene Andersen vil trekke frem er arbeidet for læremiddelproduksjon på flere samiske språk. 

–Vi vil kartlegge behovet, og se hvordan vi kan gå videre med å produsere læremiddel for voksne i pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Jeg er også svært fornøyd over satsingen på å styrke produksjonen av trykte og digitale læremiddler i sør- og lulesamisk, avslutter Andersen

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Julematen er tradisjonsmat hos svært mange av oss. Surkålen er en vinner, sammen med ribbe og mandelpoteter på julaften. 84 % spiser surkål til middag på julaften, men bare en av tre lager den selv. Halvparten av befolkningen oppgir at de spiser kålrotstappe på julaften, og her er det 9 av 10 som lager den selv.

-Tallene tyder altså på at det er en del familier som serverer flere ulike retter på julaften for å tekkes alle, og det forundrer meg ikke om stadig flere også har et vegetarisk alternativ på julebordet, sier Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi ser at stadig flere ønsker seg et kjøttfritt alternativ også i juledagene, og da er det flott at mye godt kan lages og serveres med det samme tilbehøret som tradisjonsmaten.

Nesten alle kan lage kålrotstappe men bare 1 av 3 lager sin egen surkål

De tradisjonsrike grønnsakene er viktige på juletallerkenen, både surkål, rødkål, kålrotstappe og ertepure hører julen til. En undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt i november 2019 viser at nesten halvparten av de spurte mener at de kan lage surkål selv, men her ser vi en stor forskjell i alder. Det er de eldste som kan lage surkål, blant de yngste er det bare 1 av 5 som vet hvordan de kan lage sin egen surkål.

Over halvparten av jentene mellom 18-25 år vil ha vegetarmat 

Nøttestek og veggisterkaker og gode vegetariske alternativer som gjerne kan serveres sammen med det tradisjonelle tilbehøret til annen julemat, som rødkål, surkål og mandelpoteter. Ulike friske salater kan smake godt for alle etter noen dager med mye kjøttmat. Kanskje skal nye tradisjoner innføres med nye familiemedlemmer? Vår egen kokk anbefaler spinat og soppai servert sammen med lun gulrotsalat. Dette er retter som passer på et større julebord eller som egen rett en rolig kveld i juleferien.

Riskrem og multekrem er de mest brukte dessertene

Julen er høysesong for desserter. Det spises nok mer desserter mellom jul og nyttår enn det gjøres mellom nyttår og jul, og enkelte tradisjoner forandrer seg lite. Kremdessertene riskrem og multekrem topper listen over folks dessertvalg på julaften. 36 % foretrekker riskrem og 23 % ønsker seg multekrem. Her er det også et generasjonsskille – de eldste vil ha multekrem, og de unge foretrekker riskrem. Vi vil anbefale en deilig frisk bærsaus til riskremen, og kanskje også noen friske bær for å toppe opplevelsen.