Pressemelding

Pressemelding fra Røros kommune:

I oktober startet Røros kommune opp et FoU-prosjekt sammen med Sintef Digital AS. Målet er å forenkle og effektivisere prosessene for nyansettelser, samtidig som vi skal øke kvaliteten. Vi har et økende behov for å rekruttere, men har ikke økonomiske rammer for å øke antall ansatte som jobber med dette. Sintef sin rolle blir å analysere prosessene vi bruker i dag, og se på muligheter for å endre og effektivisere disse. De bruker en godt utprøvd metodikk fra blant annet industrien.

FoU-prosjektet er det første av sitt slag i Trøndelag som har fokus på organisasjonsutvikling i kommunal sektor. Prosjektet vil derfor være nyttig også for andre kommuner i og utenfor fylket.

Kommunale ansettelsesprosesser er ressurskrevende

Ansettelsesprosesser i kommuner, slik de gjennomføres i dag, er krevende ressursmessig og tar ofte for lang tid. Selve rekrutteringen, det vil si utlysning, intervjuer og innstilling, er relativt likt andre organisasjoner, men arbeidet i forkant og etterkant av seleksjonen er mer omfattende. Årsaken er at prosessen involverer mange fagområder, personer og IT-systemer. Vi har mye å vinne på at denne prosessen er mest mulig effektiv, og bidrar til at de nytilsatte tas inn i organisasjonen på en god og profesjonell måte

Samarbeidspartnere

Med god hjelp fra kompetansemegler i Rørosregionen Næringshage AS, har vi etablert kontakt med et relevant forskningsmiljø ved Sintef, og fått støtte fra Regionalt forskningsfond Midt-Norge. Regionalt forskningsfond Midt-Norge har eksistert siden 2010, og har som formål å styrke FoU-innsatsen i bedrifter, kommuner og FoU-miljøene i Trøndelag og Møre og Romsdal. Fondet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og Norges Forskningsråd. FoU står for forsknings- og utviklingsarbeid. 

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

Det er et stort behov for å utdanne fagfolk i samiske områder, og øke kompetansen om samiske forhold og kultur i utdanninga av fagfolk. Sametinget behandler i desember derfor implementering av samisk innhold og samisk rekrutering til profesjonsutdanninger. 

–Manglende kunnskap om vår kultur, rettigheter og samiske forhold kan for eksempel føre til at samiske pasienter ikke får riktig forståelse og behandling i møte med helsesektoren. Å styrke samisk innhold og kompetanse i profesjonsutdanningene er derfor grunnlaget for at samer skal få ivaretatt sine rettigheter i møte med offentlige tjenester, sier Piera Heaika Muotka fra NSR 

For å rekruttere samer til å velge profesjonsutdanninger, foreslår Muotka å utvide ordningen om kvoteplasser til studenter med samisk bakgrunn og samisk språkkompetanse.

–Vi har fått innspill fra blant annet sørsamisk helsenettverk om viktigheten av å etablere en slik ordning ved NTNU for å rekruttere flere helsearbeidere med sørsamisk kulturkompetanse, sier Piera Heaika

Per i dag er det kun ett universitet i Norge som har en slik ordning, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet. 

–I dag kjenner vi slike ordninger fra Universitetet i Tromsø, og jeg vil anmode universitetsinstitusjoner som NORD universitet, NTNU og Universitetet i Oslo å innføre slike ordninger. Slik sikrer vi at unge samer utdanner seg til å dekke viktige funksjoner i det samiske samfunnet, avslutter Muotka

Pressemelding fra Norske Samers Riksforbund:

På sametingets siste plenumsmøte for 2019, vedtok Sametinget sin handlingsplan for samiske læremidler fra 2020-2023. 

–Vi vil styrke de samiske læremiddelmiljøene, både gjennom et fokus på rekruttering og kompetanseheving. Gode fagmiljø vil være sentralt for gode faglige resultater, sier Vidar Andersen, møtende sametingsrepresentant og politisk nestleder i Norske Samers Riksforbund.

Læremiddelplanen kommer samtidig som regjeringen har lagt frem de nye læreplanene for grunnskole og videregående skole, som styrker samisk kultur og histories plass i skolen. 

–Fagfornyelsen stiller høye krav til kvaliteten på samiske læremidler, og Riksrevisjonen har også utfordret Sametinget på læremiddelproduksjon. Vi møter disse utfordringene ved å evaluere våre støtteordninger, og styrker læremiddelproduksjonen gjennom den følgende handlingsplanen, sier Vidar Andersen fra NSR 

–Samtidig forventer vi at myndighetene følger opp sine forpliktelser gjennom deres budsjetter, fortsetter Andersen.

Et av tiltakene Andersen vil trekke frem er arbeidet for læremiddelproduksjon på flere samiske språk. 

–Vi vil kartlegge behovet, og se hvordan vi kan gå videre med å produsere læremiddel for voksne i pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. Jeg er også svært fornøyd over satsingen på å styrke produksjonen av trykte og digitale læremiddler i sør- og lulesamisk, avslutter Andersen

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Julematen er tradisjonsmat hos svært mange av oss. Surkålen er en vinner, sammen med ribbe og mandelpoteter på julaften. 84 % spiser surkål til middag på julaften, men bare en av tre lager den selv. Halvparten av befolkningen oppgir at de spiser kålrotstappe på julaften, og her er det 9 av 10 som lager den selv.

-Tallene tyder altså på at det er en del familier som serverer flere ulike retter på julaften for å tekkes alle, og det forundrer meg ikke om stadig flere også har et vegetarisk alternativ på julebordet, sier Gerd Byermoen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt. Vi ser at stadig flere ønsker seg et kjøttfritt alternativ også i juledagene, og da er det flott at mye godt kan lages og serveres med det samme tilbehøret som tradisjonsmaten.

Nesten alle kan lage kålrotstappe men bare 1 av 3 lager sin egen surkål

De tradisjonsrike grønnsakene er viktige på juletallerkenen, både surkål, rødkål, kålrotstappe og ertepure hører julen til. En undersøkelse gjennomført av Norstat på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt i november 2019 viser at nesten halvparten av de spurte mener at de kan lage surkål selv, men her ser vi en stor forskjell i alder. Det er de eldste som kan lage surkål, blant de yngste er det bare 1 av 5 som vet hvordan de kan lage sin egen surkål.

Over halvparten av jentene mellom 18-25 år vil ha vegetarmat 

Nøttestek og veggisterkaker og gode vegetariske alternativer som gjerne kan serveres sammen med det tradisjonelle tilbehøret til annen julemat, som rødkål, surkål og mandelpoteter. Ulike friske salater kan smake godt for alle etter noen dager med mye kjøttmat. Kanskje skal nye tradisjoner innføres med nye familiemedlemmer? Vår egen kokk anbefaler spinat og soppai servert sammen med lun gulrotsalat. Dette er retter som passer på et større julebord eller som egen rett en rolig kveld i juleferien.

Riskrem og multekrem er de mest brukte dessertene

Julen er høysesong for desserter. Det spises nok mer desserter mellom jul og nyttår enn det gjøres mellom nyttår og jul, og enkelte tradisjoner forandrer seg lite. Kremdessertene riskrem og multekrem topper listen over folks dessertvalg på julaften. 36 % foretrekker riskrem og 23 % ønsker seg multekrem. Her er det også et generasjonsskille – de eldste vil ha multekrem, og de unge foretrekker riskrem. Vi vil anbefale en deilig frisk bærsaus til riskremen, og kanskje også noen friske bær for å toppe opplevelsen.

Næringslivet på Røros ser på julemarkedet som et så viktig tiltak for regionen og Røros som merkevare, at de går inn med økonomisk støtte for å holde det gående. 

Reiselivssjef Tove Martens er tydelig på ringvirkningene julemarkedet har for både overnatting, servering og handel. Utfordringen for arrangøren er imidlertid at det ikke står seg økonomisk slik det er i dag uten at handel og øvrig næringsliv slår ring om arrangementet.

-Dette handler om å sikre julemarkedets fremtid. Hvis det ikke er økonomisk bærekraftig, må vi i ytterste konsekvens ta inngangspenger, og det ønsker vi absolutt ikke, sier julemarkedsansvarlig, Lillian Sandnes.

Sammen om finansering

Julemarked Røros har nå alliert seg med flere aktører i næringslivet på Røros, og felles for disse er at de ser hvor viktig julemarkedet er for å opprettholde et levende sentrum året rundt, og at det tiltrekker seg oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt.

Handelsstanden har alltid bidratt med en egenandel for å finansiere arrangementet. Men i takt med at Julemarked Røros har vokst i omfang og popularitet, må sterkere krefter til for å dekke utgiftene og sikre den videre utviklingen. 

-Rørosbanken, Ren Røros og Coop Midt-Norge er tre aktører som er svært bevisste sitt samfunnsansvar. De ønsker å bidra til lokal verdiskaping og har derfor valgt å gi et solid beløp til arrangementet gjennom lokalverdi.no, sier Tove Martens.

Rørosbanken har også tidligere sponset julemarkedet, men i år byr de på en folkefinansieringstjeneste gjennom sitt lokalverdiprogram, der de selv stiller med 50.000 kroner. Ruller det inn penger fra andre gjennom lokalverdi.no, stiller banken med ytterligere 50.000 kroner.

-Rørosbanken er glad for å kunne ta i bruk lokalverdi.no som gir lag, foreninger og gründere mulighet til å samle inn penger til sine gode prosjekter. Julemarked Røros er det første vi lanserer i denne portalen, sier Ingrid Svendsen i Rørosbanken.

Julemarkedet er viktig for næringslivet

Henriette Dahl, senterleder ved Domus Røros understreker at dette er et bidrag fra Coop Midt-Norges sine butikker på Domus kjøpesenter og Prix. 

-Vi er svært glade for at det arrangeres et julemarked på Røros. Vi som jobber på Domus ser frem til arrangementet, det er både hektisk og artig! Vi vil gjerne være med å bidra til den fortsatte utviklingen av Julemarked Røros, sier hun. 

Arnt Sollie er direktør for Ren Røros, og går inn med 50.000 kroner til Julemarked Røros. Han begrunner støtten i at julemarkedet er et av Europas beste, og at Destinasjon Røros gjør mye for å løfte Røros som sted og merkevare.

-Det er viktig for næringslivet i regionen, og da må vi være med og dra lasset. Dette er vår måte å gi tilbake til kommunen og lokalsamfunnet på, slik vi også gjør i andre sammenhenger. Denne gangen er vi glade for å kunne bidra til å sikre Julemarked Røros, sier Sollie.

Du kan lese mer om lokal verdiskaping på www.lokalverdi.no

Pressemelding fra Sametinget:

Riksrevisjonen har i dag lagt frem rapport fra undersøkelse som viser at samiske elever i grunnskolealder får oppfylt deres rettigheter til opplæring i og på samisk, men at det er flere svakheter i opplæringstilbudet. 

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om samiske elever får et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk, og hvordan statlige virkemidler er innrettet for å sikre et slikt tilbud. Undersøkelsen omfatter perioden 2015–2018. 

I rapporten fremkommer det at skoleeier gir foreldre og elever lite og utydelig informasjon om retten til opplæring i og på samisk. Det er svakheter i opplæringstilbudet som følge av mangel på samiske læremidler, knapphet på samiske lærere og svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning. Videre viser rapporten at aktører med ansvar for virkemidler for å styrke opplæring i og på samisk, ikke har tilstrekkelig oppfølging om tiltakene fører til forbedringer. Riksrevisjonen viser også spesielt til at ingen av Kunnskapsdepartementets underliggende enheter har ansvar for å sikre et helhetlig kunnskapsgrunnlag om tilstanden. Dette gjelder både om elevenes rettigheter blir oppfylt og om kvaliteten på undervisningen og læremidlene sikrer et godt og likeverdig opplæringstilbud i og på samisk.

Sametinget er fornøyd med at Riksrevisjonen har rettet fokus på samisk opplæring. De har avdekket viktige utfordringer og avvik som det må jobbes videre med. 

– Dette vil hjelpe oss i det videre arbeidet og utfordre opplæringsmyndighetene til å gjøre tiltak ved at den helt tydelig viser hvor det er mulighet for forbedring, sier sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen. 

Sametinget kjenner av erfaring godt til noen av de konklusjoner som riksrevisjonsrapporten peker på, blant annet hva gjelder utfordringene med fjernundervisning og hospitering. Riksrevisjonsrapporten peker blant annet helt konkret på at det er for mange aktører inne i bildet.

– Det er en diskusjon vi fra Sametinget gjerne tar, særlig hva gjelder hvordan de mest sentrale aktørene følger opp samiskundervisning. Vi ser blant annet at Kunnskapsdepartementet ikke i tilstrekkelig grad inkluderer samiske elever i sine nasjonale satsninger, og vi ser at fylkesmannen helt klart har en uheldig dobbeltrolle som både tilsynsmyndighet og undervisningskoordinator for fjernundervisning, sier Mikkelsen.

Sametinget anser rapporten som betydningsfull for lovutvalgets arbeid med revidering av opplæringsloven som starter på nyåret. 

– I lovverket kan det gjøres endringer som kan imøtekomme flere av utfordringene, slik som klargjørende presiseringer om retten til samisk opplæring og lovfeste rett samiske læremidler, sier Mikkelsen.

Sametinget vil bruke anledningen til å jobbe videre med samisk opplæring. I desember skal Sametinget behandle en handlingsplan for læremiddelutvikling, hvor målet er å utbedre de ulike utfordringene på læremiddelfeltet med konkrete tiltak. 

– Vi har jobbet gjennom fagfornyelsen hvor vi tydelig har fokusert på hva som er det viktigste i samiskundervisning. Og viktigst er at vi vil ta initiativ til å samle de ulike aktørene på opplæringsfeltet for å diskutere utfordringene, sier Mikkelsen, som har tro på at rapporten vil følges opp av ansvarlige på alle nivåer, for å sikre enkeltelevens rettighet til samiskopplæring og for å bevare de samiske språkene, som er truet.