Programmet for årets Artut kulturfest er klart. Programmet har en tjuvstart fredag 27. september, når Verdensarvsenteret Rørosmuseet inviterer til utendørskonsert for hele familien på Malmplassen. Utover i Artut kulturfest kan man oppleve alt i fra jubileumsquiz, foredrag, konserter, teater, omvisninger, kunstvandring, minikonserter, VM i Rørospols, film, filmmiddag og mere til.
Artut kulturfest 2019 har jubileum som er tema – og svært mange av arrangementene er knyttet til de aktørene, personene eller organisasjonene som jubilerer nettopp i år. Johan Falkberget er tema i hele sju av de femtitalls arrangementene kulturfesten har. Harald Sohlberg kan vi også få vite mer om, gjennom både foredrag og kunstvandring, samt verksteder for barn. Vi håper også at alle våre innbyggere vil være med og synge Rørossangen for å hedre jubilanten KES Lund, som for øvrig skal markeres med et storstilt arrangement i oktober.
Artut kulturfest er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom virksomhet for kultur og fritid i Røros kommune, lokalt næringsliv og kulturliv. Man kan lese mer om kulturfestivalen på artrut.no.
Denne høsten skal over 20 000 skoleelever over hele Norge hjelpe forskere med å undersøke skole- og nærområder for plastforurensning. Både Brekken skole og Røros skole deltar i prosjektet. Fra Brekken skole deltar 5. og 6. trinn, og fra Røros skole deltar 5. trinn.
I dag vet forskere mye om årsaken til mikroplast i naturen, men hvor stort er omfanget, og hva er konsekvensene av plastforurensning? Det trenger vi mer kunnskap om.
Forskere skal få hjelp av tusenvis av elever på alle trinn over hele landet som «medforskere» i forskningskampanjen Jakten på mikroplasten.
– Barna er de som virkelig kommer til å kjenne på miljøproblemene vi som samfunn står overfor. Jakten på mikroplast er derfor viktig fordi det kobler de store miljøproblemene til barnas hverdag og barnas eget lokalmiljø. Jeg håper dette vekker et livslangt engasjement for miljøet og for forskning, sier forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.
Plastforsker Marte Haave håper prosjektet skal gi verdifulle data og ny kunnskap om miljøproblemet mikroplast.
– Forskningsprosjektet vil gi både elever og oss forskere mer kunnskap om mikroplast i våre nærmiljøer. Jeg håper også at dette gjør at barn reflekterer rundt hvordan vi alle bidrar til forurensing fra plast og mikroplast, sier Haave, som til daglig jobber ved forskningsinstituttet NORCE.
Sammen med Forskningsrådet og Miljolare.no har Haave vært med på å utforme forskningskampanjen, og det er hun som skal bearbeide og tolke dataene som kommer inn.
Jakter på mikroplastjakt med lupe
I Jakten på mikroplasten skal elevene velge et område ved skolen som de skal undersøke. De skal samle inn synlig plast, ta prøver fra bakken og deretter filtrere ut og studere de minste bitene; mikroplasten. Mikroplast er betegnelse på plastbiter som er mindre enn 0,5 cm.
– Jo bedre utstyr elevene har, jo bedre kvalitet vil det være på dataene vi får inn. De som har stereoluper eller utstyr som forstørrer 30 ganger eller mer, vil finne flere og mindre biter enn de som kun har forstørrelsesglass. De med gode luper kan se bitte små, ofte fargerike, biter av plast. Hvor mange som finner mikroplast og hvor den kommer fra, er noe av det vi ønsker å få svar på, forteller Haave.
Dekkpartikler, biter av engangsemballasje fra mat og godteri, fra leker og sportsutstyr, kunstgressbaner og klesfibre er noen av de kjente forurensningskildene som barn og ungdom kanskje vil kjenne igjen. Når prosjektet er ferdig, får klassene en forskningsrapport fra egne og andres funn, som kan brukes videre i undervisningen.
Forskningsrådet arrangerer Forskningskampanjen hver høst i forbindelse med den nasjonale forskningsfestivalen Forskningsdagene. Forskningskampanjen er et folkeforskningsprosjekt der elever hjelper forskere ved å gjennomføre store undersøkelser over hele landet.
I går, under siste dag av Saepmie Pride i Tråante/Trondheim har en ny skeiv samisk organisasjon blitt etablert. Organisasjonen heter Garmeres – Queer Sámi Organisation. Garmeres er sørsamisk for stolt.
– Garmeres er en organisasjon av og for skeive samer på tvers av landegrensene. Organisasjonen jobber for skeive samers rettigheter, muligheter og synlighet i hele Sápmi, forteller Dávvet Bruun-Solbakk.
Dávvet Bruun-Solbakk er leder av den nye organisasjonen. Dávvet er glad for å kunne invitere til neste års Sápmi Pride, som skal holdes i Ohcejohka/Roavvegieddi fra 6. til 9. August 2020.
– Etter å ha organisert Sápmi Pride i store byer i sørsamisk område de to siste årene, gleder vi oss nå til å lage samisk bygdepride igjen.
Mens vi venter på neste års pride, kommer organisasjonen til å representere interessene til skeive samer, og vil jobbe for å skaffe stabil finansiering.
Foto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Håkon Sandmo KarlsenFoto: Steve NilsenFoto: Stina Aletta AikioFoto: Vivien Broch Johansen
Torsdag 19. september kommer Vebjørn Sand til Røros Kunstformidling for å presentere sitt nyeste prosjekt Roseslottet 2020 som vil stå ferdig bygd 9.april 2020.
I 2020 er det 80 år siden Norge ble angrepet av den tyske okkupasjonsmakten, og 75 år siden frigjøringen. Vebjørn Sand har i flere år engasjert seg for krigsmaleriet, og har malt temaer knyttet til holocaust, sovjetiske krigsfanger og hvordan krigen preget nordmenn. Nå bygger han et krigsminne til nærmere 50 millioner og dette skal presenteres hos Røros Kunstformidling denne kvelden.
Han vil samtidig vise frem noen av sine nyeste maleri. Blant annet fra hans største utstilling, Guernica – et vendepunkt. Hvor han høstet svært gode anmeldelser for sine verk.
-Det blir også en mulighet for å oppleve pur skaperglede sammen med Vebjørn Sand denne dagen. Torsdagettermiddag vil det bli arrangert et gratis malekurs for barn, hvor man kan lære å male pingviner, som er en av Vebjørns spesialiteter. Allerede er nesten 70 billetter revet bort til dette arrangementet så her vil det bli mye kunstnerisk glede på tvers av alder og erfaring, sier galleriansvarlig, Anita Sivertsgård.
Førstkommende tirsdagskveld inviterer Rørosmuseet til et foredrag som handler om arven etter Sverre Ødegaard. Sverre etterlot seg et stort materiale av tegninger, en uvurderlig kulturskatt som dokumenterer og formidler røroshistorien.
Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv med rundt 3300 tegninger etter Sverre. I foredraget vil publikum få et lite innblikk i dette materialet og arbeidet med å registrere det.
Pressemelding fra Rørosmuseet:
Rørosmuseet åpner i høst for gjensyn med utstillinga «Kunnskap om et kulturminne, Sverre Ødegaards tegninger».
Sverre Ødegaards store arbeid med å dokumentere og formidle røroshistoria og kulturarven er like aktuelt i dag som da utstillinga ble vist første gang i 2010. Utstillinga består av sju utvalgte hovedtema: Byplanen 1850, Bylandskapet, Fasaderekker, Gårds- og seteranlegg, Vern og pleie, Modernisering og nybygg og Bygningshistorie. Helt sentralt i Sverres arbeider er kunnskapen som ligger bak hver eneste tegning. Det var nettopp kombinasjonen av kunnskap og kunstnerisk evne som gjorde han til vår største formidler.
Rørosmuseet har det siste året registrert hele tegningsmaterialet og opprettet eget tegningsarkiv etter Sverre Ødegaard. Ingeborg Anna Ødegaard og Randi Borgos vil den 10. september fortelle om dette arbeidet og presentere et utdrag fra samlinga. Publikum får da se tegninger som ikke inngår i utstillinga. Det blir altså både foredrag og utstillingsbesøk denne kvelden.
Utstillinga er allerede tilgjengelig for publikum og skal stå fram til midten av november. Vi håper at flest mulig tar turen innom museet – enten de så utstillinga for snart ti år siden, eller som et første møte med Sverre Ødegaards arbeid. Sett av kvelden – den blir en kveld i Sverres strek!
7.-11. november 2019 er det klart for samisk filmfestival på Røros kino: «Raasten rastah: Filmh»
Festivalen vil være proppfull av samisk- og annen urfolksfilm. Siden vi befinner oss så sentralt i det sørsamiske landskapet vil festivalen fokusere litt ekstra på sørsamiske filmer, står det i en pressemelding.
Raasten Rastah: Filmh sitt tema i 2019 vil være «Vaajesth!» Sånn omentrent oversatt betyr «vaajesth» at vi vil at du skal fortelle din historie, på din måte, på ditt språk, med dine ord.
Raasten Rastah:Filmh skal være et sted hvor samer og andre urfolk kan fortelle et bredt spekter av sine historier på sine premisser.
Raasten Rastah: Filmh kan by på et omfattende barneprogram, spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Siden det er FNs urfolksspråkår i år, så vil vi også vise film fra andre urfolk. Det blir i tillegg samtaler og innledninger av filmene med både regissører og skuespillere. Det vises filmer hele dagen på tre ulike kinolerreter.
På Raasten Rastah: Filmh vil det blant annet bli førpremiere for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe». I denne serien er handlingen lagt til rørossamisk område, hvor mange av skuespillerne er lokale sørsamer. Vi gleder oss!
I tillegg vil programmet bestå av en filmworkshop for samisk ungdom. I løpet av 2 dager skal ungdom lage film på sørsamisk med premierevisning under festivalen.
Raasten rastah og Røros Kino er arrangører. Vi ønsker alle hjertelig velkommen. Det går ut en spesiell invitasjon til alle i regionen som har lyst til å oppleve mangfoldet i den samiske filmverdenen.
Nyheter og oppdateringer i filmprogrammet legges fortløpende ut på raastenrastah.no og i eget event på Facebook.
Filminnspilling for den sørsamiske barnetv-serien «Sööfe» ved Finnkoisjøen i Skarpdalen. Foto: Carl Eltervaag
Torsdag 5. september blir avisa Fjell-Ljom også lokalavis for Holtålen i tillegg til Røros. Samtidig satser avisa på nett og lanserer ei moderne nettavis.
– Det betyr at Fjell-Ljom ikke lenger blir ukeavis, men en nyhetsavis med daglige oppdateringer på fjell-ljom.no. Vi fortsetter med papiravis hver torsdag, men den blir nå også tilgjengelig som e-avis onsdag kveld, sier redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold.
Satser i Holtålen
Fjell-Ljom har i dag god leserdekning i Røros.
– Skal vi vokse, er det naturlig for Fjell-Ljom å orientere seg nordover mot Holtålen. Røros og Holtålen har mye til felles, og det er mange som daglig pendler mellom de to kommunene. Å gjøre Fjell-Ljom til lokalavisa for Røros og Holtålen vil også bidra til å knytte de to kommunene tettere sammen, sier Nesvold, og legger til at avisa fram til 1976 også var avisa for Øvre Gauldalen og Røros.
– Vi registrerer også at kommunestyrene i Røros og Holtålen har vedtatt å melde seg ut av Regionrådet for Fjellregionen og heller satse på regionrådet Trøndelag Sør. Da vil det også være naturlig for oss å være en viktig medieaktør i dette området.
Satsing på nett
I tillegg investerer avisa nå i en moderne nettsideløsning som lanseres samtidig.
– Vi mener tida er overmoden for å satse digitalt, og vi ønsker å bli en viktig aktør på nett. Leserne vil få daglige oppdateringer av nyheter og reportasjer på nett og mobil. Nå kan du lese Fjell-Ljom når du vil, hvor du vil, hver dag. Alt dette vil gjøre Fjell-Ljom enda mer attraktiv for lesere og annonsører i de to kommunene, sier Nesvold.
Fjell-Ljom tilbyr nå to typer abonnement, enten digitalt abonnement eller komplett abonnement med papiravis, e-avis og tilgang til alt på nett og mobil.
– I tillegg til alt dette har vi nå også utvidet staben med en journalist, sier Nils Kåre Nesvold, som håper på mange tips fra lesere i Røros og Holtålen framover.
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite er neste uke på komitéreise på Røros og i den forbindelse inviteres det til åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk».
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite besøker Røros i forbindelse med at Røros har vært i forvaltningsområdet for samisk språk i ett år.
Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite har hovedansvaret på samfunnsområdene oppvekst, utdanning, språk og helse. På komitéreisen skal de over to dager gjennomføre flere møter med ulike institusjoner.
– Vi ønsker lære mer om utviklingen av det samiske samfunnet i området, og da spesielt med tanke på erfaringer rundt det og være en del av forvaltningsområdet for samisk språk. Vi vil gjerne høre hvilke erfaringer ulike institusjoner har både før og etter at kommunen ble forvaltningsområdet for samisk språk, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.
Folkemøte: «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk»
Tirsdag 10.09.19 inviterer Sametingets oppvekst-, omsorg- og utdanningskomite befolkningen i Røros til et åpent folkemøte med tema «Ett år i forvaltningsområdet for samisk språk». Folkemøtet arrangeres på Røros hotell.
Komiteen oppfordrer befolkningen til å dele erfaringer og utfordringer.
– Vi ser frem til å ha dialog med befolkningen og få høre hvilke erfaringer de har av det å være en del av forvaltningsområdet av samisk språk. Har overgangen vært som forventet? Hva er forandret? Hva skulle du ønske var annerledes? For oss er det spennende å lære hvilket utbytte samfunnet har av dette, sier leder i komiteen Márjá-Liissá Partapuoli.
