Det dårligste statsbudsjettforslaget hittil

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang. Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.

Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.

– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.

Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje. 

– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.

Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene. 

– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Frykter jakta rammes av kjøttskam

Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:

Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.

– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Mer klimavennlig kjøtt

Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.

En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.

– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.

Vil ha mer jakt

Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.

– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.

Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.

– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.

Familiemusikalen «Jungelboken» til Storstuggu

Søndag 13. oktober kommer Riksteatret til Storstuggu med forestillingen «Jungelboken».  

– For Riksteatret er de viktig å by på familieforestillinger som samler publikum på tvers av generasjoner, sier teatersjef Tom Remlov. – Å gå på teater er som å reise inn i en annen verden. Drømme seg bort i eventyr og magi, leve seg inn i en fremmed virkelighet, velge seg en bestevenn på scenen og bli med inn i historien. Denne høsten er det familiemusikalen «Jungelboken» som skal besøke landet med Riksteatret.

Mowgli er en tøff og uredd gutt, men det lurer farer overalt.Tigeren Shere Khan har fått ferten av menneskeblod og er på jakt. Den sleipe slangen Kaa forsøker å hypnotisere Mowgli med vakker sang. Og hva er det den smågærne apekongen og flokken hans pønsker på? Jammen godt at panteren Bagheera og den bekymringsløse bjørnen Baloo passer på!

– Vi mennesker trenger å være del av en flokk, høre til et sted, bli passet på av noen. Hvis ikke kan det gå skikkelig galt med oss, enten vi er barn eller voksne. Det er det «Jungelboken» handler om, og den det denne historien vi nå skal dele med publikum i Norge, sier Tom Remlov.

Det har vært laget et utall filmer og teateroppsetninger av «Jungelboken», aller mest kjent er den klassiske Disney-versjonen. Når Teater Innlandet og Riksteatret forener krefter om å lage «Jungelboken», har vi valgt oss en norsk musikalversjon skrevet av ringrevene Wayne McKnight og Arne Lindtner Næss, med populære Svein Gundersen som komponist.

Dette er en versjon som flere ganger har vært oppført med stor suksess ved andre teatre, og mange av sangene er blitt kjente slagere. Nå er turen kommet til et publikum over hele landet, i en oppsetning signert show-mannen Arvid Ones. Bli med inn i jungelen og se en sprudlende familiemusikal med humor, fart, spenning og fengende musikk!

Med Lars Halvor Andreassen, Anne Bolette Stang Eng, Patrick Hilmar Ingvaldsen, Julia Küster, Sebastian Skytterud Myers, Thomas Jørstad Pettersen, Eigil Solberg Smørås og Ida Holten Worsøe. Regissør: Arvid Ones, Scenograf: Kristin Bengtson, Kostymedesigner: Christina Lovery, Lysdesigner: Kåre Nordseth, Musikalsk ansvarlig: Ket Iren Lødemel, Koreograf: Therese Slob.

Nypremiere på Riksteatret i Nydalen 4. september. Turnépremiere i Larvik 11. september. På turné til 43 steder. «Jungelboken» er produsert av Teater Innlandet i samarbeid med Riksteatret. Forestillingen hadde premiere i vinter og har vært på turné i Hedmark og Oppland. Nå står resten av landet for tur.



Lars Nilsen til Kunst og kaos

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Torsdag kveld er det duket for god stemning, lun humor og musikk i galleriet Kunst og kaos på Røros når «Lars Nilsen og Feilslutningene» rigger seg til med en musikalsk forestilling om sjalusi. Og om sjelekvaler. 

NRK-legenden

Noen husker kanskje Lars Nilsen som programleder i NRK radio P2 der han ledet «Studio Sokrates» (sammen med Knut Borge) hver lørdag i mer enn 16 år. Andre minnes kanskje at Lars muntret opp lytterne med filosofiske fortellinger om «Glaukon og Anaximander» i P1s «Norgesglasset» for årevis siden.

Men ikke alle vet at Lars liker å filosofere med musikk. Han har en liten gitar på fanget og fem medmusikanter. Sammen er de «Lars Nilsen & Feilslutningene». Denne gjengen framfører en munter og kompetent blanding av filosofi, humor og countrymusikk under overskriften «Sjalusi og sjelekvaler.»

Sjalusi som underholdning


Det er nemlig sånn at ALLE kan bli sjalu, sier Lars Nilsen. Ingen er helt forskånet for den sviende følelsen av å ikke være den beste lenger. Ikke den foretrukne. Ikke den utvalgte. Kanskje ikke engang den nest beste. På kort varsel kan sjalusien erobre sjelslivet til den stolteste og beste av oss. Kanskje er det din tur i morgen?

Kunst og kaos mener «Feilslutningene» er fem enestående flotte mannfolk i sin beste alder. Veldig musikalske, godt samspilte og lidenskapelig opptatte av musikken de spiller. At de valgte feilslutning som navn på ensemblet skyldes nettopp – en feilslutning. Alle fem trodde en gang at filosofi, slik Lars Nilsen fortolker filosofihistorie, kunne bringe en viss klarhet og selvforståelse inn i livene deres. Men der tok de feil! 

Kunst og kaos 

Torsdag kveld åpner galleriet Kunst og kaos på Røros dørene til en en lun høstkveld. Musikk, humor og salg av forfriskninger. Galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen ønsker velkommen. 

Ansatt i Kontrollutvalg Fjell IKS


Kontrollutvalg Fjell IKS har ansatt Ragnhild Aashaug som rådgiver/saksbehandler. Hun starter i jobben 15. oktober 2019.

Kontrollutvalg Fjell IKS er et interkommunalt selskap som utfører sekretariatstjenester, som innebærer rådgivning og saksbehandling, til kontrollutvalgene i Alvdal, Folldal, Tolga, Tynset, Os, Røros, Holtålen, Oppdal og Rennebu.

Ragnhild Aashaug har gjennom to perioder som ordfører i Tolga kommune fått bred erfaring i fra offentlig forvaltning og god oversikt over reglement og lovverk som kontrollutvalg og kommunestyret må forholde seg til. Hun er godt kjent med de ulike forvaltningsnivåene, forholdet mellom politikk og administrasjon, og hva som er kontrollutvalgets rolle.

-Vi er trygg på at Ragnhild Aashaug vil kunne bidra aktivt til å gi kontrollutvalgene et best mulig grunnlag for å gjøre gode valg og vurderinger, samt bli en god rådgiver og støttespiller for kontrollutvalgene i fjellregionen nå som vi går inn i en ny valgperiode med nye kontrollutvalg, sier Torill Bakken som er daglig leder for Kontrollutvalg Fjell IKS.     

Bergljot og K.E.S. Lunds fond

Det lyses nå ut muligheten til å søke om støtte fra Bergljot og K.E.S. Lunds fond. Ungdom under 20 år og driver med musikk kan søke. 


I statuttene for fondet står det følgende:

Midlene fra fondet skal brukes innenfor Røros kommune til oppmuntring og hjelp for unge musikere under 20 år, som viser interesse for og har behov for undervisning, instrumentkjøp, stipend, deltakelse på kurs, musikkleir eller liknende. Du kan søke om maksimalt kr. 10 000. 

Søknad sendes på epost til Nils Graftås, avdelingsleder ved kulturskolen. Søknadsfrist er 10. oktober. Stipendet blir utdelt på Jubileumskonserten K.E.S Lund 120 år – 27. oktober. For spørsmål, ta gjerne kontakt med styretsleder for fondet, Nils Graftås.

Karl Eugen Sundt Lund (1899 – 1981) var en betydelig komponist, arrangør, utøver og dirigent. Lund var utøvende musiker på Røros og i omliggende distrikter gjennom 65 år. Fra 1933 og helt fram til 1977 sto han for opplæring på fiolin, piano og blåseinstrumenter. Ekteparet Bergljot og K.E.S. Lund gjorde en betydelig innsats for musikklivet i regionen.

Seniorer i frivilligheten er folkehelse

Pressemelding fra Frivillighet Norge:

I anledning verdensdagen for eldre 1. oktober lanserer ProAge i samarbeid med Frivillighet Norge, en ny rapport der vi har sett på mulighetene for en engasjert og aktiv alderdom gjennom deltakelse i frivillige organisasjoner.

SSBs siste tall (2018) om aldring sier at andelen personer i befolkningen over 70 år vil stige med 21 prosent frem til 2060. Veksten vil bli særlig stor for de over 80 år.   

Rapporten «Seniorers engasjement i og for frivillige organisasjoner» er basert på en undersøkelse gjort blant Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner av ProAge ved Sturla Bjerkaker. 

Eldre som er engasjerte og aktive i det frivillige organisasjonslivet kan få økt livskvalitet og holde seg både mentalt og fysisk friske lenger. Frivillige organisasjoner som rekrutterer og holder på seniorer som frivillige, har stort utbytte av deres erfaringer og innsats. Mens det har vært vanlig å tenke på eldre mennesker som mottakere av frivillige «tjenester», har deres egne bidrag som frivillige tidligere fått mindre oppmerksomhet.  

Seniorer er en aktiv gruppe i frivilligheten.I følge Frivillighet Norges Frivillighetsbarometerer det en større andel blant de over 60 som gjør frivillig arbeid ofte – det vil si minst 5 timer hver måned – enn i resten av befolkningen.  

Organisasjonene i undersøkelsen svarer at eldre er en ressurs og at eldre sitter på erfaringer og kunnskaper som kommer godt med i nær sagt enhver frivillig sammenheng. Seniorene er stabile, har høy tillit og er til å stole på.93 % av organisasjonene i undersøkelsen mener at det ikke er noe hos dem som hindrer folk over 62 år å bli frivillige i deres organisasjon. 

83% svarer i undersøkelsen at seniorer er viktige i tillitsverv, for eksempel i styrer i frivillige organisasjoner. Det framheves sterkt at eldre medlemmer også er viktige for å utføre andre praktiske frivillige oppgaver – oppgaver som alltid er viktige for å holde foreninger og lag i gang.  

Halvparten av organisasjonene i undersøkelsen har en plan om å rekruttere flere eldre, og mange av respondentene mener det ikke er vanskelig å rekruttere eldre. «… Vi har stort sett mange nok frivillige seniorer». «De hører om oss fra sine venner som er frivillige medlemmer her, eller fra vårt nettverk, eller har sett vår annonse på Frivillig.no», svarer noen av respondentene.  

Samtidig viser Frivillighetsbarometeret at blant de som ikke allerede er frivillige fra før har bare 12 % blitt forsøkt rekruttert til å gjøre frivillig arbeid. 

– Selv om det er lett å få med eldre som frivillige bør organisasjonene være bevisst på at det også er mange som ikke blir spurt. Folk som har et mindre sosialt nettverk bør også få mulighet til å være med, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.   

– Folkehelse handler om å fremme god livskvalitet, ikke bare om å unngå sykdom. Dette innebærer blant annet å kunne delta i samfunnets felleskap og oppleve sosial støtte.En åpen rekrutteringskanal som Frivillig.no kan være et godt utgangspunkt for økt deltakelse i frivillig sektor, sier Slotterøy Johnsen.   

– I anledning 1. oktober og verdensdagen for eldre inviterer vi til en frivillighet for alle. Vi håper mange eldre vil ta en titt på Frivillig.no og vurdere frivillig innsats i en organisasjon i tiden fremover, avslutter Slotterøy Johnsen. 

  • Se rapporten «Seniorers engasjement i og for frivillige organisasjoner» her

Livreddende app til høstferien

Pressemelding fra Norsk Luftambulanse:

Høstferien har startet flere steder i landet, og mange beveger seg ute i naturen. Skulle en ulykke eller akutt sykdom oppstå kan appen “Hjelp 113” fortelle redningsmannskapene nøyaktig hvor du befinner deg.

Du kan ringe alle nødnummer fra én app, og appen sender nødsentralen din nøyaktige posisjon. Slik sparer redningsmannskapene verdifull tid. Pilot Geir Arne Mathiesen i Norsk Luftambulanse har flere ganger opplevd å bruke unødvendig lang tid på å finne pasienten.  

Geir Arne Mathiesen jobber som pilot i Norsk Luftambulanse. Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

– Det er frustrerende. Vi vet at en person trenger vår hjelp, og vi har utstyr og kompetanse. Vi er i området, men må bruke verdifull tid på å lete etter vedkommende, sier Mathiesen. 

Vet ikke hvor de er

Noen små minutter betyr alt når tilstanden er kritisk. For pasienten og de rundt er det også en trygghet å vite at nødetatene finner fram med en gang, uttaler Mathiesen. 

– Ofte vet ikke folk hvor de er, og i en stresset situasjon kan det være vanskelig å forklare selv kjente plasser. Da er det enkelt å trykke på en knapp og vite at 113-sentralen automatisk får nøyaktig informasjon om hvor du er. 

Appen er utviklet av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har allerede blitt lastet ned over 1,4 millioner ganger. Du kan ringe både 113 helse, 110 brann og 112 politiet direkte fra appen.  

– Denne appen vil være den viktigste appen du har på telefonen din, og den er gratis å laste ned. Dette sparer redningsmannskapene for verdifulle minutter, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.  

Kan redde 20 liv i året 

For flere liv kan reddes når man sparer viktige minutter på å finne ut hvor innringer er. Daglig ringer folk 113 uten å kunne oppgi hvor de er og det er frustrerende, sier sykepleier Thomas Christensen som jobber ved 113-sentralen i Oslo.  

– Vi har hatt mange situasjoner der det står mellom liv og død hvor vi ikke vet hvor innringer er. Samtidig som vi skal veilede i førstehjelp på stedet, må vi forsøke å finne ut hvor vedkommende befinner seg. Å få hjelpen raskt fram er det som til syvende og sist ofte er avgjørende for om pasienten overlever, sier Christensen.   

Appen Hjelp 113 er en del av dugnaden “Sammen redder vi liv” sammen med Helsedirektoratet. De oppfordrer alle til å ha denne appen på smarttelefonen sin.  

– Vi kan faktisk redde rundt 20 liv hvert år hvis alle ringer 113 fra denne appen. Hvis vi kan spare 30 sekunder i samtalen med innringer ved en hjertestans kan det bety forskjellen på liv og død, sier seniorrådgiver Bjørn Jamtli i Helsedirektoratet.  

Oversikt over hjertestartere 

I appen er det også en oversikt over tilgjengelige hjertestartere i området. Dette er et offentlig hjertestarterregister som er implementert i appen.  

– Vi vet at rask hjerte- og lungeredning og bruk av hjertestarter redder liv. Ved å komme raskt til med en hjertestarter kan man bidra til å redde liv. Samtidig er det viktig å presisere at man bør være en eller to personer som gjør hjerte- og lungeredning mens en tredje person kan løpe for å finne nærmeste hjertestarter, sier Lossius. 

IKEA tilbakekaller barnesmekke på grunn av kvelningsfare

Pressemelding fra IKEA:

IKEA oppfordrer alle kunder som har kjøpt smekken MATVRÅ, blå/rød 2 stk., til å slutte å bruke den og kontakte IKEA for å få refusjon eller tilsvarende produkt.

IKEA tar produktsikkerhet svært alvorlig. Alle produktene våre er grundig testet og overholder gjeldende lover og sikkerhetsstandarder. Til tross for dette har vi fått rapporter om at knappen på MATVRÅ kan løsne og dermed utgjøre en kvelningsfare. 

IKEA oppfordrer alle kunder til å returnere produktet til IKEA for å motta full refusjon eller et tilsvarende produkt. Kjøpsbevis (kvittering) er ikke nødvendig.

«Vi har fått vite at knappen kan løsne hvis barnet drar i den», sier Emelie Knoester, Business Area Manager ved IKEA of Sweden. Hun fortsetter:

«Sikkerheten til kundene har høyeste prioritet hos IKEA, og som forebyggende tiltak velger vi derfor å tilbakekalle barnesmekken MATVRÅ, blå/rød 2 stk. Smekkene MATVRÅ frukt/grønnsaksmønster grønn/gul er trygge å bruke, da de har en annen design og er laget i et annet materiale.»

Barnesmekken MATVRÅ kan returneres til et hvilket som helst IKEA-varehus mot full refusjon eller et nytt produkt. Kjøpsbevis (kvittering) er ikke nødvendig. Besøk  eller ring IKEA på 915 02340 for mer informasjon.

En eksplosjon i farger og kasserte leketøy

Pressemelding fra Kunst og kaos:

Galleriet Kunst og kaos på Røros fyller 5 år. Dette markerer de to galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen med jubileumsutstillingen KURIOSA 2.0 av og med kunstnerekteparet Gunilla Holm Platou og Eivind Stoud Platou. Utstillingen åpner førstkommende lørdag.

Gunilla Holm Platou har 16 års fartstid som fulltidskunstner. Hun er godt kjent for sine lekne bilder av kyr, hunder og fugler og sitt store miljøengasjement. På Røros stiller hun ut sammen med sin mann, den prisbelønte designeren Eivind Stoud Platou. 

Utstillingen «KURIOSA 2.0» tar opp et alvorlig tema, men gjør det gjennom en leken fargeeksplosjon av malerier, trykk, søte og skumle dyr – og en overraskende bruk av kassert leketøy.

Miljøbevisst

Miljøutfordringene vi står ovenfor er overveldende, men for noen kan det fungere som en katalysator for kreativitet. Hverdagen og arbeidet til ekteparet Gunilla og Eivind Platou er preget av et sterkt engasjement rundt hva vi kan gjøre for å sikre en bærekraftig fremtid. 

Kunst, bøker og formidling av praktisk kunnskap er virkemidlene de benytter for å nå frem med det viktige budskapet til de mange menneskene. Slik bruker de kunst og kunnskap for å vise vei i miljøspørsmål. 

Når ekteparet kommer til Røros for å montere utstilling og delta på åpningen på lørdag, reiser hele familien sammen, inklusive parets to barn som nå også får noen dager på Røros.

Kunst og kaos jubilerer

Galleriet Kunst og kaos på Røros har gjennom de siste fem årene bygget seg opp fra et lite pop-up-galleri åpent kun i høysesong, til at de i juni i år åpnet et helt nytt og permanent visningssted for kunst i Finborudgården i Mørkstugata på Røros. 

Her vil de to galleristene Ellen Kristine Klemmtvold og Sigrid Martine Jansen utvikle galleriet videre til et møtested for kunst- og kultur med foredrag, verksted, debatter, konserter og andre opplevelser og aktiviteter. Utstillingen KURIOSA 2.0 er Kunst og kaos sin jubileumsutstilling, og åpningen på lørdag er en markering av galleriets første 5 år.

Musikalsk følge

Det musikalske følget under jubileumsåpningen er det bandet Trøffel som står for. Trøffel består av de to unge rørosingene Ada Sofie Ødegaard og Trygve Joachim Andersen. 

Den offisielle åpningen foretas av Morten Tøndel, kultursjef i Røros kommune. Utstillingen på lørdag inngår også som en del av Artut kulturfest, artut med jubileum. 

Utstillingen KURIOSA 2.0 er en salgsutstilling, og blir stående til og med lørdag 16. november.

Eivind Stoud Platou (født 1973)

Eivind er prisbelønnet designer og partner i designstudioet Handverk. Han bor og bygger på en nedlagt togstasjon i Sande i Vestfold sammen med sin kone, kunstneren Gunilla Holm Platou og to barn. Han har utgitt flere bøker, bl.a. «Bygg selv – Håndbok til hjemmesnekring av møbler» (Kagge forlag, 2016) og «Kunsten å IKKE kaste mat» (Med Thomas Horne og Colin Eick, Handverk Forlag, 2018). Eivind er aktuell denne høsten med «Spikkeboka» (Med Kjetil Harket, Forlaget Press, 2019).

Sammen med Gunilla startet Eivind prosjektet «Leketøys». Det går utpå å redde gamle leker fra loppemarkeder, leker som ellers ville blitt kastet, og gi dem et nytt liv. Eivind lager, lamper, møbler og installasjoner av disse gamle lekene. Eivind debuterte med utstillingen «KURIOSA», som han hadde sammen med Gunilla på Galleri FineArt på Tjuvholmen i Oslo, høsten 2018. 

Når Eivind ikke bygger, leker, spikker, formgir bøker, lager filmplakater, designer emballasje eller lager visuelle profiler, hender det at han underviser på Westerdals, Høyskolen Kristiania.

Gunilla Holm Platou (født 1972)

GUNILLA har jobbet heltid som kunstner siden 2003 og det har vært de humoristiske og ofte melankolske kumotivene som har stått i fokus store deler av denne tiden. Hun har hatt over 50 separatutstillinger og vært med på over 80 gruppeutstillinger i både Norge og Sverige. Siden 2009 har hun jobbet mer og mer med fugler som tema, og da spesielt de utrydningstruede (hele en av tre arter i Norge er truet). 

Hun samarbeider jevnlig med forskere og miljøvernorganisasjoner, og hun holder ofte foredrag om fugler og hva vi kan gjøre for å redde dem. Gunilla jobber med alle typer medier: olje, akryl, akvarell, pastell, gouache, tusj, fargeblyanter og blekk. Arbeider blir til på lerret, papir eller MDF-plater. Gunilla har også jobbet mye med grafikk, og hun har lang erfaring med både litografi, serigrafi og digitale fremstillingsmetoder.