Pressemelding

Røros Pride inntar Skistuggu

av

Pressemelding fra Røros Pride:

Førstkommende søndag er det gjengen i Røros Pride som skal drive kafeen på Skistuggu på vegne av Røros IL. De oppfordrer alle til å ta turen opp for en hyggelig kaféopplevelse.

Røros Pride skal som flere nok allerede har fått med seg arrangeres for første gang i mai 2020. Dugnadsgjengen som arrangerer Pride er allerede i full gang med planleggingen og blir nå å finne bak disken på Skistuggu førstkommende søndag.

«Vi tok kontakt med Skistuggu tidlig i høst og ønsket oss en søndag på Skistuggu. Nå som det er bestemt at Pride vil bli arrangert, ønsker vi en mulighet til å treffe folk og at det skal være mulig å bli bedre kjent med oss som står bak arrangementet,» sier leder i Røros Pride, Hans Oddvar Stuenes. Han bedyrer også at det er flott å kunne støtte opp om Røros ILs virksomhet på Skistuggu.

«Kaféen vil drives som vanlig, og du vil finne de samme godbitene på disken, men vi kommer til å sette vårt preg på denne søndagen. Vi kommer også til å ha en quiz for voksne og tegnekonkurranse for barna, der vi vil ha flotte uttrekkspremier» sier Stuenes. 

«Skistuggu støtter Røros Pride og synes det er veldig fint at Pride tar en av dugnadssøndagene som holder kaféen åpen. Vi håper så mange benytter muligheten til flott søndagstur opp til Skistuggu,» sier leder for Skistuggu, Hilde Myren. 

Skistuggu har åpen kafé hver søndag fram til 1. desember.

Nasjonal tilskuddsordning for inkludering av barn og unge – bli med på inkluderingsarbeidet

av

Bufdir (Barne- ungdoms- og familiedirektoratet) lyser nå ut midler som skal bidra til bedre inkludering av barn og unge. Både offentlige instanser, private aktører og frivillige organisasjoner kan søke om midler. Målet med tilskuddsordningen er å motvirke og/eller dempe konsekvensene av fattigdom blant barn og ungdom. Søknadsfristen for tilskuddsåret 2020 er 13. desember 2019.

Fattigdom handler om mer enn mangel på mat og klær

I et land som Norge, der den generelle levestandarden er høy, er det vanlig å bruke definisjoner av fattigdom som handler om mer enn fysisk overlevelse. Det betyr at fattigdom ikke bare handler om mangel på mat, klær og tak over hodet. Fattigdom betyr også det å mangle muligheter for å delta sosialt, på lik linje med resten av samfunnet. Barn trenger relasjoner med jevnaldrende for å ha et godt liv. Ungdommen selv sier at det verste med å være fattig er at du ikke kan delta på det andre kan (Bufdir.no). 

Gi alle mulighet til å delta!

Nasjonal tilskuddsordning for å inkludere barn og unge skal bidra til at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal ha mulighet til å delta i organisert fritidsaktivitet sammen med andre. Løsningen for å nå barn vil variere fra kommune til kommune og de frivillige organisasjonene – men vi håper at mange lag og foreninger og private aktører ønsker å bli med på dette arbeidet sammen med kommunen. Med gode tiltak og godt samarbeid kan alle barn og unge få delta i organisert fritidsaktivitet. 

Det kan søkes om tilskudd til tiltak som innebærer at: 

  • barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i kultur- og fritidsaktiviteter
  • barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer og deres familier kan delta i ferieaktiviteter
  • barn og ungdom berørt av fattigdomsproblemer kan delta på alternative mestringsarenaer

Alle som skal søke om tilskudd gjennom denne ordningen må benytte søknadsskjemaet i Bufdirs søknadsportal for tilskudd. Søknadsskjema åpner fredag 22. november. 

Knutepunktfunksjonen

Det er satt ned en tverrfaglig gruppe bestående av representanter fra flere av virksomhetene som har kontakt med målgruppen, deriblant NAV, kultur og fritid, flyktningetjenesten, skolen, helsestasjonen og barneverntjenesten. Gruppens medlemmer har ansvar for oppsøkende arbeid mot målgruppen, frivillige lag og organisasjoner. Gruppen vil sørge for at kommunene har god oversikt over alle relevante tiltak, både i kommunal og frivillig regi. Dersom noen har spørsmål til den tverrfaglige gruppen i knutepunktfunksjonen kan de kontakte Ane Linn Haagaas på e-post, eller kontaktperson for tilskuddsordningen i Røros kommune, Nina Hjelle på e-post.

For fullstendig informasjon om tilskuddsordningen og søknadsprosessen, se https://www.bufdir.no/nn/Tilskudd/Soke_om_tilskudd/Barn_og_ungdom/lavinntekt/

(Kilde: Bufdir.no)

Inngår treårig avtale med DigiKo

av

Pressemelding:

Femundløpet inngår et treårig samarbeid med Tynset-firmaet DigiKo AS om håndtering av media- og pressetjenester fram til og med løpet i 2022. Avtalen innebærer at gründerne fra Tynset skal ha ansvar for den utadrettede kommunikasjonen for et av verdens største hundeløp, både i tradisjonelle og sosiale kanaler.

 – Erfaringene vi har gjort de siste årene er at vi ser en stor verdi av å være profesjonelle i kommunikasjonen med våre følgere, publikum og samarbeidspartnere. Trykket på henvendelser nå fra ulike hold klarer vi internt ikke å følge opp. Med satsingen som nå gjøres med nasjonal og internasjonal tv-sendinger i QPAWS (QrillPet Arctic World Series) stiller det større krav til vår kommunikasjon. Da er det en gang slik at det vil være riktig å søke ekstern kompetanse. Når vi nå hadde muligheten for et samarbeid med den entusiastiske gjengen i Digiko så grep vi den, sier Kokkvoll. 


Etablerer Røros-kontor sammen med Femundløpet

PR- og kommunikasjonsbyrået kom inn i Femundløpet like før løpsstart i 2019, og satser nå enda sterkere på Røros gjennom samarbeidet med Femundløpet. – En etablering av et Røros-kontor har ligget i kortene lenge, og avtalen med Femundløpet gjør også at vi blir å finne i Bergstaden på fastere basis, sier daglig leder Trine Haanæs. Liv Maren Mæhre Vold har fungert som presseansvarlig for løpet siden januar i år. Foruten å bygge opp en helhetlig kommunikasjonsstrategi og gjøre Femundløpet enda mer synlig for publikum, er målet også å bygge intern sosiale medier-kompetanse i organisasjonen.  


Mediaopplæring

Femundløpet og Charlottenlund videregående skole har i tillegg en femårsavtale der elever fra vg3 mediefag bidrar med reportasjer til Femundløpets kanaler. De er nå godt i gang med å lage ulike saker både i tekst og video. Det gir en praktisk god tilnærming til faget for kommende journalister og mediafolk.Charlottenlund stiller med 50 elever og lærere som DigiKo har ansvaret for å koordinere. I kjølvannet av den økte satsningen på presse- og kommunikasjonsarbeidet, kommer også et eget magasin i samarbeid med Rørosnytt. Magasinet skal ut til alle husstander og bedrifter i de sju kommunene løpet går i, i  januar. 

– Vi ønsker å gi publikum et enda større innblikk i hva Femundløpet og hundekjøringsmiljøet egentlig er, og fortelle de gode historiene som ligger i løypa. Vi setter potespor i hele regionen, og da er det viktig for oss at også publikum føler interesse og eierskap til løpet, sier Mæhre Vold. 


White Monday for et bedre miljø

av

Pressemelding fra Fretex:

Mandag 25. november arrangeres White Monday, en internasjonal bevegelse basert på sirkulært forbruk.

– White Monday er alternativet til den unødvendige nyproduksjonen som Black Friday innebærer. Over 300 selskaper, influensere og organisasjoner går i White Monday ut og fremmer gjenbruk, utleie og reparasjon. Vi gjør det enkelt for forbrukeren å handle med god samvittighet, uten å skade planeten vår, sier Henning Gillberg, grunnlegger av White Monday.

White Monday fokuserer på sirkulær økonomi og gjør det enkelt for forbrukere å ta riktige forbruksvalg. På nettsiden whitemonday.info bugner det av gode sirkulære tilbud – som alle baserer seg på leie, deling, reparasjon og gjenbruk.

Trenger vi flere ting?

Sannsynligvis fører ikke Black Friday til mer lykke. Mange studier har konkludert med at flere ting og økt lykke ikke henger sammen. Planeten har ikke råd til at vi fortsetter å utnytte jordens ressurser slik vi gjør nå. Norges CO2-utslipp per innbygger ligger 75 prosent over globalt gjennomsnitt og 25 prosent over EU-landene. 

Tall fra Virke viser at nordmenn handlet for 3,7 milliarder kroner på Black Friday i 2018. Mye tyder på at omsetningen vil bli høyere i år. Hver nordmann har allerede i gjennomsnitt 359 plagg i klesskapet og handler mellom 13 og 16 kg med klær årlig. Vi trenger konkrete tiltak og alternativer til dagens handlevaner.

På vei mot sirkulære løsninger

Sirkulær økonomi et et system uten voksende søppelhauger og forbrente ressurser. Dette betyr at forbrukeren leier produkter ved behov, kjøper resirkulerte varer og fikser det som er ødelagt. I motsetning til ressurssløseriet som shoppingdager som Black Friday medfører, blir avfall en ressurs i et sirkulært system.

Ungdom kommer til å kreve flere sirkulære tjenester som de enkelt kan finne digitalt. Musikk- og filmindustrien har gått fra å produsere, frakte og selge mengder av CD-er og DVD-er til å tilby strømmetjenester. Nye forretningsmodeller bygd på deling er i ferd med å vokse fram i flere bransjer.

Fretex mottar gaver og selger disse i nettbutikk og 42 butikker rundt omkring i landet. Kundene er opptatt av å gå på skattejakt, å finne gode priser og å gjøre noe bra for miljøet.  

Over 350 virksomheter og influensere deltar på White Monday

 I år er det tredje gang White Monday arrangeres og bevegelsen vokser betydelig. I 2017 deltok rundt tretti selskaper fra Sverige. I år mobiliserer kampanjen over 300 selskaper, organisasjoner og influensere i hele verden. Alle deltakere sier nei til Black Friday og viser opp sirkulære alternativer i stedet.

– White Monday som et motsvar til Black Friday får fram budksapene vi er opptatt av hele året. Skal vi leve bærekraftig må vi ta godt vare på tingene våre og velge gjenbruk. Det bugner av gode varer i Fretexbutikkene, så kundene kan fortsatte oppleve et ”kick”, sier Arnt-Willy Hjelle, bærekraftsansvarlig i Fretex Miljø AS.

Bli med på White Monday 25. november

  • Publiser et bilde av deg der du holder et ark hvor det står #whitemonday
  • Kle deg i hvitt for å feire White Monday sammen med oss
  • Sjekk tilbudene på www.whitemonday.info den 25. november!
  • Følg hashtaggen #whitemonday i sosiale medier for å se hva som skjer i løpet av dagen

 Fakta om kampanjen:

En global bevegelse som er et alternativ til Black Friday

Grunnlagt i Malmø 2017.

Dagen for sirkulær økonomi 25. november. Den intreffer alltid mandag før Black Friday. 

Kunder oppfordrer til å leie, dele, reparere, velge second hand og gjenbruk.

Mer enn 350 virksomehter, influencere og organisasjoner fra over 10 land deltar

2018-årets resultat:
– Hashtaggen #whitemonday ble eksponert 25 millioner ganger
– Kampanjen ble nevnt i 250 ulike medier

Fem hyggelige ting å lage i førjulstiden

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Våt og kald førjulstid gir anledning for hyggelige inneaktiviteter. Her er våre beste førjulstips til lange mørke kvelder. Kos til nytte og hygge for hele familien.

En appelsin med 24 nellikspiker dufter aldeles nydelig hvis den får ligge i vinduskarmen. En enkel og hyggelig nedtelling mot jul, som passer for både unge og gamle. Hvis du vil ha det som en hyggelig dekorasjon vil kanelstenger, nøtter, kongler og granbar gjøre susen.

Ripschutney er en hyggelig julegave.

Er det noen som har tips i fryseren? Rips egner seg veldig godt til chutney med sin utpregede og syrlige smak. Ripschutney er et pikant tilbehør til asiatisk mat og smaker kjempegodt til en god og modnet ost. Du kan også lage chutney av epler, stikkelsbær, plommer og tomater. Fantastisk hyggelige gaver i et pent glass.

Nordisk pesto laget av grønnkål.

Grønnkål er en spennende og smakfull grønnsak som kan høstes hele året – også under snøen. Bytter vi ut basilikum med grønnkål og pinjekjerner med mandler får vi en deilig nordisk variant av pesto som passer til julebordet eller som gave til dem som har alt.

Eplegløgg varmer på kjølige kvelder.

Hjemmelaget eplegløgg er litt mer tidkrevende enn å varme gløgg fra flaske, men så blir det så godt. Passer når førjulskvelden skal nytes eller etter en deilig tur i frisk luft.

Er det en julekake du skal sette på listen i år anbefaler jeg å teste ut denne engelske fruktkaken. Den må lages i god tid før jul og er nesten som konfekt. Den er proppfull av deilig tørket frukt og nøtter, og den dynkes gjerne i rom – da blir den en skikkelig smaksopplevelse for voksne. Den kan også lages uten alkohol, og dynkes med appelsinsaft.

Alle oppskriftene og mange, mange flere finnes på frukt.no.

Nyt tiden frem mot jul – sett av tid til å være sammen!

Trøndelag er innstilt til å bli Europas gastronomi-hovedstad i 2022

av

Juryen i IGCAT (International Institute of Gastronomy, Culture, Art and Tourism), som tildeler denne utmerkelsen, har besøkt Trøndelag disse dagene og innstiller på at Trøndelag får tittelen i 2022.

I begrunnelsen skriver de blant annet at de er imponert over hvor langt vi er kommet innen lokal matproduksjon, bærekraftig reiseliv og godt samarbeid mellom både utdanningsinstitusjoner, matprodusenter og aktører i reiselivet.

– Dette er en stor anerkjennelse av dyktige matprodusenter, næringsmiddelindustrien, kokker og restauranter i hele Trøndelag, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik, og understreker at utmerkelsen vil åpne mange muligheter for regionen,

– Dette internasjonale partnerskapet vil inspirere oss til å nå ut i verden med både mat- og reiselivsproduktene våre. Her blir vi i selskap med andre regioner som satser sterkt på lokal mat med høy kvalitet, og på turisme som profilerer seg på lokal mat. Vi vil også bruke denne mulighet en til å jobbe med rekruttering av barn og unge til alle mulige jobber innenfor mat- og reiseliv, sier Sandvik.

Det er Trondheim kommune og Trøndelag fylkeskommune som har søkt om at Trøndelag skal bli kåret til europeisk gastronomi-hovedstad i 2022.

– Jeg vil takke alle som har bidratt i denne prosessen og sammen med Michelin-utdelingen som skal foregå i Trondheim i februar neste år, befester Trøndelag seg som matregion, avslutter Sandvik.

Vi kaster for mye mat – hva kan du gjøre?

av

Pressemelding fra Opplysningskontoret for frukt og grønt:

Totalt sett ble det kastet 73 kg. mat pr. innbygger i Norge i 2017, og størstedelen av dette (58%) kom fra private husholdninger. Dette er ikke bra hverken for økonomien eller miljøet. Det er et mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, og alle kan bidra med noe. Her er noen tips til hva du kan gjøre hjemme hos deg.

Velg gjerne de «rare» grønnsaken i butikken

Det er mye jobb som legges ned i produksjonen av grønnsaker. Grønnsaker, som ikke passer inn i de definerte formatene, selges ofte som kjedenes egne merkevarer som et rimeligere alternativ, som First Price i Norgesgruppen, Snåle grønnsaker fra Bunnpris og Rema og Coops egne merkevarer. Bli med å ta i bruk de «rare» grønnsakene når du får mulighet. Dine valg påvirker utvalget i butikken på sikt.

Et vannbad gir nytt liv til grønnsakene

Det som oftest kastes hjemme i husholdningene er middagsrester, frukt, grønnsaker og ferske bakervarer. Andelen som oppgir å ha kastet disse matvarene er økende, samtidig som stadig flere sier de er opptatt av å tenke miljøvern. Kvinner kaster sjeldnere mat enn menn og eldre, (65 +) kaster minst. [1]

– Kiloprisen på matvarene spiller en rolle med tanke på hvor mye som kastes. Det er trist å tenke på at kål, gulrøtter, poteter og løk kastes, fordi de er blitt litt slappe og fordi de er rimelig i innkjøp, sier Gerd Byermoen i Opplysningskontoret for frukt og grønt. Svært mange grønnsaker kan reddes hvis de får et isbad.

Handleliste og ukeshandel bidrar til mindre matsvinn

Vi har en svært høy tetthet av dagligvarebutikker i landet vårt, og det viser seg at mange handler fire ganger i uken. Ved å redusere dette til en eller to ganger kan vi spare både tid og penger.

Det er også bevist at god planlegging gir mindre matsvinn. Det er når vi kommer sultne til butikken uten en plan at det oftest går galt. Da kjøper vi på impuls, og ender ofte med et måltid som både er dyrere og kjedeligere enn om vi hadde hatt en plan. De fleste varierer mellom 7 – 14 ulike middagsretter, så start gjerne med dem som et utgangspunkt, men forsøk å variere litt på tilbehøret, oppfordrer Gerd. Gulrøtter kan serveres revet med litt sitron på sammen med fiskekakene, som staver i matpakken og i en rotmos sammen med kjøttboller senere i uken.

Originalemballasjen tar vare på grønnsakene

Har du tenkt over hvorfor ulike frukt og grønnsaker har ulike emballasje? Noe er pakket i tett plast og andre produkter har lufthull. Noen produkter er i faste skåler og noen kan plukkes løst. Oftest er dette emballasje som er valgt fordi produktene skal holde seg best mulig. Grønnsaker er levende produkter og kan bli slappe hvis de får for mye luft og de kan råtne hvios det blir for tett. De trenger å puste. Poteter er oftest pakket i lystett emballasje, fordi potetene ikke skal eksponeres for lys og varme. Produkter som er sårbare for slag og klemskader er oftest å finne i en skål, som skåner produktene. Dette gjøres fordi vi ønsker å unngå matsvinn underveis i verdikjeden. Et godt tips er derfor å bevare originalemballasjen og pakke resten inn i denne.

Suppetorsdag er bra for både kloden og lommeboken

Uansett vil de fleste av oss ende med noen rester i bunnen av kjøleskapet, og en god vane er å sette av en dag i uken til å rydde kjøleskapet og lage mat av restene. Vi kaller det gjerne suppetorsdag, fordi alle grønnsaksrester fint kan bli med i en deilig suppe, en omelett eller en wok. På den måten slipper vi å kaste mat og vi kan handle inn friske og fine råvarer til helgen.

[1] Kilde: Matsvinn i Norge, rapportering av nøkkeltall.

Smaken er like god selv om formen er uvant.

Verdens diabetesdag markeres i morgen

av

Pressemelding fra Diabetesforbundet:

I Norge markeres dagen med myteknusing og folkeopplysning i form av en quiz og informasjonsspredning, i tillegg til mange lokale aktiviteter.

Årets tema er «Diabetes – ingen sukkersykdom». Både fagfolk og pasienter forteller om myter og misforståelser som eksisterer rundt diabetes. Derfor er det på tide med folkeopplysning. Vanlige misforståelser er blant andre: Spiser du for mye sukker så får du diabetes, du kan spise deg frisk fra diabetes type 2 og enkelte matvarer kan erstatte insulin. Dette stemmer ikke. Med kampanjen ønsker vi å spre informasjon om blodsukker, insulin, symptomer, behandling og førstehjelp.

I denne quizen kan du teste ditt kunnskapsnivå om diabetes: 


Mer oppmerksomhet kan hjelpe mennesker med diabetes

Temaet viser seg å være brennaktuelt også da barn med diabetes oftere har syreforgiftning nå enn før. Barnediabetesregisterets årlige rapport viser at 28 % har syreforgiftning ved diagnosetidspunkt. I forrige rapport var tallet 24%. Syreforgiftning skjer når blodsukkeret er veldig høyt og man har alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.

Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.

─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier Skrivarhaug.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.

─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.



Over 230 000 personer i Norge har diabetes. Mer enn 200 000 har diabetes type 2. Ca. 30 000 har diabetes type 1. Globalt har 425 millioner mennesker diabetes. 

Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Felles for dem begge, er at de er kroniske og skyldes mangel eller dårligere virkning av insulin. Det er en gåte hvorfor noen får diabetes type 1. Det vi vet, er at sykdommen ikke forårsakes av matvarer eller manglende aktivitet. Diabetes type 2 derimot er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.

14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av WHO Og IDF i 1991. I 2006 ble dagen en FN-dag.  

Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting oppdaget insulinet sammen med Charles Best i 1922.

Salget av lokalmat øker

av

Totalt selges det lokalmat og drikke for 11,25 milliarder i Norge. Dette er den samla omsetningen i både dagligvare, storhusholdning og restaurant. – Svært gledelig! Norsk lokalmat begynner nå på alvor å ta plass i våre hjerter og ganer, sier adm.dir Nina Sundqvist i Matmerk.

Salget av lokalmat har hatt en betydelig vekst det siste året. Veksten er i alle kategorier av lokalmat. Tall fra dagligvarehandelen har vært kjent i mange år, men i år har Matmerk også fått målt hvor mye lokalmat og drikke som serveres i restauranter og omsettes i storhusholdninger. 

-Regjeringens mål har vært at vi skal omsette for over 10 milliarder innen 2025, men allerede nå har vi nådd målet med god margin. Dette sier noe om lokalmat, kvalitetsmessig, og at folk ønsker å bruke det i det store og det små. Og samtidig skaper dette arbeidsplasser, kultur og tilhørighet, reiseliv og mye mer, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.  

Størst omsetning på Østlandet 

Omsetningen av lokalmat og drikke i dagligvarehandelen vokser over hele landet. Total omsetning er på 5,25 mrd. Størst omsetning er det på Østlandet, hvor det omsettes totalt for 2,735 milliarder. Størst økning er det midlertidig i Midt-Norge, hvor det er en vekst på 9,2 % fra 2018. Her omsettes det for 738 millioner. 

-Vi har en rik matkultur her i landet og det er mange som heier på norsk lokalmat og drikke. Lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter betyr mye når vi handler lokalmat. Ikke overraskende at veksten er størst i Trøndelag. Der har lokale matprodusenter samarbeidet godt med reiseliv og hoteller i mange år, sier Sundqvist.  

6 milliarder i restauranter og hotell 

Nytt av året er at tall fra restauranter og storhusholdninger er med. Totalt omsettes det for 6 mrd, hvorav 3,43 mrd er lokalmat og 2,14 mrd er lokalt øl. Det omsettes også for 450 mill. gjennom direktesalg som REKO-ring, Bondens marked o.l. 

-Det totale tallet for omsetningen på lokalmat og drikke er dermed på hele 11,25 milliarder kroner. Dette er svært gledelige tall! Norske lokalmat- og drikkeprodusenter må nå bare fortsette å gjøre det de er utrolige gode på – å lage fantastisk lokalmat og drikke, avslutter Sundqvist. 

Definisjon av lokalmat: Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller historie.  EffectoConsulting og Nielsen har årets undersøkelse i samarbeid med Matmerk. Nytt av året er at også omsetningen i storhusholdning og direktesalg er målt. Matmerk har i flere år målt omsetningen av lokalmat og -drikke i dagligvaremarkedet.  

Fra strupesang og jodling til solrenning og tubakonsert

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Tre nye opplevelser under Vinterfestspill i Bergstaden 2020 er nå klare, og her kan du gå fra spennende foredrag til ellevill pubkveld og rolig frokostkonsert med dagens første solstråler.

Pubkvelden er en godt besøkt begivenhet, og lørdag kveld er det Väsen, med sine godstemte folketoner, som står først på scenen i Sangerhuset. Deretter fyrer Polkabjørn og Kleine Heine løs med jodling, humor og strupesang, før BartholomeyBittman avslutter med sine funky rytmer.

-Dette blir en kveld der taket løfter seg på Sangerhuset, sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Foredrag og solrenningskonsert

Fredag morgen er det konsertforedrag i Storstuggu med kunnskapsrike Erling Dahl som guider oss gjennom noen av musikkens underfundigheter, godt hjulpet av en klavertrio med Wolfgang Plagge, Anna Margrete Nilsen og Øyvind Gimse. Det stilles spørsmål som hvor det ble av manuskriptet til Bach sine cellosuiter, eller hva som skjedde da det tempererte klaveret ble utviklet?

-Vi presenterer en blanding av god musikk, kunnskap og «fun facts», sier kunstnerisk leder Øyvind Gimse.

Den siste morgenen under Vinterfestspill, søndag morgen, kan du nyte frokosten med vakker musikk og de første solstrålene dagen byr på i årets Solrenningskonsert. Vertavo spiller Haydn og tubatalentet August Schieldrop spiller Rachmaninov. I tillegg kommer de flotte blåserne fra Konstknekt.

Vinterfestspill i Bergstaden arrangeres for 21. gang, 12. – 15. mars 2020. Hvert år kommer publikum til verdensarven Røros for å møte hverandre, kammermusikken og årets kunstnere til felles opplevelser. I ti uker framover slippes nye konserter, og 5. desember i år er hele programmet spikret.

Konstknekt.