Pressemelding

Samisk historie bør inkluderes i Røros verdensarv

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune:

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget har inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010, og dette er en mangel som bør rettes opp. Rapporten kommer med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

50 millionar grunner til Elden

av

Pressemelding fra Elden:

Opinion hadde i sommar ein såkalla Ringvirkningsanalyse under Elden. Dette er ein undersøkelse for å finne ut kva folk meinar om Elden, kor godt dei kjenner til stykket, og ikkje minst kva dei legg igjen av pengar i Rørossamfunnet etter å ha sett Elden. No har rapporten kommet, og det er ikkje lite som blir fordelt ut over Røros i spelperioden.

I sommar kom det 11.000 mennesker frå andre plassar i landet for å overværa Elden. 1.100 (10%) av desse svara på undersøkelsen, noko som gjer resultatet godt representativt. Halvparten av dei tilreisande var på Elden for første gong. 40 % var frå Trøndelag, medan 54 % var frå andre delar av landet.

95% av dem som kom å så Elden var Svært eller godt fornøgd med teateret, og 70% seier at dei antagelegvis kjem tilbake.

80% av dei tilreisande overnattar på Røros, og om lag 4.000 bur på hotell. I snitt et og drikk dei for 910,-kr.  Desse tala varierer sjølvsagt, men 60% av gjestane har handla for over 1.500,- kr. Dette fører til at dersom vi slår saman Elden sone omsetningstall og resultatet av ringvirkningsanalysen, sørgar Elden 2025 for 50.000.000,- kr i omsetning til Røros. Dette er pengar som går til transport, hotell/resturant, daglegvare og anna salg, men også til Røde Kors, frivillige organisasjonar, idrettslag, og andre. Elden leier inn tjenester som sørger for skatteintekter på fleire hundre tusen til Oslo og Trondheim. Det syselsettast 25 profesjonelle musikkarar, skodespelarar, teknikkarar og andre scenekunstnarar.

Dagleg Leiar Jo Inge Nes seier at: :Vi er serdeles fornøgde med tala, og at dette viser kor store ringvirkningar kulturlivet kan ha. Om ein ser kor lite kultur var omtala i valgkampen, er det viktig at vi no får presantert desse tala».

Elden er no i ein evalueringsprosess, men samtidig i full gong med planlegging av Elden 2026. «Vi ser at vårt publikum er serdeles fornøgde med årets Elden», seier Nes. « Vi må også finne ut korleis deltakarane har hatt det. Vi har ca 10 større grupper som evaluerer på ulikt vis. Dette kombinerast med sosiale tiltak og planlegging fram mot 2026. Vi har store planar rundt det med matopplevingar i 2026. Dette vil vi komma tilbake til, men vi kan garantera at vi i 2026 skal presantera enda meir lokal mat og handtverk. Røros er eit av dei største merkevare-navna i Noreg, og det skal vi arbeide viare med å forsterke det», konkluderer Nes med.

Elden 2026 har premiære 22 juli, og har allereie no ei økning i billettsalget på 40% samanlikna med i fjor. «Så det kan væra lurt å sikra seg billett tidleg, for i fjor var det hundrevis som ikkje fikk tak i billett», avsluttar dagleg leiar Jo Inge Nes.

Elden 2025. Foto: Tove Østby

Ansatt som kommunalsjef

av

Ingvild Prøsch-Moen (51) fra Røros er tilsatt i stillingen kommunalsjef oppvekst og
inkludering i Røros kommune. Ingvild kommer i dag fra stillingen gïehtelimmieåvtehke / virksomhetsleder ved Rørosskolen, først ved Brekken oppvekst- og lokalsenter fra 2014, og videre fra 2018 med ansvar for Røros skole og etter 2020 også med ansvar for skolene ved våre to oppvekstsentre.

Ingvild er adjunkt med tillegg, og har flere videreutdanninger innen blant annet ledelse og juss. Som del av kommunedirektørens ledergruppe har hun tatt aktivt del i samarbeidet med andre sektorer.

Ingvild har utviklet kompetansen sin innen strategisk styring, endringsledelse og
tverrfaglig samordning både gjennom erfaring og i utdanning. Dette er svært relevant og
viktig i rollen som kommunalsjef oppvekst og inkludering der nettopp tverrfaglig samarbeid
og samordning står sentralt. I tillegg har Ingvild juridisk videreutdanning i forvaltningsrett,
saksbehandling og partsrettigheter. Ingvild har også erfaring med, og er opptatt av
innbyggerdialog og brukermedvirkning.


Ingvild har i sin tidligere yrkeskarriere som lærer arbeidet utenfor Røros, både i Eidsvoll og
Bærum kommuner.

– Jeg er ydmyk over å få tilliten til å lede oppvekst- og inkluderingsområdet i Røros
kommune. Jeg ser frem til å bidra ytterligere til at barn og unge opplever trygghet, tilhørighet
og muligheter – og der vi sammen bygger helhetlige og inkluderende tjenester og samfunn,
med blikket rettet både mot dagens behov og framtidens muligheter. Jeg ser fram til å komplettere ledelsen i Røros kommune med Ingvild. Vi er kontinuerlig
utvikling og har gjennom flere års målrettet arbeid, kommet langt på mange områder. Dette
skal Ingvild være med å prege videre sammen med ledere, tillitsvalgte, politisk ledelse og
andre samarbeidspartnere, sier Ingvild Prøsch Moen.

15.000 kroner til Røros Karateklubb

av

Stiftelsen Ren Røros Ung har gitt 15.000 kroner til samlinger og treninger for barn og ungdom. Stiftelsen har som formål å styrke bolyst og tilflytting i Rørosregionen gjennom å bidra til gode oppvekstmiljø og sterke frivillige fellesskap. Idrett og fritidsaktiviteter spiller en sentral rolle i arbeidet.

– Stiftelsen ønsker å støtte initiativ som gir barn og unge et aktivt, inkluderende og trygt fritidstilbud. Røros Karateklubb tilbyr en annerledes og positiv arena for mestring, samhold og fysisk aktivitet, og det er slike tilbud ønsker vi å bidra til å videreutvikle, sier styreleder Kristin Fredheim i Stiftelsen Ren Røros Ung.

Gir rom for utvikling og fellesskap

Røros Karateklubb, som i dag teller rundt 20 medlemmer fra seks år og oppover, har drevet karate på Røros siden 1985. Klubben trener i lokalene i det gamle svømmebassenget i Gymbygget, der de deler treningsrom med grapplingklubben.

– Vi har et flott miljø med barn, ungdom og voksne fra Røros og områdene rundt, også fra Sverige. De yngste trener i eget barneparti der vi bruker lek og mestring som metode. Nå har jeg med to ungdommer som trenere sammen med meg, og vi håper å kunne utvikle flere trenere etter hvert, forteller Jan Ødegård, leder i Røros Karateklubb.

Han forteller at støtten fra Stiftelsen Ren Røros Ung kommer svært godt med:

– Dette er fantastisk for oss. Vi kan leie inn instruktører, invitere høyere graderte karateutøvere til samling, og kjøpe inn nytt utstyr som slagputer og sparkeskiver, noe som gjør treningene enda morsommere særlig for barna. Det hjelper oss å holde prisene nede, slik at karate kan være et lavterskeltilbud som alle har råd til å delta på.

Sosialt, inkluderende og viktig for bolyst

Røros Karateklubb har mange medlemmer som er nylig tilflyttet til kommunen, og klubben har opplevd særlig stor interesse blant yngre jenter. Klubben samarbeider tett med kommunen og planlegger en vintersamling som en sosial arena som samler både utøvere og deres familier.

– Det er utrolig hyggelig å se hvor mye slike tiltak betyr for miljøet her. Når barn og foreldre møtes gjennom aktivitet, bygges det samhold og det er med på å gjøre Røros til et enda bedre sted å bo, sier Ødegård.

Om Stiftelsen Ren Røros Ung:

Stiftelsen Ren Røros Ung ble opprettet for å styrke Rørosregionen gjennom bidrag til barn og ungdom. Stiftelsen prioriterer tiltak som kommer barn og unge til gode, særlig innen idrett, friluftsliv og annen fritidsaktivitet. Midlene skal bidra til et aktivt og inkluderende miljø som også gjør Rørosregionen mer attraktiv som sted å bo og flytte til.

Jernbanen må prioriteres!

av

Pressemelding fra Jernbaneforum Midt-Norge, Dovre-Raumabanen og Atlantbanan:

Jernbanen er under press etter flere alvorlige hendelser og store skader på infrastrukturen. Det har ført til lange avbrudd i togtrafikken. Nå forventer Jernbaneforumene for Midt-Norge, Dovre- og Raumabanen og partnerskapet Atlantbanan at regjeringen tar grep i statsbudsjettet for 2026.  

20. oktober møttes de to jernbaneforumene og partnerskapet Atlantbanen for første gang for å diskutere felles jernbanepolitikk.  

Jernbaneforumene tar opp relevante jernbanesaker og bidrar til å få jernbane høyt opp på prioriteringslista. Forumene er en møteplass for medlemmene, politikere, samferdselsmyndigheter, operatører, næringsliv og øvrige aktører med ansvar, myndighet og interesse for jernbane.  

– Det er viktig at vi møtes og snakker om jernbanen, og jeg er glad for at så mange aktører deltok på møtet. Jernbanen går på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Det er derfor viktig med møteplasser hvor vi diskuterer felles utfordringer. Dette er et godt eksempel på grenseløst samarbeid, sier Guri Heggem, leder av Jernbaneforum Midt-Norge. 

Flere alvorlige hendelser 

De siste årene har flere alvorlige hendelser ført til lange avbrudd i togtrafikken. Det har skapt store problemer for både passasjerer og godstransport. Etter raset ved Nesvatnet i Levanger kan det ta opptil ett år før togene går som normalt igjen. 

Togulykken på Nordlandsbanen i oktober 2024 ført til mange innstillinger og mye buss for tog. En av årsakene er at det mangler lokomotiver. 

– Slike hendelser viser hvor sårbar togtrafikken er med dagens infrastruktur, blant annet på grunn av hvor verkstedene for togmateriell er plassert. Når det blir stans i togtrafikken, må vi utnytte tiden bedre til vedlikehold og fornyelse i det aktuelle området, sier Heggem. 

Nødvendige tiltak for jernbanen  

Jernbaneforumene og partnerskapet har store forventninger til statsbudsjettet for 2026.  

– Jernbanen skal være en trygg og effektiv transportløsning, og vi forventer at statsbudsjettet for 2026 inneholder nødvendige tiltak for jernbanen, sier Karin Bakklund, leder i jernbaneforum Dovre- og Raumabanen.

Hun peker på behovet for å prioritere drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen i langt større grad.  

– Regjeringen må også vise tydeligere hvordan de vil få mer ut av pengene ved å øke kvalitet og effektivitet, og utnytte stengte togstrekninger til nødvendig arbeid, sier Bakklund.  

Det er også viktig å sette av penger til å utvikle et samlet system som gjør jernbanen i stand til å fungere både i fredstid, krise og krig – med verksteder der de trengs.  

– Det er også på tide å bruke muligheten til å kjøpe nye tog, slik at vi kan styrke og videreutvikle Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen og Solørbanen, sier Guri Heggem. 

Forumene og partnerskapet mener også det er viktig med støtte til oppstart av grensekryssende tog på Meråkerbanen, med direktetog mellom Trondheim, Östersund og Stockholm fra desember 2026. 

– Å benytte muligheten til å etablere direktetog mellom Trondheim og Stockholm på en ferdigelektrifisert Meråkerbanen, har i lang tid vært et ønske, og mål, for medlemmene i Partnersklap Atlantbanan, sier Ole Herman Sveian, leder for partnerskapet. 

Rekord på Røros Lufthavn

av

Røros Lufthavn oplever fortsat fremgang. De seneste måneders positive udvikling kulminerede i september, hvor passagertallet steg med hele 26 procent sammenlignet med samme måned året før. I alt 2.036 passagerer benyttede lufthavnen i september, hvilket markerer første gang siden pandemien, at det månedlige passagertal overstiger 2.000. Dermed blev september 2025 den bedste måned på ruten siden februar 2020. 

Den stærke udvikling er uden tvivl et resultat af Røros Lufthavns hårde arbejde og store indsats for at sikre kendskab til lufthavnen og Oslo-ruten i lokalområdet. DAT har haft et særligt fokus på markedsføringen af ruten, og indsatsen ser ud til at have haft effekt. Vi håber at den positive udvikling fortsætter resten af året og ind i vintermånederne. Sammen med Visit Røros fortsætter vi arbejdet med at tiltrække internationale gæster til regionens autentiske vinteroplevelser og unikke julestemning. 

«I DAT er vi virkelig glade for, at passagerudvikling på Røros-ruten fortsat er positivt. At vi i september, endda formår at sætte rekord er vi stolte af. Vi har forsøgt at sætte særlig fokus på Røros i vores markedsføringsindsats og er samtidig tilfredse med, at vores høj grad af stabilitet for ruten renterer sig.» udtaler Ann Hartl, marketingchef i DAT. 

– Mange vet ikke om støtteordninger de kan ha krav på

av

Pressemelding fra Autismeforeningen:

Tidlig i vår tok tre foreldre initiativ til pårørendetreff med Autismeforeningen. Nå er det klart for et nytt treff, denne gangen med et etterspurt tema.

Det er tredje gangen Berit Selboe-Coote, Fredrik Axthorne og Linda Herud arrangerer, i samarbeid med Autismeforeningen Sør-Trøndelag, pårørendetreff på Røros. 

– Det kom flere enn forventet da vi første gang arrangerte i mars. Det sier oss at det helt klart er et behov for å møtes, både for å dele erfaringer, men også kanskje for å ikke føle seg så alene i det man står i, sier Berit Selboe-Coote, Fredrik Axthorne og Linda Herud.

På de foregående pårørendetreffene har det vært en del snakk om hvilke støtteordninger man kan falle inn under. Det gjelder både autistene selv, men også pårørende som ofte står med større omsorgsoppgaver. 

– Mange vet ikke om støtteordninger de kan ha krav på. Derfor har vi nå fått NAV til å komme for å informere om mulighetene, sier de tre. 

– Da vil det bli mulighet for å stille spørsmål man måtte ha, og etterpå blir det en uformell prat over en kaffekopp. 

Pårørendetreffet er et uformelt treff, og alle som er pårørende til autister er velkommen. Man trenger ikke være medlem av Autismeforeningen for å møte opp. 

– Vi vet det finnes flere i hele regionen som står i lignende situasjoner som oss, så nå håper vi på å nå bredere ut enn kun til rørosinger. Dette kommer fra et ønske om å møte og snakke med andre, og kanskje gi litt kjærkommen hjelp til andre. 

Axthorne, Selboe-Coote og Herud understreker at det viktigste av alt er å møte likesinnede, og at det ikke er noen forventninger til at man må dele sin egen historie, man kan også komme bare for å lytte. 

– Vi ønsker bare å møtes for å snakke med andre i lignende situasjoner, og kanskje gi litt kjærkommen hjelp til andre i samme situasjon som oss selv. 

Treffet arrangeres på kveldstid den 20. oktober på Røros videregående skole. 

Fakta:

Dette er Autismeforeningen

Autismeforeningen i Norge er en nasjonal interesseorganisasjon for mennesker med autismespekterdiagnoser, nærstående, fagfolk og andre interesserte. Du trenger ikke ha en diagnose for å bli medlem. Foreningen er partipolitisk og religiøst uavhengig og jobber for å bedre levekårene til våre medlemmer. (Kilde: autismeforeningen.no)

Varsel om kraftige vindkast, gult nivå (MET)

av

Pressemelding fra Røros kommune

Statsforvalteren i Trøndelag har videreformidlet et gult farevarsel fra Meterologisk institutt om kraftige vindkast fra fredag ettermiddag 10. oktober. Per nå er Røros kommune utenfor området, men vi velger å informere, da strøm- og telenett og annen infrastruktur i regionen kan ha sårbarhet etter siste helgs uvær.

Varsel fra Meteorologisk Institutt for Deler av Trøndelag og Møre og Romsdal | Varsom.no

Det betyr at det også i helgen er økt risiko for bortfall av strøm og mobilnett.

Røros kommune har dialog med Viermie, og vil følge situasjonen nøye.

Vi minner alle om å ta ansvar for egenberedskap

  • sikre hagemøbler, trampoliner og andre løse gjenstander på eiendommen din for å unngå at de blåser bort og forårsaker skader
  • ta ansvar for egenberedskapen og sørg for at du kan klare deg selv, dersom strøm, mobilnett og vann blir lenge borte
  • oppdater kontaktinformasjonen din i Kontaktregisteret for å få viktig informasjon på sms. Har du hemmelig nummer må du registre deg her i Tilleggsregister. Oppholder du deg på en annen/midlertidig adresse enn du er folkeregistret, må du også registrere deg i Tilleggsregisteret .

Her får du viktig informasjon

  • Viktig informasjon fra Røros kommune blir publisert og oppdatert på vår nettside roros.kommune.no, og kan også komme på sms
  • Følg med på værmelding og farevarsler på no og veimeldinger på vegvesen.no/trafikk

Informasjon hvis mobilnettet faller ut over lengre tid

  • Røros Beredskapssenter/brannstasjon i Hånesveien 1, på Røros.
  • Informasjon vil bli hengt opp ved døren inn til hjelpemiddelsentralen på Beredskapssenteret.

Mer informasjon om egenberedskap og beredskap

Viermie samarbeider med Omexom om boligtilsyn

av

Viermie vil også i 2025 gjennomføre boligtilsyn i samarbeid med Omexom Elsikkerhet. I løpet av året skal Omexom utføre rundt 350 boligtilsyn i nettselskapet Viermies område Røros og nord i Os kommune.

Omexom varsler selv tilsynene, og boligeiere og brukere vil derfor motta «varsel om tilsyn» direkte fra dem, ikke fra Viermie (tidligere Røros E-verk Nett).

– Som nettkunde hos Viermie kan du være trygg på at aktørene vi leier inn er nøye vurdert både når det gjelder kompetanse og egnethet, sier Terje Roar Brænd, leder i Det lokale eltilsyn (DLE) Viermie AS.

Boligtilsyn er en viktig del av arbeidet med elsikkerhet. Gjennom kontrollene bidrar de til å forebygge brann og ulykker, og til å sikre trygg bruk av elektriske anlegg i hjemmene våre.

Årets kulturindeks er klar – Røros er nr. 2!

av

Telemarkforskning har lansert årets kulturindeks, og Røros havner på 2. plass, bak Oslo. I lanseringen fokuseres det på at selv om vi over hele landet opplever en anstrengt kommuneøkonomi, så er kulturlivet allikevel stabilt. Det viser at i trange tider så bretter kulturlivet opp ermene og sørger for opplevelser og aktiviteter til små og store lokalsamfunn.

Skårer høyt på frivillighet

Røros skårer jevnt godt i alle kategorier. Særlig er det god grunn til å nevne frivilligheten. Her viser indeksen at vi er nr. 3 i landet på dette feltet. Frivilligheten er på mange måter limet i kulturlivet. Dersom vi ikke hadde hatt frivilligheten så ville vi merket det svært godt. Kor, korps, historielag, store og små festivaler og arrangement, martnan osv – alle disse er helt avhengig av de frivillige.

Dette får vi til sammen

Det er viktig å si høyt og tydelig at årsaken til at Røros scorer så godt år etter år ikke handler om enkeltaktører, det handler om at vi alle bidrar på vår måte. Noen låner bøker på biblioteket, noen går på konserter og teater, noen går på kino, noen besøker utstillinger på museet, noen synger i kor, noen spiller gitar på kulturskolen, kort sagt – dette er en heder som alle innbyggerne i kommunen vår står bak. Rørosingen er opptatt av kultur!

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.