Pressemelding

Herborg Kråkevik og TrondheimSolistene kommer til Røros

av

Pressemelding fra Røros Konserter:  

I år er det 25 år siden Albumet «Kråkeviks Songbok» ble gitt ut og nå er Herborg Kråkevik og TrondheimSolistene gjenforent både for å feire jubileum og gi ut en ny samling sanger. Fredag 1.mai kommer de til Røros for å gjøre en storslått konsert på Storstuggu!

Et av tidenes største norske album
Da «Kråkeviks songbok» kom ut i år 2000, med hennes vakre tolkinger av sanger som «Den fyrste song», «Til ungdommen» og «Blåmann», ble den en umiddelbar sensasjon.

Kråkevik ble omtalt som Norges sangfugl nummer én og kåret til Årets Spellemann – med begrunnelsen: «Aldri har vel den norske sangskatten blitt tolket på en finere måte».

Albumet som hun laget i samarbeid med TrondheimSolistene og produserte sammen Bjørn Nessjø ble ett av tidenes mestselgende norske utgivelser med imponerende 250 000 solgte eksemplar.

Ny musikk, ny bok og TV-aktuell
Gjennom hele karrieren har Herborg Kråkevik vist en sjelden allsidighet som sanger, skuespiller og tekstforfatter og i 2026 er hun igjen høyaktuell – både i den populære TV-serien «Hver gang vi møtes» på TV2 i januar, og med et nytt album og bok i mars.

Det nye albumet er en samling med flere norske sanger, og boken et samarbeid med Nasjonalmuseet der sanger og malerier er satt sammen under tittelen «Vi vandrar saman».

Konsert med prisbelønt kammerorkester
Etter tre utsolgte jubileumskonserter i 2025 på blant annet Festspillene i Bergen og Olavsfest legger Kråkevik og TrondheimSolistene nå ut på en storslått turné våren 2026 hvor Røros får besøk på selveste 1.mai.

TrondheimSolistene er et kammerorkester som fremfører musikk med stort musikalsk vidsyn og som har samarbeidet med en rekke kjente musikere på spennende prosjekt. Orkesteret var det første norske til å vinne en internasjonal GRAMMY i 2019 og har fått flere spellemannspriser.

Publikum kan se frem til både udødelige klassikere og helt nye låter fra det kommende albumet. Her venter folkekjære sanger i ny drakt – fremført av musikere i verdensklasse.

Markering for kreftrehabiliteringa på Røros og mot anbudsregimet

av

Røros Arbeiderparti, Røros SV, Rødt og LO i Røros og Holtålen inviterer til markering utenfor Unicare Røros Rehabiliteringssenter torsdag 4. desember kl. 18.00.
Vi protesterer mot anbudsregimet og helseforetaksmodellens rasering av viktige rehabiliteringstilbud i hele landet. Kreftrehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros står nå i fare for å forsvinne – et unikt fagmiljø det har tatt årelang erfaring å bygge opp, og som har vært avgjørende for mange menneskers vei tilbake til livet, skriver arrangørene i en pressemelding.

Markeringen vil inneholde appeller fra politiske representanter, fagbevegelsen og brukerstemmer, samt kulturelt innslag.

Unicare Røros har i flere tiår vært et særpreget og faglig sterkt tilbud for kreftpasienter og andre med omfattende rehabiliteringsbehov. Senteret bygger på nærhet, trygghet, tverrfaglighet og kvalitet – verdier som aldri kan konkurranseutsettes på laveste pris.
Med anbudsregimet trues nå ikke bare pasienttilbudet, men også et sterkt og stabilt fagmiljø. Trygge, sikre arbeidsplasser kan forsvinne. Når de gjør det, forsvinner også menneskene og familiene deres. Ringvirkningene vil ramme hele lokalsamfunnet – både arbeidsmarkedet, bosetting og attraktiviteten til Røros som faglig tyngdepunkt.

– Et unikt fagmiljø og en erfaring som er utviklet over år vil blir rasert. Trygge, sikre arbeidsplasser vil forsvinne, og med dem familier og fagfolk. Dette handler ikke bare om Unicare, men om hele Rørossamfunnet. Forsvinner arbidsplasser, forsvinner også familier, sier Astrid Reistad, leder i LO Røros og Holtålen.

Arrangørene understreker at kreftrehabilitering og andre komplekse helsetilbud krever stabile fagmiljø, kontinuitet, langsiktighet og helhetlig finansiering – noe dagens anbudsregime ikke ivaretar.

– Når tilbudet ved Unicare på Røros kan forsvinne, er det et stort tap for oss alle. Det handler ikke bare om arbeidsplasser og lokalsamfunnet vårt. Det handler om en modell som er i ferd med å rive ned hele idéen om likeverdige helsetjenester i Norge, sier Oskar Tørres Lindstad, nestleder i utvalg for helse og omsorg og nestleder i Røros Arbeiderparti.

Markeringen er åpen for alle, og arrangørene oppfordrer befolkningen, tidligere pasienter, fagpersoner og lokale politikere til å møte opp og vise sin støtte.
Det vil bli kjøpt inn fakler – men ta gjerne med egen.

3,25 millioner kroner mer til Røros kommune

av

Budsjettforslaget som fremmes av partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt innebærer en inntektsøkning på 3,25 millioner kroner til Røros kommune. Forslaget innebærer til sammen 3 milliarder kroner mer til de trønderske kommunene, og 94 millioner kroner med til Trøndelag fylkeskommune.

Partiene er enige om å gi mer penger til kommunene og fylkeskommunene, øke bemanningen i barnehagene og en hjelpepakke til Palestina. Budsjettforslaget fremmes av et mindretall i stortinget, og vi står foran en spennende budsjettrunde i stortingssalen.

– Dette er en god budsjettavtale som gir oss trygghet for økonomien, trygghet for fellesskapet og trygghet for landet. Mer penger til kommunene og barnehage har vært særlig viktig for oss, samtidig som at alle endringer i budsjettet skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Tuva Moflag, leder av finanskomiteen fra Arbeiderpartiet 

Statsbudsjettet for 2026 er et budsjett tilpasset en usikker tid som skal gi trygghet for folk, trygghet for økonomien og trygghet for landet. Dette er et budsjett som er ansvarlig, som holder oljepengebruken under handlingsregelen og som samtidig finner 4,1 milliarder mer til kommunene og fylkeskommunene og andre viktige løft for partiene på rødgrønn side.   Partiene er enige om flere satsinger, både innenfor velferd, klima og rettferdig fordeling. Noen av de viktigste endringene partiene er enige om, er: 

  • Styrking av kommuneøkonomien: 3 milliarder kroner i frie inntekter over kommunerammen for å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene.
  • Styrking av fylkesøkonomien: 1,1 milliard kroner i frie inntekter for å styrke blant annet kollektivtilbudet. 
  • Toppet bemanning i barnehagene: 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.
  • Hjelp til Gaza: Partiene er enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke. Pengene blir utbetalt i nysalderingen. 
  • Sykehus: 500 mill. kr i styrking av sykehusøkonomien. 
  • Satsning på psykisk helse: Styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse.
  • Økt trygghet: Hurtigspor for domstolene utvides hurtigdomstol for unge til Sør-Øst og Trøndelag og bevilger. 

Enigheten betyr over 94 millioner ekstra til Trøndelag fylkeskommune i 2026, og over 250 millioner til de trønderske kommunene.

Trøndelag får 90,850 millioner kroner ekstra i frie inntekter, i tillegg til 3,356 millioner øremerket til ras- og skredsikring. Per Olav Skurdal Hopsø, gruppeleder for Ap på fylkestinget er svært fornøyd med pengene som nå kommer til Trøndelag:

– Dette har vi jobbet for i Trøndelag lenge, så det er vi veldig fornøyd med. Pengene kommer til å komme godt med for trønderne. I Trøndelag legges det opp til kutt både i frivilligheten og fra de videregående skolene til nyåret. Hopsø håper disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– I Trøndelag legges det fra Høyre og Senterpartiet opp til store kutt både i videregående skole, veibudsjettene og  frivilligheten gjennom fjerning av gratis hall- og baneleie neste år. Hopsø mener disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– Høyresiden som har flertall i Trøndelag har dessverre kuttet fra trøndersk ungdom, og ligger an til å kutte fra idretten. Nå leverer regjeringen penger og da må de brukes der behovet trengs mest.

– Alle som bruker mye tid på trønderske fylkesveier vet at vi har et voldsomt etterslep på ras- og skredsikring. Disse pengene kommer til å utgjøre en forskjell. 

– Nå håper jeg Arbeiderpartiet, Sp og Rødt får flertall på Stortinget for dette, sånn at pengene faktisk komme

Vil skrote biler for 450 milliarder innen ni år

av

Pressemelding fra Finn.no og KNA

Bilimportørenes Landsforbund (BIL) foreslår å gjøre bilparken utslippsfri innen 2035. Nås dette målet vil biler som i dag er verdt over 450 milliarder kroner måtte skrotes eller eksporteres innen ni år ifølge Finn.no.

På tross av at elbilsalget går så det koster, utgjør de fremdeles kun en tredjedel av den norske bilparken. Dette tar BIL nå til orde for å gjøre noe med. Forrige uke gikk styreleder ut og foreslo et mål om at hele personbilparken skal være utslippsfri innen 2035. 

Terje Dahlgren i FINN.no opplyser at det i dag finnes 1.977.540 biler med forbrenningsmotor i den norske bilparken. – Snittprisen på en fossilbil som er registrert solgt på FINN så langt i år er 228.125 kroner, sier Dahlgren.

– Rett og slett useriøst

KNAs generalsekretær Børre Skiaker reagerer sterkt på BILs forslag, og mener det er et symptom på en trend i ordskiftet om klima og bilisme. – Dette er rett og slett useriøst. KNA reagerer på hvor enkelt det er å kaste ut mål som i seg selv er velmenende, men hvor man ikke synes å reflektere over hvor store konsekvenser dette får. Hvem skal plukke opp denne regningen? spør Skiaker. – Forslaget fra BIL vil få enorme konsekvenser for norske bileiere skulle det bli realisert, da biler som i dag er verdt 450 milliarder vil bli verdiløse om ni år. 

– Fremstår underlig

Skiaker mener bildebatten har sporet av, og mener det er oppsiktsvekkende at bilbransjen går så langt i sine krav til politikerne. – Det er verdt å legge merke til at de som lever av å selge biler og ta service på bilene til millioner a nordmenn nå tar til orde for så drastiske grep, sier generalsekretæren. – Bilbransjen har mye å tilføre den bilpolitiske debatten, og nettopp derfor fremstår det underlig at nettopp de er mer katolske enn paven. 

Lyden som redder liv – sjekk røykvarsleren 1. desember

av

Pressemelding fra Rørosregionen brann og redning:

I Rørosregionen brann og redning sine kommuner har det de siste fem årene vært 41 boligbranner. Test røykvarslerne og bytt batteri ved behov på Røykvarslerdagen 1. desember.

– Alle bør huke av 1. desember i kalenderen. Da er det Røykvarslerdagen, og på tide å teste røykvarslerne og bytt batteri ved behov. Dette er en viktig påminnelse om å ta brannsikkerheten på alvor når vi nå går inn i tiden på året hvor det vanligvis brenner mest, sier brannforebygger Roger Forberg.


Slik sjekker du på 1-2-3:

  1. Sjekk hver enkelt varsler med testknappen. Hvis den ikke fungerer må du bytte batteri, eller kjøpe en ny røykvarsler.
  2. Sjekk om røykvarslerlyden høres tydelig på oppholdsrom og soverom, også når døren mellom rommene er lukket. 
  3. Sjekk at du har minst én røykvarsler i hver etasje. Har du flere røykvarslere bør de være seriekoblet. 

– Du bør bruke seriekoblede røykvarslere, slik at alle varslerne piper samtidig ved brann. Dette er spesielt viktig dersom boligen din har flere etasjer. Dette kan gi deg og din familie verdifull tid til å komme deg i trygghet sier Forberg.

Røykvarslere bør testes en gang pr. måned og hver gang du har vært bortreist over lengre tid. Det er også en fordel å støvsuge den jevnlig. Det bidrar til bedre holdbarhet. Test alltid røykvarsleren når du kommer til hytta, batteriet kan ha gått tomt mens du var borte og du vil derfor ikke få varsel om at det bør byttes.

Ta ansvar for dine nærmeste

Brannstatistikken viser at noen deler av befolkningen er mer utsatte og sårbare om en brann inntreffer. Det gjelder blant annet eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. 

– Mange har vanskeligheter med å sjekke røykvarslerne selv. Vi oppfordrer derfor alle til å sjekke om dine nærmeste har røykvarsler som fungerer og bytt batteri ved behov, sier Forberg.

Røykvarslerdagen er en landsomfattende kampanje som går fast av stabelen 1. desember hvert år. Det er Brannvernforeningen, DSB, og Gjensidige forsikring som står bak kampanjen sentralt. Lokalt er det brannvesenet og DLE (Det lokale El-tilsyn) som bidrar til å sette fokus på dette viktige budskapet.

På www.roykvarslerdagen.no finner du nyttig informasjon om tiltak som bedrer brannsikkerheten i hjemmet.


Her finner dere lokal statistikk:
https://www.dsb.no/brannsikkerhet/brannstatistikk/hvor-ofte-er-det-boligbranner-i-din-kommune/

Halvparten velger Norgespris

av

Over halvparten av fastboende og nesten like mange hytteeiere i nettselskapet Viermie sitt område i Røros og nord i Os kommune har valgt Norgespris. 

Viermie forsyner totalt om lag 5800 nettkunder, fordelt på 3000 husholdninger og 2800 fritidsboliger. Av disse har 1300 husholdningskunder og 1500 hyttekunder valgt Norgespris.

– Mange ønsker forutsigbarheten som Norgespris gir, spesielt hytteeiere som ikke får strømstøtte. Samtidig ser vi at endel fastboende er avventende til å velge Norgespris til de ser hvordan strømprisene utvikler seg, sier nettsjef Lars Hofstad. 

Norgespris er en statlig fastprisavtale på strøm på 50 øre per kWt inkludert moms, som bestilles gjennom Elhub. Det er nettselskapene som fakturerer for nettleie, og enten strømstøtte eller Norgespris, ut fra hva kunden selv har valgt. Norgespris mottas via justeringer på nettleiefakturaen fra nettselskapet, ikke strømleverandøren. Kunden betaler fortsatt påslag og eventuelt fastbeløp til sin strømleverandør. 

Sånn fungerer Norgespris:

  • Du betaler markedsprisen til strømselskapet akkurat som før, med påslag og eventuelt fastbeløp.
  • Nettselskapet justerer fakturaen din opp eller ned, slik at du i praksis ender med å betale den faste prisen (50 øre per kWh inkl. mva).

Eksempel:

  • Hvis strømprisen i en time er 80 øre, betaler du 80 øre til strømselskapet i tillegg til påslag og eventuelt fastbeløp.
  • Du får 30 øre tilbake på nettleiefakturaen.
  • Dermed har du betalt 50 øre, altså Norgespris, før påslag og eventuelt fastbeløp.

Det samme skjer motsatt vei:

  • Hvis markedsprisen er lavere enn Norgespris, f.eks. 40 øre, betaler du 40 øre til strømselskapet, men da legger nettselskapet på 10 øre på fakturaen.
  • Dermed ender du opp med 50 øre totalt også når prisen er lavere.

Nettselskapet justerer regningen slik at du får Norgespris. Derfor kan du i praksis få én høy regning du må betale og deretter en minusregning hvor du får penger tilbake.

Hvilket strømselskap du bruker kan du velge selv, men nettselskapet får du automatisk basert på hvor i landet du bor eller hvor hytta er. Nettselskapet på Røros, Viermie, har gjennomfakturering med Ren Røros Strøm, Midt Energi, Fortum Strøm, NTE Marked, Fjordkraft og Trøndelagkraft.

Sprudlende suksess i Verket

av

Søndag ble Verket på Røros fylt til randen av energi, latter og barneglede da NEAS inviterte til det helt nye familiearrangementet Sprudle barnedag. Sammen med Røros IL ble dagen en stor suksess – med godt oppmøte, høy aktivitet og mange smil.

Mange barn og foreldre deltok på et bredt spekter av aktiviteter – fra boblefotball og hinderløyper til ansiktsmaling og fotballdart. I tillegg ble byttedagen godt besøkt, der mange benyttet anledningen til å bytte ut sportsutstyr på en bærekraftig måte.

– Vi er utrolig glade for responsen! Det var fantastisk å se så mange familier komme sammen for å leke, prøve nye aktiviteter og ha det gøy, sier Unn Nymoen i NEAS.

– Samarbeidet med Røros IL har vært helt avgjørende for å få til denne dagen. Tusen takk til frivilligheten som gjorde dette mulig, fortsetter hun.

Også samarbeidsklubben Røros IL er svært fornøyd med gjennomføringen.

– Det var en helt utrolig fin opplevelse for både små og store. Her ble det masse lek og latter, og byttedagen gikk over all forventning. Dette ble skikkelig bra, sier Freyja Siv Berger i Røros IL.

I anledning farsdagen fikk også fedrene en ekstra oppmerksomhet – med fersk farsdagskake servert til de mange som tok turen innom.

– Kanskje dette kan bli starten på en ny tradisjon i Røros, der aktivitet og fellesskap står i sentrum, sier Unn Nymoen i NEAS.

– Tusen takk til alle som tok turen til Sprudle! Vi er veldig takknemlige, oppsummerer arrangørene.

Marion Hevle Flaten og Maja Grytbak ved popkornmaskin

Organisert droneøvelse ved Brekken flyplass

av

Pressemelding fra Green Flyway:

I løpet av helgen 7.–9. november vil det foregå organisert droneaktivitet i området rundt Brekken flyplass. Øvelsen er en del av Green Flyway-prosjektet, og gjennomføres i samarbeid mellom Midt-Norge 110-sentral, Norsk Folkehjelp og Røde Kors.

Formålet med øvelsen er å trene på luftromskoordinering – hvordan flere aktører innen redningstjenesten trygt og effektivt kan operere droner samtidig i et felles luftrom. Dette er viktig kompetanse for fremtidens redningsberedskap, særlig i krevende terreng og under vanskelige værforhold.

– Vi ønsker å legge til rette for at redningstjenestene i Norge og Norden kan bruke droner som et trygt og effektivt verktøy i innsats. Det krever samspill og koordinering mellom flere aktører i lufta. Vi ønsker å legge til rette for dette og er glad for at de ønsker å benytte vår region til denne type trening, sier prosjektleder Endre Sandbakken i Green Flyway.

Øvelsen er meldt til luftfartsmyndighetene, og det er utstedt NOTAM (melding til luftfarten) for området. Dronene vil operere både på dagtid og etter mørkets frembrudd. Det kan derfor være synlige lys i luften i området sør og sørvest for Brekken flyplass.

Dette er en planlagt og kontrollert aktivitet – det er ikke nødvendig å varsle politiet ved observasjoner.

Alle operasjoner utføres i henhold til gjeldende regelverk, og hver organisasjon flyr innenfor sine tillatelser og sikkerhetsprosedyrer.

Om Green Flyway

Green Flyway er et Interreg prosjekt som blant annet har som mål å etablere en internasjonal testarena for elektriske fly, droner og autonome luftfartøy – mellom Røros og Östersund. Prosjektet skal bidra til utvikling av bærekraftig luftfart, styrket beredskap og effektiv tjenesteleveranse, både i by og distrikt.

Samisk historie bør inkluderes i Røros verdensarv

av

Pressemelding fra Trøndelag Fylkeskommune:

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget har inngått et trepartssamarbeid om revisjon av Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen. Planen erstatter den gamle planen fra 2010. Som en del av kunnskapsgrunnlaget har de bedt om en internasjonal ekspertgjennomgang av verdensarvinnskrivingen i 2010.

Rapporten er tydelig i sine konklusjoner: Den samiske historien ble ikke inkludert i innskrivingen i 2010, og dette er en mangel som bør rettes opp. Rapporten kommer med flere forslag til hvordan dette kan løses. Rapporten peker også på flere andre endringer som bør gjennomføres for å få en bedre forvaltning av verdensarvverdiene.

Rapporten er utarbeidet av forsker og verdensarvekspert Sarah Court, som har mange års erfaring med rådgivning til verdensarvsteder, og som også har arbeidet mye for ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property) med verdensarvsaker.

–Det har vært viktig for oss å få vurdert i hvilken grad den samiske historien faktisk er representert i verdensarvstatusen. Anerkjennelse av urfolk og nasjonale minoriteters historie er helt sentralt, og rapporten gir oss et nødvendig grunnlag for å ta dette videre, sier fylkesantikvar Anne Bjørg Svestad i Trøndelag fylkeskommune.

Noen funn fra rapporten

Om samisk historie:

  • Samisk historie er ikke en del av dagens innskriving i verdensarven
  • Innskrivingen fra 2010 berørte heller ikke konsekvensene etableringa av kobberverket hadde for samene
  • Dersom området hadde blitt skrevet inn i dag, ville den samiske historien blitt behandlet som en del av den helhetlige kobberverkshistorien.

Om områdets størrelse og særpreg:

  • Essensielle deler av den helhetlige historien til Røros kobberverk mangler innenfor verdensarvområdet.
  • Verdensarvområdet og buffersonen (Circumferensen) dekker et stort område sett i UNESCO-sammenheng, noe som gir utfordringer for forvaltning.
  • Verdensarvområdet inneholder områder uten verdensarvverdier (flyplass, industriområder)
  • Essensielle deler av historien til Røros kobberverk ligger i buffersonen

Innlandet fylkeskommune mener rapporten gir viktig innsikt som må tas med videre i planarbeidet.

– Funnene viser at verdensarven, slik den er beskrevet i dag, ikke speiler hele historien. Det er svært viktig at den nye planen tar høyde for både lokale og samiske perspektiver, og gir et helhetlig bilde av kobberverkets betydning for regionen, sier seksjonssjef Torill Skillingsaas Nygård i Innlandet fylkeskommune.

Rapporten anbefaler flere tiltak, både regionalt og lokalt for å styrke verdensarvens helhet og representativitet, og er et viktig kunnskapsgrunnlag for hvordan verdensarven skal utvikles videre.

Viktig for anerkjennelse og inkludering

Sametinget håper rapportens funn vil bidra til økt anerkjennelse av samisk historie og kultur.

– Rapporten viser tydelig at tidligere prosesser har oversett vår historie og våre perspektiver. Sametinget ser fram til det videre arbeidet, og vi forventer at samiske interesser blir ivaretatt i den nye planen. Dette representerer en viktig mulighet til å få vår historie og våre bidrag til regionens utvikling anerkjent og inkludert, sier seksjonssjef i Sametinget, Elin Rose Myrvoll.

Dialog blir viktig

– Rapporten er viktig for videre utarbeidelse av ny regional plan for Røros bergstad og Circumferensen.  Vi ønsker en god dialog med lokalsamfunnene i arbeidet. Ingen beslutninger vil bli tatt uten medvirkning og medbestemmelse. Den regionale planen skal ut på høring i to omganger, første gang til våren 2026, sier Svestad.

Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget vil nå starte dialog med samiske miljøer og kommunene innenfor Circumferensen, for å vurdere hvordan arbeidet med verdensarven skal håndteres videre.

50 millionar grunner til Elden

av

Pressemelding fra Elden:

Opinion hadde i sommar ein såkalla Ringvirkningsanalyse under Elden. Dette er ein undersøkelse for å finne ut kva folk meinar om Elden, kor godt dei kjenner til stykket, og ikkje minst kva dei legg igjen av pengar i Rørossamfunnet etter å ha sett Elden. No har rapporten kommet, og det er ikkje lite som blir fordelt ut over Røros i spelperioden.

I sommar kom det 11.000 mennesker frå andre plassar i landet for å overværa Elden. 1.100 (10%) av desse svara på undersøkelsen, noko som gjer resultatet godt representativt. Halvparten av dei tilreisande var på Elden for første gong. 40 % var frå Trøndelag, medan 54 % var frå andre delar av landet.

95% av dem som kom å så Elden var Svært eller godt fornøgd med teateret, og 70% seier at dei antagelegvis kjem tilbake.

80% av dei tilreisande overnattar på Røros, og om lag 4.000 bur på hotell. I snitt et og drikk dei for 910,-kr.  Desse tala varierer sjølvsagt, men 60% av gjestane har handla for over 1.500,- kr. Dette fører til at dersom vi slår saman Elden sone omsetningstall og resultatet av ringvirkningsanalysen, sørgar Elden 2025 for 50.000.000,- kr i omsetning til Røros. Dette er pengar som går til transport, hotell/resturant, daglegvare og anna salg, men også til Røde Kors, frivillige organisasjonar, idrettslag, og andre. Elden leier inn tjenester som sørger for skatteintekter på fleire hundre tusen til Oslo og Trondheim. Det syselsettast 25 profesjonelle musikkarar, skodespelarar, teknikkarar og andre scenekunstnarar.

Dagleg Leiar Jo Inge Nes seier at: :Vi er serdeles fornøgde med tala, og at dette viser kor store ringvirkningar kulturlivet kan ha. Om ein ser kor lite kultur var omtala i valgkampen, er det viktig at vi no får presantert desse tala».

Elden er no i ein evalueringsprosess, men samtidig i full gong med planlegging av Elden 2026. «Vi ser at vårt publikum er serdeles fornøgde med årets Elden», seier Nes. « Vi må også finne ut korleis deltakarane har hatt det. Vi har ca 10 større grupper som evaluerer på ulikt vis. Dette kombinerast med sosiale tiltak og planlegging fram mot 2026. Vi har store planar rundt det med matopplevingar i 2026. Dette vil vi komma tilbake til, men vi kan garantera at vi i 2026 skal presantera enda meir lokal mat og handtverk. Røros er eit av dei største merkevare-navna i Noreg, og det skal vi arbeide viare med å forsterke det», konkluderer Nes med.

Elden 2026 har premiære 22 juli, og har allereie no ei økning i billettsalget på 40% samanlikna med i fjor. «Så det kan væra lurt å sikra seg billett tidleg, for i fjor var det hundrevis som ikkje fikk tak i billett», avsluttar dagleg leiar Jo Inge Nes.

Elden 2025. Foto: Tove Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.