Høyres fylkesordførerkandidat Pål Sæther Eiden er i gang med valgkampen, og første utspill er at lokalmat skal prioriteres høyt. I går besøkte Eiden et Røros Bryggeri i omstilling, og likte det han fikk høre.
Regjeringen har redusert avgiftene på øl fra mikrobryggerier. Reduksjonen gjelder varer med en alkoholprosent på under 4,7, fra bryggerier som produserer mindre enn halv million liter øl i året. Det har slått gunstig ut for Røros Bryggeri.
Besøket på Røros er en del av en omfattende turne som Høyre er inne i nå. I forrige uke var partiet i de nordligste deler av Trøndelag, i Namskogan og Røyrvik.
Leserinnlegg av Arne M. Grådal Dette er overskriften i Ljomen i et intervju med Bjørn Salvesen 14.mars. Påstanden får stå for hans regning. Han er sikkert oppriktig og dessuten deler han dette syn med flertallet i kommunestyret. Enslige minstepensjonister i eget hus er sikkert dypt uenig. Men ekstraskatten handler om mye mer: Trygghet, trivsel, til- og fraflytting, vekst, næringsvirksomhet og forutsigbarhet.
Jeg er oppriktig bekymret for de negative konsekvensene dette skatteregimet vil kunne få for Røros. At en marginal primærnæring som landbruket skal belastes slik det framgår i skattelistene er uforståelig og direkte uansvarlig. Min påstand er at kommunen over lang tid har hatt jevn og god skatteinngang takket være et godt fungerende næringsliv.
Så ble kommunal eiendomsskatt innført i 2009 med 13 mill ekstra i kommunekassa. Deretter en snarvisitt innom ROBEK, noe som hovedsaklig skyldes rot og ikke lave inntekter, dog kompensert med høyere eiendomsskatt. Nå i 2019 skal vi likevel betale 8 mill mer enn 2018, hele 38 mill. Og dette til tross for at kommunen har solid overskudd uten at eiendomsskatten økes.
Så tror jeg at vi har vilje til å betale litt dersom vi ser at pengene brukes fornuftig. Dessverre er det svært mange av oss som ikke føler det slik! Ljomen har nylig bidratt positivt til nødvendig engasjement om saken. Og Nordbrekken skal ha ros for sine uttalelser. Det er dessverre blitt slik at skal en få de ansvarlige politikere i tale så må det være litt provokasjon og spissformulering. Etter min mening velger politikere og etatledere i alt for stor grad taushet. En god regel er at det nesten alltid er bedre med for mye enn for lite informasjon.
Er kommunikasjonsrådgiver påkrevet i en kommune av denne størrelse? Og kunne legekontoret skjøttet oppgaven som helsekoordinator? For noen år siden ble det brukt resurser (= penger) for å finne egnet slagord for kommunen. Hva ble slagordet? Medborgerdialog er det siste som innføres. Sunt(bonde)vett er gratis og fungerer utmerket. Og burde kommunen ventet et år med ansettelse av bygg- og eiendomsforvalter og i stedet malt rådhuset?
Hvor mange nye stilliger er det «på golvet» i hjemmebasert omsorg, skole, barnehage og sykehjem siste 10 år? Jeg har tidligere stilt spørsmål ved riving av sykehjem og bruk av modulbarnehage. Veien videre er fornyet behandling av eiendomsskatten. Bunnfradrag, kr 1000,- for helårsboliger. Det blir som «å pisse i buksa en kald vinterdag» å gjøre seg ytterligere avhengig, behagelig med det samme, men dramatisk på lengre sikt.
Da KRF gikk inn i regjeringen fikk de forhandlet bort forslag om at verdsetting fra SSB skulle gjøres gjeldende som grunnlag eiendomsskatt. Altså ikke salgsverdi, men ligningsverdi. Litt dramatisk for Røros kommune om det hadde blitt vedtatt? Og med all respekt for både kommunalt ansatte og politikere som alle på hvert sitt felt forsøker gjøre så god jobb som mulig – det må være ok å si sin mening når politikerne til de grader er i utakt med innbyggerne.
Røros Senterparti hadde nominasjonsmøte tirsdag kveld og lista for årets kommunevalg er klar for innsending. Leder i valgkomiteen Stein Petter Haugen sier at det har vært jobbet mye med lista men er svært fornøyd med resultatet. «lista representerer et mangfold i alder, bakgrunn og bosted – typisk Senterpartiet med andre ord» sier listetopp Guri Heggem som er ydmyk, glad og stolt over å få lov til å stå øverst.
Mange navn på årets
liste
Lista for årets kommunevalg er nå klar for innsending og med en siste sjekk opp mot Folkeregisteret for å kvalitetssikre adresse og fødselsdato skal lista nå være klar for innlevering før helga. Leder i valgkomiteen Stein Petter Haugen forteller at nominasjonskomiteen har jobbet over lengre tid. Senterpartiet er i medvind for tida og har som mange andre lokallag hatt medlemsvekst. Lista inneholder både nye navn og navn som har stått på lista flere ganger før. Haugen er fornøyd med resultatet og med arbeidet som er gjennomført i vinter selv om han skulle gjerne sett at det hadde vært flere kvinner på lista. Samtidig inneholder lista en god del nye navn, hele kommunen er representert og det er god spredning i alder, står det i en pressemelding.
Glad og ydmyk
førstekandidat
Guri Heggem står øverst på lista og er glad og ydmyk over å
få lov til å stå øverst, og stolt over laget hun har med seg. «laget vårt har
en super miks av mennesker med forskjell i alder, yrkeserfaring og bosted –
helt typisk Senterpartiet» sier Heggem og mener at dette er noe av det
viktigste ved lokaldemokrati, det skal speile lokalsamfunnet. «I Senterpartiet
er vi opptatte av at samfunnet skal bygges nedenfra, av enkeltmenneskene som
bor rundtomkring i hele landet, derfor er det viktig at vi har en representativ
sammensetning. Det synes jeg at vi har klart og fått til ganske bra samtidig
som jeg gjerne skulle sett at vi hadde hatt flere kvinner på laget» sier
Heggem. Etter påske starter arbeidet med å lage valgprogram, og kampsakene vil
blir klare utover våren. «det å få bidra til å skape gode lokalsamfunn med
tjenester der folk bor er det viktigste vi kan gjøre» avslutter Heggem som
gleder seg til valgkampen.
Kommunestyret har vedtatt planprogram for kulturminneplan for Røros kommune. Planprogrammet er behandlet i Komite for kultur og samfunnsutvikling, med Olav Sæter (H) som saksordfører. Nå inviterer Sæter alle på Røros til å bli med å utforme planen. Det blir en dugnad med flere folkemøter i april.
Sæter presenterte planprogrammet for kommunestyret sist torsdag, og både partifeller og politiske motstandere roser arbeidet som er gjort så langt.
Det er stor pågang fra søkere som vil kjøpe bolig på startlån i Røros kommune. Alle pengene kommunen ble tildelt for 2019, er allerede gitt til søkere. Nå har kommunen fått tilsagn om ytterligere 5 000 000,- kroner. Låneopptaket skal behandles i Formannskapet torsdag.
Startlån og tilskudd er for personer som ikke får lån i vanlig bank til kjøp av bolig, og som ikke har mulighet til å spare. Pengene kommer fra Husbanken, men det er kommunene ved NAV, som behandler lånesøknadene. Utlånene administreres av NAV, med bakgrunn i gitte retningslinjer.
Røros kommune har i tillegg søkt Husbanken om mer midler for tilpasning av bolig. Denne søknaden er ikke behandlet hos Husbanken ennå. Om denne søknaden blir innvilget, vil det være snakk om et rent tilskudd, som ikke krever vedtak om låneopptak fra kommunestyret.
Saken behandles i Formmanskapet på torsdag, og avgjøres endelig i kommunestyret i april.
Elever ved Røros skole streiker i dag for miljøet. Budskapet fra elevene er klart og tydelig:
Ingen vits i å gå på skole hvis kloden ødelegges!
Noen av elevene viste sin støtte til saken, med korte demonstrasjoner ved kommunehuset og i rundkjøringa. I rundkjøringa var det mange av de som kjørte forbi som kom med oppmuntringer, vinket og applauderte de streikende.
Elevene ved Røros skole er Europeisk med i en internasjonal aksjon. Ungdom over hele Europa dropper skolen for å demonstrere og krever sterkere innsats mot klimaendringene. Ungdommene er inspirert av svenske Greta Thunberg (16) som startet protestbølgen i fjor. Hun er foreslått som kandidat til Nobels fredspris.
SV er godt fornøyd med at Røros kommune starter en prosess med miljøserifisering av alle kommunens virksomheter. Partiet kom under budsjettmøtet høsten 2018 med et verbalforslag om dette. Dette forslaget ble så vedtatt i kommunestyret. «
– Gjett om vi er glad, stolt og takknemlig over denne ambisiøse satsingen i hele kommunens administrasjon som nå rulles ut. Som første kommune i landet tas hele organisasjonen i en og samme prosess. Det viser at kommunen tar den viktigste utfordringen vi har i vår tid på alvor, å gi den oppvoksende slekt en beboelig klode, heter det i en uttalelse fra Røros SV.
Anne Grethe Beck Andersen (Ap) vil ha tilbake miljøpatruljen. I et grunngitt spørsmål til ordføreren under kommunestyret i kveld. Hun spurte om det er lagt inn noe sted i budsjettet å ha en miljøpatrulje ute. Beck Andersen vil ikke at kommunens ansatte skal pålegges denne jobben, men at ungdommer gis sommerjobb for å ta seg av dette.
– Forrige sommer var det ikke fullt så stor stas å være rørosing som ellers. Det så ikke ut til å være fokus på å holde staden så ren, velstelt og ryddig, som en kunne ønske seg. Da tenker jeg ikke bare på den lurvete fasaden på det fredede rådhuset vårt……. Jeg tror vi manglet en miljøpatrulje sa Anne Grethe Beck Andersen i kommunestyret.
Ordføreren kunne ikke love noen sommerpatrulje, men håper på samarbeid med gode krefter i lokalsamfunnet for å få en ren og pen stad. Beck Andersen ba da om å få opp dette som en sak. Rådmann Forbord Jensås sa da at det arbeides med en løsning i samarbeid med Røros Parkering og Optimus. Rådmannen hadde god tro på at det skal bli en løsning, og det ble siste ord før kveldens kommunestyremøte ble hevet.
Ordfører Hans Vintervold åpnet for å se på eiendomsskatten på nytt, når klagebehandlingen ferdig, og det er klart hvor mye inntektene til kommunen blir. Saken kom opp i kveld etter en interpellasjon fra Ole Jørgen Kjellmark (H). Ordføreren åpnet også for å se på forslag fra Arbeiderpartiet om å se på soneinndelingen på nytt.
Ole Jørgen Kjellmark (H) ba i sin interpellasjon om en ny gjennomgang av takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt i Røros kommune. Utskrevet eiendomsskatt vil gi nesten fire millioner mer i inntekter til kommunen i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettet. Kjellmark vil ha en ny vurdering, fordi han mener en kraftig økning av skattekravet får for store konsekvenser for mange av kommunens innbyggere.
Her er interpellasjonen fra Kjellmark i sin helhet:
Ole Jørgen Kjellmark. Foto: Tore Østby
Interpellasjon til kommunestyremøte 21. mars 2019
Gjennom den nylig utsendt utskriving av eiendomsskatt og lista som er lagt ut til offentlig gjennomsyn på kommunens nettsider, går det fram at samlet eiendomsskatt forventet i 2019 langt overstiger grunnlaget som kommunestyret fikk ved siste budsjettbehandling.
I 2018 var forventet inngang av eiendomsskatt ca 30,5 million mens resultatet av taksering og en promille på 3,75 nå gir en inntekt for Røros kommune i sum på ca 38,1 million. Dette betyr en gjennomsnittlig skatteøkning for alle takserte 6115 objekter på rundt 25%.
Slike tall kan være hyggelig for en kommunepolitiker, men svært smertefullt for mange av våre innbyggere og næringsliv. Særlig er det uheldig for gårder og grendene våre der det tradisjonelt bodde mye folk og det trengtes store hus. Når det i tillegg er store uthus som ikke lenger har noen bruksverdi som inngår i skattegrunnlaget, frykter jeg at mange av våre innbyggere og gårdeiere ikke kan makte slike økninger som det her er framkommet. Dersom grunnlaget for verdivurderinger skal være markedsverdi, så vil jeg trekke i tvil om de summer som er lagt til grunn, særlig i grendene, om de er realistisk.
I neste omgang kan dette føre til at de som eier slike eiendommer tvinges til å kvitte seg med dem eller rive hus for å redusere skattebyrden de nå er pålagt. Rørosinger er slik jeg kjenner dem som regel pliktoppfyllende og vil betale så langt de makter. Men jeg frykter at det blir mange som mister nattesøvnen før de kan skrape sammen nok midler til å dekke denne skatten år etter år.
Jeg ber om at kommunestyret får vurdere hele takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt på nytt med bakgrunn i de konsekvensene en kraftig økning av skattekravet mange av våre innbyggere nå har fått.
I kveld ble ny Kommuneplanens arealdel for 2019-2029 vedtatt lagt ut på høring. Denne planen setter retningslinjer for hva som kan bygges, hva som ikke kan bygges og hvordan det skal gjøres. Det som preger planen er at den er rik på detaljer, og trekker klarere grenser enn den gamle planen.
Underveis i prosessen har det kommet opp mot 100 innspill til planarbeidet. 30 av disse følger planarbeidet videre. Nå skal planen ut på høring i seks uker. Før den blir endelig vedtatt er det ventet at det blir enda en høringsrunde. Målet er å få til et endelig vedtak i 2019.
Under debatten i kveld, kom det fram at planen har bred politisk støtte slik den foreligger. Anne Grethe Beck Andersen var opptatt av at boligbygging må prioriteres for hytteutbygging fremover.
Eva Nordfjell (Ap) trakk fram den posisjonen reindrifta har fått i planen. Hun mener planen tyder på at samarbeidet om dette har blitt bedre, og at reindrifta er vurdert som en faktor på mange områder. Hun ba i et innlegg om at det avsettes områder til utmarksbeite, ikke bare for rein, men også for landbruket.
– Dette er viktig for at vi skal lykkes i lokalmatsatsingen på Røros, sa Eva Nordfjell i kommunestyret.
