Klager på reguleringsplan for Ysterhagaen senes til Statsforvalteren

Planutvalget avviste i dag enstemmig klager fra tre verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF) på reguleringsplanen for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Byggeprosjektet vil skape uro, og redusere uteområdet ved TFF. Dermed oversendes klagene til Statsforvalteren.

Sluttvedtaket av reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage ble påklaget i tre separate
klager. Klagerne er verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF), og alle personopplysninger er unntatt offentlighet. Vedtaket er påklaget blant annet på grunn av at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til beboere ved TFF gjennom etablering av vei og parkering til barnehagen.

Reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage ble vedtatt av kommunestyret i møte den
20.6.2024. Flere av de som tok ordet i planutvalget i dag uttrykte sympati med klagerne. Per Arne Gjelsvik (V) sa i utvalgsmøte at planen overkjører brukerne ved TFF, og anbefalte at kommunen gjør justeringer i planene som ivaretar dette. Han anbefalte at det finnes nye lokaler til TFF.

Ordfører Isak V. Busch, og kommunedirektøren støttet Gjelsviks tanker om å finne nye lokaler for TFF. Planutvalget vedtok til slutt å avvise klagene. Dermed blir de oversendt Statsforvalteren. Om Statsforvalteren gir klagerne medhold, vil hele reguleringsplanen måtte behandles på nytt. Dette kan føre til forsinkelser i byggingen av ny barnehage på Øverhagaen.

.

Sannhet og forsoning på sakskartet

I kveld starter utredningen av hvilke tiltak Røros kommune skal sette inn for å oppfylle rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.

I 2020 laget utvalg for oppvekst en Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur (Utviklingsplan for samisk språk og kultur). Planen ble vedtatt i kommunestyret i september 2020.

Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel.Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske forvaltningskommuner.

Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget. Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Når Utvalg for oppvekst har gjennomført sin utredning, kommer saken opp i kommunestyret.

50% økning i møtegodtgjørelse

Kommunedirektøren foreslår å endre møtegodtgjørelsen fra kroner 1030,- til kroner 1545,-. Samtidig foreslås en presisering at dette gjelder per møtedag. Det vil si at om formannskapet har en møtedag som i tillegg inneholder møter i utvalg for plansaker, valgutvalg og/eller administrasjonsutvalg, har det enkelte formannskapsmedlem rett på kun én møtegodtgjørelse.

Utgangspunktet gjeldende regelverk er at det ikke gis møtegodtgjørelse ved korte møter på under 1 time. Det foreslås å gjøre nå at det skal gjøres et unntak ved møter i valgutvalg for de representantene fra partigrupper i kommunestyret som ikke representert i formannskapet. Møtene i valgutvalg varer vanligvis aldri mer enn en time. Kommunedirektøren foreslår nå at møter i valgutvalget, betales en en møtegodtgjørelse på 680,- kroner for representantene som ikke er i formannskap.

Formålet med endringen er å skape tydelighet for hvordan møtegodtgjørelse skal praktiseres ved slike møtedager for formannskapets medlemmer. Økningen er foreslått i forbindelse med en revisjon av forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter 2024.

Det er tradisjon at kommunestyret i løpet av det første året i hver periode behandler en revisjon av forskriften, selv om det er mulig å behandle den både oftere og sjeldnere. Gjeldende forskrift ble behandlet i kommunestyret 18. juni 2020.

Forslaget fra kommunedirektøren kommer opp i Formannskapet torsdag (22. august).

Til minne om Reidun Elise Roland

Det var med sorg budskapet om Reidun Rolands bortgang ble mottatt. 

Jeg har forsøkt å erindre når jeg først ble kjent med Reidun. Men det husker jeg ikke. For Reidun har «alltid» vært der, og det blir et stort tomrom og savn når hun nå har gått ut av tiden. 

Hvis jeg skal beskrive henne med ett ord, er det ordet engasjement som for meg blir mest dekkende. For Reidun var ingen sak for stor, eller for liten. Hun var brennende engasjert i både stort og smått i lokalsamfunnet vårt, men også i saker med både nasjonalt og internasjonalt format. Hun var et helhjertet samfunnsmenneske som satte felleskapet foran seg selv, og som gang på gang etterlevde sine egne mantra om at om man vil ha noe gjort, er det bare å brette opp ermene og sette i gang. Noen må alltid gå først, og Reidun gjorde ofte det. 

Hun var en foregangskvinne på mange områder i lokalsamfunnet vårt. Etter det jeg har fått opplyst, var hun blant annet den første kvinne som ble innvalgt i formannskapet i Røros kommune – ingen liten prestasjon i en mannsdominert tid!

Reidun Roland var folkevalgt kommunestyrerepresentant i Røros kommune i mange tiår, og det var som folkevalgt jeg best fikk lære henne å kjenne. Vi var ofte enige om det meste, men noen ganger også rykende uenig. Hun kunne bli irritert om hun ikke fikk flertallet med seg, men aldri verre enn at hun etter et minutt eller to alltid hadde en lun kommentar, et smil eller noen «god-ord» på lager til de hun nettopp hadde vært uenig med. En slik raushet er viktig i et demokrati, og nettopp denne rausheten – kombinert med ukuelig stå-på-vilje var blant flere kjennetegn på Reidun. 

En lang rekke lag, foreninger, utvalg, styrer og enkeltmennesker har også hatt stor nytte og glede av hennes engasjement. Hun bekledde også flere ulike stillinger i Røros kommune før hun ble pensjonist. Reidun var et samfunnsmenneske, i et og alt. 

Reidun Rolands navn kommer til å bli nevnt mang en gang, i flere generasjoner fremover. Og hun vil bli husket. Hun går nå selv inn i Røroshistorien, som hun var så glad i og stolt av. 

Jeg kommer til å minnes Reidun Roland med både glede og takknemlighet. Glede over ha fått blitt kjent med den kraften hun var, og takknemlighet for at lokalsamfunnet vårt har fått «lånt» Reidun og hennes engasjement i så mange år.

Men mest av alt kommer jeg til å savne medmennesket Reidun. Hun var et godt menneske.

Fred over Reidun Rolands minne. 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune

Reidun Roland er død

Reidun Roland sovnet inn etter kort tids sykeleie i går kveld. Så sent som 20. juni holdt hun flammende innlegg om flere saker i kommunestyret på Røros. Ingen er i nærheten av å ha engasjert seg i så mange saker som Reidun Roland. Ingen andre har lagt fram så mange endringsforslag. I kommunestyret 20. juni fremmet hun følgende forslag:

  • 1. Gammelskola selges ikke
  • 2. Rus og Psykiatri flyttes snarest midlertidig ned til Reiselivets Hus 
  • 3. VIRØ flyttes snarest midlertidig inn i ledige lokaler i Øverhagan 1 
  • 4. Utstyrssentralen flyttes ikke.

I hele sitt politiske liv sto Reidun Roland på barrikadene for de sakene hun trodde på. Alle forslagene hun kom med hadde rot i et stort hjerte for hele Rørossamfunnet. Hun brant for bedring av tilbudet for de som sliter med rus og psykiatri. Hun ville at utstyrssentralen skulle være lett tilgjengelig, slik at de som trenger dette tilbudet aller mest skulle finne det uten problemer. Under voteringen fikk Reidun Rolands forslag en stemme, slik mange av hennes forslag fikk. Mange av Reidun Rolands forslag falt mot en stemme. Nå har denne stemmen falt, og Rørospilitikken er mye fattigere.

Reidun Roland vant også mange saker, og mange i Rørossamfunnet har mye å takke henne for. I flere tilfeller har Reiduns engasjement vært avgjørende for at mennesker på flukt har fått bli på Røros, og ikke blitt sendt tilbake til land i krig og ufred. Reidun Roland er Røroslistas mor. Nå er det Mattis Danielsen som skal bære Reidun Rolands politiske barn videre i kommunestyret.

Arbeidet med å få Røros av ROBEK i gang

Etter at Røros kommune ble registrert i ROBEK er kommuneledelsen pålagt å fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn. I siste kommunestyremøte var politikere fra alle partier enige om at alle stener skulle snus i arbeidet med det.

 – Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.

Ordfører Isak V. Busch sier arbeidet med dette er i gang, og at det kommer til å komme upopulære tiltak.

Isak V Busch intervjuet av Tore Østby

Rekordsøknad til Kulturminnefondet

Hittil i år har det kommet 1145 søknader til Kulturminnefondet. Over hele landet søker privatpersoner om tilskudd til utbedring av kulturminner. Søknadene gjelder både bygninger og bevegelige kulturminner. Siden fondet ble etablert i 2002 er det gitt tilskudd til nesten 9000 prosjekter.

Det er ikke bare blant søkerne interessen for kulturminner er stor. Jevnt og trutt er Simen Bjørgen vert for fremstående politikere som kommer til Røros. I dag var klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen og politisk rådgiver Kristoffer Hansen på besøk.

Simen Bjørgen intervjuet av Tore Østby

Røros oppført i ROBEK

Trøndelag har i flere år vært uten kommuner på den såkalte ROBEK-lista, men denne uka ble både Røyrvik og Røros ført opp i registeret. Begge kommunene meldes inn på bakgrunn av vesentlig merforbruk i regnskapet for 2023.

Det er flere måter man kan havne på ROBEK-lista, og en av disse er om man har et merforbruk på mer enn tre prosent av driftsinntektene. Røyrvik og Røros kommuner hadde et merforbruk på henholdsvis 8,8 prosent og 7,4 prosent for 2023. Begge kommunene har også vedtatt at det vil ta mer enn to år å dekke inn merforbruket, som er et annet vilkår for innmelding. Statsforvalteren har på bakgrunn av dette gitt Kommunal- og distriktsdepartementet melding om registrering av de to kommunene.

Hva er ROBEK?

ROBEK står for register om betinget godkjenning og kontroll, og er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse eller som ikke har vedtatt økonomiplanen, årsbudsjettet eller årsregnskapet innenfor de fristene som gjelder. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK er underlagt statlig kontroll med årsbudsjett, låneopptak og langsiktige leieavtaler.

Statsforvalteren skal blant annet føre lovlighetskontroll av årsbudsjettet. Hovedformålet med kontrollen er å finne ut om årsbudsjett gir grunnlag for god økonomisk styring og kontroll.

Kommuner som er oppført i ROBEK – regjeringen.no

Tiltaksplan

Kommuner i ROBEK må også fastsette en tiltaksplan som skal sikre at økonomien bringes i balanse og at det samlede merforbruket dekkes inn.  
– Tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og nødvendige grep for å få kommunen tilbake i økonomisk balanse, sier statsforvalter Frank Jenssen.

Statsforvalteren vil følge kommunens arbeid fremover med å gjenopprette den økonomiske balansen.

Jenssen poengterer videre at Røros og Røyrvik må sikre god økonomistyring, følge opp eventuelle avvik fra budsjett, og iverksette tiltak. Statsforvalteren løfter fram viktigheten av godt samspill mellom administrasjon og politikk, blant annet for å skape god samhandling rundt arbeidet med budsjett og økonomiplan.

Krevende situasjon i flere kommuner

Statsforvalteren er bekymret for den økonomiske situasjonen i flere trønderske kommuner. Flertallet av kommunene endte opp med et negativt netto driftsresultat for 2023, og det er store omstillingsbehov for å tilpasse aktivitetsnivået til inntektene. En klar oppfordring til folkevalgte er at de ikke venter med å ta nødvendige grep. 

Sendte ordføreren ut på frieri

Et enstemmig kommunestyre sendte i dag ordfører Isak V. Busch ut på frieri til nabokommunene Os og Holtålen. Flere av politikerne uttrykte at naboene kanskje kunne være mer mottakelig for frieri nå som den økonomiske situasjonen i alle de tre kommunene er vanskelig. 

I år har Røros kommune 60-årsjubileum, uten at det har vært feiret på noe vis noe sted. Den 1. januar 1964 ble de samme fire kommunene Brekken, Glåmos, Røros landsogn og Røros Bergstad slått sammen. Navnet fra starten var Røros herredskommune. Det er fire år siden forrige forsøk på å forene de tre kommunene. Etter at dette mislyktes har Os og Røros kommune blitt straffet med trekk i overføringene fra staten. Holtålen slapp trekk på grunn av lengre avstand til nærmeste kommunesenter i en nabokommune.

Ordfører Isak V. Busch gleder seg til å lufte tanken for sine kolleger i nord og sør.

Konstruktive politikere i alle parti

Ordfører Isak V. Busch roser politikere fra alle politiske partier for konstruktivt arbeid i kommunestyremøtet i dag. Røros kommune er i en alvorlig økonomisk situasjon, og det er klart at kommunen vil havne på ROBEK-lista for andre gang. 

I dagens kommunestyremøte ble det vedtatt å fullføre byggingen av barnehage på Ysterhagaen og å bygge ny legesenter. Det var debatt om flere av sakene, men i de aller fleste sakene endte det opp med enstemmighet om omforente forslag. Ordfører roser politikere fra alle partier for konstruktiv innsats i det som, som ventet, ble et tungt kommunestyremøte.