Politikk

1. mai markeres på Røros

av

Neste uke er det 1. mai, arbeiderbevegelsens dag. 1. mai på Røros arrangeres i fellesskap av LO Røros/Holtålen, Røros Ap og Røros SV. Om Yr treffer med sitt varsel, kan årets 1.maifeiring på Røros bli den varmeste så langt. Det er meldt 16 grader i skyggen.

Dagen starter med gratis frokost på Bergstadens Hotel. Dette ble godt tatt imot i fjor. Mange liker å starte 1. mai med felles frokost, og det å være i lag er viktig for oss. Videre blir det taler og bekransninger på Øvre Kirkegård. Talere her i år er Vegar Dahl og Tabita Berglund.

Senere på dagen blir det samling på Nilsenhjørnet med musikk og appeller, før det blir 1. mai-tog. Røros Janitsjarorkester spiller på Nilsenhjørnet og i toget. 

Hovedarrangementet etter toget foregår i år i Sangerhuset. Hovedtaler er Hanne Moe Bjørnbet, gruppeleder for Arbeiderpartiet på fylkestinget i Trøndelag. I Sangerhuset blir det også appeller, allsang og servering.

Det internasjonale perspektivet er alltid viktig på 1. mai, og både krigen i Ukraina og situasjonen i Palestina vil naturlig være i fokus. 1. mai-komiteen oppfordrer alle til å støtte Norsk Folkehjelps 1. mai-aksjon, som i år handler om bevegelsene i verden som jobber for rettferdighet og demokrati.

Noen av de lokale parolene i år er «Full lønn ved sykdom», «Elektrifiser Rørosbanen», «Styrk norsk matproduksjon» og «Solidaritet med Ukraina».

– Vi håper mange vil delta på arrangementene. 1. mai er en viktig dag for å markere og løfte fram viktige saker for arbeidstakere. I år har dagen også en ekstra betydning på grunn av stortingsvalget i høst, der vi sammen jobber for en sterk venstreside. Alle er hjertelig velkomne til feiring av 1. mai, sier komiteleder for 1. mai-arrangementet på Røros, Christian Elgåen (SV) til Rørosnytt.

Naturmangfoldsplan enstemmig vedtatt

av

Planprogram for kommunedelplan for naturmangfold (KDP NM) har vært på høring og utlagt til offentlig ettersyn. Det reviderte planprogrammet blir nå lagt frem for politisk sluttbehandling. Planprogrammet legger føringer for utarbeidelse av KDP NM som har som hovedmålsetting å bidra til å stanse tapet av naturmangfold i Røros kommune.

Høringsfristen gikk ut 30 januar 2025, og det kom inn 6 merknader.

I planstrategien for 2024-2027 som ble vedtatt av kommunestyret 30.5.2024 er det vedtatt at Røros kommune skal utarbeide en kommunedelplan for naturmangfold med vedtaksår 2026. Vi har søkt og fått tilsagn om midler fra Miljødirektoratet til arbeidet. Planen skal utarbeides som en kommunedelplan med prosessregler etter plan- og bygningsloven og skal være vedtatt senest 31.3.2026.

Kommunestyret vedtok i møte 21.11.2024, sak 116/24, å sende forslag til planprogram for kommunedelplan naturmangfold ut på høring og utlegging til offentlig ettersyn, sammen med varsel om oppstart av planarbeid.

Planprogrammet ble sendt på offentlig høring 5.12.2024, med frist for innspill 30.01.2025. Planprogrammet ble lagt ut på kommunens hjemmeside, facebookside, i servicetorget. Høringen ble også annonsert i lokalavisen. Innen fristen kom det inn 6 uttalelser. Disse var fra Statsforvalteren i Trøndelag, Trøndelag fylkeskommune, Naturvernforbundet i Røros og Holtålen, Bane Nor, Mattilsynet og Sametinget.

Hard debatt om hyttefelt i Djupsjølia

av

Kommunestyret sa i kveld med 15 mot 12 stemmer nei til utbygging av nye hytter i Mattislia hytteområde i Djupsjølia. Det skjedde etter en intens debatt der motstridende konklusjon preget debatten. Det var også motstridende syn innad i Arbeiderpartiet.

Kjell Magnus Krog (H) og Mona Slettum (H) gikk inn for å støtte utbygging av hytteområdet i Mattislia. De la vekt på forutsigbarhet for utbyggere, og at området står som utbyggingsområde for hytter i arealplanen for området.

Hilde Danielsen (SV) reagerte sterkt på at konsultasjonsplikten til Sametinget ikke var overholdt. Hun gjorde klart at hun ville stemme nei til et nytt hyttefelt i Mattislia.

– Det er summen av all utbygging som truer reindrifta, sa Hilde Danielsen i kommunestyret.

Stein Petter Haugen(Uavhengig) argumentert også sterk mot å tillate ny hyttebygging. Han mener det er på tide å si nei til flere hyttefelt, og sa at kommende slekter ikke vil takke oss for at vi bygde ned naturområder med hytter. Per Arne Gjelsvik (V) sa i kommunestyret at utbygging her vil være skadelig for flere naturtyper, elgtrekking, fuglehekking og reindrifta.

Kristoffer Tamnes (Sp) støttet i likhet med Høyre utbygging av hytter i Mattislia, og han la vekt på at utbyggingen ville gitt positive ringvirkninger for Røros kommune. Han reagerte på at det blir sagt nei ved sluttbehandlingen, etter at utbygger har brukt mye penger på prosjektet.

Røros kommune mottok forslag til reguleringsplan for Mattislia hytteområde. Planforslaget er utarbeidet av Feste Nordøst AS på vegne av grunneier, Inge Aspaas. Saken ble lagt ut på offentlig høring og ettersyn den 13.09.2024, sak 24/647-14. Planen har ligget på offentlig høring frem til 04.11.2024.

Saken har mottatt totalt 13 innspill, hvorav åtte kommer fra private aktører, naboer og foreninger. Innspillene dreier seg i hovedsak om høyde og utnyttelse. Området er i kommuneplanens arealdel, vedtatt i 2021, avsatt til fritidsbebyggelse.

Planforslaget er i tråd med overordnede planer, og legger til rette for utvidelse av et eksisterende område for fritidsbebyggelse. Dette er 2. gangs behandling, der utvalg for plansaker skal gjøre sin innstilling til kommunestyrets sluttvedtak. Kommunedirektøren mener at planforslaget samsvarer med kommunens overordnede planer, og anbefaler at planforslaget vedtas. Hun fikk støtte fra flertallet i Planutvalget, men den anbefalingen fulgte flertallet av politikerne i kommunestyret ikke.

Tilskudd til skoleutstyr

av

305 kommuner får til sammen midler til å kjøpe inn utstyr for å gjøre skolen mer praktisk og variert. 157 197,- kroner er tildelt Røros kommune. Utstyret som kjøpes inn skal bidra til at elevene opplever mestring og læring.

Arkivfoto: Tore Østby

– Tilbakemeldingene er at dette er midler som treffer veldig bra, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

Ifølge Kunnskapsdepartementet mangler lærere ofte utstyr eller arenaer til å kunne få til en mer praktisk læring i alle fag. 

Utstyrspotten kan gå til å kjøpe inn utstyrspakker, inventar og apparater til for eksempel laboratorier, musikkrom, skolekjøkken og ulike verksteder, eller til fysisk aktivitet og tur- og friluftsaktiviteter. 

Tilskuddet kan også gå til å ruste opp uteområdene slik at man kan ha uteskole, eller til å etablere en moderne medielab, et Newton-rom eller til skolehager. 

– Skal elevene våre lære mer og bedre må de være motivert. Det gjør vi ved å legge til rette for at skolene kan ha mer praktisk og variert undervisning i alle fag, sier Nordtun.

Kreative prosjekter

Det er andre år på rad at regjeringen deler ut penger til en slik utstyrspott. I fjor fikk 328 kommuner tilskudd på 127 millioner kroner til dette. 

I år deles 160 millioner kroner ut til kommunene i et øremerket tilskudd fordelt etter elevtall. Kommuner med rundt 1000 elever får i underkant av 500.000 kroner i tilskudd. De aller minste kommunene vil være garantert et minstebeløp på 10.000 kroner.

I søknaden til Utdanningsdirektoratet har kommunene beskrevet hvordan de ønsker å bruke tilskuddet. 

Rælingen kommune i Akershus vil blant annet bruke midler på en skolehage slik at de kan dyrke egen mat som kan brukes i mat- og helsefaget. Skjervøy kommune i Troms ønsker nytt utstyr til skolebåten kommunen har. I Vinje i Telemark vil de gjøre om en tidligere prestegård til en opplæringsarena der elever kan komme flere ganger i året og få praktisk undervisning i alle fag.

–  Jeg gleder meg til å se resultatene på skolene i tiden framover, sier Nordtun.

Skepsis til boligprosjekt

av

Formannskapet har vedtatt at et forslag om at reguleringsplan for et nytt boligområde i Vola sendes i retur for ytterligere bearbeiding/utredning. Et mindretall bestående av Kjell Magnus Krog og Christian Elgaaen støttet kommunedirektørens innstilling om å avvise forslaget, og at området bør bli vurdert som utbyggingsområde i kommunedelplanen for Røros bergstad.

Det omsøkte prosjektet ligger i Reinholdhagaen. Feste Nordøst AS har sendt inn forslag til detaljregulering for Reinholthagaen. Forslagsstiller er Johan Kjellmark AS. Formålet er å legge til rette for boligbebyggelse på eiendommen
135/26 i Vola.

Forslaget til reguleringsplan er ikke i tråd med kommunedelplan for Røros sentrum der
området er avsatt til LNFR område. Planforslaget er derfor konsekvensutredet i tråd med
forskriften for konsekvensutredninger og det foreligger et fastsatt planprogram for arbeidet.

Planarbeidet har som formål å utvikle et nytt boligområde i Vola. Området skal ha en variert
og fleksibel sammensetning av både frittliggende og konsentrert småhusbebyggelse.
Planområdet er omtrent 47 daa og omfatter de ubebygde eiendommene 135/26 og 287. Det
ligger en bebygget fritidseiendom øst i planområdet (135/161). I nord grenser planområdet til
statens eiendom 202/1, Røros vestre Statskog. Mot sør grenser planområdet mot flere
bebygde fritidseiendommer samt kommunens areal som benyttes til barnehage.

Bakgrunn for saken
Røros kommune mottok planinitiativ for regulering av eiendommen 135/26 i Reinholthagaen
den 15. desember 2021. Det ble avholdt oppstartsmøte i saken den 6. februar 2022. Kommunen ledelse anså saken som så prinsipiell at de ønsket en politisk avklaring på om planarbeidet skulle igangsettes. Saken ble vurdert som særlig prinsipiell med bakgrunn i:
– Forholdet til overordnet plan. Området er i strid med kommunedelplan for Røros
bergstad. Området er avsatt til LNFR område, L område.
– Høyde over havet. Området ligger på 710-720 moh. Vi har ikke boligfelt som ligger så
høyt fra før.
– Markslag. Området består stort sett av dyrket mark. Det er i strid med nasjonale
målsettinger å bygge på dyrket mark.
– Kulturmiljø. Området er avsatt som L område i kommunedelplanen. L områder er
områder med særlig høy kulturhistorisk verdi og har egne bestemmelser i
kommunedelplanen.


Nesten i rute med sparetiltak

av

I formannskapet i dag fikk politikerne en orientering om hvordan det går med lønnsutgiftene, og hvordan Røros kommune ligger an med vedtatte sparetiltak. Det kom signaler om at likviditeten begynner å bli så stram at det er nødvendig med nye lån. Lønnsutgiftene er større enn budsjettert, men de fleste sparetiltakene er gjennomført og gir ønsket resultat.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby.

På vei inn i en likviditetskrise

av

Røros kommune er i ferd med å bruke opp driftskreditten før sommeren. Økonomisjef Roger Mikkelsen orienterte i dag formannskapet om situasjonen. Kommunen må dermed enten øke driftskreditten, eller ta et stort lån i kommunalbanken. Han har også tidligere orientert politikerne om at dette vil kunne oppstå i den omstillingsfasen kommunen er inne i.

Det er en åpning for å ta opp lån i kommunalbanken til dekning av merforbruk i en likviditetskrise. Økonomisjef Roger Mikkelsen har vært kontakt med Statsforvalteren om dette, og fått signaler om at det blir akseptert. Siden Røros kommune er på ROBEK-lista, må Statsforvalteren godkjenne låneopptak.

Driftskreditt er en kostbar løsning for kommunen. Et lån i kommunalbanken vil være billigere. Det er flere årsaker til at det blir pengekrise i sommer. I juni betales det ut feriepenger, og i august er det ingen skatteinngang. At sparetiltakene som er satt inn, forløpig ikke strekker til, er også en del av bildet.

Låneopptaket må godkjennes av kommunestyret og lånet kommer opp som sak i formannskap og kommunestyre om kort tid.

Økte lønnskostnader i kommunen

av

Lønnskostnadene øker i Røros kommune, selv om flere ledige stillinger ikke besettes, og det ikke tas inn vikarer ved alle sykemeldinger. Regnskapet for årets to første måneder viser vel seks millioner kroner mer i lønnsutgifter i år enn i samme periode i fjor. Lønnskostnadene ligger også fire millioner over budsjett. Fortsetter tendensen, vil lønnskostnadene bli 24 millioner høyere enn budsjettert. Økningen i lønnskostnader selv med uendret bemanning henger sammen med endringer i årslønn og pensjonskostnader.

Innkjøp av tjenester fra private er lavere hittil i år enn i samme periode i fjor.

Månedlig rapportering av lønns- og innleiekostnader ble innført etter at Røros kommune havnet på ROBEK-lista. Tallene skal opp til debatt i Formannskapet på torsdag.

Det er psykisk helse som bærer halvparten av lønnsbesparelsene på grunn av ubesatte stillinger. Dette skyldes også at det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell. Det er stort behov for Miljøterapeuter inne psykisk helse over hele landet.

Disse stillingene i Røros kommune er ledig, men ikke besatt:

Helseplattformen opp i Formannskapet

av

Torsdag skal Formannskapet behandle helseplattformen. Kommunedirektøren ber politikerne vedta samarbeidsavtalen og tiltredelse i oppgavefellesskapet fra det tidspunktet oppgavefellesskapet etableres. Tiltredelse forutsetter at alle Helseplattformens eierkommuner slutter seg til oppgavefellesskapet. Kommunen skal i så fall velge en representant og et varamedlem til oppgavefellesskapets representantskap.

Helseplattformen har hatt en humpete start, og mottatt mye kritikk. Kommuneoverlege i Røros Marius Kaland har vært kritisk. Han var i november i fjor tydelig på at han ikke vil tillate at helseplattformen innføres på Røros legesenter, før det er dokumentert at den fungerer godt. Målet med Helseplattformen er økt kvalitet i pasientbehandling, bedre pasientsikkerhet, mer brukervennlige systemer og å sette helsepersonell i stand til å utføre sine oppgaver på en bedre og mer effektiv måte.

Det kommunale oppgavefelleskapet Kommunedirektøren vil ha Røros kommune med i nå, skal gjennom samarbeidsavtalen:

– Sikre en felles faglig styringslinje for deltakende kommuner for å kunne møte og samhandle godt med tilsvarende organisering i spesialisthelsetjenesten.

– Ivareta en god utvikling av løsningen for å understøtte moderne helsetjenester med høy kvalitet for regionens innbyggere.

– Sikre utvikling av et mest mulig sømløst og effektivt samarbeid mellom helseaktører i Midt- Norge, uavhengig av geografi og organisasjon.

– Hente ut gevinster på tvers av kommunene, inklusiv sikring av at samhandlingen gjennomføres best mulig mellom kommunene og overfor Helseplattformen AS.

Det er kommunestyret som endelig avgjør denne saken, trolig i sitt møte 24. april.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.