Politikk

Kunnskapsministeren kommer

av

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner besøker Røros videregående skole i dag. Besøket starter med en orientering fra rektor. Deretter står Aajege for tur, før det blir omvisning på den nye skolen.

Undervisningsministeren skal delta i undervisningen både i Kjemi 2 og Fysikk 1.

Jan Tore Sanner er Erna Solbergs mest betrodde mann, og før hun stilte ultimatum overfor de andre partiene i regjeringen fredag, var det Sanner hun hadde den siste rådslagningen med. Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) har ansvar for å gjennomføre regjeringens politikk for barnehager, grunnskole, videregående opplæring, utdanningsstøtte, fagskole, generelle kompetansepolitiske saker og integrering. Sanner er også nordisk samarbeidsminister.

Kommuneøkonomien etter ROBEK

av

Her møtes de sju partoene som stiller til valg på Røros i høst til debatt om kommuneøkonomien. I debatten kommer det fram at det er til dels stor avstand mellom partiene.

Det gjelder vurdering av situasjonen slik den er nå, hva som er mulig, og hva som er rett vei videre.

God fornøyelse!

NB: Debattlederens antydning om at Høyre skal fjerne eiendomsskatten på to år er feil. I Høyres program står det ikke to år, med to perioder. Det er åtte år.

Konkret om eiendomsskatt

av

Leserinnlegg av Rob Veldhuis

Røros Høyre har som mål å fjerne eiendomsskatt i løpet av 2 perioder ved å spare inn og øke inntektene. Vi er ikke naive, vi er realistisk og forholder oss til fakta. 

Røros Høyre har blitt anklaget for ikke å ha et plan rundt fjerning av eiendomsskatten. Røros Høyre skal finne pengene til å fjerne eiendomsskatt og har selvfølgelig en plan. Løsningen har jeg presentert i ulike fora, bl.a. i LO-debatten, vi skal få det til bl.a. gjennom:

  • Å dempe låneopptak og investeringsbehovet til bl.a. en ny barnehage ved å åpne for etablering av flere foreldre-eide barnehager. En slik løsning for 1 av 2 planlagte barnehager vil minske investeringsbehovet med ca. 40 mill. og utgiftene på bygg på ca. 1,0 mill. i årlig avdrag og ca. 0,9 mill. i årlig rente. 
  • Øke kravet til driftsfordeler ved større investeringer og finansiering av disse.
  • En økning av inntekter ved å legge til rette for næringsutvikling i samarbeid med eksisterende næringslivet og nyetablerere slik at de får bedre muligheter til å skape flere arbeidsplasser, slik at skatteinngangen øker. Faktaopplysning; ca. 40% av kommunens samlede inntekter kommer fra nettopp skatteinngangen.
    En del av tilretteleggingen handler om å snakke positivt om, og setter pris på alle som har prøvd å etablere seg og de som har fått det til og har skapt flere arbeidsplasser i sentrum og utenfor og har betalt store summer i både selskap- og personskatt i Røros kommune.
  • Stimulering av bosetting gjennom fritak for eiendomsskatt første 10 år på nye eneboliger fra 2020.
  • En effektivisering av kommunaldrift;
    – Ingen automatikk i å erstatte vakante stillinger. Jeg kan se for meg å se nærmere på ‘Malvik’-modellen, etter valget, som Isak V. Busch har snakket varmt om.
    – En reduksjon av antall medlemmer i kommunestyret, kanskje ikke den største innsparing i kroner og ører, men en tydelig signal fra politikken til administrasjonen at alt monner.
    – En grundig gjennomgang av utviklingen i lønnskostnader per årsverk, det virker som antall avdelingsledere og virksomhetsledere har økt, etatsjefene har forsvunnet men vi fikk en del kommunalsjefer uten faglig-, budsjett- og personalansvar.
    – Utvide bruk av ny teknologi og digitale løsninger, å jobbe ‘smartere’. 

Hvert år skal det vurderes hvor mye skattesatsen kan senkes, målet er å sette ned eiendomsskattesatsen med 0,5 0/00 per år. Dette innebærer at skatten er fjernet i løpet av 2 perioder. Per dags dato er satsen 3,75 0/00.

En argumentasjon hvorfor Røros Høyre ønsker å fjerne eiendomsskatten skal jeg ikke belyse her, dette har 3. kandidaten på Høyres liste, Olav Sæter utmerket gjort i sitt innlegg.

Rob Veldhuis, ordførerkandidat Røros Høyre

Din stemme teller

av

Leserinnlegg fra Erling Sven Busch:

-Di der ute.

Det var finansministeren som brukte ordene på TV for et par uker siden i omtalen av bompengemotstanderne.

Tygg litt på ordene: -Di der ute.
Det forteller litt om holdninger. Deler du folket i to grupper og kaller en gruppe «…di der ute» må du automatisk kalle den andre gruppen for «di der inne» eller di som er inne.

Her her vi ved en av de store utfordringer i norsk politikk, nemlig sentraliseringen. Det har skjedd noe «der ute». Innbyggere på Vestlandet og andre steder, opplever en eksplosiv økning av bomavgifter, som et resultat av de store veipakkene rundt byene. Her har regjeringen, med Høyre og FrP som ledende aktører, presset kommunenes innbyggere til å betale store deler av veiutbygging som skulle vært en rent statlig ansvar. Men regjeringen og forsåvidt flere partier har ikke forstått folks misnøye. Regjeringen lever i en boble, der transport går i svarte limusiner med egne sjåfører. Jeg tror til og med sentrale politikere har forbud mot å bruke offentlige transportmidler. Stortingets transportkontor ordner med representantenes billetter. Er dette politikerforakt? Ja, litt gryende. Fordi vi har myndigheter som ikke forstår hvordan folket, altså «di der ute», lever. Ikke i Kristiansund, ikke i Sandnessjøen, ikke i Namsos og ikke på Nesna. I Tromsø bli hurtigbåtavganger kansellert, ofte. Årsak: Boreal mangler mannskap. De hadde det laveste anbud og fikk tilslaget. Men anbudet var for lavt til å ha skikkelig backup av mannskaper.

Hvor sitter eierne av Boreal AS. Gjett, jo de sitter i Hongkong. Å drive så billig som mulig er snart ensbetydende med kvalitet. Når Røros mister Widerøe mister vi også muligheten til å kjøpe gjennomgangsbilletter. Du må hente ut bagasje, sjekke inn på ny og gå gjennom ny sikkerhetsksontroll, enten du skal på ferie til utlandet eller videre til Tromsø. Vi har jo god tid, «vi her ute». Rekker du ikke nytt fly er det din egen business. Ingen garantier. Hvorfor, selvfølgelig fordi et ukjent selskap som tilbyr transport med 40 år gamle fly var billigst. Hvem driver de beste sykehus? Det er selvfølgelig de som gir sine pasienter kortest liggetid og dermed driver billigst. Lista kan gjøres lang.

Din stemme betyr mye, veldig mye. Ikke bare for hvem som skal sitte i kommunestyret. Den skal gi et signal til de som bestemmer om hva vi mener om regjeringens politikk. Norge har en rik stat, men folket bor i kommunene, som av denne regjering blir gjort usynlige.

Erling Sven Busch Listekandidat for Arbeiderpartiet

Røros SV er garantisten for en offensiv klima- & miljøpolitikk!

av

Leserinnlegg fra Bjørn Salvesen, Marianne Breigutu, Christian Elgaaen og Hanne Hauge:

Røros SV har fått solid gjennomslag for å konkretisere flere tiltak i den utmerkede Klima- og Miljøplanen som ble vedtatt i kommunestyret i februar 2018. MDG på Røros har ikke fått med seg dette, og bedriver dessverre direkte desinformasjon i media om den desidert viktigste politiske saken i vår tid.

Under budsjettdebatten høsten 2018 fikk Røros SV flertall for å prioritere de 17 punktene under fra den nevnte Klima- og miljøplanen, og administrasjonen fikk frist til 1.6.19 for å legge fram status og framdriftsplan, noe som ble gjort. I tillegg et eget punkt i budsjettet om å bevilge 15.000 til en klima- og Miljøpris. Se kommentarer fra Røros SV under hvert forslag.

  • Røros kommune deler ut en årlig miljøpris på kr. 15.000.-, første gang i 2019.

Kommentar: Frist for forslag på bedrifter, organisasjoner eller enkeltpersoner er 1.september! Dette vil gi et fokus på klima- og miljøspørsmål i kommunen.

  • Innen 1.4.2019: Røros kommune etablerer miljøledelse med månedlige møter med ordfører, varaordfører, rådmann og fagrådgivere.

Kommentar: Dette er foreslått etablert etter kommunevalget i 2019. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune starter prosess med miljøsertifisering av alle

kommunens virksomheter.

Kommentar: Igangsatt med framdriftsplan som tilsier at alle virksomheter skal være sertifisert i løpet av 2019. Røros Kommune er den første kommunen i landet som tar alle virksomheter samtidig! Dette er blitt lagt merke til på nasjonalt nivå.

  • Røros kommune hensyntar klima- og miljøkonsekvenser i alle planleggings- og

rapporteringsprosesser.

Kommentar: I prosessen med innføringen av «Framsikt» (et dataverktøy for planlegging og rapportering), vil kommunen se på løsninger hvor FNs bærekraftmål ligger til grunn for alle andre plan- og rapporteringsprosesser. Kommunen ønsker å peke på de mest relevante indikatorene for å oppfylle bærekraftmålene, hvorav miljø er et av tre fokusområder. Mange av kommunene og fylkeskommunene som nå slår seg sammen ønsker å bruke FNs bærekraftmål som et rammeverk for lokal samfunnsutvikling, og Røros kommune ønsker å få til en lignende løsning. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune styrer arealbruken mot fortetning, der dagliglivets gjøremål skal ligge innen gangavstand eller sykkelavstand.

Kommentar: Dette er tema i Områdeplan sentrum, Arealplan og kommunedelplan sentrum, Boligplan (med 10-minuttersbyen) og regulering av Tollef Bredals vei.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fylket om plan for gang- og

sykkelveier.

Kommentar: Her må Områdeplan for sentrum vedtas med gang og sykkelveier, som blir grunnlag for søknad om finansiering fra fylkeskommunen angående å fullføre prosjektet rundet hele Røros sentrum.

  • Tiltak i ny Trafikkplan: Røros kommune reduserer støy- og luftforurensing ved å ha restriktive virkemidler mot biltrafikken i sentrum.

Kommentar: Før dette kan etableres, må en få på plass ordninger for parkering med et parkeringsanlegg på nedsiden av jernbanen. Dette arbeidet er i gang med en mulighetsstudie sammen med Bane Nor, Statens vegvesen, COOP Midt-Norge og Rørosbanken. Hele området nedenfor jernbanen vil bli et spennende byutviklingsprosjekt med et sterkt miljøperspektiv.

  • Oppstart 2019: Røros kommunes egne kjøretøy blir ved utskifting byttet til utslippsfrie

kjøretøy der det er mulig.

Kommentar Røros SV: Bilene skiftes ut i 2020, kjøp av en el-varebil er lagt inn i budsjett for 2019.

  • Røros kommune forsterker arbeidet for utslippsfri kollektivtransport.

Kommentar: Dette ansvaret ligger ikke hos kommunen, men Trøndelag fylkeskommunes busselskap AtB og Svenske Järnväger som tar over driften på Rørosbanen i 2020. Begge disse selskapene har et godt miljøperspektiv, som selvfølgelig Røros SV vil presse på at skal fortsette.

  • Oppstart 2019: Røros kommune prioriterer miljøvennlige energiforsyningsløsninger og bygningsformer i utbyggings- og transformasjonsområder.

Kommentar: Følges opp kontinuerlig, bl.a. med Øverhagaen prosjektets materialbruk og energiløsninger.

  • Oppstart 2019: Røros kommune jobber for at rørossamfunnet øker bruken av

egenprodusert og fornybar energi.

Kommentar: Her er Røros Kommune i samtaler med Ren Røros (tidligere Røros e-verk) hvor kommunen jo har aksjemajoriteten. Dette selskapet har jo nå en svært markant miljøprofil, og vil utvilsomt bidra til grønne løsninger både hos bedrifter og private husstander i årene som kommer.

  • Oppstart 2019: Røros kommune samarbeider med fagmiljøer om energieffektivisering av eldre bygg.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Oppstart 2019: Røros kommune bidrar til at fossilt brensel til oppvarming blir faset ut i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette arbeidet er igangsatt.

  • Røros Kommune arbeider aktivt videre for å øke andelen kortreist mat i regionen, både når det gjelder produksjon, foredling og forbruk.

Kommentar: Her er det igangsatt et kompetanseløft for lokalmat og reiseliv, og temaet er løftet inn som et viktig element i debatten om skolemat. Private aktører innen matbransjen er viktige støttespillere her, hvor f.eks. Rørosmeieriet jo er et veritabelt fyrtårn innen økologiske produkter og nytenkning innen produksjonsmetoder. I det nylige igangsatte arbeidet med Landbruksplan, vil Røros SV spille inn at kortreist økologisk mat blir et sterkt fokus.

  • Røros kommune skal samarbeide med FIAS for økt gjenvinning alle typer avfall i Rørossamfunnet.

Kommentar: Dette er ivaretatt i forbindelse med Avfallsplanen som ble behandlet høsten 2018. Røros Kommune vil også bli med på det store framtidsrettede resirkuleringsanlegget som skal bygges i Trondheim. Dette vil øke andelen av avfall som blir resirkulert betraktelig.

Det er også søkt på klimasatsmidler for å utvikle avfallssystemer i sentrum for beboere og publikum

  • Røros kommune reduserer plastbruk i egne virksomheter til et minimum, og arbeider for at næringslivet gjør det samme.

Kommentar: Hele Røros kommune skal Miljøfyrtårnsertifiseres i 2019, og plastreduksjon er et naturlig fokusområde her. 

  • Oppstart 2019: Røros kommune initierer Facebook-forum for deling av utstyr i

Rørosregionen.

Kommentar: Her har det ikke kommet noe initiativ fra Røros Kommune ennå, noe SV vil presse på vider at skal skje. Men det er en del initiativ allerede fra private aktører innen idretten blant annet. Dette er også et viktig for at alle barn skal få anledning til å være med på aktiviteter.

  • Første gang 2020: Røros kommune fremlegger et årlig klimaregnskap

Kommentar: Klimaregnskap kommer nå da det er en del av innføringen av Røros kommune som Miljøfyrtårn og datasystemet Framsikt. Svært viktig!

MDG sin påstand om at det ikke skjer noe på klima- og miljøfronten skulle herved være behørig tilbakevist. Og så vil Røros SV selvfølgelig komme med ytterligere sterke klima- og miljøkrav i forbindelse med høstens budsjettforhandlinger, dette er bare begynnelsen på det ansvaret Røros kommune må ta for å gi dagens unge en levelig klode i framtiden.

Ønsker du å styrke et parti som både er pådriver både for en rettferdig fordeling og klima og miljø? Ja, da stemmer du SV ved høstens valg.

Røros SV ved kommunestyregruppa:

Bjørn Salvesen

Marianne Breigutu

Christian Elgaaen

Hanne Hauge

På tide med en kvinne i ordførerstolen

av

Leserinnlegg av Ragnar Kokkvoll

Både Ingulf Galåen og Hans Vintervold har nå sagt hva de mener om sine respektive partiers kandidater. Som en vanlig velger tenker jeg at både Isak Busch og Guri Heggem vil kunne være oppegående og gode ordførere for Røros. De er trolig begge engasjerte, kloke og nytenkende, for å benytte vår avtroppende ordførers karakteristikk av sin kandidat. 

Imidlertid nevner ikke Galåen et poeng som etter mitt syn er nokså vesentlig: Med Senterpartiets Guri Heggem ville vi få kommunens første kvinnelige ordfører. Etter 180 år med menn av ymse kvalitet ville det ikke være en stor sjanse å ta, om vi skulle velge en kvinne denne gangen.

Politisk aktive kvinner i vår kommune, – ingen nevnt og ingen glemt, som man sier -, har aldri nådd helt opp, til tross for sin erfaring og utvilsomme kompetanse. Og en kan lure på hvorfor. En ikke fjerntliggende tanke er at svaret må være å finne i vår egen mannsdominerte og trolig innimellom også mannssjåvinistiske andedam, der menn har tiltro til menn, men ikke til kvinnene de har rundt seg. Dette er et historisk etterslep vi snarest bør kvitte oss med.

Når vi denne gangen faktisk har en kompetent, kvinnelig ordførerkandidat, er fristelsen stor til å slippe en grønn stemmeseddel ned i valgurna, sjøl om den for mitt vedkommende skulle ha vært aldri så rød.  En kvinne som ordfører vil representere et etterlengtet historisk brudd.  De har klart det på Os, Tolga og Tynset.  Det er på tide også her på Røros.

Røros 25.8 2019

Ragnar Kokkvoll

Christian Elgaaen vil bli en god ordfører for Røros

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Christian er leder av Røros SV på tredje året, og han har et solid regionalt nettverk etter flere år i tidligere Sør-Trøndelag Fylkesstyre. I tillegg kommer nasjonal erfaring som delegat på SVs landsmøte i år, og deltager på utallige nasjonale samlinger gjennom flere år. Han er kunnskapsrik, energisk, og tar alltid sine politiske verv på det dypeste alvor.

Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Christian er opptatt av at lokalpolitikken skal settes inn i rammen av vår tids to største utfordringer; den økende økonomiske ulikheten i Norge og den globale klima- og miljøkrisen. Med de to sakene som politisk kompass, vil Røros med ham ved roret utvikle en lokal politikk for de mange, ikke for de få. Koblet sammen med økonomisk realisme.

Røros trenger en ordfører med ungdommelig energi og nye visjonære tanker som svar på vår tids utfordringer.

Bjørn Salvesen
Varaordfører Røros 

Debatt om Næringsutvikling

av

En av hovedoppgavene for kommunestyrepolitikerne som velges inn 9. september er å sikre nok arbeidplasser. I kveldens debatt kommer det fram at partiene har svært forskjellig oppskrift på hvordan det skal gjøres.

Effektiv vei mot ROBEK

av

I helga skrev en lokalpolitiker at eiendomsskatten er urimelig.

Nå, om du klarte å gjette hvilket parti denne politikeren kom fra, burde du nesten fått premie; er det en politisk holdning det nesten er total enighet i det politiske nærmiljøet, så er det at eiendomsskatten er urettferdig, urimelig, og ikke minst: Grusomt usosial.

Likevel så er det nå slik at det ikke er for moro skyld at man håndhever en skatt som er så kontroversiell. Når den utgjør åtte prosent av det kommunale budsjettet, eller anslåtte trettiseks millioner kroner, så er det klart at man har gjort seg avhengige av den.

Tatt det i betraktning, så må målsetningen være at man skal gjøre seg mindre avhengig av eiendomsskatten. Målsetningen kan ikke være at man skal fjerne eiendomsskatten også etterpå bare håpe at man kan finne penger til å balansere budsjettet. 

Det blir noe tilnærmet naïvt, føler jeg, å gjøre det til sin største sak at man skal, uten noe som minner om en plan, fjerne det som kan nærme seg å bli en tiendedel av budsjettet. I debattene presterer faktisk Høyres ordførerkandidat å mene at man skal effektivisere så heftig at man skal kunne erstatte pengene eiendomsskatten gir.

Det er et veldig typisk Høyresvar, for den saks skyld; i valgkampen 2017 ble det samme svaret gitt. Man skulle “effektivisere” så hardt at man ikke trengte skattekronene som ble gitt i enorme gavepakker til de aller rikeste. 

Man kan jo kanskje si at de hadde rett.

For, effektiviseringen har bestått i et så dårlig jernbanetilbud at det totalt statlig eide Svenske Jernbaner nå skal drifte i stedet for det som en gang var Norges StatsBaner. Andre eksempler inkluderer effektivisering av skolen, hvor Høyre på fylkesnivå foreslår å være så spektakulært effektive at de årlig vil kutte 1,1 millioner kroner fra Røros VGS.

Kanskje ønsker Høyre også å effektivisere litt på lokal skolefront? Det er ikke utenkelig å måtte avslutte drift av skole i Brekken hvis eiendomsskatten skal bort på åtte år. 

Den urimelige eiendomsskatten i Røros kommune

av

Leserinnlegg fra Olav Sæter:

Det siste året har det vært sagt og skrevet mye om eiendomsskatt, og det preger også årets valgkamp i vesentlig grad. Den gjennomgående tonen fra de fleste, om ikke alle partier, er at eiendomsskatten er usosial. Dette er jeg helt enig i, blant annet av følgende grunner:

-Eiendomsskatt rammer uavhengig av inntekt. Den er beregnet ut fra et forsiktig anslag av hva eiendommen er verdt. Det betyr at folk med liten inntekt i et stort hus som de kanskje har arvet, eller blitt alene i, kommer svært dårlig ut og blir mer eller mindre tvunget til å flytte. Og tvang liker jeg dårlig i utgangspunktet. 

-Eiendomsskatt gjør det vanskeligere for unge innbyggere å etablerere seg i boligmarkedet, som om det ikke er tøft nok fra før. Og er det noe Røros kommune virkelig har behov for, så er det at unge mennesker bosetter seg her og stifter familie, får barn, arbeider og betaler skatt av inntekt.

-Næringslivet blir ekstrabeskattet, noe som reduserer handlingsrommet deres til å utvikle sine bedrifter videre og skape nye arbeidsplasser. Det er også en risiko for at vi kan gå glipp av nyetableringer, noe vi ikke har råd til. Vi kan fastslå at det er bred politisk enighet om at vi trenger nye arbeidsplasser, og at vi tar vare på de eksisterende.

I prinsippet mener jeg at det å ha en bolig er nødvendig for de aller fleste, og jeg regner det for å være et av våre grunnleggende behov. Mange sparer over tid eller tar opp store lån med pant i foreldres bolig for å ha råd til å kjøpe sitt første hus. At bolig skal være et skatteobjekt mener jeg derfor er urimelig, og bare det er grunn nok til å fjerne denne skattleggingen. 

Nå skal mange politikere på Røros ha ros for å komme med forslag som gjør at eiendomsskatten reduseres. SV lanserer til enhver tid «bunnfradrag» som et viktig tiltak. I utgangspunktet er ikke dette så verst tenkt. Det vil si at det trekkes et fradrag fra taksten som eiendomsskatten beregnes ut fra. Utfordringen er at heller ikke dette tar hensyn til den enkeltes økonomi, og man er dermed like langt. Man risikerer å tvinge mange mennesker til å gå fra sin egen eiendom eller i beste fall gi de med dårligst økonomi en ytterligere forverring i livssituasjonen. Derfor er mitt klare råd å ikke la seg lokke av begrepet bunnfradrag før man vet konsekvensene av tiltaket.

I debattene i disse dager blir det innimellom nevnt at eiendomsskatten er noe «vi har blitt avhengige av». Da er det greit å gjøre som med de fleste avhengigheter; bli kvitt dem!

Røros Høyre vil arbeide for å bli kvitt eiendomsskatten i Røros kommune innen 8 år!

Godt valg!

Olav Sæter

3. kandidat for Høyre i Røros kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.