Politikk

Landsdekkende linje til Røros

av

Høyres ordførerkandidat Rob Veldhuis vil ha landsdekkende realfagslinje til Røros. Regjeringen ønsker landslinjer i realfag, slik det er forankret i Granavolden-plattformen. Landslinjer kan søkes av elever fra hele landet og finansieres direkte av staten. Rob Veldhuis mener en av disse linjene bør legges til Røros Videregående skole.

– Nå er ikke spørsmålet om vi skal ha landslinjer i realfag, men hvor de skal etableres.Fylkeskommunen som skoleeier må i utgangspunkt søke, og Kunnskapsdepartementet som tar avgjørelsen om hvor slike tilbud skal etableres. Nå gjelder det å komme på banen, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

Trøndelag Høyre har også engasjert seg i dette, og etter forslag fra Henrik Kierulf i Trøndelag Høyre, har Fylkestinget i Trøndelag vedtatt å gå inn for at noen av de 5 planlagte realfag landslinjer blir lagt til Midt-Norge og Trondheim

I møte 13. juni sa Trondheim bystyre nei til en satsing på en landslinje i realfag i Trondheim. Dermed har det åpnet det seg muligheter for de øvrige kommuner i Trøndelag. 

– Som ordførerkandidat for Røros Høyre har jeg fulgt opp denne mulighet ovenfor Kunnskapsdepartementet og har meldt inn interessen for en etablering på Røros.  Røros skal være en «JA», kommune, derfor sier Røros Høyre JA! til en ny realfag landslinje på Røros VGS. Som kjent er Røros VGS total renovert og andre, siste utbyggingsfasen ferdigstilles i disse dager slik at skolen står ferdig til skolestart om høsten 2019. Skolen har da Norges mest moderne realfaglaboratorier samt at realfag kompetanse blant ansatte er høy. Røros Høyre skal følge opp dette ytterlige utover høsten når endelig lokaliseringsprosess settes i gang men er avhengig av en samlet Røros for å få gjennomslag. For Røros VGS vil det være en gyllen mulighet å få en realfag landslinje. Dette vil være kjempe positiv for den faglig utviklingen av skolen, det lokale næringslivet og dette vil hjelpe å sette Røros på kartet som industriby, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.

120 nye boligenheter skal bygges

av

Kommunestyret vedtok i kveld en boligpolitisk handlingsplan for Røros kommune. Det skal bygges 120 nye boliger for å dekke behovet. Etter det Rørosnytt kjenner til, brukes nærmere 150 boliger i sentrum som fritidsboliger og står tomme store deler av året. Her kan du lese hele Røros kommunes boligplan 2019 – 2029.

Komiteen hadde første møte i saken i juni i 2018. Kommiteens innstilling ble lagt fram for kommunestyret i kveld av saksordfører Hanne Hauge (SV).

Her er kommunestyrets vedtak:

1. Vedlagte forslag til boligplan for Røros kommune 2019 – 2029 vedtas
2. Boligplanens handlingsdel skal revideres hvert 4. år
3. Boligplanen med måloppnåelse og tiltak kommenteres i kommunens årsberetning.
4. Økonomiske konsekvenser som følge av tiltak i planen, må vurderes i forbindelse med budsjett og økonomiplanprosessen.

Det femte punktet kom ikke med i innstillingen, men ble tatt med i vedtaket: Det skal bygges 120 boenheter innen 2023.

Oppretter innbyggerpanel

av

Kommunestyret har i kveld vedtatt en strategi for utvikling av nærdemokrati og medborgerdialog. Strategien er utredet av Komite for kultur og samfunnsutvikling. strategien komiteen har utviklet ble i kveld lagt fram for kommunestyret av saksordfører Ivar Dalen (Ap). En av konklusjonene er at det opprettes et innbyggerpanel, som skal uttale seg om politiske saker og komme med forslag.

Kommunestyret ble også involvert i arbeidet i et temamøte 26. januar 2019 under prosessledelse av dialogkonsult Edward Andersson fra Sverige. Hans hovedbudskap til Rørospolitikerne var at innbyggerdialog må være ekte. Han har arbeidet med innbyggerinvolvering i mange år, både i Sverige og i andre land. Planen ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Her kan du lese hele planen

Valget tatt for nytt bibliotek

av

En av de lengstlevende sakene i Røros er i ferd med å komme inn i sluttfasen. Det er nå 30 år siden biblioteket flyttet inn i Brødrene Krogs Uldvarefabrik som en midlertidig løsning. I kveld vedtok kommunestyret enstemmig å satse på et bibliotek på Nilsenhjørnet i et planlagt nybygg. Nybygget skal også gi plass til frivilligsentralen.

Denne løsningen innebærer at det er Coop Midt-Norge som tar investeringskostnadene, og at kommunen skal betale husleie for bibliotek og frivilligsentral.

1. Nilsenhjørnet (Coop-bygget) velges som lokasjon for bibliotek og frivilligsentral. Rådmannen får fullmakt til å starte drøftinger med Coop Midt-Norge for å iverksette dette.

2. Investeringskostnader og økte driftsutgifter innarbeides i økonomiplanen.

Barnehagesaken utsatt

av

Kommunestyret kom aldri til votering om bygging av nye barnehager i sentrum i kveld. Til tross for en enstemmig innstilling fra komite for oppvekst, ble det fullt sprik i debatten. Nesten alle som tok ordet i saken i kveld uttrykte alt annet enn støtte til innspillingen. Nå går saken tilbake til komite for oppvekst, som pålegges å komme med ny innstilling til septembermøtet. Det endte med at saken ble enstemmig utsatt.

Saksordfører Hilde Fjorden la fram en grundig forberedt sak for kommunestyret. Prosessen i komiteen har møtt på mange utfordringer underveis, særlig når det gjelder lokalisering. Hele 15 mulige tomter har vært vurdert. Det har også vært diskusjon om det skal bygges en stor, to middels store, eller mange små barnehager.

Flere av alternativene ble lagt på is, på grunn av hensynet til vernebestemmelser. En ombygging av Sundveien skole og samtidig bygge et nytt skolebygg for trinn 1-4 kom også opp som forslag. Dette ble vurdert å ligge utenfor komiteen mandat, og er ikke utredet videre.

Komiteens første innstilling var å slå sammen Kvitsanden, Ysterhagaen og Øya til en barnehage som skulle bygges i Øya. Dette alternativet vil ville gi en barnehage med plass til 200 barn fordelt på 12 avdelinger. Da det ble lagt ut på høring, kom det 14 høringsuttalelser, som alle frarådet denne løsningen.

I kveld la komite for oppvekst fram en innstilling på bygg av to mellomstore barnehager på Bersvendvollen og på Ysterhagaen. Løsningen vil innebære at det vil ligge en barnehage ved hver av innkjørslene til Røros. Den private barnehagen Stenbråttet ligger ved innkjøringa sørfra i Gjøsvika. Komiteen stiller seg enstemmig bak denne løsningen. Byggekostnadene på de nye barnehagene er anslått til mellom 80 og 90 millioner kroner.

Her er Komite oppvekst sin innstilling:

1. Kommunestyret vedtar bygging av en ny 5 avdelingsbarnehage og en ny 7 avdelingsbarnehage.
2. Kommunestyret ønsker å bygge 5 avdelingsbarnehage på Ysterhagaen
3. Kommunestyret ønsker å bygge 7 avdelingsbarnehage på Bersvendsvollen
4. Kommunestyret gir mandatet videre til en administrativ faggruppe som jobber videre
5. Om det innen kort tid kommer fram alternativer til tomt som til nå ikke har vært belyst, og som viser seg å kunne være betydelig bedre, kan man åpne for å revurdere tomtevalget.

Anne Grethe Beck Andersen er skuffet over at område i Gjøsvika ikke har blitt vurdert i forhold til tomt for ny Barnehage. Området bygges ut av Røros Tomteselskap, der Anne Grethe Beck Andersen er styreleder. Røros Tomteselskap er 60% eid av Røros kommune, og 40% av Rørosbanken. Rune Krogh (Sp) støttet Beck Andersen i dette i Kommunestryret. Rune Krogh er nestleder i styret for Røros Tomteselskap.

SV kom i møtet med et forslag til utsettelse av saken, selv om SV var med i komiteen og dermed stilt seg bak innstillinga. Marianne Breiguttu (SV) beskrev prosessen i komiteen som «mye fram og tilbake».

– Det er en vanskelig sak, og jeg er ganske sikker på at om vi tar en pustepause over sommeren, vil resultatet bli bedre, sa Marianne Breigutu i møtet.

Høyre ville helst at noen vurderinger litt lengre ut også skulle vært vurdert. Kjellmark var opptatt av at også barnehagebyggingen skal være med å legge grunnlag for vekst og utvikling.

– Denne debatten viser hvor trangt det har blitt på Røros. Det ser ut til at Røros har fått seg en bymur, sa Kjellmark i kommunestyret.

Etter dette gikk partiene i 15 minutters gruppemøte. I gruppemøte kom alle partiene til at en utsettelse ville være det beste. Saken kommer opp for Kommunestyret i september.

Enstemmig ja til kausjon for 40 millioner

av

Kommunsetyret sa i kveld enstemmig ja til at Røros kommune stiller som kausjonist for lån på kr 40 millioner kroner, som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld. Den kommunale garantien gjør at Verket AS sparer 750.000,- kroner i året i renteutgifter, og at gjelda kan betales ned raskere. Verket Røros har levert overskudd de siste årene.

Her er vetaket kommunestyret gjorde i kveld.

  1. Røros kommune garanterer med selvskyldnerkausjon for lån kr 40 000 000 (førti millioner kroner) som Verket Røros AS tar opp til refinansiering av selskapets gjeld.
  2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. kr 40 000 000 (førti millioner) med tillegg av 10 % av til enhver tid gjeldende hovedstol til dekning av eventuelle påløpte renter og omkostninger. Kommunens maksimale garantiansvar kan ikke overstige kr 44 000 000 (førtifire millioner kroner).
  3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter 30 år med tillegg av 2 år, jfr. garantiforskriftenes § 3.
  4. Røros kommune vil ikke garantere for ytterligere belåning i Verket AS uten at eventuell opplåning er et resultat av oppdrag gitt til selskapet fra kommunen.

Denne saken skal behandles av Kommunestyret, og størrelsen på garantien gjør at også Fylkesmannen må godkjenne dette.

Vedtok budsjettendringer

av

Økonomisjef Roger Mikkelsen gikk igjennom tallene på alle områder i Røros kommunes regnskap for første tertial. Slik det ser ut nå, har Røros kommune god kontroll på forbruket på alle områder. Tallene preges av at både utgifter og inntekter kommer på i ugjevn takt gjennom året. Kommunestyret vedtok i kveld noen budsjettjusteringer, i forhold til ekstra utgifter, og noen tekniske endringer regnskapsføringen.

Røros kommune er ute av ROBEK også når det gjelder økonomisjefens kleskode. Roger Mikkelsen forklarte at antrekket var tilpasset noe som skal skje etter kommunestyremøtet. Foto: Tore Østby

Røros kommune er godt ute av ROBEK, og i ferd med å bygge opp et disposisjonsfond. Tallenes tale gir grunn til bekymring for utviklingen fremover, og også for regnskapsåret 2019. Tertialrapporten for første tertial 2019 viser et merforbruk i Røros kommune på i underkant av 8 millioner kroner. Prognosen for budsjettoppnåelse for året er ca 3 millioner kroner. Det vil i såfall bety at avsetning til disposisjonsfond blir 3 millioner kroner, og ikke 6 som budsjettert.

Budsjettendringene som ble vedtatt i kveld, skjer blant annet etter pålegg etter tilsyn og nye behov som har oppstått.

Her er de vedtatte budsjettendringene:

Utskifting oppmålerutstyr

Det er nødvendig å skifte ut oppmålerutstyr på grunn av elde og slitasje. Totalt vil dette koste 310 000,-. Vi forventer å kunne selge gamle komponenter for kroner 75 000,- dette betyr et samlet investeringsbehov på kr 235 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018.

Kjølerom Gjøsvika sykehjem

Kjølerommet ved Gjøsvika må totalrenoveres etter tilsyn. Totale kostnader for denne ombyggingen blir kr 500 000,-. Investeringen foreslås finansiert med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

Installering av trappeheis ved Glåmos oppvekstsenter 

Dette er nødvendig i forbindelse med brukerbehov ved enheten. Tiltaket ble vedtatt i investeringsbudsjettet for 2018, men kostnadene er ikke bokført før i 2019. Tiltaket må dermed vedtas på nytt, og finansieres med bruk av ubrukte lånemidler fra 2018. 

ArtUt med jubileum 

ArtUt kulturfest ble for første gang arrangert i 2018, og var en stor suksess som ga et ønske om å kunne bygge videre på dette konseptet fremover. Det ble ikke funnet rom i budsjettet for 2019 til å kunne sette av midler til dette tiltaket. Røros kommune er i 2019 involvert i flere jubileer.

I forbindelse med disse jubileene, planlegges det å arrangere «ArtUt med jubileum!» høsten 2019. Kommunen har fått beskjed om utbetaling av utbytte fra Gjensidige i 2019. Dette er en inntekt som ikke var kjent da budsjettet for året ble vedtatt. Dette utbyttet er på kr 154 836, og det foreslås at disse midlene overføres kulturadministrasjonen for dekning av kostnader vi får i forbindelse med jubileumsfeiringer i 2019.

Full støtte til samene

av

Statsminister Erna Solberg gir sin fulle støtte til samene etter grunneiermøtet i Selbu og debatten som har vært i kjølvannet etter det. Statsministeren tar spesilt avstand fra hatefulle meldinger i kommentarfeltene på nettet.

I brev til Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV), skriver hun blant annet at hets, latterliggjøring og rasisme oppleves som så belastende for mange samer at de velger bort sin samiske identitet.

Statsministeren skriver dette i et svar på et skriflig spørsmål til Statsministeren fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Under kan du lese hele brevet fra Erna Solberg, det hele spørsmålet fra Lars Haltbrekken også er gjengitt.

Kommer tilbake med rutefly

av

Lørdag morgen ble søsknene Abbasi fraktet ut av Norge under streng bevoktning. Nå kommer de tilbake til landet som vanlige flypassasjerer på et rutefly. Flyet lander på Gardermoen klokka 18.00 i ettermiddag. Mor ligger på sykehus i Oslo.

Bjørn Salvesen. Foto: Tore Østby.

Mens de tre er i lufta pågår drakampen om hva som skal skje med familien Abbasi nå, og etterspillet etter denne utsendelse saken. Det er ikke klart om søsknene Abbasi nå skal settes i mottak på Trandum, eller om de får komme hjem til leiligheten sin i Trondheim.

– Det vil være tragisk om de nå skal plasseres i mottak, etter alt de har vært igjennom nå. Nå må de få komme hjem til Trondheim, sier Bjørn Salvesen (SV) til Rørosnytt.

SV krever nå full granskning av det som har skjedd med familien Abbasi, og av rutinene rundt utsendelsessaker. Dette gjelder både ressursbruk og medisinske vurderinger. SV krever også full stopp i all utsending til Afganistan, som Amnesty nå anser som verdens farligste land å være i.

-Vi vil har et nytt asylforlik med mer vekt på det humane, slik som det var tidligere. Vi håper på å få med oss stortingsflertallet på det, sier Bjørn Salvesen.

Under streng bevokning ble de sendt ut i chartret fly. Nå kommer de tilbake med rutefly. Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.