Politikk

På grunn av smittefare har Røros videregående skole i samråd med kommunelege og politi avlyst arrangementet onsdag 11. mars kl 19.00 «Ruser barnet ditt seg?

Arrangementet var et samarbeid mellom Røros lensmannskontor og Røros vgs, og målet var å gi viktig informasjon om dette temaet. Det oppleves som om flere ungdommer blir eksponert for partydop som de ikke vet hva er. Konsekvensen av å ta dette partydopet kan være fatal.

Det skulle ekteparet Arne og Mona Bratland fortelle om. De mistet sin sønn Håkon på 21 år ved en overdose MDMA da han var på ferie i England. De hadde ikke kjennskap til at han brukte narkotika i forkant av dette.

Fylkesordføreren har bedt om at tiltak mot selvmord legges fram som sak i Fylkestinget. Det skjer etter at Ingvill Dalseg stilte spørsmål om dette i Fylkestinget denne uken.

– Vi bryr oss i Trøndelag – målet vårt må være en nullvisjon for selvmord, sier Ingvill Dalseg.

Bakgrunnen for spørsmålet fra Dalseg er publiseringer gjort i januar måned, hvor Nordland fylkeskommune på sin hjemmeside omtaler deres arbeid med å forebygge selvmord. 

– I 2018 var det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplevde nedgang i registrert antall selvmord. Det er mange parallelle faktorer som spiller inn og tall kan noen gang være tilfeldige – men jeg må si at jeg ble interessert i å se på hvilket arbeid Nordland fylkeskommune gjør, sier Dalseg.

Dalseg mener det er viktig at politikerne nå setter dette på dagsorden.

– Nesten to mennesker tar livet sitt hver dag i Norge. Åpenhet og forebygging er en samfunnsoppgave. Vi, fellesskapet må tørre og vi skal vise, ikke bare innenfor vårt virksomhetsområde, den videregående skolen, men for alle våre ansatte, de vi møter og for hele Trøndelag. Å være åpen om psykisk helse og selvmordsproblematikk er en krevende øvelse, det er heller ikke enkelt å stille spørsmålet i fylkestinget. Hvordan får jeg til å bidra til en sunn åpenhet, en åpenhet som kan forebygge? Hvordan viser vi nødvendig respekt både for den som er borte, de som har prøvd og for de som sitter igjen, når vi snakker i offentligheten om selvmord?” spør hun

Her er spørsmålet til fylkesordføreren og svaret hun fikk i Fylkestinget.

Spørsmål til fylkesordfører

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.

Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk. Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen, redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord. 

Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.

Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:

Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord?
Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole?

Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Fylkesordførerens svar: 

Representant Ingvill Dalseg tar opp et svært alvorlig samfunnstema gjennom sitt spørsmål, og fylkesordføreren deler hennes bekymring og engasjement.  

Som representanten påpeker er årsakene til selvmord komplekse, og preget av ulike faktorer. Det er dermed en sammensatt utfordring å forebygge selvmord. 

Fylkesordføreren er kjent med at regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen vil gå nærmere inn på hvordan en generelt i befolkningen og i helsetjenesten kan forebygge selvmord. Handlingsplanen vil bli lansert høsten 2020.  

Representanten spør om hvordan Trøndelag fylkeskommune jobber med forebygging av selvmord. Her finner fylkesordføreren det naturlig å trekke fram arbeidet som gjøres innen videregående opplæring, og da gjennom saken om psykisk helse (102/19) som ble vedtatt av fylkestinget før jul.

Denne saken favner en rekke tiltak som er sentrale i arbeidet med å forebygge selvmord. Det blir for omfattende å beskrive dyptgående hva de ulike tiltakene omhandler. Men det bør nevnes at i likhet med Nordland fylkeskommune, får også våre lærere tilbud om kurs i hvordan forbygge selvmord (OPS-kurs: Oppmerksomhet på selvmordstanker og kurset førstehjelp ved selvmordsfare). 

Det vektlegges i Frostaerklæringen tiltak som skal gi ungdommene våre en trygg og meningsfull skolehverdag. En viktig satsing er å styrke den utvidede skolehelse- og rådgivningstjenesten. 

Det pågår derfor nå et arbeid for å avklare om en utvidet skolehelsetjeneste i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og helseforetakene i Trøndelag skal kunne settes i gang i løpet av skoleåret 2020/2021. Dersom denne samarbeidsmodellen blir igangsatt vil den styrke den samla kompetansen innen psykisk helse i skolene. 

I tillegg til nevnte forebyggende tiltak ved skolene våre, er Trøndelag fylkeskommune prosjektleder i Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017- 2027. Tema for perioden 2017-2022 er barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Til nå er 29 av fylkets 38 kommuner med i programmet.

Ifølge kunnskap om selvmord, er det en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og selvmord (kilde: NSSF). Det er flere forklaringer på hvorfor beruselse og rusmiddelbruk øker risikoen for selvmord. Arbeid med rusforebygging er derfor svært sentralt. 

Gjennom Folkehelsealliansen i Trøndelag, samarbeider fylkeskommunen med idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Alliansen består i dag av 38 ulike medlemmer fra både offentlig og frivillig virksomhet. Tiltak som har effekt på mental helse, og derigjennom forebyggende med tanke på selvmord, er sentralt for arbeidet i folkehelsealliansen. Fylkeskommunen innehar sekretariatsfunksjonen.

Representant Ingvill Dalseg spør om Trøndelag fylkeskommune bør vedta en null-visjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune. 

I likhet med Nordland fylkeskommune, og som tidligere nevnt, er opplæring av ansatte ved våre videregående skoler allerede igangsatt. Trøndelag fylkeskommune har høy bevissthet knyttet til selvmordsforebyggende tiltak, og fylkesordføreren har tiltro til at dette arbeidet alltid vil ha en sentral plass i vårt samfunnsoppdrag. 

Representant Ingvill Dalsegg sitt spørsmål om hvordan fylkeskommunen følger opp forebygging av selvmord er omfattende. 

Fylkesordføreren ber derfor om at det, basert i regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord, utarbeides en sak til fylkestinget som beskriver hvordan Trøndelag fylkeskommune kan følge opp tiltakene i planen innenfor våre tjeneste- og ansvarsområder når denne planen foreligger. 

Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Dette kan få betydning for Nega Hailemichael. Han ble pågrepet og sendt til Trandum omtrent samtidig med Regjeringens tiltak. Dette kan bety utsettelse av retur til Etiopia.

Når Nega nå er pågrepet og sendt til Trandum, er det fullbyrding av et politisk prosjekt Fremskrittspartien har lagt mye prestisje i. Utsending av flyktninger fra Etiopia, har lenge vært umulig, fordi landet har nektet å ta imot de som ikke reiser frivillig. Sylvi Listhaug reiste til Etiopia i 2018, for å overtale ledelsen i landet til å tillate tvangsretur. Dette skjedde etter at EU hadde fått til en slik avtale. Etiopia fikk trolig betalt for avtalen i form av lovnad om økt bistand fra Norge.

Listhaug fikk gjennomslag, og Etiopia bekreftet overfor Norge at de samme prosedyrene kan brukes her, gjennom en diplomatisk note. Etter at Listhaug måtte gå, fortsatte Tor Mikkel Vara prosessen da han ble justisminister.

– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, sa daværende justisminister Tor Mikkel Wara til NRK 8. februar 2019.

Nå er ett år gått, og Frp er ute av regjeringen. Det som sitter der nå, er ikke så ivrige på å sende ute flyktningene fra Etiopia, som har vært lenge i landet. Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Det gjenstår å se om dette vil hjelpe Nega. Sylvi Listhaug er fortsatt på banen, og kritiserer Regjeringen.

– En liberalisering av innvandringspolitikken, sier Sylvi Listhaug til NRK.

Varaordfører i Røros kommune Christian Elgaaen er innvalgt som styremedlem i Fjellnettverket. Det er et politisk nettverk bestående av kommuner, fylkeskommuner og regionråd i fjellområdene i Sør-Norge. Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner, Regionrådet for Fjellregionen og Røros kommune er blant medlemmene.

– Det er flott å bli innvalgt i styret for Fjellnettverket. Jeg håper og tror dette blir en god arena for å fronte saker som er viktige for Røros kommune og andre kommuner og regioner i fjellområdene. Mange kommuner i distriktene og fjellområdene har gjerne like utfordringer og muligheter. Her har vi en arena der vi kan stå sammen med andre for å bli lettere hørt av for eksempel regjering og storting, sier Christian Elgaaen.

På rådsmøtet ble handlingsplan for det kommende året vedtatt. Fjellnettverkets visjon er levende og livskraftige fjellbygder, og nettverket ønsker å være en aktiv deltaker og leverandør i nasjonal- og regionalpolitiske diskusjoner. Mat, landbruk, miljø, reiseliv og infrastruktur er konkrete områder Fjellnettverket vil jobbe med. For å sikre gode livsvilkår i fjellområdene skal Fjellnettverket jobbe for en nasjonal fjellpolitikk som styrker bærekraftig næringsutvikling, sysselsetting og folketallsutvikling i fjellet.