Gjenopptar foreldrebetaling for barn i barnehage og SFO

Når barnehagene og SFO gradvis åpner igjen, blir det foreldrebetaling som vanlig. Foreldre skal betale fra den dagen de igjen får tilbud om plass. Barn som allerede er i barnehagen eller SFO, skal betale fra 14. april.

– Når vi nå beveger oss mot en gjenåpning av tilbudene, er det rimelig at også foreldrebetalingen gjeninnføres, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

Det er en målsetning at alle barnehager og SFO-er skal være gjenåpnet innen 27. april. Så langt det er forsvarlig ønsker vi at barnehagene og SFO skal drive som normalt.

Foreldrene som får tilbud om plass, skal derfor betale det samme som de gjorde før stengingen.

Det vil være en del foreldre som har fall i inntekt som følge av for eksempel permitteringer. Disse kan søke om inntektsmoderasjon i foreldrebetalingen i barnehage og SFO på ordinær måte.

Barn og elever som ikke har tilbud om plass, vil som før ikke betale for plassen.

Ordinær foreldrebetaling for barn og elever som mottar et tilbud, vil gjøre det administrative arbeidet for kommunene og barnehagene enklere og mindre tidkrevende.

– Kommunene bør få bruke tiden sin på å tilpasse seg smittereglene og den nye situasjonen, istedenfor på administrativt arbeid knyttet til foreldrebetalingen, sier Melby.

Neste ➝ Klimadugnaden

Leserinnlegg av Malin Østby

Vi alle vil det skal ta slutt, koronakrisa, covid-19. Og når den er over, må vi gå fra en dugnad til en annen. Vi har nå de siste ukene vært inne i en kjempedugnad for å hjelpe de mest sårbare i landet vårt. Men når denne dugnaden tar slutt, er det klimadugnaden vi må gå videre med. En dugnad der det å redde kloden vår ikke skal gå utover noen. En dugnad som ikke skal være for vanskelig å utføre, og som samtidig skal virke. Selv om den blir vanskelig, skal vi klare den.  

Hvordan? Kan du spørre. Vi får mer ut av å samarbeide for å finne nye løsninger. Hvis flere produsenter av matvarer og produkter generelt, bruker mindre plast. Vi kan gjenbruke mer metall. Om elektriske biler blir lettere tilgjengelig, og buss, tog og fly blir mer miljøvennlig, vil Norge gi mindre utslipp. Vi må begynne å bruke fornybare ressurser, og er det en ting vi må stoppe med, er det olja. Vi må ikke glemme å gjøre dette på en bærekraftig måte.

Det jeg prøver å si: Å samarbeide er den beste måten å lykkes i slike situasjoner. For selv om det både kan være kjedelig og slitsomt å sitte inne hele dagen, er det viktig at vi holder oss inne. Det samme gjelder klimakrisa: selv om det oppstår problemer underveis, vil vi klare det. Men tiden er snart ute. La oss samarbeide for å fikse denne krisa, men også de neste sammen.

Malin Østby Medlem av miljø-og klimautvalget i Trøndelag AUF

Forsvarer gatestenging for Netflix

Debatten om stenging av Røros sentrum kom opp i gårsdagens heldigitale kommunestyremøte. Reidun Roland fra Røroslista stilte flere kritiske spørsmål til ordføreren om dette. Her er Isak V. Busch sitt svar til Reidun Roland.

Stengingen av gata Roland viser til i sitt spørsmål omhandler innspilling av sesong 2 av Netflix-serien «Hjem til jul». 

I utgangspunktet gir en slik innspilling oss fordeler i form av fremtidig markedsføring av stedet som reisemål. Dette har en verdi som er vanskelig å verdsette direkte i kroner og øre men som definitivt gir oss oppmerksomhet i markedet. Og er det én ting jeg kan forsikre Roland om, er det at dette kommer vi til å ha behov for i tiden som kommer. Svært mange små og store næringsdrivende på Røros er avhengig av strømmen av tilreisende, det ser vi enda tydeligere nå, når gatene er folketomme, butikkene stengte og mange bedrifter melder om at de ser konkurs-spøkelset i hvitøyet. 

Røros som sted/kommune får ikke direkte en sum penger for å stille som innspillingssted, men de direkte økonomiske effektene er blant annet:

  • Innspillingen engasjerer lag og foreninger – speidergruppa får penger for rigging av julegaten 
  • Røros Kjørelag ble brukt til filming med hest og slede
  • Både Røros Hotell og Bergstaden har høyt belegg gjennom hele spilleperioden, før og etter, av skuespillere, crew og annet knyttet til innspillingen. Dette gir også penger i kassen til serveringssteder, butikker mm. Noen butikker mente de fikk mindre besøk da Kjerkgata var stengt, mens andre igjen solgte bra til de som var her. Gata var uansett ikke stengt for opptak mer enn i korte perioder, og var dermed åpen det meste av tiden
  • Statister og annen løpehjelp får vanlige dagshonorar. 
  • DR leide ut boder og Eli Riset som koordinator og tar betalt for det
  1. Produsenten, The Oslo Company, har selv bekostet rigging av julegaten. Dette var som nevnt speidergruppa som sto for dette, og de fikk betalt for jobben
  1. Det er virksomhet for tekniske områder som har delegert myndighet til å fatte midlertidige skiltvedtak (kommunale veier). 

I slike saker høres:

  • Politi
  • Brann
  • Røros parkering
  • Røros kommune kommunalteknikk

Det vedtas selvsagt ikke stenging etter eget forgodtbefinnende. I dette konkrete tilfellet er det Visit Røros som har søkt på vegne av Oslo Company. 

Kommunen er veimyndighet og fatter vedtak om stenging av kommunale veier vurdert ut fra søknad.

* Vedtak formidles til søker og Røros Parkering
* Røros Parkering forestår 24-timers forhåndsvarsling med skilting
* Røros Parkering varsler beboere/berørte næringsdrivende med parkeringskort om vedtaket og tilbud om alternativ parkering.
* Kommunen sørger for stenging med skilting.

Teknisk gjør kun skiltvedtaket og har ikke grunnlag for å avgjøre hvem som skal få lov til å arrangere/ filme osv. Den myndigheten ligger hos politiet. 

I de lokale politivedtektene heter det følgende: 

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted m.v.

§ 26.Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted

Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk, selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

Det er altså politiet som har myndighet til å stenge gatene, og søknader bør rettes direkte til politiet. 

  1. I hvilken grad verdensarvstedet Røros tåler belastning og aktivitet i sentrum er under kontinuerlig vurdering. Nå er et vel slik at utfordringen i store deler av året heller er for lav aktivitet, og samtlige politiske partier, inkludert Røroslista, har gjentatte ganger snakket om økt aktivitet i Røros sentrum og viktigheten av et levende sentrum.

Når det er sagt har jeg sympati for de beboerne i sentrum som blir dirkete berørt av dette, like etter martnan som også er en hektisk uke for sentrumsbeboerne. Jeg mener dialogen med innbyggerne i sentrum med fordel kan være bedre i forkant av hendelser som dette, men mener likevel det er åpenbart positivt for Røros å settes på kartet gjennom de mange små og store begivenhetene som foregår her gjennom året.

Det Røros her har vært en del av her er morgendagens kultur. Vi liker å skryte av at vi er Norges fremste kulturkommune. Kultur er ikke bare Martna, Elden og Vinterfestspill osv. Dette er en del av den kommende generasjonens kulturopplevelse og hva de mener er viktig og det er viktig for Røros. De vi skal tiltrekke er ikke bare næringsaktører, men også våre kommende innbyggere, fritidsboende med flere som er stolte av hva vi får til og hva vi kan tilby. 

Mange ungdommer synes dette er en stor «happening». For mange er det stort å få se ungdomsidoler som man ellers bare ser gjennom TV-ruta, slik som Stian Blipp og Ida Elise Broch på sitt eget hjemsted. Dette bygger stolthet og identitet, og det skal man heller ikke undervurdere effekten av. 

Skal vi kunne ha noe mulighet for å eksistere i framtiden må vi ta med oss historien inn i framtiden og bruke verdien, ikke stenge framtiden ute å tape de muligheten vi får.

+ Gjenvalg for styremedlemmer i Optimus

Hans Vintervold og Kristin Fredheim gjenvelges som styremedlemmer i Optimus AS. Røros kommune har tre medlemmer i styret, og styreleder Ingrid Bendixvold er ikke på valg før i 2021. Høyre foreslo Per Erik Sandnes i stedet for Hans Vintervold. Forslaget fra Høyre fikk seks stemmer.

Hans Vintervold gikk inn i styret for Isak Veierud Busch etter at Isak Veierud Busch ble valgt som ordfører i Røros kommune høsten 2019. Kristin Fredheim er styrets nestleder.

I tillegg til kommunens tre styremedlemmer har annsatte en prepresentant, og medeier NORService AS en representant.

+ Gjenvalg til Storstuggustyret

Kommunestyret har innstilt på gjenvalg av Guri Heggem og Jens Ivar Tronshart til styret i Røros kultur- og konferansesenter AS for valg på selskapets ordinære generalforsamling 2020. Som varamedlem velges Hilde Fjorden.

Røros kommune eier 50,6% av aksjene i selskapet. Resten eies av Røros Hotell Eiendom AS. Aksjekapitalen er på kr 16.100.000,-. Kommunens eierandel er balanseført i kommunens regnskap med kr 9.210.000,- pr 31.12.2019. Ved en eventuell utvidelse av aksjekapitalen skal minimum 50,6% av aksjekapitalen, til enhver tid, være eid av Røros kommune.

+ Nye styremedlemmer til Røros Tomteselskap AS

Kommunestyret har innstilt Rune Tørresvold, Rune Krogh og Kristin Bendixvold som nye styremedlemmer i Røros Tomteselskap AS. De tre henholdsvis Frode Skogås, Mona Slettum og Gard Erik Sandbakken som personlige varamedlemmer.

Røros eier 60% av aksjene i Røros tomteselskap AS, og Rørosbanken eier resten. Røros kommune skal innstille 3 styremedlemmer med 3 personlige varamedlemmer til styret for valg på generalforsamlingen.

Innstillingen fra kommunestyret er enstemmig.

+ Fire prikker til Bua

Kommunestyret har vedtatt at Skanckebua skal få fire prikker, for å ha skjenket etter skjenkestopp 21. februar i år. I rapporten fra Securitas etter skjenkekontroll fredag under Rørosmartnan 2020, heter det at skjenking ble observert fram til klokken 02.06.

Skjenking ble dermed utført seks minutter på overtid. Skjenking etter skjenketid, er listet opp blant avvikene som gir fire prikker i alkoholforskriften.
Vedtaket er et enkeltvedtak og kan i henhold til alkoholloven § 1-16 påklages fylkesmannen.

+ Støtte til hastevedtak om avlysning

Kommunestyret stilte seg i kveld entemmig bak vedtaket i Formannskapet 10. mars, om å avlyse Vinterfestpill i Bergstaden. Vedtaket ble gjort i Formannskapet før det kom klare nasjonale føringer som gikk i samme retning. Det er fortsatt ikke registrert noen koronasmitte på Røros. Det er nærliggende å tro at de tidlige tiltakene kommunen satte inn, kan ha lagt grunnlaget for det.

Formannskapet vedtok enstemmig å stoppe årets Vinterfestspill i Bergstaden på grunn av smittefare, i det andre av to hastemøter 10. mars. Det skjedde etter et svært tydelig råd fra kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad.

Alle Formannskapsrepresentantenen stiller også i dagens andre Formannskapsmøte. Isak Busch deltar i møtet på telefon fra sitt Koronaisolat. Saken ble utsatt tidligere i dag, i påvente av nasjonale retningslinjer. Slike retningslinjer vil trolig ikke komme før kveld eller i morgen. 

– Vi har et veldig tydelig faglig råd. Vi har mulighet til å bidra til å stoppe spredning i befolkningen. Dette er et solidaritetsvedtak i forhold til grupper som er ekstra utsatt. Jeg vil dessverre gå for at vi legger ned forbud mot at dette flotte arrangementet blir arrangert, sa fungerende ordfører Christian Elgaaen i Formannskapsmøtet.

+ Historiens først fjernmøte i gang

Presis klokken 19.00 kom historiens første heldigitale kommunestyremøte i Røros kommune i gang. Årsaken til at møtet foregår heldigitalt, er tiltak innført for å stoppe spredning av koronavirus på Røros. Ved møtets start er det ikke registrert noen med koronasmitte på Røros.

På sakskartet er det mange valgsaker, som valgutvalget behandlet sist uke. Det er Kommunestyret som har siste ord i slike saker. Tre klagesaker knyttet til områdeplan for Røros Sentrum skal opp til behandlilng.
Kommunestyret skal også vedta et planprogram for arbeidet med revidering av kommunedelplan Røros sentrum.

Noe av det det knyttes mest spenning til, er en varslet orientering om forvaltningsrevisjon ved Ren Røros. Dette skjer etter at flere av styremedlemmene i selskapet har trukket seg. Det er kontrollutvalget som har beordret forvaltningsrevisjon.

Nå ser vi hvor viktig god bredbåndsdekning er for oss

Kronikk av Tore O. Sandvik

Mens denne krisen utspiller seg i landet vårt, kommer det tydelig fram hvor viktig god mobil- og bredbåndsdekning er. Barna våre er avhengig av at læreren vises på skjermen, vi voksne av at vi får gjort mest mulig av våre arbeidsoppgaver hjemmefra, og jeg tror flere av de eldste blant oss har funnet glede i å Facetime med barn og barnebarn. Det må alle få muligheten til. Nå må vi for alvor få fart på utbygginga av høyhastighetsnett til alle i hele landet, uavhengig av hvor man bor eller jobber. 

Når vi har kommet oss gjennom denne pandemien, vil alle huske hvordan disse månedene var for resten av livet. Både på godt og vondt. På godt så er en av de tingene jeg vil ta med meg at vi har funnet nye måter å arbeide på. De digitale verktøyene har vært her en stund, men nå har vi for alvor også tatt de i bruk. Norge digitaliseres i rekordfart.

Å sikre alle i Trøndelag tilgang til høyhastighetsnett overalt vil koste milliardbeløp. Da må flere være med på spleiselaget. Nær sagt alle har tilgang til internett, men så mange som hver femte husstand står uten tilbud om høyhastighets internett. I Trøndelag har ca 82 prosent dekning på 100 mbps hvis vi medregner Kabel TV-linje, men fremdeles er det 40 000 husstander som har en for dårlig bredbåndsdekning. De tjenestene vi benytter oss av via nett krever mer nå enn før, både som privatpersoner og blant bedrifter utenfor allfarvei.

Skal vi nå målet om at alle husstandene skal ha tilbud om fibertilgang, så vil det minst koste kr 60 000,- pr husstand. Av dette tar normalt utbyggerne mellom 20 og 25 tusen kroner. Noe kan trolig bygges med en rimeligere teknologi, men i en fremtid med økte krav til hastighet er dette kortvarige løsninger. 

Jeg er sikker på at vi har mye å lære av denne krisen, og ettertiden vil vise hvor godt vi som samfunn løste situasjonen. Et viktig læringsmoment er betydningen av å være tilkoblet omverden, selv om man sitter i sin egen stue. Det har ikke bare hjulpet oss å holde hjulene i gang. Det har også bidratt til at samtlige nordmenn er klar over alvoret i denne situasjonen, og at informasjon er det som har blitt spredt i stedet for smitte. Nå gjøres til og med legekonsultasjoner over nett også utenfor Finnmark. 

Vi vet ikke når neste krise kommer. Den kan komme allerede neste år – pandemier og naturkatastrofer tar ikke hensyn til snøen som falt i fjor. I mellomtiden mener jeg at vi nå en gang for alle må sikre alle som bor i Trøndelag og Norge god og stabil tilgang til internett. Nå er tiden inne for å bygge ut, slik at vi bidrar til å holde hjulene i gang. Det er graveressurser ledig på markedet, og korona-krisen har trolig medført enda flere ressurser tilgjengelig. 

Jeg vil trekke fram lærerne i Trøndelag, som har utvist en enorm kreativitet og evne til å omstille seg for å sørge for at elevene våre får den opplæringen de skal ha. Historier om mattelærere som underviser regresjonsanalyse på strømmetjenesten Twitch samtidig som de prater med elevene på chatteprogrammet Discord, og senere har fagsamtaler på Skype er imponerende. Jeg tror dette er starten på en liten revolusjon i skolen, ikke minst med tanke på etter- og videreutdanning for de av oss som ser at man må ha påfyll av kompetanse gjennom arbeidslivet. Men da er det noen viktige betingelser som må være på plass, og den første er at alle sammen har tilgang til internett. 

Det vil være god motkonjukturpolitikk å få hele Trøndelag og Norge på høyhastighetsnett. Det gir arbeidsplasser og markedsmuligheter, men først og fremst legger det grunnlag for å bygge videre på den digitale nettundervisningsrevolusjonen vi i disse dagene opplever på skolene våre. Den må vi ta med oss videre til de voksne i den kompetansereformen vi har jobbet med de siste årene. Å kunne ta ekstra utdanning uten å flytte hjemmefra, med lavest mulig terskel uavhengig av hvilken utdanning du har fra før eller hvilken jobb du står i – er framtida. Den kan være en fugl fønix opp fra asken etter koronaepidemien i Trøndelag og Norge. La oss gjøre det sammen.

Tore O. Sandvik
Fylkesordfører
Arbeiderpartiet