Politikk

Spør Fylkesordføreren om selvmord

av

Ingvill Dalseg (H) ønsker debatt i fylkestinget om nullvisjon for selvmord. Hun fremmer saken som et spørsmål til ordfreren i Fylkestinget 26. og 27. mars. Her er spørsmålet fra høyrepolitikeren:

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.
Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk.
Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.
Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen,redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord.
Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.
Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:
Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord? Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole? Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Går glipp av millionbeløp

av

Røros kommune går glipp av et millionbeløp, fordi Holtålen og Os kommune sa nei til sammenslåing. Nå deler Kommunal- og moderniseringsdepartementet ut 820 millioner kroner til de 47 nye sammenslåtte kommunene.

– Jeg vil gratulere kommunene med det gode arbeidet de har gjort med å bygge de nye kommunene. Pengene kan brukes der kommunene selv mener det er viktigst, sier statsråd i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Monica Mæland.

Full strid om full dekning?

av

Leder av Redaktør Tore Østby

Full barnehagedekning er og blir et politisk favorittord. Det er veldig viktig for en kommune som ønsker tilflytting av barnefamilier, at det order seg også for de små i familien. Da er det en forutsetning at det er tilgjengelig skoleplass for barn mellom 5 og 16 år, og tilgjengelig barnehageplass for de som er yngre enn det. Alle kommuner har «full skoledekning» og alle kommuner sier de har full barnehagedekning. Begge deler er lovbestemt, men bare det ene er sant.

Full skoledekning tar alle som en selvfølge. Det har vel så langt ikke skjedd noe sted, at ikke alle barne har fått begynne i førsteklasse, når alder og modenhet tilsier det. Da kan det se litt merkelig ut at det så og si aldri lykkes å gi alle barnehageplass, når alder og modenhet tilsier det. Forklaringen er imidlertid nokså enkel. Løsningen er svært kostbar.

Når det gjelder skolen, starter den til en bestemt tid, i midten av august hvert år. Når det gjelder barnehage, kommer retten til barnehageplass når barnet fyller ett år. Barn blir født hele tiden. En klok jordmor sa en gang at ingen barn blir født for tidlig, eller for sent. De kommer når de kommer, ferdig med det. Barnefødslene skaper det dilemmaet, som Røros kommune og andre kommuner er inne i nå.

I det øyeblikk et årskull forsvinner fra barnehage til skole, har man behov for lavest antall barnehageplasser året sett under ett. Deretter øker behovet for hver fødsel året før, frem til en ny årgang skal inn i skolen. Behovet for barnehageplasser svinger derfor med omtrent like mange barn som fødes i løpet av ett år.

Det betyr at dersom det skal være full barnehagedekning for alle det ønskes plass for i juli, vil det være et overskudd i barnehageplasser på nesten et årskullsantall måneden etter. Så snart fødslene året før fyller opp barnehagen igjen, forsvinner et nytt årskull inn i skolen, og etterlater seg ledige plasser.

Kommunene velger alle som en, å legge seg på nivå, der det er full barnehagedekning den dagen skolen starter, for det er det som er smartest økonomisk. For de som ikke får plass, er dette et betydelig problem.

Det er sånn sett på sin plass at problemet er påpekt av mange politikere på Røros de siste ukene. Det er imidlertid også på sin plass å påpeke at situasjonen kommer som en direkte konsekvens av politiske vedtak. Politikerne har nemlig vedtatt budsjettet for barnehagene, som legger 100% dekning ved skolestart til grunn.

De dette rammer, er det lett å glemme i alt dette. Det er familiene, som ikke får hverdagen til å gå opp, når fødselspermisjonene er brukt opp. Her er det slik at de som kommer tidlig i køen, blir lenge i køen. Mellom skoleopptakene er det bare når noen slutter i barnehagen, det åpner seg nye plasser. For disse familiene finnes det ingen rettferdighet, bare tålmodighet.

Både forklaringen på hvorfor mange mangler barnhegeplass, og løsningen er enkel, men det koster. Overdekning på barnehageplasser store deler av året vil, som økonomisjef Roger Mikkelsen sa i Formannskapet i dag, dytte Røros kommune tilbake mot Robeklista. Merkostnadene med å ha full barnehagedekning hele året, er omlag et halvt Reiselivets hus i året.

Om alle fikk sine barn i begynnelsen av august, ville dette ikke vært et problem, men når det gjelder fødsler, er det nok mer «visse behov» enn kommunens behov som er rådende.

Spør om barnehageplasser

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om manglende barnehagedekning i Røros kommune. Veldhuis er overrasket over det som har kommet frem i media om «mangel på barnehageplasser» på Røros, og sier han nesten ikke kan tro dette er sant. Her er brevet fra Veldhuis til ordfører Isak Busch:

Ordfører,

Oppslag i media og innlegg på sosiale media om barnefamilier som har fått avslag på søknaden sin for en barnehageplass gjør oss i Røros Høyre veldig bekymret. Om dette stemmer er dette ikke bra for de berørte barnefamiliene og vil dette skade kommunen sitt omdømme kraftig. I så fall står faktisk troverdigheten i, og tilliten til Røros Kommune på spill.
Vi håper at det som kommer frem i ulike media ikke er sånt og at det er oppstyr og skyldes uheldig kommunikasjon, misforståelse eller feiltolkning.

For å kunne forholde meg til fakta ønsker jeg på vegne av Røros Høyre å stille følgende spørsmål:

1. Stemmer det at 14 barnefamilier har fått avslag de siste ukene på sin søknad om barnehageplass på Røros?

2. Når hadde de som søkte og har fått avslag på barnehageplass tenkt å ha oppstart? 

3. Det virker som at mangel på barnehageplasser ikke ble fanget opp av administrasjonen i en tidlig fase, hvilke rutiner har Røros Kommune for kapasitetsplanlegging?

4. Jeg ønsker gjerne å vite hvordan Røros Kommune har tenkt å sikre barnefamiliene barnehageplass når de trenger det. Altså «full barnehagedekning» i praksis og ikke bare etter loven. Fra ulik hold nevnes med jevn mellomrom at dette en forutsetning for å lykkes med tilflytting og befolkningsvekst på Røros. Noe som også Røros Høyre er helt enig i. Jeg etterlyser en tydelig plan og konkrete tiltak som sikrer de barnefamiliene som har søkt barnehageplass og har fått avslag den plassen de trenger og når de trenger den.

Ulv Ulv

av

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Like sikkert som at det kommer snø i desember er det at når det blir vedtatt lisensfelling på ulv blir det bråk. Konflikten mellom de som vil felle mer ulv og de som ikke vil felle ulv i det hele att er steil og argumentasjonen og ordbruken er til tider skremmende og kan virke mer som en krig og ikke en diskusjon. Trusler og hets mot de som utfører jobben forekommer daglig på nettet. Slik kan vi ikke ha det. Det som gjør det etter min mening enda verre er når familien og da barna til disse får ufine meldinger. Da har det gått for langt.
At det er delte meninger om ulv i norsk natur er forståelig og helt naturlig. På den ene siden sitter de som mister mange av sine beitedyr til ulven og på andre områder er direkte berørt av den rovdyrpolitikken som i dag føres og som vil felle ulven. På den andre siden sitter de som trolig ikke må leve med ulven rundt husveggen og som vil bevare ulven. Uansett hvilken side vi befinner oss på i ulvedebatten er aldri trusler og hets mot de man er uenig med akseptabelt og greit. Og iallfall ikke mot barna og resten av familiemedlemmene.
Jeg kan godt skjønne at folk som aldri har opplevd ulvens herjinger mot sine beitedyr på nært hold er for ulv og synes den er et flott dyr. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har mistet sin hund og sin beste jaktkamerat til ulv er for ulven. Jeg kan godt skjønne at de som ikke har opplevd og ikke tørre å slippe sine barn ut for og leke eller la de gå til skolebussen alene i frykt for ulven er for ulven. Og når miljøvernministeren står på landsdekkende TV og koser med en ulvevalp som han kaller Balder og disneyfiserer et rovdyr kan jeg forstå at noen synes ulven er et flott dyr. Jeg tror derimot at de samme hadde forlangt ulven fjernet om den lusket rundt i sitt nabolag og spist familiens firbente venn og barna ikke kunne lekt ute i frykt for ulven. Da tror jeg nok pipa hadde fått en annen lyd.
Jeg personlig er for at vi skal ta ut mere ulv enn det vi gjør i dag. Per i dag ligger vi langt over det som er Stortingets fastsatte bestandsmål. Ser man på tall fra 2019 viser det at det er registrert 115-116 ulver med helt eller delvis tilhold i Norge og ser man på de 13 nye kullene som ble registrert i 2018 var 8 helnorske ynglinger og 5 kom i grenserevirene. Dette er langt over det som er Stortingets bestandsmål på 4-6 årlige kull, hvorav minst 3 helnorske. Det er ingen grunn til å tro at tallene er lavere nå enn for 1-2 år siden.
Jeg håper at vi etter valget i 2021 kan få en mere effektiv rovdyrpolitikk og et mere effektivt uttak av ulv så folk slipper å miste flere beitedyr til ulv, at folk slipper å komme hjem med jakthunden sin i en blodig plastpose, at folk tørr å bruke naturen til rekreasjon og matsanking,og at foreldre tørr å slippe sine barn ute for å leke eller gå til skolebussen.

Stein Petter Haugen, Leder Røros Senterparti.

Da Røros ble samisk 1 – Under press

av

5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.

Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.

Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde. 

Her er den første episoden i serien «Da Røros ble samisk». Episoden tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»

Sparer milliarder etter forskning på Røros

av

Oppsiktsvekkende resultater etter veiforskning på Røros, gjør at det er mulig å spare milliarder på kommende veiprosjekter. Høsten 2016 ble det bygget ti felt med ulike frostsikringslag i Havsjøveien på Røros. Det ble brukt både forskjellige graderinger med steinmaterialer og egne felt med isolerende materialer i form av Leca lettklinker og Glasopor skumglass. Resultatene av forsøkene viser at en konstruksjon med lettklinker eller skumglass kan dimensjoneres betydelig tynnere enn det dagens veistandard legger opp til.

Det forskerne har funnet ut er at effekten av å bruke isolerende masser er enda bedre enn tidligere antatt. Det betyr at tykkelsen på veiene kan reduseres betydelig i forhold til dagens praksis, noe som gir store gevinster både med tanke på fremdrift og økonomi. Dette gir også store miljøbesparelser.

Dette betyr at man kan bygge veier med frostisolering, bærelag og dekke som til sammen er 120-130 centimeter tykt. Til sammenligning vil dagens retningslinjer gi en tykkelse på ca 2,0 meter.

Det er NTNU sammen med Statens vegvesen, Bane Nor, SINTEF, Universitet i Laval, Leca Norge og Glasopor, med støtte fra Forskningsrådet som har gjennomført prosjektet.

Forsøksveien ble bygd av Veiteknologisk laboratorium på NTNU. Prosjektet i Havsjøveien ledes av Professor Inge Hoff. Jan Erik Molde var på stedet og monterte sensorer og måleinstrumenter. Rørosnytt var til sted da prosjektet ble satt i gang i 2016.

Jan Erik Molde intervjuet av Tore Østby.

Elgås seier over Røros bekreftet

av

I dag fikk Besøkssenter Nasjonalpark Femundsmarka og Gutulia i Elgåbrevet fra Miljødirektoratet, som bekrefter reautorisasjon som nasjonalparksenter. Det samme brevet kom ikke til Røros og Doktortjønna. Fram til nå har det vært to besøkssentre for Gutulia og Femundmarka Nasjonalpark; Doktortjønna på Røros og besøkssenteret i Elgå. Autorisasjonen nå, gjelder for fem år.

Besøkssenter Nasjonalpark Elgå inne.

Autorisasjon som besøkssenter nasjonalpark utløser et statlig grunntilskudd på inntil 1 062 000 kroner per år, som gjør at det kan ansettes en daglig leder i 100% stilling. I tillegg kan og vil det bli søkt om midler til naturveiledning og utstillinger. Dette gir et avgjørende økonomisk grunnlag for senterdriften, til glede for alle naturinteresserte, venner av nasjonalparkene og ikke minst Engerdal kommune, uttaler en tilfreds styreleder i stiftelsen INAF Ragnar Vik. Samtidig stenges den statlige kranen for Doktortjønna.

I forbindelse med re-autorisasjonsprosessen ble INAF (Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka) 1 , anmodet av Miljødirektoratet å søke re-autorisasjon med utgangspunkt i Engerdal kommune. Re-autorisasjon ble etter en lang prosess derfor søkt for senteret i Elgå. – Han understreker samtidig at det følger mange og krevende forpliktelser med autorisasjonen. Senteret vil i tillegg utvikle et informasjonspunkt som med tiden søkes samlokalisert med Verdensarvsenteret på Røros. I påvente av dette vil det arbeides med en midlertidig løsning sentralt på Røros.

I kjølvannet av re-autorisasjonsprosessen har det vært gjennomført et omfattende arbeid med strategiplan for neste 5 årsperiode og en hensiktsmessig organisering. Rådhuset Vingelen v/Seniorrådgiver Linda M. Ramberg har vært engasjert til å lede dette arbeidet.

– Det var behov for omorganisering av senteret, og det var av stor betydning at prosessen ble godt forankret i kommunene, i nasjonalparkstyret og hos andre aktører som direkte eller indirekte er knyttet til besøkssenteret. Målet var å få til en strategi som med kundebrillene på, gir best mulig oppfyllelse av formålet til besøkssenteret. Og det tror jeg vi har fått til, sier Linda M. Ramberg.

Stiftelsen Informasjonssenter Nasjonalpark Femundsmarka (INAF) ble opprettet av Engerdal kommune og Røros kommune i 2004 for å ivareta autorisasjonen og tilskuddsmidler fra Miljødirektoratet. Det er under ledelse av Linda M. Ramberg gjennomført flere arbeidsmøter med en utvidet styringsgruppe i perioden juni 2018 frem til autorisasjonssøknaden ble sendt i oktober 2019, bestående av Dag Rønning, Christian Elgåen, Ragnar Vik fra styret i INAF, Marit Nyhuus fra Elgåstiftelsen, nasjonalparkforvalterne Kirsten Thyrum og Ragnar Ødegård, daværende ordfører Hans Vintervold, Knut Simensen ved Rørosmuseet/Doktortjønna og nylig avdøde ordfører og leder i Nasjonalparkstyret Lars Erik Hyllvang. Sistnevnte har vært særlig sterk engasjert i arbeidet.

Det vil i løpet av kort tid bli utlyst en 100% stilling som daglig leder og etter hvert også en naturveilederstilling i minst 50%.

Behov for større representasjon fra Trøndelag

av

Svar fra fylkesordføreren på Interpellasjon fra Lars Tvete (H) vedrørende Ressursdatabase for trønderske ressurspersoner.

«Vi ser at Oslo-regionen er overrepresentert i offentlige utvalg og i styrende organer i selskaper eid av staten. Både bosted og arbeidsmiljø påvirker perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter», skriver statsminister Erna Solberg i et svar til et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Videre skriver hun blant annet:

«Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»

En gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg så langt i 2019, viser at totalt 151 personer er oppnevnt i styrer, råd og utvalg så langt i år. 91 er fra Oslo og nabokommuner i hovedstadsområdet, herunder 61 fra Oslo og 14 fra Bærum. Videre er 12 medlemmer fra Bergen, åtte fra Trondheim og seks fra Tromsø. Det viser en oversikt fra NRK Sogn og Fjordane i oktober.

Ifølge Kommunaldepartementets egen gjennomgang av alle regjeringsoppnevnte utvalg tilbake til 2013 er 721 personer oppnevnt, hvorav 54 prosent kommer fra Oslo og Akershus.

10. desember 2018 publiserte Nationen en kartlegging av styreledere og styremedlemmer i selskaper staten eier eller har eierandel i.

42 av 74 styreledere hadde bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Ifølge Nationen bor det flere statlige styreledere på ett postnummer bak Slottet enn i hele Nord-Norge.

Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig.

I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag. 

Spørsmål til fylkesordføreren: Mener fylkesordføreren det er behov for større trøndersk representert i statlige utvalg og bedriftsstyrer?

Forslag: Fylkestinget ber rådmannen sette i gang et arbeid med å etablere en ressursdatabase for ressurspersoner fra Trøndelag som er egnet til å være medlem i statlige utvalg og selskapsstyrer. Databasen etableres i samarbeid med arbeidslivets organisasjoner, kommunene, kunnskapsinstitusjonene og andre relevante aktører.

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten for interpellasjonen. Fylkesordføreren mener det er behov for større representasjon fra Trøndelag både i de statlige bedriftsstyrene og i offentlige utvalg som blir nedsatt for å gi råd i viktige samfunnsspørsmål. Jeg mener dette er en nasjonal utfordring som må finne sin løsning i et samspill mellom staten og regionene.

En skjevfordeling der et geografisk område er overrepresentert, vil kunne påvirke kunnskapstilfanget og perspektivene i offentlige utredinger. Dette er uheldig i spørsmål som omfatter breie samfunnsmessige problemstillinger og som vil berøre og påvirke samfunnsutviklingen i hele landet. Her synes jeg uttrykket «Den vet best hvor skoen trykker, som har den på» – er en god illustrasjon på viktigheten av å sikre balanse både med hensyn til kompetanse, kjønn, alder og geografi. 

Når det gjelder rekruttering til styrer i de statlige selskapene bør kompetansekrav, bransjekunnskap, kjønnsbalanse være viktige vilkår. Da er det uheldig at mange kun rekrutteres fra Oslo – området.

Det antas at mange av de som rekrutterer til disse posisjonene i stor grad benytter egne fagfeller og egne nettverk. Isolert kan denne måten å rekruttere på muligens være besparende i forhold til ressursbruk. Når dette blir gjeldene for mange styrer og utvalg kan det i sum svekke helhetlige og balanserte løsninger. En geografisk skjevfordeling i mange utvalg og styrer kan dessuten i sum representere et demokratisk problem.

En ressursdatabase vil bidra til å samle potensielle kandidater til framtidige utvalg og styrer. Dette kan muligens bidra til økt tilgjengelighet på kandidater fra for eksempel Trøndelag. 

Det finnes erfaringer fra lignende løsninger. Eksempler på dette er Innovasjon Norges «Styrekandidatbase», «Kvinnebasen.no» i regi av NAV og NHO’s «Female Future». Det siste er et lederutviklingsprogram for kvinnelige talenter der bedriftene også får tilgang til og kontakt med potensielle styrekandidater. 

Når det gjelder mer regionale løsninger så finnes bl.a. styrekandidatoversikten som Tidligfasefondet i Trøndelag har utarbeidet for å rekruttere til styrer i trønderske gründerbedrifter.

Fylkesrådmannen har hentet inn erfaringer fra noen av disse kandidatbasene. En gjennomgående erfaring er at det er viktig med oppdaterte oversikter om aktuelle ressurspersoner, enten det gjelder rekruttering til lokale bedriftsstyrer, statlige bedriftsstyrer eller til offentlige utvalg. En annen erfaring er at det er store ressursmessige utfordringer både med hensyn til å drifte og vedlikeholde slike databaser, noe som også har ført til at de fleste initiativene nå er avviklet.

Som jeg nevnte innledningsvis er dette en nasjonal utfordring som flere regioner nok opplever og som derfor bør løftes opp til regjering og stat. Jeg er derfor glad for at Statsministeren selv peker på denne utfordringen.

Fylkesordføreren mener derfor at det er naturlig å be regjeringen om å ta initiativ for å få på plass løsninger som gir en mer geografisk balansert sammensetning av styrer og utvalg. 

Fylkesordføreren er positiv til at kvalifiserte styre- og utvalgskandidater fra Trøndelag gjøres mer synlig overfor staten og andre nasjonale institusjoner og organisasjoner.  Fylkesordføreren vil derfor be Fylkesrådmannen om å se på mulige løsninger for eventuelt å etablere en ressursbase for dette, og støtter derfor forslaget til vedtak.

Vil ha flere trøndere i statlige styrer og utvalg

av

Pressemelding fra Trøndelag Høyres Fylkestingsgruppe:

42 av 74 styreledere i statlige selskaper har bostedsadresse i Stor-Oslo. Det samme gjelder 183 av 412 styremedlemmer. Nylig fikk Høyres Lars Tvete fylkestingets støtte for å opprette en database over trønderske kandidater til statlige styrer og utvalg.

-Denne skjevfordelingen kan påvirke perspektiver og kunnskap og dermed beslutninger. Det er naturlig at byer som huser store kunnskapsmiljøer er overrepresentert, men en slik stor skjevhet er uheldig, påpeker Lars Tvete.

-I hele Trøndelag har vi mange ressurspersoner innen akademia, næringsliv, offentlige virksomheter og i andre miljø som kan bidra godt i offentlige utvalg eller bedriftsstyrer i statlige selskaper. Problemet er at de ofte ikke er synlige for de som finner og oppnevner disse medlemmene. Trøndelag fylke bør derfor gjøre jobben lettere for de som oppnevner styrer og utvalg ved å organisere en database som samler, presenterer og organiserer en oversikt over alle aktuelle ressurspersoner i Trøndelag, fortsetter Tvete som fikk fylkestingets enstemmige støtte for initiativet.

Også Høyres gruppeleder Pål Sæther Eiden støtter entusiastisk opp om initiativet. 

-Høyre er det fremste næringspartiet, og dette er viktig ikke minst for arbeidsplassene. Det er viktig at vi ser hele Trøndelag når denne ressursdatabasen skal etableres. Dyktige folk finner vi i alle deler av fylket. Jeg er glad for at statsminister Erna Solberg har tatt initiativet til å rette opp den skjeve rekrutteringen til styrer og utvalg. Jeg har en melding til henne. Se til Trøndelag!