Politikk

Økonomisk krisehjelp fra staten

av

Regjeringen har kommet med en rekke økonomiske tiltak rettet mot kommuner og næringsliv, som kan få stor betydning for Røros. Blant tiltakene er ingen ventedager ved overgang til ledighetspenger, fritak arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Det gis også direkte tilskudd til kommunene. Her kan du lese mer om forslagene som Regjeringen legger fram for Stortinget klokken 13.00.

Det foreslås å øke bevilgningen til skjønnsmidler til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser som virusutbruddet. Fylkesmannen vil fordele midlene til kommunene.

Fylkeskommunene får gjennom regionreformen en sterkere kompetansepolitisk rolle. Fra og med i år har fylkeskommunene fått et nytt virkemiddel i sin portefølje, da 55 mill. kroner knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) er overført til rammetilskuddet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet. Regjeringen ønsket med dette å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. I lys av den krevende markedssituasjonen som har oppstått for mange bedrifter, er det behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2020. Midlene skal gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Det er ventet at bedrifter i alle fylker vil kunne oppleve utfordringer, og midlene vil derfor bli fordelt til fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Dagpenger, overslagsbevilgning Bedrifter som opplever akutt bortfall av inntekter kan raskt få problemer med likviditeten. Gjennom permitteringer løses arbeidstaker midlertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løses midlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og det er en forutsetning for å permittere at det dreier seg om en midlertidig arbeidsmangel. Begrunnelsen for permitteringsordningen er at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bedriftene permitterer ansatte, fremfor at de går til oppsigelser, ved midlertidig svikt i etterspørselen eller andre produksjonsforstyrrelser. Permitteringsordningen gir bedriftene anledning til å beholde viktig kompetanse i perioder med produksjonsbortfall, slik at virksomheten er best mulig rustet når situasjonen igjen normaliseres. I tillegg gir ordningen de permitterte delvis kompensasjon for inntektsForeløpig utgave 14 tapet gjennom rett til dagpenger. Dagpengene utgjør 62,4 pst. av tidligere inntekt (dagpengegrunnlaget), som er basert på inntekt de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før søknad. Ved permittering tar staten en betydelig del av kostnadene ved at arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Regelverket må stimulere til god bruk av arbeidskraft og må være utformet slik at misbruk av ordningen begrenses. Adgangen til å permittere er ikke lovfestet, men er i mange tilfeller regulert i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver har vanligvis en varslingsplikt på 14 dager før permittering inntreffer. Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd har arbeidsgiver etter dagens ordning lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden. Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager, fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden. Dagpengeutbetalingen starter når den arbeidsløse har vært uten arbeid og har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, i minst tre av de siste femten dager. Disse tre dagene utgjør ventetiden i dagpengeordningen. Etter dagpengeperioden skal arbeidstakeren i utgangspunktet tilbake i arbeid. Dersom arbeidsgiver vil permittere arbeidstakeren på ny, påløper en ny periode med varslingsplikt, lønnsplikt og ventedager. Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra ti til fem dager. I forbindelse med oljeprisfallet ble antall dager med lønnsplikt i 2015 redusert fra 20 til ti dager. Med dagens system for varsling og lønnsplikt vil det ta opptil en måned fra en bedrift beslutter å permittere ansatte til bedriften får redusert lønnskostnadene. Regjeringen foreslår nå å redusere perioden med lønnsplikt fra 15 til to dager. Kortere periode med lønnsplikt vil bidra til at bedriftene raskere kan tilpasse kostnadene i møte med fallende inntekter. Det er et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som er rammet. Som i andre forsikringsordninger, er det samtidig et viktig hensyn at arbeidsgiver finansierer noe av kostnadene ved permitteringer, slik at arbeidsgivere med normale svingninger i etterspørselen ikke gis insentiv til å skyve ordinære lønnskostnader over på staten. Redusert antall dager med lønnsplikt innebærer også lavere inntekt for permitterte arbeidstakere, ettersom dagpengesatsen som oftest vil være vesentlig lavere enn lønnen (permitteringslønn). Redusert lønnsplikt gir dermed en overvelting av kostnader fra bedriftene til både staten og arbeidstakerne. I en situasjon med stort inntektsbortfall for bedriften, er det rimelig at belastningen deles. For å redusere belastningen på arbeidstakerne foreslås det å fjerne ventetiden for den permitterte. Det foreslås videre å redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. Redusert antall dager med lønnsplikt krever lovendring, som fremmes i egen proposisjon. Fjerning av ventedagene og endret krav til arbeidstidsreduksjon kan gjøres ved endring av forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 4-7. Det foreslås at endringene trer i kraft så raskt som praktisk mulig. Det er usikkert hvor lenge utbruddet av korona vil påvirke norsk økonomi. Endringene i antall lønnspliktdager, ventedager og endring i kravet til arbeidstidsreduksjon foreslås som midlertidige tiltak, og vil gjelde frem til 31. oktober 2020. Dersom den videre utviklingen tilsier det, vil regjeringen vurdere om tiltakene skal forlenges ut over dette. Foreløpig utgave 15 Det er ventet at antall permitterte vil øke de neste månedene. Hvor stor økningen blir er svært usikkert. På usikkert grunnlag legger vi til grunn at antall permitterte øker til et gjennomsnittlig nivå på i overkant av 20 000 personer i perioden fra 1. april til 31. oktober, og at nivået deretter reduseres. Som gjennomsnitt i 2020 vil antall permitterte da ligge på om lag 14 000 personer, det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen. Den midlertidig reduksjonen i antall lønnspliktdager i perioden frem til 31. oktober vil isolert sett øke dagpengeutbetalingene med om lag 590 mill. kroner i 2020. Den midlertidige fjerningen av ventedager før det utbetales dagpenger til de permitterte, vil isolert sett gi en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 135 mill. kroner. Den midlertidige reduksjonen i kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. vil ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er beregnet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til håndtering av de budsjettmessige konsekvensene av tiltaket. Videre vil regjeringen komme tilbake til Stortinget ifb. revidert nasjonalbudsjett med et oppdatert anslag for den samlede bevilgningen til dagpenger. Det foreslås i denne omgang å øke bevilgningen på posten med 725 mill. kroner, som følge av forslagene om å redusere antall dager med lønnsplikt og fjerning av ventedager for dagpenger til permitterte. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for forslag til lovendringer.

Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å kunne fastsette forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom.  Forslaget til endring i folketrygdloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift kan gi unntak fra krav til legeerklæring, nærmere regler om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagte plikter.  Videre foreslås det hjemmel i folketrygdloven til at Kongen i statsråd i forskrift kan gi bestemmelser som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter loven.  Forslaget til endring i arbeidsmiljøloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsette forskrifter om endrede rettigheter til permisjon så lenge smittefaren er til stede. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å kunne legge til rette for tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen, og at det i den forbindelse kan være nødvendig med midlertidige tilpasninger i regelverket. Koronaviruset kan få store økonomiske konsekvenser for næringslivet. Vi vil se summen av ulike tiltak og kostnader for arbeidsgivere og arbeidstakere i sammenheng når vi vurderer om omfanget av statens bidrag fremover bør økes. Regjeringen vil ha tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for nærmere omtale og forslag til lovendringer. Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell Langt flere kan bli syke av koronavirus enn av ordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsynlig at dette kan håndteres med dagens personellressurser, kan det ikke utelukkes at det på kort varsel blir behov for økt bemanning i helsesektoren. Det kan da være aktuelt å mobilisere alderspensjonister som tidligere har jobbet i helsesektoren. For å møte et slikt bemanningsbehov, legger regjeringen til rette for at det kan rekrutteres kvalifisert personell gjennom frivillig mobilisering. Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt for myndighetene å beordre kvalifisert personell til tjeneste. Foreløpig utgave 16 Etter dagens regler kan pensjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort. Regjeringen foreslår at løpende alderspensjon likevel ikke avkortes eller faller bort på grunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i forbindelse med utbruddet av koronavirus.

+ Kriseplan kommer i dag

av

I dag har regjeringen varslet at de vil komme med en proposisjon til Stortinget om korona situasjonen. Hva som kommer der, vil få stor betydning for de økonomiske konsekvensene koronautbruddet har for Røros kommune. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener Regjeringen nå må trekke gullkortet for kommunene.

– SV krever at kommunene må få krisehjelp og samme utgifts-garanti som sjukehusene fikk av regjeringen og som finansnæringen fikk under finanskrisen for litt over ti år siden. Kommunene  har ansvaret for alle sykehjemmene, omsorgsboligene, hjemmesykepleien og får ansvar for alle som sitter i karantene hjemme. Det er de de eldste og syke som er mest utsatt hvis de blir smittet. Nå kan det ikke stå på penger for å gjøre det som er mulig for å beskytte og behandle folk. Kommunene må kunne kjøpe inn nødvendig utstyr, ansette nødvendig personell uavhengig av budsjettet. Staten mangler jo ikke penger, men det gjør kommunene, sier Haltbrekken til Rørosnytt.

I helseministeren redegjørelse for Stortinget garanterte regjeringen for at statlige sjukehus og helseinstitusjoner kunne bruke mer penger enn de har fått bevilget for å takle Korona-krisen. I dag vil det vise seg om kommunene får en tilsvarende garanti.

Tiltak mot Coronaviruset

av

Leserinnlegg av Bjørn Salvesen

Nasjonale tiltak mot Coronaviruset er for få, kommer for sent og er ofte ren ansvarsfraskrivelse gjennom «råd».
I og med at Spanskesyken fra 1918-20 er den siste pandemien i Norge, har jeg forsåvidt forståelse for at det er krevende for nasjonal helsemyndighet uten praktisk erfaring å treffsikkert komme med korrekte tiltak mot spredning av Coronaviruset.
I det siste er det distribuert mye informasjon i media om Coronavirusets virkning og tiltak mot spredning i Norge. Men det er sannelig høyst forvirrende hvem som har det egentlige ansvaret for hva, og hvorfor det er blitt nettopp slik. 
Personlig ansvar: På Folkehelseinstituttets side står det om reise: «…den enkelte må selv vurdere behovet for å reise opp mot den rådende situasjonen på de stedene man skal oppholde seg.» Og så kommer en mengde intrikate spørsmål man bør ta stilling til. Jeg har prinsipiell sans for at det enkelte menneske må ta ansvar for eget liv. Men den norske stat skyver altså hele det moralske ansvaret over på meg om jeg skal reise jorda rundt eller ikke ut i fra min tolkning av spredningsfare, men samme myndighet er krystallklar på at fotballkampen Norge-Serbia får jeg ikke se på Ullevål om jeg aldri så mye har billett. En besynderlig vektlegging.
Statens ansvar: Det kommer en mengde ‘råd’ hele tiden som det er opp til enkeltpersoner, kommuner og fylkeskommuner å tolke for å lage tiltak. Her burde staten gitt mye klarere føringer. Det virker som det er lettere å gå løs på arrangører og foreningsliv, enn store firma som f.eks flyselskap.
Fylkeskommunene: Har ansvar bl.a. for de videregående skolene og en del kulturinstitusjoner. Hva skal til for at skoler og museer må stenge?
Kommunene: Tiltak kommunene i mellom spriker voldsomt. Noen kommuner stenger alle sine skoler, mens andre ikke. Ikke et vondt ord om helsepersonell  og politikere i kommunene, men spisset til å håndtere pandemier er de ikke. 
Og hvor farlig er dette viruset? Igjen er det tolkninger fra helsepersonell som sier alt fra at dette er bare litt verre enn en vanlig influensa, mens andre sier Norge omtrent må stenges ned de neste månedene for å unngå massedød. 
Ved vanlig influensa blir 10-20% av nordmenn smittet og 600-1.500 dør, det gir ca.0,2% dødelighet. Med en dødelighet på Coronaviruset på.0,9%, forøvrig et høyst usikkert tall, gir det et ubehagelig antall døde. Men en ekstremt dødelig epidemi er det fremdeles ikke. 
Statlig helsemyndighet må tydeligere på banen for å samle hele landet til en konkret drastisk -felles- handlingsplan bassert på internasjonal medisinsk kunnskap for å få kontroll på denne pandemien. Ikke som nå å fortsette å løpe etter begivenhetene og samtidig skyve ansvaret over på alle andre som da vil fortsette med tiltak etter beste mening, men uten tilstrekkelig kunnskap og koordinering.


Bjørn Salvesen Trøndelag fylkesting (uavhengig)

+ Håper på prøvesvar i morgen

av

Akuttbilen har vært hjemme hos Isak og Ingrid og gjennomført testing på koronaviruset. Prøvene skal analyseres ved St Olavs hospital, og resultatene kommer trolig i morgen. Begge de to har forkjølelsessymptomer, men de er ikke alvorlig syke. De kom hjem fra en utenlandsreise for to dager siden, og merket symptomer etter at de var hjemme igjen. Ingrid er helsepersonell, og tok da kontakt med legevakt, slik instruksen tilsier.

– Vi ble da bedt om å holde oss hjemme fra jobb på sykehjemmet, og hele familien ble dag isolert hjemme. Dersom jeg hadde møtt opp på rådhuset i dag, og resultatet av testene skulle være positiv, ville hele rådhuset bli satt i isolat. En uke som skulle være full av representasjonsoppgaver ble veldig annerledes, sier Isak Busch til Rørosnytt.

Hendelsen har ikke fått ordføreren til å miste motet, selv om det naturligvis er utrivelig.

– Jeg er optimistisk og positiv, og håper og tror at dette er helt ufarlig. Håper at alt vil være tilbake ved normalen om kort tid. Vi er begge glade i jobbene våre, og skulle ønske vi kunne jobbe som vanlig. Heldigvis får vi begge gjort en del hjemmefra. Tiltakene er gjort for å være på den sikre siden, sier Isak Busch til Rørosnytt.

+ Avlyst på grunn av smittefare

av

På grunn av smittefare har Røros videregående skole i samråd med kommunelege og politi avlyst arrangementet onsdag 11. mars kl 19.00 «Ruser barnet ditt seg?

Arrangementet var et samarbeid mellom Røros lensmannskontor og Røros vgs, og målet var å gi viktig informasjon om dette temaet. Det oppleves som om flere ungdommer blir eksponert for partydop som de ikke vet hva er. Konsekvensen av å ta dette partydopet kan være fatal.

Det skulle ekteparet Arne og Mona Bratland fortelle om. De mistet sin sønn Håkon på 21 år ved en overdose MDMA da han var på ferie i England. De hadde ikke kjennskap til at han brukte narkotika i forkant av dette.

Samferdsel – en felles utfordring

av

Leserinnlegg av Guri Heggem

En fylkesveg er ikke bare et lokalt problem. Vi her oppå fjellet forventer at hamarsingene hører på oss og tar hensyn til våre utfordringer når de skal velge trasé og plassering av stasjonen sin. Da må vi gjøre det selv også. Samferdsel binder oss sammen, det ligger i ordet. Derfor er det så viktig å ikke bare ta lokale hensyn men regionale og nasjonale. La oss komme i gang med arbeidet nå, legg bort protestaksjonene og begynn å betale bompenger!

Fv 30 

Vegstrekningen mellom Støren og Røros har i vinter bydd på mange utfordringer. Tidligere  år har det vært sånn ok vinterføre med snødekke på vegen. Men med nesten alle årstider i løpet av halvannen time og 10 mil kan en stakkars sjåfør nå oppleve alle varianter mellom stødig vinterføre og blankis. Veistandarden hjelper ikke på trygghetsfølelsen der en seiler nedover Gauldalen, eller på vei oppover. Dype spor som følge av stor slitasje og manglende vedlikehold gjør at det i vinter har skjedd mange ulykker på vegen. Entreprenørene sier også at stor variasjon i værforholdene gjør det vanskeligere å opprettholde normal standard. Nå er det planlagt asfaltering på de mest utsatte plassene i løpet av sommeren 2020, mens utbedringer kommer tidligst i 2023/2024.  Bompengefinansiering er en nødvendighet, uten dette vil det kun bli bare mindre utbedringer. 

Bompenger 

Selvfølgelig er jeg mot bompenger. Bompenger er urettferdig og rammer de med svakest økonomi mest. Det er fylket som har ansvar for fylkesvegene, og dermed er det fylket som må sørge for at fylkesvegene har tilfredsstillende standard slik at vegene er trygge å bruke. Men når fylket ikke får nok penger fra staten hjelper det lite å skylde på fylket. Vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene er enormt, det snakkes om flere milliarder. Nå har dagens regjering bedt Nye Veier om å foreslå nye strekninger de kan overta. For 150 milliarder kan de korte ned reisetiden mellom Oslo og Bergen til fire timer. De vil bygge firefelts motorveg. Hadde Trøndelag fylke fått 1 – én % av dette kunne vi ha utbedret mye av fylkesvegnettet og etterslepet. Hvor fort og bredt må vi kjøre over Hardangervidda? Kan vi ikke heller prioritere de strekningene vi har, utbedre de og slik sørge for at folk og bedrifter kan fortsette å være der de helst vil være? Det vil tydeligvis ikke den regjeringa vi har nå. 

Vi har alle et nasjonalt ansvar

Rørosbanen starter på Støren og stopper på Hamar. Fylkesveg 30 starter på Støren og stopper på Koppang. Eierskapet til vegen deles mellom Trøndelag og Innlandet fylke. Rørosbanen vet jeg snart ikke hvem som eier, men til slutt er det oss. Det er vi alle, i fellesskap, som eier både veg og bane. Dersom noe skulle skje på samme tid både på rv 3 og på E6 er fylkesveg 30 den eneste ferjefrie og døgnåpne pulsåra mellom nord og sør. Dersom noe skjer med Dovrebanen er det Rørosbanen som er forbindelsen mellom nord og sør. Vi har derfor et ansvar for å se litt lenger enn bare vår egen kommunegrense, vår egen region og bare tenke på hvor mange bomstasjoner som skal bygges i nabolaget, og hvor togstasjonen skal ligge. Vi har alle et ansvar for å binde oss sammen. Derfor må vi slutte å protestere, vi må bruke vettet vi som har det. Derfor må vi komme i gang med reguleringsplaner, bompengesøknader og annet forarbeid, til beste for fellesskapet, i påvente av ei ny regjering. 

Guri Heggem 

Røros Senterparti

Tariffavtale bør være et krav for å få skjenkebevilling

av

Leserinnlegg av Ivar Østby

En av Rørosingenes sentrale verdier er at vi passer på hverandre; “ingen skal få kake før alle har fått pjalt”. Dette var slagordet vårt i valgkampen, og det preget mang en plakat. Opp gjennom historien har en enorm solidaritet for våre egne preget hverdagen; vi var enormt tidlig ute med både streik og fattighus. Vi har alltid forstått hvor viktig det er å ta vare på hverandre, på tvers av arbeidsplassene. I dag er ikke gruva lenger en arbeidsgiver, men de verdiene som ble skapt der, lever godt i dag.

Røros er midt i en region preget av reiseliv; konsekvensen er at mange finner sitt daglige brød i servicesektoren. Dette er ikke annet enn gunstig, da det fremmer nye yrkesmuligheter for personer av alle aldre, og det legger grunnlaget for en sunn økonomi til kommunen. 

Likevel er det en realitet at reiseliv er en av de absolutt mest utsatte sektorene. Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping preger steder med høy grad av turisme og i større byer har denne forråtningen av et seriøst arbeidsliv allerede fått fotfeste. I de byene hvor dette har forekommet, har enkeltmennesker gjort seg veldig rike på bekostning av de som faktisk er verdiskaperne; arbeiderne både foran og bak disken. 

Vi i Røros AUF vet at gode arbeidsvilkår er helt avgjørende for god arbeidskultur og arbeidsvilje. Vi ønsker et godt samarbeid mellom arbeider og arbeidsgiver, og ønsker å ta i bruk midler for å verne de mest utsatte i arbeidslivet. Et av de mest effektive tiltakene vi har i vårt arsenal som kommune er skjenkebevilgningen. Den er helt sentral for de mange utestedene våre, og utgjør en ganske reell pillar i økonomien, spesielt under martnan. Derfor ønsker vi å bruke kommunens evne til å gi skjenkebevillingen på en måte som gjør at arbeiderne er sikret gode arbeidsvilkår: Vi skal ikke gi skjenkebevillingen til bedrifter som ikke følger tariffavtalene. 

For, selv om de aller fleste arbeidsgivere i Røros kommune er mestere i sin kunst, er det ingen skade gjort i å sikre at ingen faller for fristelsen det er å underbetale sitt mannskap. Fra sommerpatruljen har vi nemlig gode erfaringer, men vi tenker likevel at det kun styrker  samfunnet som helhet om Røros kommune går fremst i kampen mot sosial dumping. Vi skal være en bulwark mot høyreregjeringa som alltid søker å presse mest mulig ut av de som allerede har minst, og vi skal sikre at hver eneste arbeider i kommunen blir ivaretatt. 

Ivar Østby Styredlem Røros AUF og i Trøndelag AUF

+ Krever Forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS

av

Formannskapet krever forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS, og det innkalles til en ekstraordinær generalforsamling umiddelbart. Dette skjer etter at Formannskapet i et lukket møte fikk en orientering om situasjonen etter at fire styremedlemmer i selskapet trakk seg i går kveld. Her er vedtaket som er gjort i Formannskapet:

Vedtak knyttet til orientering om Ren Røros i formannskapet 5.3.20:

Røros kommunes formannskap ber om at styret i Ren Røros AS umiddelbart innkaller til en ekstraordinær generalforsamling i selskapet. Det bes om at følgende sak tas opp: Gjennomføring av forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS, eierne blir enige om hvem de ønsker skal gjennomføre denne. Videre bes det om at resultatene av forvaltningsrevisjonen presenteres for eierne i et eiermøte minimum 3 uker før selskapets ordinære generalforsamling.

Formannskapet anbefaler valgutvalget å utsette behandlingen av sak 25/20 om innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS.

+ Ren Røros opp i lukket formannskapsmøte

av

Formannskapet i Røros kommune sitter nå i lukket møte, for å diskutere situasjonen i Ren Røros AS. Røros kommune sitter med 66,9% av aksjene, og to av de som har trukket seg, sitter i styret som kommunens representanter.

Ordfører i dagens møte Christian Elgaaen orienterte først om at fire av styremedlemmene har trukket seg fra styret. Deretter ble møtet lukket for å diskutere dette videre. Henrik Grønn har trukket seg fra saken på grunn av inhabilitet. Han er en av de fire styremedlemmene som har trukket seg fra Ren Røros-styret.

+ Nullvisjon for selvmord

av

Fylkesordføreren har bedt om at tiltak mot selvmord legges fram som sak i Fylkestinget. Det skjer etter at Ingvill Dalseg stilte spørsmål om dette i Fylkestinget denne uken.

– Vi bryr oss i Trøndelag – målet vårt må være en nullvisjon for selvmord, sier Ingvill Dalseg.

Bakgrunnen for spørsmålet fra Dalseg er publiseringer gjort i januar måned, hvor Nordland fylkeskommune på sin hjemmeside omtaler deres arbeid med å forebygge selvmord. 

– I 2018 var det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplevde nedgang i registrert antall selvmord. Det er mange parallelle faktorer som spiller inn og tall kan noen gang være tilfeldige – men jeg må si at jeg ble interessert i å se på hvilket arbeid Nordland fylkeskommune gjør, sier Dalseg.

Dalseg mener det er viktig at politikerne nå setter dette på dagsorden.

– Nesten to mennesker tar livet sitt hver dag i Norge. Åpenhet og forebygging er en samfunnsoppgave. Vi, fellesskapet må tørre og vi skal vise, ikke bare innenfor vårt virksomhetsområde, den videregående skolen, men for alle våre ansatte, de vi møter og for hele Trøndelag. Å være åpen om psykisk helse og selvmordsproblematikk er en krevende øvelse, det er heller ikke enkelt å stille spørsmålet i fylkestinget. Hvordan får jeg til å bidra til en sunn åpenhet, en åpenhet som kan forebygge? Hvordan viser vi nødvendig respekt både for den som er borte, de som har prøvd og for de som sitter igjen, når vi snakker i offentligheten om selvmord?” spør hun

Her er spørsmålet til fylkesordføreren og svaret hun fikk i Fylkestinget.

Spørsmål til fylkesordfører

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.

Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk. Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen, redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord. 

Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.

Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:

Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord?
Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole?

Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Fylkesordførerens svar: 

Representant Ingvill Dalseg tar opp et svært alvorlig samfunnstema gjennom sitt spørsmål, og fylkesordføreren deler hennes bekymring og engasjement.  

Som representanten påpeker er årsakene til selvmord komplekse, og preget av ulike faktorer. Det er dermed en sammensatt utfordring å forebygge selvmord. 

Fylkesordføreren er kjent med at regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen vil gå nærmere inn på hvordan en generelt i befolkningen og i helsetjenesten kan forebygge selvmord. Handlingsplanen vil bli lansert høsten 2020.  

Representanten spør om hvordan Trøndelag fylkeskommune jobber med forebygging av selvmord. Her finner fylkesordføreren det naturlig å trekke fram arbeidet som gjøres innen videregående opplæring, og da gjennom saken om psykisk helse (102/19) som ble vedtatt av fylkestinget før jul.

Denne saken favner en rekke tiltak som er sentrale i arbeidet med å forebygge selvmord. Det blir for omfattende å beskrive dyptgående hva de ulike tiltakene omhandler. Men det bør nevnes at i likhet med Nordland fylkeskommune, får også våre lærere tilbud om kurs i hvordan forbygge selvmord (OPS-kurs: Oppmerksomhet på selvmordstanker og kurset førstehjelp ved selvmordsfare). 

Det vektlegges i Frostaerklæringen tiltak som skal gi ungdommene våre en trygg og meningsfull skolehverdag. En viktig satsing er å styrke den utvidede skolehelse- og rådgivningstjenesten. 

Det pågår derfor nå et arbeid for å avklare om en utvidet skolehelsetjeneste i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og helseforetakene i Trøndelag skal kunne settes i gang i løpet av skoleåret 2020/2021. Dersom denne samarbeidsmodellen blir igangsatt vil den styrke den samla kompetansen innen psykisk helse i skolene. 

I tillegg til nevnte forebyggende tiltak ved skolene våre, er Trøndelag fylkeskommune prosjektleder i Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017- 2027. Tema for perioden 2017-2022 er barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Til nå er 29 av fylkets 38 kommuner med i programmet.

Ifølge kunnskap om selvmord, er det en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og selvmord (kilde: NSSF). Det er flere forklaringer på hvorfor beruselse og rusmiddelbruk øker risikoen for selvmord. Arbeid med rusforebygging er derfor svært sentralt. 

Gjennom Folkehelsealliansen i Trøndelag, samarbeider fylkeskommunen med idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Alliansen består i dag av 38 ulike medlemmer fra både offentlig og frivillig virksomhet. Tiltak som har effekt på mental helse, og derigjennom forebyggende med tanke på selvmord, er sentralt for arbeidet i folkehelsealliansen. Fylkeskommunen innehar sekretariatsfunksjonen.

Representant Ingvill Dalseg spør om Trøndelag fylkeskommune bør vedta en null-visjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune. 

I likhet med Nordland fylkeskommune, og som tidligere nevnt, er opplæring av ansatte ved våre videregående skoler allerede igangsatt. Trøndelag fylkeskommune har høy bevissthet knyttet til selvmordsforebyggende tiltak, og fylkesordføreren har tiltro til at dette arbeidet alltid vil ha en sentral plass i vårt samfunnsoppdrag. 

Representant Ingvill Dalsegg sitt spørsmål om hvordan fylkeskommunen følger opp forebygging av selvmord er omfattende. 

Fylkesordføreren ber derfor om at det, basert i regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord, utarbeides en sak til fylkestinget som beskriver hvordan Trøndelag fylkeskommune kan følge opp tiltakene i planen innenfor våre tjeneste- og ansvarsområder når denne planen foreligger.