Statsminister Erna Solberg. Arkivfoto.

Økonomisk krisehjelp fra staten

Regjeringen har kommet med en rekke økonomiske tiltak rettet mot kommuner og næringsliv, som kan få stor betydning for Røros. Blant tiltakene er ingen ventedager ved overgang til ledighetspenger, fritak arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Det gis også direkte tilskudd til kommunene. Her kan du lese mer om forslagene som Regjeringen legger fram for Stortinget klokken 13.00.

Det foreslås å øke bevilgningen til skjønnsmidler til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser som virusutbruddet. Fylkesmannen vil fordele midlene til kommunene.

Fylkeskommunene får gjennom regionreformen en sterkere kompetansepolitisk rolle. Fra og med i år har fylkeskommunene fått et nytt virkemiddel i sin portefølje, da 55 mill. kroner knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) er overført til rammetilskuddet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet. Regjeringen ønsket med dette å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold. I lys av den krevende markedssituasjonen som har oppstått for mange bedrifter, er det behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2020. Midlene skal gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Det er ventet at bedrifter i alle fylker vil kunne oppleve utfordringer, og midlene vil derfor bli fordelt til fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

Dagpenger, overslagsbevilgning Bedrifter som opplever akutt bortfall av inntekter kan raskt få problemer med likviditeten. Gjennom permitteringer løses arbeidstaker midlertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løses midlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og det er en forutsetning for å permittere at det dreier seg om en midlertidig arbeidsmangel. Begrunnelsen for permitteringsordningen er at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bedriftene permitterer ansatte, fremfor at de går til oppsigelser, ved midlertidig svikt i etterspørselen eller andre produksjonsforstyrrelser. Permitteringsordningen gir bedriftene anledning til å beholde viktig kompetanse i perioder med produksjonsbortfall, slik at virksomheten er best mulig rustet når situasjonen igjen normaliseres. I tillegg gir ordningen de permitterte delvis kompensasjon for inntektsForeløpig utgave 14 tapet gjennom rett til dagpenger. Dagpengene utgjør 62,4 pst. av tidligere inntekt (dagpengegrunnlaget), som er basert på inntekt de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før søknad. Ved permittering tar staten en betydelig del av kostnadene ved at arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Regelverket må stimulere til god bruk av arbeidskraft og må være utformet slik at misbruk av ordningen begrenses. Adgangen til å permittere er ikke lovfestet, men er i mange tilfeller regulert i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver har vanligvis en varslingsplikt på 14 dager før permittering inntreffer. Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd har arbeidsgiver etter dagens ordning lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden. Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager, fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden. Dagpengeutbetalingen starter når den arbeidsløse har vært uten arbeid og har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, i minst tre av de siste femten dager. Disse tre dagene utgjør ventetiden i dagpengeordningen. Etter dagpengeperioden skal arbeidstakeren i utgangspunktet tilbake i arbeid. Dersom arbeidsgiver vil permittere arbeidstakeren på ny, påløper en ny periode med varslingsplikt, lønnsplikt og ventedager. Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra ti til fem dager. I forbindelse med oljeprisfallet ble antall dager med lønnsplikt i 2015 redusert fra 20 til ti dager. Med dagens system for varsling og lønnsplikt vil det ta opptil en måned fra en bedrift beslutter å permittere ansatte til bedriften får redusert lønnskostnadene. Regjeringen foreslår nå å redusere perioden med lønnsplikt fra 15 til to dager. Kortere periode med lønnsplikt vil bidra til at bedriftene raskere kan tilpasse kostnadene i møte med fallende inntekter. Det er et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som er rammet. Som i andre forsikringsordninger, er det samtidig et viktig hensyn at arbeidsgiver finansierer noe av kostnadene ved permitteringer, slik at arbeidsgivere med normale svingninger i etterspørselen ikke gis insentiv til å skyve ordinære lønnskostnader over på staten. Redusert antall dager med lønnsplikt innebærer også lavere inntekt for permitterte arbeidstakere, ettersom dagpengesatsen som oftest vil være vesentlig lavere enn lønnen (permitteringslønn). Redusert lønnsplikt gir dermed en overvelting av kostnader fra bedriftene til både staten og arbeidstakerne. I en situasjon med stort inntektsbortfall for bedriften, er det rimelig at belastningen deles. For å redusere belastningen på arbeidstakerne foreslås det å fjerne ventetiden for den permitterte. Det foreslås videre å redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. Redusert antall dager med lønnsplikt krever lovendring, som fremmes i egen proposisjon. Fjerning av ventedagene og endret krav til arbeidstidsreduksjon kan gjøres ved endring av forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 4-7. Det foreslås at endringene trer i kraft så raskt som praktisk mulig. Det er usikkert hvor lenge utbruddet av korona vil påvirke norsk økonomi. Endringene i antall lønnspliktdager, ventedager og endring i kravet til arbeidstidsreduksjon foreslås som midlertidige tiltak, og vil gjelde frem til 31. oktober 2020. Dersom den videre utviklingen tilsier det, vil regjeringen vurdere om tiltakene skal forlenges ut over dette. Foreløpig utgave 15 Det er ventet at antall permitterte vil øke de neste månedene. Hvor stor økningen blir er svært usikkert. På usikkert grunnlag legger vi til grunn at antall permitterte øker til et gjennomsnittlig nivå på i overkant av 20 000 personer i perioden fra 1. april til 31. oktober, og at nivået deretter reduseres. Som gjennomsnitt i 2020 vil antall permitterte da ligge på om lag 14 000 personer, det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen. Den midlertidig reduksjonen i antall lønnspliktdager i perioden frem til 31. oktober vil isolert sett øke dagpengeutbetalingene med om lag 590 mill. kroner i 2020. Den midlertidige fjerningen av ventedager før det utbetales dagpenger til de permitterte, vil isolert sett gi en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 135 mill. kroner. Den midlertidige reduksjonen i kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. vil ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er beregnet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til håndtering av de budsjettmessige konsekvensene av tiltaket. Videre vil regjeringen komme tilbake til Stortinget ifb. revidert nasjonalbudsjett med et oppdatert anslag for den samlede bevilgningen til dagpenger. Det foreslås i denne omgang å øke bevilgningen på posten med 725 mill. kroner, som følge av forslagene om å redusere antall dager med lønnsplikt og fjerning av ventedager for dagpenger til permitterte. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for forslag til lovendringer.

Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å kunne fastsette forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom.  Forslaget til endring i folketrygdloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift kan gi unntak fra krav til legeerklæring, nærmere regler om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagte plikter.  Videre foreslås det hjemmel i folketrygdloven til at Kongen i statsråd i forskrift kan gi bestemmelser som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter loven.  Forslaget til endring i arbeidsmiljøloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsette forskrifter om endrede rettigheter til permisjon så lenge smittefaren er til stede. Bakgrunnen for forslagene er behovet for å kunne legge til rette for tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen, og at det i den forbindelse kan være nødvendig med midlertidige tilpasninger i regelverket. Koronaviruset kan få store økonomiske konsekvenser for næringslivet. Vi vil se summen av ulike tiltak og kostnader for arbeidsgivere og arbeidstakere i sammenheng når vi vurderer om omfanget av statens bidrag fremover bør økes. Regjeringen vil ha tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette. Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for nærmere omtale og forslag til lovendringer. Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell Langt flere kan bli syke av koronavirus enn av ordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsynlig at dette kan håndteres med dagens personellressurser, kan det ikke utelukkes at det på kort varsel blir behov for økt bemanning i helsesektoren. Det kan da være aktuelt å mobilisere alderspensjonister som tidligere har jobbet i helsesektoren. For å møte et slikt bemanningsbehov, legger regjeringen til rette for at det kan rekrutteres kvalifisert personell gjennom frivillig mobilisering. Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt for myndighetene å beordre kvalifisert personell til tjeneste. Foreløpig utgave 16 Etter dagens regler kan pensjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort. Regjeringen foreslår at løpende alderspensjon likevel ikke avkortes eller faller bort på grunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i forbindelse med utbruddet av koronavirus.