Fortsatt håp for familieparken

I juni kom Rørosnytt med den dårlige nyheten om at Doktortjønna mister sin status som nasjonalparksenter for Femunden. Uten denne statusen mister Doktortjønna 1,8 millioner i statsstøtte, og grunnlaget for drift av familieparken faller bort. Tilbudet på Doktortjønna er i realiteten det eneste for barn tilreisende til Røros på sommerstid.

Etter det har både administrasjon og politikere arbeidet for at senteret skal ha et fortsatt liv som familiepark. Etter det Rørosnytt kjenner til, har kommunen jobbet på to fronter. Det ene målet er å få tilskudd til Doktortjønna tilbake i statsbudsjettet, og å få til en løsning for drift i 2020. Tilskudd kan først komme inn på statsbudsjettet for 2021. For 2020 er det toget gått.

Før helgen var ordfører Isak V. Busch på Oslotur, og etter det Rørosnytt kjenner til, sto Doktortjønna på dagsorden i møter der. Det har kommet signaler på at statsfinansiering vil komme i orden i 2021, men det avhenger trolig av drift i 2020. Det pågår et arbeid for å på plass et spleiselag som finansierer drift i 2020.

Dersom det ikke blir drift på Doktortjønna seier vedtektene i eiendomsselskapet at eiendommen skal selges. Røros kommune har i såfall forkjøpsrett/forkjøpsplikt. 

Kunst som sannhetsvitne

Rørosmuseet og Elden i samarbeid med Røros kunstlag åpnet i ettermiddag Håkon Gullvåg sin utstilling “Hellig Jord”.

Den palestinske ambassadøren i Norge, Marie Antoinette Sedin som foretok den offisielle åpning av utstillingen, fremhevet kunstens betydning for ytringsfriheten og sa at selv om Gullvåg sine bilder er maleri så er de fortsatt vitnesbyrd av det som skjedde under Israels invasjon av Gaza i 2009.

– Art can can express feelings and emotion, and even be an eyewitness. When you make it from a true story, from reality, then it is not imagination but truth, sa Sedin.

Sedin tildelte senere Håkon Gullvåg en medalje som takk fra det palestinske folket for hans engasjement i den palestinske saken.

Sedin, Gullvåg med medaljen og prosjektleder Venke Aarethun. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

– Tematikken i utstillingen gir oss anledning til å fokusere på Unescos grunnleggende fredstanke og det er en unik mulighet for Rørosmuseet å få presentere en av våre store nålevende kunstnere i sitt jubileumsår. Dette er en utstilling som det ikke går an å gå uberørt ut av. “Hellig Jord” skaper refleksjon og i høyeste grad diskusjon, sa museumsdirektør for Rørosmuseet Odd Sletten.

Leder for Elden Siri Gellein som hadde vært i kontakt med Gullvåg i 2018 med forespørsel om å få ham til Røros for å holde foredrag, var takknemlig for at Gullvåg avsluttet jubileumsåret sitt her på Røros.

– Å stille ut “Hellig Jord” på Røros er en utrolig mulighet, og en god anledning til å knytte billedkunst og scenekunst inn i et hus som forvalter kunnskap om historie, samtid og verdensarv. På vegne av Elden og Røros kunstlag og museumet er vi utrolig glad for at Gullvåg og prosjektleder Venke Aarethun har valgt oss som samarbeidspartnere i 2019 og 2020, sa Gellein.

Utstillingen vil stå fram til april 2020. Deretter vil et utvalg av verkene vises i andre rom ved museet fram til august 2020.

Et flott sykehjem

Ordfører Isak V Busch roste de ansatte, og virksomheten ved Gjøsvika sykehjem, i sitt svar på en interpellasjon fra Per Arne Gjelsvik (V) i kommunestyret i går kveld. En interpellasjon er et begrunnet spørsmål til ordføreren, som kan ende i et vedtak, dersom ikke ordføreren eller en tredjedel av kommunestyret ikke motsetter seg det. Et enstemmig kommunestyre vedtok å be om en utredning om situasjonen, framlagt i kommunestyrets aprilmøte.

I interpellasjonen belyste Gjelsvik problemene med arbeidsmiljøet ved Gjøsvike sykehjem, og spurte blant annet om de pårørende var orientert om dette. Gjelsvik krevde også svar på hva kommunen har gjort for å bedre forholdene.

Her er svaret fra Isak V Busch i sin helhet:

Gjøsvika sykehjem er et flott sykehjem som leverer gode tjenester til brukere og beboere, som både ansatte og Røros kommune har god grunn til å være stolt av. Vi har ansatte og ledere med god kompetanse og med et stort hjerte for pasientene på Gjøsvika. 

Gjøsvika sykehjem er en stor virksomhet med 70 ansatte. At det kan oppstå utfordringer i arbeidsmiljøet og også konflikter, er naturlig, men selvfølgelig uheldig. Siden våren og sommeren er vi kjent med at det har vært utfordringer I arbeidsmiljøet, som raskt har blitt forsøkt tatt tak i. Likevel ser vi at dette ikke har vært tilstrekkelig og vi har derfor koplet på ekstern bistand for å bistå oss videre.

Over tid har Gjøsvika sykehjem hatt et høyt sykefravær, med lavere sykefravær i perioder. Det høye sykefraværet er ikke heldig, verken for den sykemeldte selv, pasienten eller driften av Gjøsvika. Det er jobbet systematisk og målrettet med oppfølging av de sykemeldte. Vi jobber også med tiltak for et lavere sykefravær generelt. Gjøsvika sykehjem har hatt en positiv utvikling i sykefraværet de siste månedene.  Dersom trenden fortsetter vil de ha en markant nedgang fra samlet fravær i 2018 – 17,07%. Antatt fraværsprosent for 2019 er på 15,67%. Vi har de siste månedene blitt gjort kjent med at en del av sykefraværet kan knyttes til utfordringer i arbeidsmiljøet. Dette skal vi ta på største alvor.

Et høyt sykefravær over tid fører til innleie av vikarer, samt at faste ansatte tar ekstravakter. Det må nevnes at det ikke er riktig at det er lyst ut stillinger som tilkallingsvikarer. De som jobber som tilkallingsvikarer har helgestillinger og dermed en fast deltidsstilling. Små stillinger er noe vi i størst mulig grad ønsker å unngå og er noe vi jobber med i forbindelse med heltidskulturarbeidet i kommunen. Jeg er glad for at Venstre også tar til orde for en satsing på økt grunnbemanning. Da vet jeg at det er et bredt flertall for dette i kommunestyret.

Vi hører den siste tiden at Gjøsvika sykehjem ofte blir omtalt i negativ sammenheng i Rørossamfunnet. Det er veldig beklagelig. Ansatte gir uttrykk for at de syns det er ubehagelig at deres arbeidsplass blir utsatt for negativ omtale og ønsker å verne om sin arbeidsplass.

Som ordfører har jeg stor medfølelse med de ansatte ved Gjøsvika sykehjem, som i tillegg til å ha en krevende situasjon på jobb opplever ubehaget ved at deres arbeidsplass blir omtalt i negativ sammenheng ute blant folk.

La det være helt klart at jeg som ordfører ønsker de beste arbeidsforhold for kommunens ansatte, og de beste tjenester for kommunens innbyggere. Selv om noen kanskje ønsker det, har verken jeg som ordfører eller dere som kommunestyremedlemmer anledning til å innta rollen som saksbehandler i en såpass sammensatt sak som dette. Vi kan komme med våre klare bestillinger til administrasjonen, og påse at de blir oppfulgt. Det har vi også gjort i denne saken, og vi venter nå på at tiltak kan komme skikkelig i gang. Jeg vil forsikre kommunestyret, de ansatte ved Gjøsvika og befolkningen forøvrig om at ordfører kommer til å følge denne saken tett. Dette er rådmannens ansvar, og jeg har tillit til rådmannen på at dette arbeidet følges opp på en god måte gjennom de tiltak som er iverksatt og jeg vil ha tett dialog med rådmannen om dette framover.

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

De tiltak som er satt i verk, har jeg god tro på at vil fungere. Med en tett dialog og samarbeid med ledere, tillitsvalgte og verneombud, legges et godt grunnlag for en positiv utvikling av arbeidsmiljøet. En varig endring og utvikling av kulturen, er noe som vil kreve tid og innsats fra både ledere og ansatte, tillitsvalgte og verneombud.  Røros kommune har gode strukturer og rammer, som gjør til at man har de beste forutsetninger for å lykkes. Arbeidsgiverstrategien, delegeringsreglementet og kommunikasjonsstrategien er gode eksempler på dette.

Likevel er det slik at det noen ganger kan være klokt å be om bistand utenfra. I denne saken er det vurdert at det er hensiktsmessig. Til dette har vi søkt om eksterne midler fra KS.

Det er også gjort nylige tiltak for å øke ledertettheten, derfor har vi nå to avdelingsledere på Gjøsvika sykehjem og en virksomhetsleder for Røros og Gjøsvika sykehjem. Dette har jeg tro på at vil gi ansatte en tettere oppfølging enn før.

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?

Det er ikke gjort noen grep for å orientere de pårørende om situasjonen. Det er ingen konkrete ting som tyder på at arbeidsmiljøet ved Gjøsvika har gått utover pasientene.  Det er imidlertid uheldig for demente med stor utskifting av personale, da de har behov for kontinuitet i tjenesten. Kommuneoverlegen har sammen med tilsynslegen, vurdert at pasientene får de tjenestene de har krav på, men kan ikke garantere at arbeidsmiljøet preger beboerne. Det foreligger ikke økning i antall avvik/uønskede hendelser på Gjøsvika sykehjem i denne vanskelige perioden. Ansatte er opptatte av å utføre sin jobb, som handler om å skape en god hverdag for pasientene på sykehjemmet. Ordføreren har selv mottatt henvendelser fra pårørende som uttrykker forbauselse over det som nå har kommet frem og har gitt utrykk for at de er svært fornøyd med den jobben de ansatte ved Gjøsvika sykehjem gjør.

3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Gjennom tertialrapporteringene gjennom året, er utvikling av den økonomiske situasjonen til Gjøsvika sykehjem, fremmet i sak til kommunestyret. Merforbruket kommer i hovedsak av vikarutgifter og overtid knyttet til sykefravær. Det blir gjort flere tiltak for å minske overforbruket så mye som mulig. Det ligger an til et merforbruk på mellom kr. 1,5 – 1,7 millioner. 

Ordfører Isak V Busch

Mot kjøp og hemmelige dokumenter

Høyre og Rob Veldhuis fremmet flere forslag i kommunestyret i kveld mot kommunens kjøp av reiselivets hus og hemmeligstemplingen av saksdokumentene.

– Kommunens innbyggere har rett på å vite hvordan kommunens penger blir brukt, sier Veldhuis.

Rob Veldhuis intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.

Veldhuis sier at det faktum at man har dokumenter i saken unntatt offentligheten er uheldig og fremmet ønske om at saksdokumentene skulle bli gjort offentlig.  Kommunedirektør Kjersti Jensås kunne ikke tillate dette.

Rob Veldhuis og Høyre fremmet i kveld også to andre forslag i forhold til saken om Reiselivets hus. Det ene forslaget gikk på å utsette behandlingen av saken, og det andre forslaget gikk på at Røros kommune skal selge reiselivets hus innen 1. januar 2021.

Begge forslagene ble nedstemt.

Utvidet skjenketider i jula

Kommunestyret vedtok i kveld utvidede skjenketider i jula for utesteder tilknyttet Bergstadens hotell på Røros.

Søknaden som ble behandlet i kveld inneholdt spørsmål om utvidet skjenking både under julemarkedet og i selve jula. På grunn av en saksuttalelse fra politiet på Røros landet man på et nei til utvidet skjenking under julemarkedet.

– Utalelsen som kom fra politiet er verdt å merke seg. Vi har en rusplan men dette bare sklir ut, sa Reidun Roland. Hun lanserte et endringsforslag der det blir sagt nei til begge søknadene.

Saksopplysninger: 
Kommunen har mottatt to søknader fra Bergstadens hotell om utvidet skjenketid i to perioder i desember 2019.

Saksvurdering: 

Søknadene er oversendt NAV og politiet for uttalelse. NAV har ingen innvendinger på at søknadene kan innvilges. 

Politiet stiller seg negativ til begge søknadene om utvidet skjenketid. De skriver at julemarkedet vokser fra år til år, at overnattingstedene på Røros er fulle, og at politiet ikke har noen økt beredskap disse dagene. Den økte tilstrømningen til Røros disse dagene skaper nok utfordringer i seg selv. Om utvidet skjenking i perioden 23.12.19-31.12.19 skriver de at å innvilge søknaden på bakgrunn av at juledagene er en enkeltanledning vil være å feiltolke alkoholloven. I alkoholloven § 4-4 og § 1-6 defineres «enkelt anledning» som å være «en bestemt anledning».

Vedtak/Innstilling: 

1) Søknad om utvidet skjenketid under julemarkedet 2019 avslås med bakgrunn i politiets uttalelse, og for å støtte opp under merkevaren Røros julemarked. 

2) Søknaden om utvidet skjenketid av alkohol i klasse 1, 2 og 3 frem til kl. 2:00 i perioden 23.12 – 31.12 innvilges. Søknaden gjelder for stedene Skanckebua bar og restaurant (Kjerkgata 48), Hiortpuben og Peder Hiort Mathus (Osloveien 2), NyeNilsenhjørnet (Osloveien 2) og GamleNilsenhjørnet, spiserestauranten, Barny og møterom på hotellet (Osloveien 2). Kommunen minner om at alkohollovens øvrige bestemmelser overholdes.

Ordfører Isak Busch fremmet et endringsforslag i formannskapet 14.11 som gjorde at punkt to ble utvidet til å gjelde hele perioden i jula, i stedet for for 29.12 – 31.12 som var foreslått i utgangspunktet. 

Endringsforslaget fra Reidun Roland som gikk på nei til begge søknadene fikk to stemmer fra Reidun Roland og Per Arne Gjelsvik, ergo ble det ikke vedtatt.


Nå er hun kommunedirektør

Kommunestyret vedtok i kveld en endring i tittelen for Kjersti Forbord Jensås.

Heretter er det ikke rådmann, men kommunedirektør som gjelder. Bakgrunnen for endringen er blant annet den nye kommuneloven der tittelen “kommunedirektør”  er navnet på kommunens øverste administrative leder.

Saksopplysninger: 

I ny kommunelov er tittelen «kommunedirektør» navnet på kommunenes øverste administrative leder (§ 13-1. Kommunedirektør. Myndighet og oppgaver). KS (kommunenes sektororganisasjon) bruker kun tittelen kommunedirektør etter denne lovendringen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet oppfordrer kommunene sterkt til å erstatte den gamle rådmannstittelen med «kommunedirektør», som er en kjønnsnøytral tittel.

Vedtak/Innstilling: 

Røros kommune bruker tittelen «kommunedirektør» på kommunens øverste administrative leder.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

700 000 fra fylkeskommunen

Flere arrangementer på Røros får støtte fra Trøndelag Fylkeskommune i 2020. Hovedutvalg for kultur har prioritert fire arrangementer på Røros i 2020. Til sammen får de fire arrangementene 700.000 kroner.

Elden 2020 får 300.000 kroner Vinterfestspillene i Bergstaden 2020 får 200.000 kroner. Rasten Rastah får 150.000 kroner, Samtidsdans møter folkemusikk i regi av Røros kulturskole får 50.000 kroner.

To søknader fra Røros ble ikke prioritert av hovedutvalget. Røros Folkfestival hadde også søkt om 50.000 kroner og Rørosmartnan hadde søkt om 150.000 kroner til åpningsseremonien.

Vedtaket er i hovedutvalget gjort med forbehold om godkjent budsjett for 2020, ettersom budsjettet vedtas først 11.-12. desember, i fylkestinget.

Krever svar om krise ved Gjøsvika sykehjem

Venstres representant i kommunestyret, Per Arne Gjelsvik krever svar fra ordføreren om situasjonen ved Gjøsvika sykehjem. Gjelsvik beskriver en situasjon med konflikter mellom ansatte og mange sykmeldinger som går utover brukerne. Han vil ha svar på om kommunen har gjort nok, og om de pårørende er varslet om situasjonen. Her er Gjelsvik sin interpellasjon i sin helhet:

Ordfører Isak Busch
Interpellasjon fra Røros Venstre til kommunestyret 281119 Ad situasjonen ved Gjøsvika sykehjem.

Helt siden oppstarten har det vært høgt sykefravær ved demensinstitusjonen Gjøsvika sykehjem. Gjennom årene har det vært gjort en rekke forsøk på å endre dette, og det er brukt betydelige økonomiske midler til både interne og eksterne prosjekter for å bedre situasjonen. Dette har ikke lyktes og fra sommeren 2019 har problemene eskalert. Det har utviklet seg alvorlige konflikter mellom ansatte og dette har på dramatisk vis redusert deres trivsel og arbeidsglede. Vi er kjent med at ansatte har bedt om overflytting til andre arbeidsplasser i kommunen. Videre har flere arbeidstakere nå et hjelpetilbud fra bedriftshelsetjenesten og det er innleid profesjonell hjelp fra KS.

Røros kommunestyre er arbeidsgiver for de ansatte. Siden arbeidssituasjonen for mange nå er svært vanskelig, er det riktig at kommunestyret involveres. Det å jobbe med demente krever kompetanse, engasjement og tålmodighet. Det er utenkelig at de ansattes situasjon ikke rammer behandlingstilbudet til den aller svakeste gruppen av kommunens innbyggere. Alle må vi ha kapasitet utover oss sjøl, før vi kan hjelpe andre. Disse pasientene er ikke i stand til å melde fra om et eventuelt sviktende tilbud. Behandlingstilbudet lider også ved at det stadig må leies inn vikarer for å dekke opp for vakanser. Vikarene gjør isolert sett en utmerket jobb og det er flott at folk stiller opp; ofte på kort varsel. Men en avgjørende kvalitet i behandlingstilbudet til demente, er kontinuitet blant ansatte. Kjente pleiere virker ofte begrensende på angst og uro.

Dagens diskontinuitet forsterkes dessuten av at institusjonen allerede har flere faste «mikrostillinger» til å dekke opp helgevaktene.. Med dette faktum som bakgrunn, er det er ikke tillitvekkende at det nå averteres etter tilkallingsvikarer i stedet for å øke grunnbemanningen.

Videre er det kjent fra oppslag i pressen at Gjøsvika sykehjem bidrar vesentlig til kommunens merforbruk i 2019. Det har økonomisjef Mikkelsen meldt fra om tidligere i høst.

Røros Venstre ber ordfører redegjøre for situasjonen og gi svar på følgende spørsmål:

1 Mener ordføreren at de tiltak som nå er igangsatte er tilstrekkelige til å løse problemene ved Gjøsvika sykehjem på varig basis?

2 Er de pårørende til pasientene orientert om situasjonen?
3 Hvor stort ligger merforbruket ved Gjøsvika sykehjem an til å bli i 2019?

Røros 171119 Per Arne Gjelsvik

Det var litt nå eller aldri

Ordfører Isak V. Busch er glad for at et enstemmig formannskap i dag sa ja til å selge tomt til Folkehøyskolen ved Øya barnehage. Området har tidligere vært vurdert i forbindelse med ny barnehage, men blir med dette utaktuell som barnehagetomt.

Folkehøyskolen var i tidsnød, på grunn av arbeidet med å få plass i statsbudsjettet for forprosjekt i 2020, og ordinær drift fra 2021.

Viktig for idrettslaget å se fremover

Styreleder i Røros Idrettslag, Dagfinn Moen, sier tiden nå er inne for å se fremover. Han innrømmer at dagens avtale mellom Folkehøyskolen og Røros kommune om tomt er et stort nederlag for ham personlig.

– Det er veldig synd at vi ikke får utnyttet en situasjon som i styret i idrettslaget ble betraktet som en åpenbar vinn/vinn situasjon. For meg er det et kjempenederlag, men det er helt uinteressant så lenge prosjektet lever videre. Jeg håper prosjektledelsen når fram i Stortinget og får realisert prosjektet, sier Dagfinn Moen til Rørosnytt.

Moen var orientert om Folkehøyskolens kontakt med kommunen, og vedtaket i dag kom ikke som en overraskelse.

– Vi visste at det kom til å gå som det gjorde i Formannskapet. Vi har vært i kontakt både med ordfører, prosjektleder og teknisk sjef i forrige uke, og signalene fra dem var tydelige.

Det er nedsatt et forhandlingsutvalg i Idrettslaget med representanter fra særgruppene, som skulle forhandle med folkehøyskolen.

– Mandatet til gruppa som er satt ned er kraftig endret etter i dag, og det blir en helt annen prosess enn det som ble vedtatt på det ekstrardinære årsmøtet. Utvalget må fortsette sitt arbeid ut fra det, sier Moen.

Folkehøyskolen kjemper om plass på statsbudsjettet nå. Lykkes det, vil Idrettslaget og Folkehøyskolen bli naboer på Øra fra 2021.

– Det er veldig ønskelig at vi får til et samarbeid, når Idrettslaget og Folkehøyskolen skal leve side om side. Det blir fortsatt et naboskap, og alle må være rause slik at vi får til stor og livlig aktivitet på Øra, som er mye mer variert enn i dag. Vi må planlegge for naboskapet i prosessene som kjører videre nå, sier Dagfinn Moen.