Politikk

+ Drar igang Røros Nei til EU

av

23 år etter at Røros Nei til EU ble nedlagt gjennoppstår nå bevegelsen. Hans Petter Haugen har tatt initiativet til dette på egenhånd, og vil ha med seg folk fra alle partier. Her trengs det et tverrpolitisk samarbeid.

Hans Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Han kommer etter hvert til å invitere til et åpent stiftelsesmøte. Dette er satt litt på vent i påvente av at hotellene skal åpne etter koronastenging.

EØS-avtalen er en dårlig husmannsavtale. Jeg personlig er imot EØS-avtalen, men i organisasjonene Nei til EU er det plass til både motstandere og tilhengere av EØS-avtalen.

+ Mye til Røros i revidert Nasjonalbudsjett

av

10.45 i dag la Regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett. Vanligvis er det en begivenhet med fokus på de små endringene, i år er det helt annerledes. Nå budsjetteres det med en nedgang i Bruttonasjonalprodukt Fastlands-Norge. Styringsregelen for bruk av penger fra oljefondet settes til side. Regjerinsplattformen, som ble utarbeidet sammen med Frp på Granavolden, legges fortsatt til grunn.

– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

Det reviderte budsjettet inneholder flere påplussninger som har stor betydning for Røros. Røros kommune får kompensasjon for reduserte skatteinntekter, reduserte brukerbetalinger, og merutgifter som følge av pandemien. Mange av tiltakene har kommet i form av krisepakker, som allerede er vedtatt i Stortinget. Nye tiltak som foreslås i revidert nasjonalbudsjett innebærer økte bevilgninger til kommunesektoren på om lag 2,1 mrd. kroner. Dette inkluderer 1,5 mrd. kroner i kompensasjon til fylkeskommunene for bortfall av inntekter knyttet til kollektiv- trafikk, om lag 350 mill. kroner som en del av tiltaksplanen for sårbare barn og unge, 140 mill. kroner til digitalisering i skolen, 80 mill. kroner til praksiskompensasjon for fastleger og 50 mill. kroner til smitteverns- og oppfølgingsarbeid for særlig utsatte grupper.

Store arrangementer på Røros vil få kompensasjon etter avlysning i år, og vil dermed kunne komme sterkere tilbake neste år, og verden tillater store arrangementer da.

I tillegg kommer krisepakker til bedrifter samt lemping og utsettelser på skatter og avgifter. Dette vil hjelpe, men det gjenstår å se om det er nok til å redde bedriftene på Røros. I revidert nasjonalbudsjett er det kalkulert med lavere sysselsetting ut året. I motsetning til USAs president, som spår en rask økonomisk oppgang i sitt land, regner den norske Regjeringen med at det blir store ettervirkninger for landets økonomi.

I det reviderte nasjonalbudsjettet blir hovedtallene for norsk økonomi og regjeringens syn på gjennomføringen av den økonomiske politikken oppdatert. Stortinget behandler revidert nasjonalbudsjett og fatter sine vedtak i slutten av juni.

Pandemien har ført til en bråstopp for norsk økonomi. Store deler av norsk økonomi er rammet av virusutbruddet. Myndigheter verden over har stengt ned aktivitet for å redde liv. Et tilsvarende brått og dypt fall i den økonomiske aktiviteten i verden har vi ikke opplevd i moderne tid. Selv om smitteverntiltakene gradvis lempes, både i Norge og flere andre land, vil det ta tid å få aktiviteten i norsk økonomi tilbake igjen til tidligere nivåer.

+ Elektrifisering av Rørosbanen nærmer seg en realitet

av

Arbeidet med å elektrifisere Rørosbanen er i gang. I dette prosjektet skal 125 km jernbane elektrifiseres i åtte kommuner. I tillegg kommer elektrifisering av Elverum stasjon, nye krysningsspor og nye tilsvinger. Ordfører Isak V. Busch, som også er styreleder i Jernbaneforum for Røros-og Solørbanen, er glåd for utviklingen nå.

– Det er veldig bra at dette arbeidet nå kommer i gang i tråd med gjeldende Nasjonal Transportplan. Dette er et arbeid som etter vårt syn er langt på overtid, og det er viktig at arbeidet for elektrifisering av hele Rørosbanen så snart som mulig fortsetter med full styrke sier ordfører Isak V. Busch.

Bane NOR er i god gang med å planlegge for oppstart for et anlegg som skal stå klart om seks år. Formålet med elektrifiseringen er å legge til rette for økt godstransport på banen gjennom reduserte transportkostnader, bedre utnyttelse av skogressurser i innlandet, reduserte klimagassutslipp, og at jernbanenettet gjøres mer fleksibelt.

– Det er særlig skognæringen som vil ha nytte av en elektrifisering av Solør- og Rørosbanen til sine transporter fra flis- og tømmerterminaler langs Dovrebanen, Rørosbanen og Solørbanen, sier Bane NORs prosjektleder i planprosjekter Waqas Shabir Ahmed.

– En elektrifisering av jernbanen er en investering i infrastruktur som vil være avgjørende om Norge skal nå sine mål om kutt i klimagasser, og vil også kunne bidra til mer effektiv transport, lavere klimaavtrykk og lavere kostnader for eksportindustrien i innlandet, sier Isak V. Busch.

+ Formannskapet samlet fysisk

av

For første gang etter at det ble innført smitteverntiltak er lokalpolitikere på Røros samlet til fysisk møte. Presis klokka 09.00 startet Fromannskapsmøtet, som i dag også er generalforsamling for Røros Parkering.

På sakslista står fire saker, Det er høringer der kommunen er invitert til å uttale seg, Etablering av innbyggerpanel,  Revisors beretninger vedrørende gavekonti for 2019 – Røros sykehjem, Gjøsvika sykehjem, hjemmetjenesten og TFF og Høringsutkastet Folkevalgtes plikter og rettigheter i Røros kommune, som behadles som egen sak.

Møtet startet med generalforsamling for Røros parkering.

+ Politikerne møtes fysisk

av

Etter at all lokalpolitikk har vært henvist til Internett under koronakrisen, har innkallingen kommet til det første fysiske møtet etter koronakrisen. Fra torsdag 7. mai blir det mulig å holde møter med inntil 50 personer. Dermed er de politiske møtene i Røros kommune godt innenfor de nye helseinstruksene som gjelder fra 7.mai.

I morgen møtes dermed Formannskapsmøtet fysisk i møterom Christianus Sextus på Storstuggu. Råd om avstand og smittevern følges under møtet.

Til møtet står det fire saker på dagsorden. Først gjennomgås høringene der Røros kommune er invitert til å uttale seg, Så sak forslaget om å opprette et innbyggerpanel behandles. Revisors beretninger om gavekonti ved sykehjemmene skal opp, før møtet avsluttes med en gjennomgang av Folkevalgtes plikter og rettigheter.

8 millioner til lærlinger og fagskolene

av

Pressemelding fra Fylkestingsgruppa i Trøndelag Arbeiderparti

Fylkesutvalget i Trøndelag vedtok enstemmig i møtet tirsdag å styrke lærlingeordningen for å bidra til at elever får seg læreplass til høsten og at dagens lærlinger får fullført utdanningen sin.

Styrkingen innebærer blant annet at lærlingetilskuddet økes, og at bedrifter med lærlinger kan søke om ytterligere utdanningstilskudd for sine lærlinger. Arbeiderpartiet er imidlertid opptatt av at de ekstra pengene kommer fram fort:

  • Vi vet at det er de yngste i arbeidslivet som er blant de mest sårbare i denne krisen. Ungdomsledigheten er skyhøy, og da må vi ha konkrete tiltak for å få flere gjennom læretiden sin. Da har de best mulig forutsetninger for å komme seg videre inn i arbeidslivet, sier Hanne Moe Bjørnbet, Arbeiderpartiets fraksjonsleder for utdanning. 

Vedtaket fra tirsdagens fylkesutvalg er i tråd med hva både LO og NHO har meldt til fylkeskommunen.

  • Dette gjør vi i samarbeid med partene i arbeidslivet. Vi er enig om at det behøves ekstraordinær innsats for de yngste i arbeidslivet nå. Vi er bekymret for den høye ungdomsledigheten, og må sørge for at ledigheten ikke biter seg fast blant de unge, sier fylkesordfører Tore O. Sandvik.

I tillegg til lærlingepakken, bevilget også fylkesutvalget 14 nye millioner til ordningen med Bedriftsintern opplæring, den såkalte BIO-ordningen. 

  • Vi har kommet veldig godt i gang med BIO-midlene, og har fått klare tilbakemeldinger om at dette er riktig tiltak. Nå øker vi omfanget av ordningen slik at enda flere bedrifter kan gjennomføre opplæring for sine ansatte og i neste runde finne nye og mer effektive måter og løse oppgavene sine på, kommenterer leder i Hovedutvalg næring, Terje Sørvik (Ap). 

+ Trøndelag høyre støtter folkehøyskolen

av

Trøndelag Høyre går inn for at Trøndelag Fylkeskommune skal støtte etablering av ei folkehøyskole på Røros. Dette skjer etter initiativ fra Rob Veldhuis. Han informerte Trøndelag Høyre om arbeidet med å etablere folkehøgskole på Røros, og fik med seg fylkespartiet.

– Prosjektet er spennende og fremtidsrettet, vi liker at høgskolen tenker en retnings som skal gi forståelse for og ferdigheter innen individuell og samfunnsmessig framtidsrettet ressursforvaltning. Flere ungdommer, som av ulike grunner, ikke helt vet hvilken vei de ønsker å gå, kan ta et år på folkehøgskolen og få inspirasjon og erfaringer for livet, sier gruppeleder i Trøndelag Høyre Pål Sæther Eiden til RØrosnytt

I onsdagens fylkesutvalgsmøte i Trøndelag fylkeskommune, var søknaden fra Røros satt opp som orienteringssak for fylkesutvalget. Høyre og Pål Sæther Eiden ba om at saken settes på dagsorden og behandles av fylkesutvalget. Ved å sette saken på sakslisten, kan fylkeskommunen gi sin tilslutning til søknaden. Høyre er kjent med at lignende støtte ble gitt av Sør-Trøndelag fylkeskommune. Folkehøgskole på Røros vil komme som sak i fylkesutvalget, i neste uke.

Høyre ønsker at fylkesutvalget støtter søknaden med en uttalelse som sendes Utdanningsdirektoratet. 

+ Dagen i dag betyr mye

av

I dag opplever Isak V. Busch sin første 1. mai som Arbeiderpartiordfører på Røros. Datoen er spesiell for Isak, slik den er for mange i arbeiderbevegelsen og ellers i befolkningen.

Dagen blir ikke slik han hadde sett for seg, men Isak tror på en fin feiring likevel. Han mener pandemien gjør 1. mai ekstra viktig i år.

Gratulerer med dagen!

av

Apell for dagen ved Jakob H. Tidemann

Høye fjell og langstrakte fjorder. Fin natur og fredfulle turer. Gode arbeidsvilkår og bra lønn. Dette er tre sammensetninger mange forbinder med vårt kystrike land, Norge. Et land som år etter år er i toppsjiktet når det skal kåres verdens lykkeligste befolkning. Dette er det mange grunner til. Blant de viktigste er den jobben som ble lagt ned for at alle skal ha like muligheter i arbeidslivet, uansett bakgrunn eller gener. Store deler av forrige århundre var Norge styrt av en sterkt stat som innførte sterke rutiner og som styrket arbeideren gjennom gode arbeidsvilkår og sterke fagforeninger. Arbeideren ble satt i fokus, for det er tross alt arbeideren som skaper verdi, ikke kapitaleieren.

I Norge er vi utrolig heldige som har fagforeninger som står sterkt. Med sterke fagforeninger følger gode tariffavtaler som har vært viktige for mange arbeidere i vårt langstrakte land. Tariffavtaler stiller krav til hva du som arbeider har rett til når det kommer til vilkår innen arbeidslivet. Frisk luft, tilgang til utstyr, gode HMS-rutiner og en levelig lønn kan takkes de sterke arbeiderne som sto opp for seg selv og sine kolleger tidlig på 1900-tallet.

I krisetider som den vi er inne i nå ser man hvor viktige fagforeninger er. I Mars rapporterte LO at 11 000 nye medlemmer hadde meldt seg inn. Fagforeninger gir en trygghet i tider der trygghet er sjeldent å finne.

Arbeiderhistorien er grunnleggende for hvordan vårt land er bygd opp og fundamentalt viktig for alle landets innbyggeres arbeidsliv. Men dessverre er ikke dette et tema som står sterkt i skolen. Ifølge Udir.no ligger det ingen læreplanmål som inkluderer hverken fagforeninger eller arbeiderhistorie. På en så viktig dag som 1. mai er det vitalt at vi som arbeidere tar kampen for at ungdom skal lære om de arbeiderne som har kjempet for oss og våre rettigheter.

For som arbeiderklassegutten og den velkjente musikeren Bruce Springsteen sa “Fagforeninger har vært den eneste kraftfulle og effektive stemmen arbeiderne noensinne har hatt i historien av dette landet.” 

Det er krevende tider, og i år markerer vi 1. mai midt i en historisk krise. Selv om vi ikke kan samles i tog og feire på vanlig måte, er verdiene og tradisjonene 1. mai representerer viktigere enn på lenge. 

Denne krisen oppsto brutalt og umiddelbart, mens veien ut av den vil ta mange år. På 1. mai markerer vi seirene vi har vunnet og ikke minst, kampene som gjenstår. Og budskapet vil være det samme: Arbeid til alle er jobb nummer én!

Jakob H. Tidemann

Leder Røros AUF

+ Rusmiddelpolitisk handlingsplan utsatt

av

Kommunestyrets behandling av sak om rusmiddelpolitisk handlingsplan 2020-2024 med alkoholforskriften, er utsatt til september-møtet. I henhold til fremdriftsplanen skulle saken legges frem for kommunestyret i juni. Koronasituasjonen har ført til at utvalget ikke har fått gjennomført alt av det planlagte arbeidet, blant annet et dialogmøte med salgs- og skjenkenæringen. Utvalget trenger derfor mer tid på å ferdigstille saken.

Formannskapet har nettopp vedtatt at behandlingen av saken utsettes til september, slik at utvalg for helse og omsorg får mulighet til å fullføre arbeidet med planen på en god måte. I formannskapet redegjorde utvalgsleder Hanne Hauge (SV) for arbeidet med planen i utvalg for helse og omsorg.

Dagens møte er utvidet med komitelederne som redegjør for arbeidet som pågår der.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.