Politikk

Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.

Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.

Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.

De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!

123 instanser har svart på Regjeringen Solbergs invitasjon til innspill til en ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken i Norge. Fristen gikk ut første februar.

Meldingen vil være grunnlag for en diskusjon i Stortinget om framtidens kulturminneforvaltning og dens betydning for samfunnet. I meldingen vil regjeringen også legge fram forslag til nye nasjonale mål på kulturminnefeltet.

Klima- og miljødepartementet har arrangert fire regionale innspillsmøter, i henholdsvis Lillehammer, Førde, Tromsø og Oslo.

Meldingen vil få stor betydning for Kulturminnefondets arbeid i årene som kommer.. Meldingen skal etter planen legges fram for Stortinget denne våren.

Her kan du lese Røros kommunes høringsuttalelse:

Vi viser til invitasjon på regjeringens nettsider om å gi skriftlig innspill til ny stortingsmelding om kulturminnepolitikken. Vi vil i den forbindelse benytte muligheten til å peke på en klar utfordring i bevaringsarbeidet i Røros kommune og verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen som helhet, regelverket knyttet til uttak av naturstein.

Skifer har siden slutten av 1700-tallet vært et utpreget materiale til taktekking på Røros. Fram til eternitten ble tatt i bruk var store deler av takene på både boiighus og uthus i Røros sentrum tekket med lokal skifer. ltillegg var skifer brukt til å kle grunnmurer ut mot gater på de større bolighusene i bergstaden. Med oppstarten av Uthusprosjektet i 1995 med fokus på istandsetting og tradisjonshåndverk, fikk skiferen etterhvert oppmerksomhet igjen, og det ble igangsatt kursing i både bryting av lokal skifer og legging.

Røros sentrum er regulert til bevaring med klare føringer på istandsetting av verneverdige bygninger med bruk av tradisjonelle materialer og teknikker, i tråd med at verdensarvområdene skal være fyrtårn for beste praksis for norsk og internasjonal kulturminneforvaltning. ldag er det igjen omtrent 40 tak med lokal skifer på bolighus innenfor verneområdet. De fieste av disse takene har behov for vedlikehold/reparasjon de kommende årene. Røros kommune har i flere år bevilget tilskuddsmidler til istandsetting av skifertak på bolighus (verdensarvmidler fra Riksantikvaren). Kunnskapen om den lokale skiferen er også videreutviklet. både når det gjelder bryting og legging. Mens skiferen på 1900-tallet ble lagt direkte på papp legges den i dag på ei luftig tro lagt på sløyfer, med tett undertak under.

I dag finnes det ingen godkjente steinbrudd i Røros-området hvor det kan tas ut skifer til produksjon av takstein eller andre produkter som historisk har vært benyttet innenfor verdensarvområdet. Det finnes heller ikke andre godkjente uttak i Norge som har denne typen stein. l 2014 ble det innført nytt regelverk knyttet tit uttak av naturstein i Norge. Dette har medført at det kreves driftskonsesjon for uttak av naturstein, uansett omfang. Dette medfører at det blir svært krevende å starte opp igjen uttak av lokal skifer i lovlige former siden formalkravene knytte til driftskonsesjon og ikke minst økonomisk sikkerhetsstillelse, krever mye kapital før en er i stand til å ta ut stein. Med tanke på at formålet med uttakene i første rekke vil være begrenset til å gjelde restaureringsformål vil det være svært krevende å få til dette økonomisk.

Gjennom blant annet Uthusprosjektet har Røros kommune de siste årene hatt stort fokus på å sikre seg brukt takskifer for å kunne ha et tager når det er behov for å reparere tak på både uthus og bolighus. Det har i flere tilfeiler vært gitt tilskudd i form av takskifer tii private huseiere. Så langt har vi kiart å sikre nok skifer til å reparere eksisterende tak, men vi har ikke skifer til å tilbakeføre skifertak, enten det gjelder uthus eller bolighus. Byantikvaren avslår hvert år flere forespørsler om dette. lnnen få år vil vi imidlertid heller ikke ha nok gjenbruksstein til å reparere eksisterende tak. På Røros finner vi den såkalte 5-kantskiferen, dvs. 5—kantettakstein, som er unik for Røros. Denne steinen er ikke lengre å få tak i brukt. Dette medfører at vi må benytte takstein av en annen type når vi skal reparere tak med 5-kantstein, som etter det vi kjenner til bare er brukt på Røros. ldag er det ikke lenger mulig å skaffe store nok brukte skiferplater tii at grunnmurene på de fredete store bolighusene i Bergmannsgata kan repareres. Disse platene må tas ut fra brudd, men regelverket gjør som sagt dette svært vanskelig. Skiferen som er brukt på Røros er også mye brukt i de andre kommunene innenfor verdensarvområdet, særlig Holtålen, Os og Tolga. Vi opplever at etterspørselen etter skifer i disse kommunene også øker i takt med at fokuset på ivaretakelse av bygninger tilknyttet verdensarvverdiene øker.

Røros kommune ber om at det arbeides for at regelverket for uttak av naturstein endres slik at det blir lettere å ta opp igjen gamle steinbrudd for å ta ut stein til restaureringsformål. Vi opplever det som svært frustrerende at vi blir møtt med et regelverk som er innført med tanke på stordrift av naturstein, og at dette gjør det svært vanskelig å ivareta verdensarvverdiene som både Norge og det internasjonale samfunnet er enige om skai forvaltes som vår felles kulturarv. Vi har i dag lokaliteter i både Røros og Os kommune hvor det er skifer av god kvalitet som kan benyttes tii istandsetting av fredete og verneverdige bygninger innenfor verdensarvområdet. Vi har også håndverkere med kompetanse til både å ta ut skiferen, til å legge den og vi har økonomiske virkemidler for å gi huseiere tilskudd for å få arbeidet utført. Da blir det svært uforståeiig at et regelverk som er utarbeidet med tanke på stordrift skai gjøre arbeidet svært vanskelig. Vi vil for øvrig også vise til lignende innspill fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider og NGU m.fl. til arbeidet med ny stortingsmelding. Dette viser atdet er flere miljøer i Norge som har samme utfordring.

Vi vii forøvrig påpeke at det vil være svært viktig at den kommende stortingsmeldingen fastsiår at verdensarvpolitikken slik den er beskrevet i St. meid. 35 (2012-2013) «Framtid med fotfeste» ligger fast, og at rammene rundt verdensarvarbeidet i Norge videreføres som i dag.

Vi viser forøvrig til innspiil til arbeidet med ny Stortingsmelding fra Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen.

Per Arne Gjelsvik (V) har sendt inn følgende interpellasjon til Kommunestyremøtet 13.februar 2020:

Det er viktig at Røros utvikler seg videre. Vi er kjent som norsk verdensarvsted og vi har ledet an i den norske utviklinga av lokalmat. Samtidig har Røros kommune gjort tydelige valg i forhold til grønn omstilling: Det er laget klimabudsjett og det arbeides med at kommunen vår skal bli den første kommunen som oppfyller kriteriene som «miljøfyrtårn». Denne statusen har allerede en rekke ledende bedrifter i vår kommune oppnådd. Vi er i dag i den heldige situasjon at vi knapt har forurensende industri og det er lett å komme til Røros med både bil, tog og fly. Undersøkelser viser at de som kommer hit ønsker naturopplevelser.

Hvordan kan næringslivet i kommunen vår utvikle seg videre i grønn retning og rendyrke profilen som en framtidsretta miljøkommune?

Røros Venstre mener vi nå har store muligheter som vi må gripe tak i og systematisere.

Utvikling i klima har gjort vintrene på Østlandet, rundt Trondheimsfjorden og på Møre snøfattige og til dels snøfrie. Det er uttrykt et stort savn i disse områdene for skiopplevelser, skilek og skiturer. Samtidig har våre vintre blitt mindre kalde, vi har rikelig med snø og vi er ikke lenger tvunget til inneliv pga. kulda. Snøen vår er produsert miljøvennlig fra oven og ikke fra snøkanoner. Vi har skisesong fra november og ut april. Vi kan tilby en etterspurt, sunn aktivitet til alle aldersgrupper.

Røros løypeforening har et godt løypetilbud og de 2 siste årene er kvaliteten ytterligere hevet etter at Ren Røros har bidratt økonomisk slik at det nå kan kjøres 2 løypemaskiner samtidig. I tillegg kjøres det løyper i Brekken/Vauldalen og i Galåen. Vi kan tilby skiturer i ren natur med minimal støy kombinert med utsikt og naturopplevelser. Midt i sentrum er Åsgjerdet et eldorado for barn. Kanskje kan det arrangeres historiske og litterære skiturer? Rene treningsturer er alternativet for de som prioriterer bedret kondisjon. Spreke og økonomisk godt skodde pensjonister er i dag er ei av flere målgrupper. Sportsbutikkene våreselger alt nødvendig utstyr. Skituristene må få tilbud om velsmakende lokalmat på restauranter og hoteller etter avsluttet aktivitet.

Røros Venstre mener det er plass til mange flere i de flotte løypene våre, og vi tror Røros har et betydelige potensiale for økt skiturisme. Dyktige folk i reiselivsbransjen kan sikkert markedsføre «pakker» som tilpasses behovene, som sikrer fornuftige inntekter og som utvikler løypetilbudet ytterligere.

Vi tror det er marked for en «annerledes» skidestinasjon som dyrker bortoverski, lokalmat, kultur og miljø og som passer helt og fullt inn i visjonen «helsebyen på fjellet».

Nettdomene «Norsk skitursenter» er fortsatt ledig…

Vil ordfører Isak Busch ta initiativ overfor Røros løypeforening og lokalt næringsliv i denne saken?

Guri Melby er hovedattraksjonen når Venstre drar igang forberedelsene til stortingsvalget 2021 på Røros 6. og 7. februar. Alle Venstremedlemmer inviteres til et innspillsmøte, der Venstre nasjonalt håper på gode innspill til Venstres nye prinsipprogram.

Oslopolitikeren som opprinnelig kommer fra Orkdal, møter fast på Storinget som vikar for partilederen, så lenge Trine Skei Grande sitter i regjering. Guri Melby er nestleder i samferdsels- og miljøkomiteen siden kommunevalget høsten 2015. Hun er også Venstres finanspolitiske talsperson.

Alvdal Tynset, Tolga, Os og Røros Venstre vil vi gjennomføre flere bedriftsbesøk på Røros sammen med Guri Melby. Rørosmeieriet, Kulturminnefondet og Rørosmuseets bygningsvernsenter er bedriftene som får besøk. Melby vil i tillegg få informasjon om Røros Folkehøyskole.

Resolusjon til årsmøtet i Trøndelag Høyre fra Røros Høyre:

«Barnehageplass til alle som trenger det og når de trenger det, dette er god distriktspolitikk», Røros Høyre

I Røros Kommune opplever vi, i tråd til mange andre distriktskommuner i Norges land, utfordringer med befolkningsutviklingen. Særlig den prognostiserte befolkningssammensetningen for distriktskommunene og spesiell den for Røros bekymrer oss. Vi er likevel så heldig at det fødes ca. 50 barn per år i Røros. Noen foreldre klarer å treffe bra med fødselsdatoen, andre er langt mindre heldig.

Det er nemlig slik at fødselsdagen avgjør når barna har rett til barnehageplass! Er barna født i perioden januar – juli har barna ikke rett før 15. august året etter. Økonomien i en distriktskommune er dessverre ikke slik at tjenestene som tilbys innbyggere kan overgå det lovpålagte. Slik er det også på Røros, lovkravet oppfylles og ikke mer. Men dette fører til store utfordringer for foreldrene og kommunen; ventelister, ulønnet permisjon og utfordringer på arbeidsplassen. I tillegg er alternative løsninger vanskelig å finne i en relativ liten kommune. Alt i alt fører dette til at fraflytting øker eller i beste fall, tilflytting uteblir.

Derfor vil Røros Høyre:

• Lovfeste barnehageplass fra og med at barna fyller ett år uavhengig av måneden barna er født i.
• At overføringene til kommunene økes tilsvarende kostnadsøkningen for å sikre 1-åringene barnehageplass.