Politikk

+ Avslag fra Kunnskapsdepartementet

av

Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden om godkjenning av Prosjekt Røros Folkehøgskole for oppstart høsten 2021. Avslaget er en konsekvens av at det ikke ble funnet plass for Folkehøyskolen på Røros i statsbudsjettet for neste år. I avslaget vises det til at Folkehøyskoleloven ikke gir rett til godkjenning, selv om vilkårene i loven er oppfylt.

Flertallet i Fylkestinget i Trøndelag gikk inn for Røros Folkehøyskole. Mindretallet ville prioritere Øyrekka Folkehøyskole på Trøndelagskysten. Mindretallet besto av de partiene som la premissene for statsbudsjettet, og som sitter med flertall i Stortinget. Røros folkehøyskole kom bak i køen i 2020 da Stortinget bevilget 750 000 kroner i oppstartstilskudd for Øyrekka folkehøgskole, og ingenting til Røros.

Om avslaget i år gjør det vanskeligere å vinne igjennom for ei folkehøgskole til i Trøndelag er usikkert. Det er mange initiativ til nye folkehøyskoler nå, og Trøndelag har fått et ja, gjennom støtte til Øyrekka folkehøyskole. Siden 2013 blitt startet opp fire nye folkehøgskoler. I statsbudsjettet for 2021 blir det lagt til rette for at ytterlegare to folkehøgskoler kan starte opp fra høsten 2021. Det er ikke gitt at det kommer grønt lys til flere de første årene. Det avhenger blant annet av søkningen til de eksisterende Folkehøyskolene.

Bevilgningene til Folkehøgskoler økte til oppunder en milliard kroner i statsbudsjettet for neste år.

Vi sikrer en flyvedyktig luftfart i hele landet

av

leserinnlegg av Knut Arild Hareide:

Regjeringen har stilt opp for luftfarten i Norge, og vi skal fortsatt stille opp. Men vi må bruke fellesskapets midler på en ansvarlig måte. 

Luftfarten opplever dramatiske tider, både nasjonalt og globalt. Og fly er en helt sentral del av transporttilbudet i et langstrakt land som Norge. Derfor må vi sørge for at vi fortsatt har en sterk norsk luftfartsbransje. Regjeringen og Stortinget har derfor siden nedstengingen av samfunnet i mars jobbet dag og natt for å få på plass en rekke tiltak for å avhjelpe situasjonen og sikre livsviktig infrastruktur.

Vi har blant annet:

  • innført fritak for en rekke avgifter,
  • sørget for statlige kjøp for å sikre et minimumstilbud,
  • gitt merkompensasjon til eksisterende kjøpsruter (FOT-ordningen),
  • støttet Avinor
  • støttet ikke-statlige flyplasser
  • og gitt inntil 6 milliarder kroner i statlige lånegarantier.

Gjennom dette har vi sørget for å opprettholde trafikken på alle våre om lag 50 flyplasser så å si gjennom hele denne perioden, til tross for svært lite trafikk. Samlet sett utgjør statens ekstraordinære bidrag til luftfarten i Norge så langt i 2020 så mye som 14-15 milliarder kroner. Og vi har allerede signalisert at vi etter budsjettforhandlingene med Stortinget ønsker å bruke inntil 2 milliarder kroner til kjøp av innenlands flyruter i 2021. Av disse er omkring 700 millioner kroner satt av til de ordinære kjøpsrutene, de såkalte FOT-rutene. Det resterende beløpet skal dekke covid-19 relaterte utgifter knyttet til merkompensasjon til FOT-operatørene og kjøp av et minstetilbud på tidligere kommersielle flyruter. Regjeringen vurderer også behov for ytterligere støtte til Avinor. Tilbakemeldingene fra bransjen, ved NHO Luftfart og de store flyselskapene i Norge, har vært at de er fornøyd med de tiltakene regjeringen raskt iverksatte.

Vi vet at fly er spesielt viktig i Nord-Norge, og derfor har det underveis blitt gjort flere justeringer av minimumstilbudet i nord. Her har innspill om behov fra Helse Nord vært viktig for å ha et godt nok tilbud for pasientreiser. Avtalene med flyselskapene er forlenget ut året, for å sikre et tilstrekkelig tilbud og forutsigbarhet for folk som er avhengig av å bruke fly. Disse avtalene er i etterkant reforhandlet med bakgrunn i innstramningen av smitteverntiltakene tidlig i november.

Vi skal opprettholde et tilfredsstillende flytilbud over hele landet både på kort og lang sikt. Derfor er vi opptatt av å ha en god konkurransesituasjon i luftfarten. Og vi er godt fornøyd med de tre selskapene vi har i Norge. De har skapt god konkurranse og et godt flytilbud for de reisende, og vi ønsker å likebehandle de tre selskapene. Nettopp derfor har vi i denne vanskelige situasjonen satset på generelle støtteordninger som aktørene i norsk luftfart kan trekke på, også fremover. Støtte til enkeltselskaper vil kunne være konkurransevridende, og negativt for flytilbudet og prisene på lengre sikt.

Regjeringen har fått henvendelser fra enkeltselskaper med ønske om å få tilgang til statlig kapital. I september lanserte regjeringen derfor lånegarantiordningen for luftfarten på inntil seks milliarder kroner. Tre av disse var rettet mot Norwegian. Men da november kom måtte vi si nei til Norwegian sitt ønske om ytterligere flere milliarder kroner i statlig støtte. Risikoen ved å gå inn med flere milliarder i et selskap som allerede var gjeldstynget lenge før mars i år var rett og slett for stor. Det er ikke forsvarlig at skattebetalernes penger risikerer å havne hos amerikanske banker og kinesiske leasingselskap.

Regjeringen har valgt å likebehandle de tre selskapene som har flydd i Norge før pandemien, og vi ønsker ikke å gi tilskudd til eller kjøpe oss inn i enkeltselskaper. At Norwegian nå har fått konkursbeskyttelse i Irland er et uttrykk for hvor krevende situasjonen er for selskapet. Norwegian betyr mye for de reisende, for turismen i Norge, for konkurransen i norske luftfart og ikke minst for de mange ansatte. Jeg håper at de lykkes med den omstruktureringen de nå er i gang med. Det norske luftfartsmarkedet er blant de mest lønnsomme i verden, og forholdene ligger til rette for en god konkurransesituasjonen i norsk luftfart. For å sikre dette også i fremtiden, har regjeringen nå bedt Konkurransetilsynet i tiden fremover følge årvåkent med på situasjonen.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf)

+ Dette trenger Røros

av

Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre har følgende forsalg i budsjettet for 2021, for Røros kommune:

  • Verdensarvsenteret på Røros
  • FV. 30/31 gangveier Falunveien og An Margrittsv.
  • FV. 30 Støren-Røros
  • Doktortjønna 1,5 millioner

Partiene Høyre, Frp, Pensjonistpartiet og Venstre fremmer et felles budsjettforslag for Trøndelag også dette året. De velger å prioritere bruk av penger på oppgaver og løsninger som er viktige for folk – for den vanlige trønder! 200 millioner foreslås omdisponert / brukt i 2021.

«Røros Høyre har spilt inn FV. 30 og gangvei langs Falunveien og An. Margritts vei og vi er glade for at fylkestingsgruppen til Høyre nå løfter disse sakene for oss. Utfordringene rundt Doktortjønna ønsker vi i Røros Høyre å løfte og imøteser at Høyre legger inn ekstra midler for en løsning», sier Rob Veldhuis i Røros Høyre.

Pål Sæther Eiden, gruppeleder Høyre:

«For Høyre er det viktig å kunne stå bak et helhetlig endringsforslag. Det er viktig å få gjort noe med fylkesvegene. Når vi snakker med innbyggere, bedriftseiere og andre i fylket understreker de fleste at vei er avgjørende for bosetning og næringsliv. Dette må vi ta på alvor. Jeg er også glad for et offensivt og godt investeringsbudsjett hvor vi prioriterer nybygging av skoler og ytterligere investeringer i fylkesvei.

 Når regjeringens budsjett til Trøndelag gir rom for en slik satsning er det viktig at vi benytter oss av handlingsrommet som finnes, sier Pål Sæther Eiden.

Ingvill Dalseg, nestleder hovedutvalg for kultur: «Tannhelsetjenesten har et viktig ansvar og skal ha høy kvalitet i hele fylket. Spesielt sårbare grupper skal prioriteres, og det setter vi av penger til.  Vi vil fortsette arbeidet for god psykisk helse og selvmordsforebygging, vi ønsker å knytte frivillige organisasjoner, som gjør en uvurderlig innsats, tettere sammen med fylkeskommunen med økonomisk støtte og samarbeid»

Høyre, FrP, Venstre og Pensjonistpartiet foreslår i budsjett og økonomiplan for de kommende årene en betydelig satsing på fylkesveier i Trøndelag. Dette er avgjørende for effektiv og trygg transport for både folk og næringsliv og er blant de viktigste bidragene for å sikre arbeidsplasser i distriktet. For Rørossamfunnet er FV30 svært viktig og dette er derfor en strekning vi ønsker vi vil prioritere slik at fremdriften i prosjektet sikres, sier Høyres nestleder i hovedutvalg for vei Henrik Kierulf.

Kulturen binder oss trøndere sammen, det er kanskje viktigere enn noen gang å løfte kultur og kulturinstitusjoner i fylket. Vi har i vårt budsjett plusset på fylkesrådmannens overføringer til kultur, samtidlige bidrar regjeringen med både kompensasjonsordninger og løft igjennom prioriteringer i statsbudsjettet for 2021. Det er viktig for oss å finne en løsning for Doktortjønna nå, i samarbeid med Røros kommune, vi avsetter penger til dette, sier nestleder for hovedutvalg kultur Ingvill Dalseg. 

+ Endelig nominert på andreplass

av

Hilde Marie Gaebpie Danielsen har los på en stortingsplass, etter at hun ble nominert på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag valgkrets til Stortingsvalget høsten 2021. Lars Haltbrekken, som er inne på Stortinget denne perioden, topper lista.

– Jeg ser fram til valgkampen, og vil stå på for en god distriktspolitikk der vi har gode offentlige velferdstjenester for alle og en kraftig styrking av kommuneøkonomien. Jeg vil kjempe for urfolks og minoriteters rettigheter. Vi trenger en forandring, vi må tenke fellesskap, vi trenger derfor et regjeringsskifte i 2021, sier Hilde Marie Gaebpie Danielsen etter at nominasjonen var klar.

På grunn av smittevernsituasjonen utsatte Trøndelag SV i en måned. I dag ble nominasjonen gjennomført digitalt. Dette er SV sin nominasjonsliste til stortingsvalget 2021 i Sør-Trøndelag valgkrets:

1 Lars Haltbrekken Oslo
2 Hilde Marie Gaebpie Danielsen Røros
3 Nisrin El Morabit Trondheim
4 Erlend Andresen Malvik
5 Rakel Skårslette Trondal Malvik
6 Tore Aasheim Oppdal
7 Julie Engtrø Trondheim
8 Marianne Knudsen – Trondheim
9 Alex Ramstad Døsvik – Ørland
10 Anna Krogset – Skaun
11 Yassin Mohamud Elmi – Orkland
12 Anne Sørtømme – Melhus
13 Øyvind Næss – Ørland
14 Gro Mari Engen Hanem – Selbu
15 Eskil Sandvik – Frøya
16 Katrin Glatz Brubakk – Trondheim

+ Første alternative budsjett

av

Røros Høyre med Rob Veldhuis lanserte i går kveld det første fullstendige alternative budsjettet som har blitt lansert av et parti i Røros kommunestyre. Det skjedde gjennom det som kalles «politikermodulen» i systemet Fremsikt som kommunen bruker.

Selv om det alternative budsjettet til Høyre ble nedstemt syns Veldhuis det var en nyttig øvelse.

– Vi startet ganske tidlig med prosessen med å legge frem et helhetlig budsjett. Fordi det er en øvelse for oss i partiet og man ser hvordan man må prioritere. Det viser også hvordan vi tenker langsiktig fordi det er knyttet opp mot økonomiplanen i perioden, sa Veldhuis.

Rob Veldhuis (H) intervjuet av Iver Waldahl LIllegjære

Røros Høyre hadde flere verbalforslag i tillegg til det alternative budsjettet. De gikk på om å få fart på salget av de kommunale boligmassen som ikke brukes, miljøtiltak med fokus på gjenbruk og vedlikehold og blant annet tomter til boligområder og tomt til barnehage.

Veldhuis sin interpellasjon om å fjerne boplikten i Brekken og Glåmos ble vedtatt sendt på utredning til komite for kultur- og samfunnsutvikling og vil komme opp til politisk behandling på et senere tidspunkt.

+ Klart for kamp om kronene

av

I kveld skal kommunestyret vedta Røros kommunes budsjett for 2021, og økonomiplanen for årene 2021 – 2024. Det det kan se ut som kommunen står foran tøffe utfordringer når det gjelder å få pengene til å strekke til. Kommunedirektøren legger opp til å bruke penger av disposisjonsfondet i årene økonomiplanen gjelder for. Det kan se ut som kampen og kronene kommer til å stå mellom barn og unge og eldre.

Kommunedirektøren har lagt fra en oversikt over det hun mener behovet for de forskjellige områdene de tre årene som kommer, basert på utviklingen i befolkningen. Det ser ut til å bli flere eldre og flere barn. Kommunedirektøren anslår at det trengs 5,5 millioner kroner mer til pleie og omsorg i 2024 og nesten 600.000,- mindre til skole og barnehage.

– Her vises det et behov for betydelige innsparinger i tjenestene som ytes til barn og unge for å gi rom til å styrke omsorgstjenester til en aldrende befolkning. Disse endringene kommer på toppen av de utfordringene vi allerede ser innenfor rammeområdene. For å realisere disse endringene med den vedtatte skolestrukturen i kommunen, vil det måtte gjennomføres betydelige kutt i tjenester som Røros skole, Røros barnehage og innen andre virksomheter som retter seg mot denne delen av befolkningen, skriver kommunedirektøren i sin saksutredning. Her er det klare hint til at det vil komme omkamper om skolenedleggelser.

Røros kommune møter nye utfordringer også på inntektssiden. Regjeringen har vedtatt reduksjon i eiendomsskatten, som vil bety reduserte inntekter på omla to millioner kroner fra 2020 til 2021.

Selv om kommuneøkonomien er under kraftig press, vil Kommunedirektøren videreføre investeringer som er iverksatt. Det fremme forslag på investeringstiltak med en samlet sum på 181,6 millioner inklusive mva i 2021. Bakgrunnen for det høye investeringsbeløpet, er at hoveddelen av gjenstående investeringer til Øverhagaen Bo Helse og Velferds Senter og et nytt Beredskaps- og responssenter, som skal realiseres i 2021.

Behandlingen av budsjettet er uten sidestykke den politiske prosessen der mest skjer i Kommunestyret. Kommunedirektørens innstilling til budsjett har vært igjennom Formannskapet, med liten debatt. I kveld kommer partiene med en rekke endringsforslag. Et av spenningsmomentene er om det vil bli satt penger bak vedtaket Kommunestyret gjorde i oktober, om en revitalisering av bygdene.

+ Forsker på hatefulle ytringer mot politikerne våre

av

Kommunal og moderniseringsdepartementet har satt i gang forskning på lokalpolitikernes arbeidsvilkår og lokaldemokratiet. Nå stiller Telemarksforskning, i samarbeid med
C-REX – Senter for ekstremismeforskning ved Universitet i Oslo, spørsmål til lokalpolitikerne om hatefulle ytringer. Formålet med undersøkelsen er å belyse de forhold som har betydning for lokalpolitikernes politiske motivasjon og rekruttering, og deres villighet til å stille til gjenvalg.

Undersøkelsen skal spesielt også gi innsikt i konsekvenser av hatytringer og trusler mot lokalpolitikerne. En del av forskningsprosjektet omfatter en spørreundersøkelse til
kommunestyremedlemmer i alle landets kommuner. Spørreundersøkelsen blir sendt ut
via epost. Undersøkelsen vil styrke kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med å sikre og
styrke lokaldemokratiet. Det er frivillig for kommunestyremedlemmene å svare på undersøkelsen.

Ordfører Isak Busch. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

-Dette er interessant å kartlegge hvordan hatefulle ytringer og skittkasting ødelegger. Jeg er glad for at Kommunal og moderniseringsdepartementet setter fokus på dette stadig økende problemet. Det er på tide. Halvparten av lokalpolitikerne tar bare en periode. Det er mange som føler på at de får mye dritt uansett hva de gjør. På Røros har det vært flere planprosesser som går over flere kommunestyreperioder. Da er det problematisk med liten kontinuitet. Det har vært en tendens til at stadig færre tar gjenvalg også her. Det er skummelt for lokaldemokratiet, sier ordfører Isak V. Busch til Rørosnytt.

+ Nytt håp for Folkehøyskolen

av

SVs alternative statsbudsjett inneholder penger til to «tapte saker» for Røros. SV vil bevilge penger både til Røros folkehøgskole og til Doktortjønna. SV foreslår 3 millioner kroner til oppstart av Røros folkehøgskole og 2,8 millioner til MiST og Rørosmuseet for drift og utvikling av tilbudet på Doktortjønna. Lokale SV-politikere jubler for forslaget. 

Christian Elgaaen Foto: Tore Østby

– Jeg er veldig glad for at SV på Stortinget setter av penger til to svært viktige prosjekter på Røros. Begge prosjektene er gode, og de er jobba med over lang tid av mange. Det er politisk vilje og prioritering som gjenstår, det viser SV her, sier varaordfører Christian Elgaaen (SV).

– Oppstart av folkehøgskole vil ha store ringvirkninger for hele regionen, og det er egentlig bare oppstartsbevilgningen som mangler. Det er flott at SV også i år prioriterer dette i sitt statsbudsjett. SV lytter godt til lokallag rundt i landet, det setter vi stor pris på, sier kommunestyrerepresentant for Røros SV, Hilde Danielsen.

Det var stor skuffelse på Røros, da ingen av disse prosjektene fikk penger i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Forslaget som er lagt frem, er ventet å få støtte fra Frp og regjeringspartiene, og vil i såfall være sikret et flertall. Det er derfor relativt liten sjanse for at forslag fra opposisjonspartiene får flertall. I Røros SV er det likevel en viss optimisme.

– Nå har vi en stor forventning om at flertallet på Stortinget følger SVs gode eksempel, og finner rom for disse bevilgningene i budsjettet som blir vedtatt, sier Danielsen og Elgaaen. 

+ God hjelp i forslaget fra Verket

av

Røros kommune har vedtatt plassering for en barnehage, og har overlatt til administrasjonen å finne ei ny tomt til den andre. Ordfører Isak Busch ble for en tid tilbake orientert om Verkets planer om å bygge barnehage der. Han fant forslaget så interessant, at han ville at politikere, administrasjon, barnehageledelsen og foreldrerepresentanter skulle høre om forslaget.

https://vimeo.com/476011257

+ Vi må forholde oss til vedtak som er gjort

av

Christian Elgaaen (SV) syntes rett etter informasjonsmøte i kveld, at det kom mange spennende tanker fra Verket Røros om ny barnehage. Han mener samtidig det er viktig å forholde seg til vedtakene som er gjort om barnehage. Spesielt er han opptatt av vedtaket om at det ikke skal bygges en stor, men to litt mindre barnehager i Røros sentrum.

Verket ved daglig leder Roar Aksdal la i kveld fram et forslag for politikerne om at Verket kan bygge ny barnehage.

https://vimeo.com/476000880

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.