Første vara i kommunestyret for Arbeiderpartiet, Kristin Ødegård har søk fritak fra sitt verv i perioden fra 18.10.21 til 17.07.2022, grunnet foreldrepermisjon og ferieavvikling. Forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter i Røros kommune § 2-8 om permisjoner og fritak fra verv sier følgende:
Permisjonsrettighetene er knyttet til permisjoner etter arbeidsmiljøloven § 12-1 til § 12-10, § 12-12 og § 12-15, og følger i hovedsak ansattes rettighet til permisjon i forbindelse med sykdom, fødsel og omsorg.
Folkevalgtes rett til permisjoner i kommuneloven § 8-10 sier videre at den folkevalgte skal beholde sin godtgjøring under foreldrepermisjon på lik linje med ansatte i kommunen
Kommunedirektøren anbefaler at søknaden om fritak fra verv i forbindelse med foreldrepermisjon og ferie innvilges.
Fire av partiene på Røros hadde samlet seg til valgvåk i kveld, og valgresultatet ble svært ulikt mottatt. Rørosnytt har vært til stede på vakene til Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet. Vi har også vært i kontakt med Høyres Rob Veldhuis.
– Jeg gleder meg over at Høyre går mindre tilbake, i Røros enn ellers i landet. Nå starter arbeidet mot kommunevalget 2023, og Høyre har en fin base å jobbe ut fra. Jeg hadde helst sett et annet valgresultat, og at Regjeringen Solberg hadde fått fortsette. Nå går det mot et regjeringsskifte, så får vi komme sterkere tilbake senere, sier Rob Veldhuis til Rørosnytt.
Når alle stemmene stemmene på Røros er talt opp, er det som ventet et klart flertall for regjeringsskifte. Det største partiet er Arbeiderpartiet, med 34,8 %. Det er en tilbakegang på 6,5 % i forhold til resultatet for fire år siden. Senterpartiet ligger på 25,5 %, som er en framgang på 6,6 %. Det tredje største partiet på Røros er Høyre, som ligger an til 11,8 % oppslutning. Det er en nedgang på 3,9 %.
Hilde Danielsen får litt drahjelp fra Røros, med 10,6 % til SV. Det er en framgang på 2,4 %. Rødt har nesten like stor framgang, og ligger nå på 5,2 %. Frp mister 2/3 av sine stemmer, og ligger an til 4,7 %. Venstre får 2,1 % oppslutning, MDG 2,1% og Pensjonistpartiet 0,8 %
Etter de siste meningsmålingene å dømme, kommer Hilde Danielsen (SV) til å bekle en av plassene i Stortinget, som er fremhevet på bildet. Det avhenger av at SV får nok stemmer i Sør-Trøndelag og/eller at det blir regjeringsskifte. Rørosnytt spår at Hilde får en stortingsplass, og det kan skje på tre måter, og hvilken plass hun får avhenger av på hvilken måte det skjer. Vi presiserer at den siste meningsmålingen er svært usikker. Bare 600 personer har svart.
Hilde Danielsen på stand på Røros på lørdag, sammen med sjuendekandidat Julie Engtrø. Foto: Tore Østby
Den greieste veien inn på Stortinget er om SV klarer to kandidater fra Sør-Trøndelag. Det sitter langt inne. Skal det gå må trolig SV bli større enn SP, og da kaprer Hilde det siste mandatet i Sør-Trøndelag, foran nesen på Heidi Greni. Det er også en mulighet for at Rødt tar et mandat, og da faller både Heidi Greni og Hilde Danielsen utenfor direkte innvalg.
Om dette går SVs vei, betyr trolig at Hilde får sete nr. 152, som trolig blir Sør-Trøndelags siste plass, dersom ingen utjevningsmandater tilfaller det gamle fylket. De ti plassene som er forstørret i bildet, er de ti plassene Sør-Trøndelag holder nå. Hvilke plasser som blir sør-trønderbenken i neste periode avhenger også av hvor utjevningsmandatene ellers havner.
I utjevningsmandatene ligger Hilde Danielsens andre mulighet til å kapre en fast plass. Det er overhengende sannsynlig at Sør-Trøndelag vil kapre et utjevningsmandat. Om Senterpartiet tar den siste direkteplassen, slik målingen nå tyder på, vil Rødt og SV i Sør-Trøndelag ligge godt an i kampen om utjevningsmandatene. Rørosnytt tror det går til SV. Slår det til, vil Heidi Greni trolig få sete 152, og Hilde Danielsen få sete 153. Sete 153 holdes i dag av Jon Gunnes (V), men Venstre synes i følge meningsmålingene å være langt unna denne plassen denne gangen.
Den siste, og sikreste veien til stortinget for Hilde Danielsen er en rød/grønn valgseier. Det er vanskelig å se for seg en rød-grønn regjering, der Lars Haltbrekken ikke er miljøminister. Hvis SV kaprer bare en plass i Sør-Trøndelag, vil da denne plassen gå til nummer to på lista, som er første vara Hilde Danielsen. Da blir det trolig pass nr 150 som blir Hilde Danielsens plass.
Det som kan hindre Hilde Daniesen fra å komme på Stortinget, er at ale partiene på Høyresiden gjør et noe bedre vag enn meningsmålingene tilsier, og at sperregrensen nok en gang blir avgjørende. Dersom Rødt og MDG kommer akkurat under sperregrensen, og Krf og Venstre kommer akkurat over, vil det kunne være fortsatt flertall for en Solbergregjering. Hvis SV da ikke hverken får nok stemmer til å kapre et direktemandat, eller et utjevningsmandat, ender Hilde Danielsen opp med å være første vara til Stortinget.
En annen mulighet, er at Senterpartiet lykkes med på få med seg Arbeiderpartiet i en mindretallsregjering uten Senterpartiet. Sannsynligheten for det er nå så liten, at det trolig ikke lengre en gang slipper til i Vedums villeste drømmer. Det blir en spennede kveld og natt for Hilde Danielsen.
Om hun blir valgt inn, vil det være Røroshistorie. Siden Johan Falkberget forlot Stortinget i 1933, har Røros bare vært inne med noen spredte møter som vara.
For ordens skyld: Julie Engtrø er samboer med Ivar Østby, som er sønn av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.
I dag var det fem partier på stand i Kjerkgata, og valgstemning to dager før valgdagen. Lokalpolitikerne på Røros sto i dag opp for sine rikspolitikere, og tok sin tørn for demokratiet, akkompagnert av Malvik Musikkorps. Det var mye folk i gatene, og mange av dem gikk innom alle standene. Blant politikerne er stemningen nervøs, og de vandret også rundt til de andre partiene. Diskusjonene dreide seg mest om meningsmålingene, og valgresultatet.
De siste meningsmålingene spriker, og det kan bli alt fra gjenvalg for den sittende regjeringen til valgskred for de rød-grønne. Om det var mange som skiftet mening eller fant sitt parti i dag, er uvisst. Så mange som halvparten av de som kommer til å stemme på Røros, har allerede gjort det. Det var mange som sa til stemmefiskerne at de allerede hadde stemt.
I dag stilte Miljøpartiet De Grønne, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet på stand i gata.
Senterpartiet stilte på stand på Plattingen i Kjerkgata på Røros i dag, med sine toppkandidater, og P.A. Røstads orkester. Andrekandidat Heidi Greni svingte seg i dansen, og var svært spent på valgresultatet. Hun holder et av de mest utsatte mandatene i de nyeste meningsmålingene.
Førstekandidat i Sør-Trøndelag og partiets nestleder, Ola Borten Moe, ligger an til sikker plass på Stortinget. Om det blir regjeringsskifte, er han tett på selvskreven som minister. Han var optimistisk både på egne og partiets vegne, og brukte sin taletid på standen på å spre optimisme også for landet.
Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordføreren om en alvorlig fallulykke ved Gjøsvika, som fikk dødelig utgang. En beboer falt, og ble liggende noen minutter, før han fikk hjelp. Hendelsen er under politietterforskning. Veldhuis stiller seg undrende til at Formannskapet ikke har fått en orientering om dette.
Veldhuis ønsker svar på to spørsmål i formannskapsmøtet 16. september.
Når ble ordføreren kjent med hendelsen?
Jeg blir stusset hver gang jeg må bli kjent med slike saker via media. Mener ordføreren at det er riktig at formannskap ikke ble orientert om en så alvorlig hendelse?
Om få dager skal landets neste fire år, og med dem, landets fremtid avgjøres. Stortingsvalget legger rammevilkårene for millioner av menneskers helt ekte liv, og det er noe jeg personlig tar på den største alvor. Jeg prøver selv da å holde et høyt og saklig nivå i debatten, fordi jeg genuint ønsker at vi skal komme frem til de beste løsningene.
Det er derfor så skuffende å lese innlegget til Stine Estenstad.
Saken virket for meg død, da. Så har altså Stine Estenstad, varaordfører og leder av Melhus Høyre, sent et innlegg hvor hun anklager oss i Arbeiderpartiet for å lyve. Alt vi har gjort er selvfølgelig bare å utfordre løgnen til Høyre, og Høyredebattanten det er snakk om har allerede lagt seg flat og innrømmet sannheten. At Høyre da føler for å kjøre et nytt angrep på oss, utelukkende fordi vi opplyser om sannheten i en situasjon fremstår for meg som uforståelig.
Dette er selvsagt bekymringer mange faktisk har: Folk, som meg selv, bekymrer seg for hva man skal leve av og hvordan det skal gå med sine lokalsamfunn. Spesielt tatt i betraktning at fremtiden er så usikker for et land så avhengig av oljeindustrien, så forstår jeg godt at det er en angst i lufta for vanlige folk. Men den angsten vil ikke vi i Arbeiderpartiet møte med masseproduserte innlegg og tåkeprat: Vi skal møte det med ekte verdiskaping og trygg styring.
Så la oss nå, bare dager før årets viktigste dag, legge sporet over i den debatten som faktisk betyr noe: Hvordan skal Norge se ut etter COVID? Vi i Arbeiderpartiet vil heve skattene for de som tjener over 750.000 kroner året og senke skattene for alle andre. Enkelt og greit fordi selv om det er slik at arbeidsfolk, fra professoren til vaskeren, skaper verdiene i samfunnet, så er det de rikeste som har fått penger hevet etter seg. Dette, da på bekostning av barn med dårlig råd og dårlig syn, på bekostning av folk med multihandikap, og på bekostning av folk som bare vil dra på jobb.
Høyre har, sammen med Venstre, KrF og FrP(!) skapt et Norge hvor den øverste prosenten av befolkninga tjener hver femte krone samtidig som køa til fattighuset slynger seg rundt kvartaler. Dette er da, til orientering, i verdens rikeste land. Løsninga til Høyre? Høyres viktigste kampsak i dette valget? Kutt i formuesskatten, fordi de stakkars rikeste i Norge har rett og slett ikke nok milliarder på konto.
Nei, nå er det på tide å få både debatten og landet på riktig spor; nå må det bli vanlige folk sin tur!
Foreningen «Aksjon for borgerlig valgseier» har den siste tiden kjøpt annonseplass i en rekke av landes aviser, der de forsøker å gjenta den etter hvert forslitte floskelen om «rød-grønt kaos» og de vil advare velgere mot å stemme på ikke-borgerlige partier. Det har de helt sikkert sine grunner til, men det er de ikke så interessert i å fortelle høyt.
Foreningen ønsker ikke å oppgi sine medstiftere, ei heller hvem som har donert pengene de har fått inn for å drive valgkamp kommer fra. Den borgerlige tankesmien Civita takket nei til donasjoner der de ikke kjente til den reelle avsenderen, og etter at saken har fått fokus i nasjonale medier har også KRF, Venstre og Høyre valgt å tilbakebetale de 250.000 hver av de mottok i støtte. FrP valgte å beholde støtten.
At organisasjoner, enkeltpersoner og andre forsøker å påvirke valget er helt vanlig. At politiske partier mottar økonomisk støtte til å drive valgkamp fra sine støttespillere er også helt vanlig i norsk politikk, men at det holdes hemmelig hvem som egentlig står bak og hvor pengene kommer fra er langt mer problematisk.
I et åpent demokrati må det være klart hvem som forsøker å påvirke valget. Det finnes nok av eksempler i verden der skjulte krefter forsøker å påvirke demokratiske prosesser og hvilke resultater det kan gi.
Jeg må innrømme at jeg drar litt på smilebåndet når de borgerlige partiene og deres støttespillere truer med «rød-grønt kaos» dersom det ikke blir borgerlig valgseier. Når man ser tilbake på alle interner konflikter mellom de borgerlige regjeringspartiene gjennom 8 år, særlig mellom V og FrP (som reelt sett står mye lengre fra hverandre i politikken enn SV og SP), er det nærmest et under at Erna Solberg har klart å holde på regjerningen. Det er en bragd – det skal hun ha!
Styringen av justisdepartementet under de borgerlige er kanskje det grelleste eksemplet, der den ene statsråden mindre kompetent enn den andre har avløst hverandre i et tempo man aldri før har sett i norsk politikk. Hvis jeg hadde drevet borgerlig valgkamp ville jeg heller brukt energien min på å forklare hvorfor det er bra for oss at jernbanen er splittet opp i en haug med ulike selskaper med økte priser for reisende, hvorfor anbud på nødvendig infrastruktur som fly er så magre at tilbudet til passasjerene blir dyrere og dårligere enn før, og hvorfor det er rettferdig at de som tjener mest og eier mest skal bidra mindre til felleskapet. Jeg vil også vite hvorfor postgangen er treigere enn noen gang, og hvorfor det er bra for meg at nødvendige tjenestetilbud som utstedelse av pass og fornying av førerkort først og fremst skal foregå i en by.
Så stiller jeg store spørsmålstegn ved hvordan det kan være bra for oss å selge ut norsk skog og naturressurser til utenlandske kapitalkrefter. At alt overnevnte har ført til at det brukes mindre penger i offentlig sektor kan godt hende det, og det var vel det som var intensjonen også. Men jeg er ikke enig i at dette har vært riktig kurs for landet vårt!
At vi bygger ned landet gjennom å fjerne gode offentlige tjenester og selger unna arvesølvet for å kunne redusere skattene til de som har mest fra før synes jeg er helt feil. Jeg mener vi skal ha gode offentlige tilbud til alle landets innbyggere, uavhengigav tykkelsen på lommeboka og hvor de bor. Og jeg mener dette er noe vi skal betale for i felleskap. Det forutsetter at flere bidrar til felleskapet, og de mede den sterkeste ryggen må bære den tyngste børa.
Med arbeiderpartiets skatteopplegg vil alle som tjener over 750.000 belage seg på å betale mer skatt enn de gjør i dag, mens de som tjener under vil betale mindre. De med de største formuene vil også måtte betale mer skatt enn i dag. Samfunn med små forskjeller mellom folk, men der alle har de samme mulighetene til å skape seg gode liv er viktig for Arbeiderpartiet. Det har vært en suksessfaktor for Norge, og det trenger vi også i fremtiden.
Nå klokka 19.00 kom resultatet av årets skolevalg. Som ventet ble det klar rød/grønn seier på Røros videregående skole. Landet sett under ett er det et klart rødgrønt flertall. Arbeiderpartiet er største parti i det fjerde skolevalget på rad. Nest størst er Fremskrittspartiet.
På Røros er det også Arbeiderpartiet som er størst, men også Senterpartiet gjør et brakvalg. Til sammen fikk de to partiene 67,3% av stemmene. Deres suksess er så stor, at alle de andre partiene sliter med å nå sperregrensen på 4%.
Årets skoledebatt på Røros Videregående skole var full av engasjement. Ungdomspolitikere fra 9 partier fikk tydelig frem skillelinjene i norsk politikk. Tilhørerne lot seg rive med, og innimellom var det godt engasjement også der. Om debatten påvirket velgerne i skolevalget er uvisst. Skolevalget ble gjennomført 2. september, og resultatene fra alle skolene ble offentliggjort nå klokka 19.00.
I Trøndelag er det en soleklar seier til de rød/grønne, med nesten 60% oppslutning til AP, SV og Sp. Arbeiderpartiet er størst, med 31% av stemmene.
