Boplikt: Forskjell på Risør og Røros

-Hveem bringer mange interessante argumenter til torgs om boplikt, men han bommer på målet ved at han ikke kjenner lokale forhold, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget. 

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger, og er et svar på et intervju med Dag Jørgen Hveem, advokat og førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap og styring ved UIA og Handelshøyskolen BI. Debattinnlegget er skrevet av Per Morten Hoff.

Boplikt: Forskjell på Risør og Røros
Om Risør er sammenligningsgrunnlaget så blir det helt feil. Risør er en svært idyllisk og attraktiv sommerdestinasjon, hvor folk med mye penger er villige til å betale nærmest astronomiske summer for en attraktiv beliggenhet. I Risør er det fullt trykk om sommeren, og dødt ellers. For de var det svært nødvendig å innføre boplikt for at store deler av bebyggelsen i sentrum og langs sjøen, ikke skulle ende som fritidsboliger. 

Personlig er jeg for boplikt, men ikke boplikt ved arv. Det er et svært inngripende tiltak. Det er vakkert i Feragen, eller ved Valset, men det er neppe noen som vil bla opp 10-40 millioner kroner for et gammelt hus der, slik tilfellet er i Risør. 

Røros blir ikke attraktivt for unge mennesker ved å bruke tvang og Hveem er også inne på dette. Innlåsing virker svært lite lokkende på unge personer. Et annet viktig forhold er at Røros er et verdensarvsted. Det er sterke begrensninger på hva man kan gjøre av modernisering av hus i Røros sentrum. 

Boplikt må håndheves. Det har ikke Røros kommune gjort. Derfor har det også sklidd ut. I saksgrunnlaget skriver Røros kommune: «Boplikt ved arv forenkler oppfølgingen og håndhevelse av boplikten og det spares ressurser, som kan benyttes til andre oppgaver.» Dette er ansvarsfraskrivelse fra kommunen. De har unnlatt å gjøre jobben sin, og roper på en ordning som skjerper forskriften, og fritar kommunen for en jobb, de burde ha gjort. 

Bivirkningen er at boligeierne i kommunen risikerer en betydelig økonomisk smell. Kommunen prøver å stjele pengene våre i fullt dagslys, fordi de ikke evner, eller orker å følge opp en forskrift de selv har laget – dagens boplikt. Kommunen virker livredd for å påta seg en oppgave som helt klart ligger til kommunen. De har rett og slett gjort alt de kan for å fjerne en vurdering av dagens boplikt, og heller dytte en tung byrde over på innbyggerne.

Hvor vanskelig er det å følge opp boplikten? En rekke kommuner har greid det. De har tilgang til folkeregisteret, eiendomsregisteret, samt at alle eiendomsoverdragelser er offentlige. Kommunen er ansvarlig for henting og tømming av søppel. Er det tom søppelkasse mange måneder på rad, er det kanskje grunn for å sjekke om boligen brukes som fritidsbolig.

Det er verdt å merke seg at stadig flere kommuner fjerner boplikten. Den har ikke fungert etter hensikten. En større offentlig undersøkelse konkluderte med at det blir færre bebodde helårsboliger i kommuner med boplikt, enn i kommuner uten. Undersøkelsen tok for seg samtlige kommuner som hadde innført boplikt (Aanesland, Holm, Labugt ved Norges Landbrukshøgskole.)

Hensikten med forskriften som gjorde det mulig for kommunene å innføre boplikt var å hindre at bolighus, ble feriehus. Det ligger ikke under forskriften å bruke boplikt til å drive sosial utjamning. Hveem snakker om at boplikt ved arv, kan gjøre det attraktivt for yngre boligsøkere, fordi boligprisene vil synke.  På Røros stemmer dette dårlig overens med virkeligheten. Skal du kjøpe en gammel bolig, kreves det betydelig med kapital for å oppgradere boligen til den standarden yngre mennesker ønsker seg. Med skyhøye strømpriser er det heller ikke noen lottogevinst å kjøpe en trekkfull bolig fra 1700-tallet. Røros er ikke Risør. Innføres boplikt ved arv, vil boliger bli tvunget ut i markedet for salg. Det vil ramme alle boligeiere på Røros ved at verdien på boligene vil synke drastisk. Men det har også en annen effekt. Leiemarkedet vil bli vesentlig trangere. Tvang er ikke veien å gå for å gjøre Røros til et attraktivt bosted. Med håndheving av dagens ordning er det fullt mulig å opprettholde et levende sentrum med lys i glasa. 

SV-lista klar

Røros SVs liste til kommunestyrevalget er vedtatt.

Kandidatene er som følger:

1.Christian Elgaaen

2.Hilde M.G Danielsen

3.Rune Hansen Steinnes

4.Marianne Moseng Breigutu

5.Jon Are Dahl

6.Ida Østby

7.Berit Konstad Graftås

8.Torfinn Rohde 

9.Signe Johanne Nordermoen

10.Martin Røsand

11.Julie Engtrø

12.Jakob Dille

13.Olin Steinsvik

14.Thorleif Thorsen

15.Hanne Hauge

16.Andreas Jensvold

17.Maln Østby

18.Trond Erling Pedersen

19.Oliver Brean

Forslag til SV-liste klar

SV har lagt fram forslag til partiets kandidater. På de tre første plassene finner vi varaordfører Christian Elgaaen, Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Rune Hansén Steinnes.

Til høstens kommunevalg har nominasjonskomiteen i SV lagt fram følgende innstilling til liste:

1.Christian Elgaaen

2.Hilde M.G Danielsen

3.Rune Hansen Steinnes

4.Marianne Moseng Breigutu

5.Jon Are Dahl

6.Ida Østby

7.Berit Konstad Graftås

8.Torfinn Rohde 

9.May Løseth

10.Signe Johanne Nordermoen

11.Martin Røsand

12.Jakob Dille

13.Julie Engtrø

14.Olin Steinsvik

15.Thorleif Thorsen

16.Andreas Jensvold

17.Hanne Hauge

18.Malin Østby

19.Oliver Brean

Bekymret for boligpriser: frykter at unge ikke har råd til å eie 

15. desember vedtok Røros kommunestyre å revidere boplikten. I den anledning etterspurte kommunen innspill fra befolkningen.

Ida Østby har kommet med et høringsinnspill til boplikten hvor hun skriver at hun støtter både boplikten og boplikt ved arv. Blant annet skriver Østby at selv om hun er født på Røros, er hun redd for at hun ikke vil ha råd til å eie sin egen bolig her.

– Da må jeg, som mange andre, i beste fall trekke ut til Holtålen eller Os; noe som på sikt svekker kommunens økonomi, skriver Østby i innspillet, og skriver videre at det neppe vil være sundt for kommunekulturen om Holtålen og Os i enda større grad skal bli forsteder til Røros, slik Skaun og Melhus er for Trondheim.

– Dette er riktignok en personlig anekdote men mange av mine jevnaldrende kamerater jobber i bygg og deler denne bekymringen. Er det ikke paradoksalt at veldig mange av de som jobber med å bygge hus på Røros antageligvis aldri kommer til å eie noen av dem?, skriver Østby. Videre skriver hun til Rørosnytt at: En kjensgjerning blant mine kamerater er «Jeg skulle gjerne bodd på Røros i fremtiden men da må jeg nok vinne i lotto først».

Bruksplikt for eiendommer eid av selskaper

Østby skriver at et viktig tiltak for å senke husprisene hadde vært å tvinge flere av husene som i dag står tomme ut på markedet, gjennom en håndheving av boplikten. 

Ida skriver også at i tillegg til å støtte boplikt og boplikt på arv, støtter hun en form for bruksplikt for eiendommer eid av selskaper.

– Hva mener du med at det skal være en egen bruksplikt for selskaper?

– Dette med bruksplikt for selskaper handler egentlig ikke om å løse et problem som eksisterer men å være ute før problemet i det hele tatt oppstår. Det er tross alt ikke utenkelig at noen vil bruke private selskaper som skallselskaper for å eie boliger gjennom selskapet, og på det viset unngå boplikt. Skjønt, dette med bruksplikt er såpass nytt at før man gjør noe som helst med et sånt forslag må det utredes nøye, skriver Østby i en e-post til Rørosnytt.

Bygge for fremtidens rørosinger

Østby mener at debatten om boplikt handler om at et hjem bør være et sted hvor folk bor og ikke et spekuleringsobjekt på «et attraktivt marked med god fremtidsverdi». Østby mener det er sentralt å tilrettelegge for at rørosinger vil bosette seg på Røros.

– Det å utvide boplikt handler om å skape en kultur på Røros som styrker det store flertallet av Rørosinger som ønsker å bosette seg her for å bli med på å bygge Røros for fremtidige rørosinger; uavhengig av hvor disse fremtidige rørosingene i utgangspunktet var født.

Vil at flere unge skal bosette seg på Røros

– Finnes det andre tiltak som burde gjøres for at flere unge kan komme seg inn på boligmarkedet på Røros?

– Jeg har i det siste tenkt mye på om ytterligere satsing på leilighetsbygninger kanskje er en god vei å gå for Røros men selv om man bygger nye leiligheter så er mekanismene i det norske boligmarkedet så fundamentalt usunne at det kreves sterk skyts fra statlig hold for å rette opp i det. Her tenker jeg på sterkere offentlig satsing på boligbygging, som Røros kommune jo for øvrig potensielt kan delta i, men også at staten i større grad støtter opp under Husbanken og på den måten skaper et «anker» i boligmarkedet som bidrar til å senke den galopperende veksten. Men, om det skal skje så må nok SV få betydelig større uttelling i Stortingsvalgene, skriver Østby.

Feragsing er ny utdannings og forskningsminister i Danmark

Tidligere folketingsmedlem Christina Egelund (Moderaterne) blir ny utdannings og forskningsminister i Danmark.

Christina Egelund er født og oppvokst i Danmark men har en mor som er fra Feragen, og snakker rørosing. Nå tar Christina over for avtroppende utdannings og forskningsminister Jesper Petersen, og blir den 17. utdannings og forskningsminister i rekken.

Coop Røros søker om å kunne tilby alkohol over netthandel

Coop Mega Røros ønsker å tilby alkohol som en del av utvalget på netthandelen. Torsdag 8. desember skal søknaden behandles i formannskapsmøtet. 

Nasjonalt har Coop innført netthandel og hjemlevering av dagligvarer, og holder på med å utvide konseptet til å inkludere salg og levering av alkohol.

I den forbindelse søker Coop Mega Røros om å endre salgsbevillingen til å inkludere nettsalg og hjemlevering av alkoholholdig drikk via Bring gjennom netthandelsløsningen “Coop Hjemlevering”. 

Når det skal opp i formannskapsmøtet er Kommunedirektørens forslag til vedtak at salgsbevillingen innvilges. 

Kunder velger varer og legger inn ordre. Ordren vil bli plukket av ansatte ved Coop Mega Røros og gjøres klar til utlevering. Bring gjennomfører leveringer. De alkoholholdige varene vil pakkes i en egen pose som merkes «aldersbegrensede varer». Utlevering vil skje innenfor gjeldende salgstider, og vil ikke utleveres til synlig berusede personer. I tillegg vil det være krav om alderskontroll.

Oskar og Isak nominert til fylkestinget

Trøndelag Arbeiderparti har i helga gjennomført nominasjonsmøte for fylkestingsperioden 2023 – 2027.

Fra Røros Arbeiderparti nomineres Oskar Tørres Lindstad på en 16. plass, og Isak V Busch på en 65. plass. 

Arbeiderpartiet har i dag ei fylkestingsgruppe bestående av 19 representanter. 

– Oskar har gjort seg så bemerket i Trøndelag at et enstemmig nominasjonsmøte sluttet seg til forslaget om Oskar på en 16. plass på ei liste med 65 meget gode kandidater. Det er vi veldig stolt av, skriver leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll i en pressemelding.

Oskar har gjort seg særlig bemerket innenfor landbrukspolitiske spørsmål, og med sitt brennende engasjement for de som sitter nederst ved bordet i samfunnet. 

– Nominasjonen er kjempemotiverende! Jeg er skikkelig gira på å få representere fjellets folk på fylkestinget i Trøndelag. Gjør vi et godt valg, får vi en sosialdemokratisk stemme fra fjellregionen inn på fylkestinget. Det trenger vi!

– Trøndelag arbeiderparti går til valg på blant annet å sikre nok arbeidskraft i et seriøst arbeidsliv. Når vi ser at en av de største truslene mot kommunenes helse- og omsorgstjenester er bemanning, må vi arbeide politisk for å skape flere læreplasser og muligheter for utdanning til disse yrkene, sier Oskar Tørres Lindstad.

Spørsmål om gang- og sykkelveier i Falunveien og An-Magrittsveien

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål om gang- og sykkelveier i Falunveien og An-Magrittsveien til ordføreren.

Spørsmålet fra Veldhuis:

– Utbygging av gang- og sykkelveier har vært et prioritert miljøtiltak fra statlig hold gjennom flere tiår. Ved å reise langs fylkesveier gjennom nabobygder, ser vi at vei for myke trafikanter er på plass og enda mer er under bygging. 

Videreføring av GSV fra Rema 1000 til Sjøbakken og langs An-Magrittveien har vært på programmet for de fleste partier representert i Røros kommunestyre ved de siste valgene. Men det ser ut til at utbygging langs de to nevnte veiene har ligget i dvale. Vi er klare over at dette er et fylkeskommunalt ansvar, men vi ønsker i finne ut om det er utvist forventet aktivitet fra politisk ledelse og administrasjonen i Røros kommune for at de to prosjektene kan nå opp til prioritering hos veieier, Trøndelag fylkeskommune. 

Vi ber om et sammendrag av handlinger og innspill fra Røros som er rettet mot fylkeskommunen i form av korrespondanse, direkte kontakt, samtaler eller møter med personer og argumentasjon overfor instanser som prioriterer bruk av midler på slike prosjekter. 

Vi ønsker også få en redegjørelse om kommunens egen innsats for å få gjennomført GSV langs de to nevnte veiene i form av oppdatert og godkjent planverk, eiendomsforhold og grunnerverv. 

Vi ser for oss et skriftlig svar senest i kommende formannskapsmøte 17. november 2022.

Røros Høyre, Rob Veldhuis, gruppeleder. 

Svar på spørsmål fra ordfører Isak V. Busch. 

Overordnet: 

– Dette er en sak (alle?) politiske partier på Røros har gått til valg på, så det er fint å få anledning til å belyse hvordan de politiske partier har jobbet med dette. 

Revidering av områdeplan for Røros sentrum ble startet opp i 2013 og endelig vedtatt i 2019. Denne omhandler bl.a. GSV langs Falunveien og opp til Sjøbakken, og GSV fra Sjøbakken frem til avkjøring til Konstknektveien ovenfor Storstuggu. 

I inneværende periode ble den meget omfattende prosessen med å få til en omforent akseptabel løsning med gang- og sykkelvei på delstrekket langs Falunveien sluttført. På grunn av den spesielle statusen for området var det en dragkamp mellom riksantikvaren, kommunen, statens vegvesen og fylkeskommunen før man landet på en løsning som innebærer en kombinert bruk av eksisterende gammelt veinett og opparbeidelse av ny gang og sykkelvei. Et enstemmig formannskap vedtok denne løsningen. Etter vedtaket har det blitt bygget gang og sykkelvei i etapper, siden dette har vært et spleiselagsprosjekt mellom Røros kommune og trøndelag fylkeskommune. 

Når det gjelder gangvei langs øvrige fylkesveier i kommunen er det neste naturlige skrittet gang- og sykkelvei langs An-Magritt veien. 

Politisk: 

– I forbindelse med dette har ordfører deltatt på befaringer og møter med Fylkeskommunen (representert både politisk og administrativt), i tillegg til kontakt i eget nettverk og med egne partifeller på både fylkesnivå – men også nevnt saken for relevante statsråder/statssekretærer når de har besøkt Røros. 

Spørsmål om gang- og sykkelveier i forbindelse med FV30-prosjektet har også vært løftet inn i styringsgruppa. 

Senest for tre uker siden deltok jeg i et møte der det ble brakt på det rene at Røros kommune får delfinansiert siste del av utbyggingen langs Falunveien, og at det er inngått kontrakt med entreprenør på dette. 

Argumentasjon som er brukt er trafikksikkerhet, hensyn til miljøet (reduserte utslipp), trygg skolevei og den faktiske bruken som er der allerede i dag (rekreasjon/trim) 

Jeg er også kjent med at flere blant de lokale partiene har vært aktive for å få frigjort fylkeskommunale penger til gang- og sykkelveibygging på Røros, og jeg vil understreke viktigheten av at alle partier har et ansvar for å jobbe politisk for Rørossamfunnets beste. 

Administrativt: 

– Siden planen ble vedtatt er det jobbet aktivt mot fylkeskommunen for å få på plass GSV. Med egne ressurser har Røros kommune stått for arbeidet med nødvendig grunnerverv og prosjektering av GSV langs Falunveien opp til Småseterveien. Kommunen har fra og med 2020 søkt fylkeskommunen hvert år om medfinansiering av dette strekket med forutsetning om spleiselag 50/50. Det første lille strekket med forlengelse opp til kryssing ved Rema valgte kommunen å bygge selv for å få effektuert i 2020. Det er videre jobbet aktivt mot fylkesadministrasjon og politisk ledelse for Hovedutvalg for veg for å få på plass fylkeskommunal finansiering. Høsten 2022 fikk vi endelig fylkeskommunalt vedtak på finansiering av dette strekket. Konkurranse er gjennomført og oppstart er straks forestående.

Revidering av planer langs det resterende strekket fra Hotellet til Langseth er startet opp. Mye av arealet som er aktuelt for GSV er allerede i offentlig eie, men det vil også her være behov for grunnerverv. Hvis Fylkeskommunen skal være byggherre kreves det at det er ferdig regulert. 

Røros kommune har strekt seg langt med å bidra både økonomisk og med gjennomføring av oppgaver som strengt tatt ligger til vegeier. Røros kommune kan ikke bidra økonomisk på samme måte som tidligere på GSV prosjekter som fylkeskommunen er eier av. Jf kommunelovens § 14-15 Kan kommunen ta opp lån for å finansiere investeringer som eies av kommunen selv. Da dette er fylkesvei betyr det at kommunen ikke kan bidra med lånefinansierte midler i slike prosjekter. Det må i så fall finansieres fra drift eller fondsbruk. 

Trafikksikkerhetsutvalget hadde møte med og befaring sammen med politisk ledelse vei og administrasjon hos fylket i mai 2022. Kommuneplanleggere var også med på befaringen. I tillegg til flere trafikksikkerhetstiltak var GSV også sentralt. Det har tidligere også vært møte med og befaring sammen med hovedutvalg vei før pandemien hvor GSV var tema. 

Valgt inn på fylkestingslista for Rødt

På lørdag den 12. november var det nominasjonsmøte til fylkestinget for Rødt Trøndelag. Der ble to representanter fra Rødt Røros valgt inn på fylkestingslista.

De blir dermed en del av gruppa til Rødt på fylkestinget som skal jobbe aktivt med saker i fylkeskommunen. 

Kandidatene som er valgt inn på fylkestingslista for Rødt Trøndelag er Lisa Marit Pentha-Stavsøien på 8.plass, og Stig-arvid Leinum på 12.plass. Rørosingen Ronny Kjelsberg er også på fylkestingslista for Rødt Trondheim.

De 12 som er kandidater på fylkeslista for Rødt:

1. Hanne Lise Fahsing, Namsos

2. Hallgeir Opdal, Overhalla

3. Vibeke Melby Nilssen, Orkland

4. Jann Krangnes, Hitra

5. Ingrid Kvamme Fredriksen, Trondheim

6. Dordi Hammer, Frøya

7. Ingvild Boudica Schmedling, Trondheim

8. Lisa Marit Pentha-Stavsøien, Røros

9. Vilgunn Haga, Verdal

10. Ronny Kjelsberg, Trondheim

11. Matts Ballo Haraldsen, Steinkjer (RU)

12. Stig-Arvid Leinum, Røros

Stiller til gjenvalg

Varaordfører, Christian Elgaaen, har takket ja til å være partiets førstekandidat ved kommunevalget i 2023.

Elgaaen, er valgt inn i kommunestyret for Røros SV i inneværende valgperiode.

Elgaaen har vært kommunestyrerepresentant siden 2015. Som kommunestyrerepresentat har han fremmet SV’s politikk –lokalpolitikk så vel som nasjonalpolitikk. Elgaaen har vært lokalpolitiker i to perioder (8 år), og de fire siste har han vært varaordfører.

Elgaaen er godt fornøyd med å bli innstilt som førstekandidat.

– Det er hyggelig å bli spurt og være innstilt som førstekandidat. Skulle nominasjonsmøtet velge meg, er det en stor tillit å få. Det å være folkevalgt og varaordfører er både interessant og meningsfylt, samtidig som det er både arbeidsomt og utfordrende, sier Elgaaen.

– Hvilke saker vil være viktig for deg i den neste perioden?

– Jeg er opptatt av at vi må utvikle fortsatt gode tjenester til alle innbyggere i Røros. Gode vilkår for barn, unge og familier vil alltid være viktig for SV. Miljø, klima og natur er også svært viktige saker som vi må jobbe enda mer med i årene framover, sier Elgaaen.

Forslag til Sv’s liste skal være klar til 10.11. og nominasjonsmøtet er 24.11.