Politikk

Pasienter/brukere må ta større ansvar selv

av

Formannskapet i Røros kommune har i dag debattert fremtidens omsorgstjenester. Det går mot lavere bemanning i helsesektoren. Løsningen som antydes er at pasienter og brukere må ta større ansvar selv.

Bakgrunnen for saken er befolkningsutviklingen, der antall mennesker som blir pleietrengende øker, mens antall mennesker som skal gi omsorg ikke øker. Nå sendes saken til utvalg for helse og omsorg, som skal utrede saken og legge fram forslag for kommunestyret.

Mandatet til utvalget er å stake ut kursen for omsorg i fremtiden med færre ansatte per pasient/bruker. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene.

Saken utfordrer en av grunnpilarene i velferdsstaten, og det er ventet harde tak både i det politiske arbeidet med saken, og for den enkelte, som blir pleietrengende i fremtiden.

Vil ha permanent samisk helseteam

av

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV) vil ha en permanent ordning med samiske helseteam i sør og lulesamisk område. Hun skriver i brev til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol at Samisk helseteam er en god organisering og en enkel og gjennomførbar måte å sikre likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sør og lulesamisk område. 

Danielsen viser til at samisk befolkning i Norge har rett på likeverdige helsetjenester som ivaretar deres språklige og kulturelle behov.

Ingvild Kjerkol er enig med Danielsen i at det som det samiske helseteamet har fått til i sørsamisk og lulesamisk område, er et flott tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. 

Kjerkol varsler at Regjeringen vil legge fram en «Stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen» våren 2024.

Under kan du lese spørsmålet fra Hilde Marie Gaebpie Danielsen og svaret fra Ingvil Kjerkol.

Spørsmål

Hilde Marie Gaebpie Danielsen (SV): Samisk helseteam er en god organisering og en enkel og gjennomførbar måte å sikre likeverdige helsetjenester til samisk befolkning i sør og lulesamisk område. Det krever en regional tilnærming til helsetjenestene, fordi samer bor så spredt i dette området. Er dette noe ministeren selv ser på som god ordning, og vil ministeren sørge for at vi får på plass permanente samiske helseteam i sør og lulesamisk område?

Begrunnelse

Samisk befolkning i Norge har rett på likeverdige helsetjenester som ivaretar deres språklige og kulturelle behov. Norge er forpliktet gjennom en rekke lover og internasjonale konvensjoner å tilby samisk befolkning likeverdige helsetjenester. Likeverdighetsprinsippet skal sikre samiske pasienter en differensiert og tilpasset helsetjeneste som ivaretar deres samiske språk og kultur. Dette er en forutsetning for god kvalitet på helsehjelpen som blir gitt, også for pasientsikkerheten. Med det er gjort lite for å sikre samer likeverdige helsetjenester i kommunehelsetjenesten, der folk bor og lever. Og spesielt gjelder dette i områder der samer lever i minoritet, som i sørsamisk og lulesamisk område. Sørsamisk helsenettverk, sammen med Røros og Snåsa kommuner, og St Olavs hospital, har derfor gjennomført et pilotprosjekt i tre år mellom 2020-2023. Målet med prosjektet var å pilotere om et samisk helseteam i sørsamisk område vil kunne være med på å gi likeverdige helsetjenester. Helsepersonell med spesialkompetanse på samisk språk, kultur og helse ble ansatt i helseteamet, og har jobbet med ulike tiltak i sine kommuner og helseforetak. De har jobbet på tvers av kommuner og forvaltningsnivå. Slik har de sikret samiske pasienter gode pasientforløp mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, bidratt med kompetanseheving, og senket terskel for samiske pasienter til å kontakte helsevesenet. Det har vært utført følgeforskning på pilotprosjektet utført av Nord Universitet.
Helsepersonell fra NASAK, SANKS og RVTS har vært deltakere i teamet med sin kompetanse. Slik har man samlet alle samisk helsekompetanse i Midt-Norge i ett fagmiljø, noe som er svært viktig.
Denne team- modellen brukes også i pasientsentrert tverrfaglig team på UNN, primærhelseteam og migrasjonshelseteam. I tillegg er modellen inspirert av måten urfolkshelsetjenester organiseres i Alaska, på South Central Foundation, der urfolk yter helsehjelp til urfolk, i team. I Alaska finansieres dette av staten, som en kompensasjon mot den uretten som er begått mot urfolket.

Ingvild Kjerkol (A)

Svar

Ingvild Kjerkol: Jeg er enig med representanten i at det som det samiske helseteamet har fått til i sørsamisk og lulesamisk område, er et flott tiltak for å sikre likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Videre gir det gode pasientforløp mellom kommune og spesialisthelse-tjenesten.
De regionale helseforetakene skal bidra til at samiske pasienter får gode og likeverdige tjenester. Helse- og omsorgstjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende i tråd med den enkeltes behov – uavhengig av om det er kommune eller sykehus som tilbyr tjenestene. Det er mange gode tiltak som er satt i gang for å sikre samiske pasienter likeverdige helsetjenester. Jeg er også kjent med at Helse Midt-Norge RHF og Sametinget i 2023 underskrev en samarbeidsavtale som skal bidra til å gi den samiske befolkningen et tilbud om likeverdige helsetjenester, tilpasset pasientens språklige og kulturelle bakgrunn. Avtalen skal også bidra til økt dialog og samarbeid mellom Sametinget og Helse Midt-Norge RHF.
Helse Nord RHF har i samarbeid med de øvrige regionale helseforetakene utarbeidet Strategidokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen». Strategien følges nå opp av de fire regionale helseforetakene gjennom egne regionale handlingsplaner.
I den regionale handlingsplanen for Helse Midt-Norge RHF er det blant annet et mål å sikre bedre samarbeid mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten om samiske pasienter. Det framgår av planen at for å nå disse målene vil samarbeidet med Sametinget, Helse Nord RHF, SANKS, Sørsamisk helsenettverk og samisk helseteam være helt avgjørende.

Kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen, og står fritt til å organisere sine tjenester etter lokale behov. Tjenestene skal tilpasses den enkeltes behov for å kunne sies å være likeverdige. I den sammenheng er det av stor betydning at det innhentes kunnskap og forskes på aktuelle utfordringer og løsninger. Derfor foreslår regjeringen å bevilge midler til gjennomføring av datainnsamlingen til Saminor 3, også i 2024. Saminor-undersøkelsene bidrar til å følge utviklingen og gi bedre innsikt i forhold som påvirker den samiske befolkningens helse og livskvalitet.

Videre har Helse Nord RHF et særlig ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkning. Dette ble slått fast i de to siste Nasjonale helse- og sykehusplanene som Stortinget også sluttet seg til. Samtidig har alle de regionale helseforetakene et ansvar for at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester etterspørres og synliggjøres gjennom hele pasientforløpet.

Samisk språk og kultur er viktig for å styrke livskvaliteten til den samiske befolkningen. Det er viktig og nødvendig å få bedre kunnskap om hva som påvirker helsen. Derfor vil regjeringen legge fram en «Stortingsmelding om folkehelse og levekår i den samiske befolkningen» våren 2024.
Prosjektet samisk helseteam har høstet mange gode erfaringer. Det er de aktuelle kommunene og Helse Midt-Norge RHF som har ansvar å videreføre og finansiere samisk helseteam dersom de ønsker dette som en permanent ordning. Jeg har tiltro til at de velger løsninger som kommer den samiske befolkningens helse til gode.

Spørsmål og svar om kirkelånet

av

I forbindelse med Handlings- og økonomiplan 2024 – 2027 – budsjett 2024 spør Per Arne Gjelsvik om kirkelånet. Gjelsvik spør om hvor stort er gjenstående beløp?
Hva er betalt avdrag i 23 og hva skal betales i 24? Og er lånet rentefritt?

Røros kommune endte opp med et lån på 70 millioner kroner etter renovering av Bergstadens Ziir i 2009. På grunn av råte, hand kongelosjen og veggen ved inngangspartiet i takkonstruksjonen. Det hastet å gjøre noe med dette, men Regjeringen fant ikke penger til dette på statsbudsjettet. Dette ble løst ved at Røros kommune fikk et rentefritt lån til formålet, der staten betalte rentene de første årene.

Dekningen av avdragene ble bevilget for en gitt tidsperiode, og da perioden var over endte Røros kommunen opp med lånet, avdragsbetaling og rentekostnader over kommunebudsjettet. Dette bidro til at Røros kommune havnet på Robeklista etter hvert. Nå har det vært stille lenge om dette kirkelånet.

Her er kommunedirektørens svar på spørsmålene til Per Arne Gjelsvik om kirkelånet:

  1. Gjenstående beløp: 54 mill.
  2. Avdrag: ca 2,2 mill. i både 2023 og 2024
  3. Lånet har ikke rentekompensasjon (er ikke rentefritt) Rentekostnad i 2023 ca 1,2 mill.

Opprinnelig tilskudd som ble gitt de første årene etter låneopptak dekket både renter og avdrag.

Iransk menneskerettighetsforkjemper til Røros

av

I går mottok iranske Narges Mohammadi Nobels fredspris for sin kamp for kvinner, menneskerettigheter og demokrati i Iran. På dagen én måned senere, onsdag 10. januar, gjester en av hennes venner, menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini, Røros i forbindelse med åpningen kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom» hos Kunst & Kaos.

Iranske Asieh Amini er poet, forfatter og samfunnsdebattant. Hun har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet både i Iran og Norge. Asieh er også venn av fredsprisvinner Narges Mohammadi. Onsdag 10. januar besøker hun Røros for å holde et foredrag om Iran og kvinners kamp for menneskerettigheter. Foredraget skjer i forbindelse med åpning av en kunstutstilling med iranske kunstnere hos Kunst & Kaos.

Woman. Life. Freedom.

I januar 2024 åpner utstillingen «Woman. Life. Freedom» i galleriet Kunst & Kaos på Røros. Utstillingen viser arbeider av iranske eksil-kunstnere bosatt i flere ulike land i verden, og deres skildringer av kampen for menneskerettigheter gjennom bevegelsen «Zan. Zendegi. Azadi.» / «Woman. Life. Freedom.»

Mange av dagens iranske kunstnere når ut med sitt arbeid gjennom å produsere verk som de viser på Instagram. Internett er blitt et viktig virkemiddel for å spre informasjon og meninger. Emneknaggen #womanlifefreedom brukes flittig, også av kunstnere.

Utstillingen på Røros vil vise et utvalg av verk fra digitale flater presentert fysisk i galleriet. Et nært samarbeid med Kjøpmannsgata-Ung-Kunst i Trondheim har gjort det mulig å velge verk fra utstillingen «A New Dawn» som ble vist i Trondheim tidligere i år. I tillegg til verk fra denne utstillingen, utvides og suppleres det med nye arbeider av kunstnere fra flere land.

Utstillingen vil bl.a. inneholde verk av kunstnerne Roshanak Rouzbehani, Azin Erfani, Ahmad Rafiei, Mehregan Meysami, Mohammad Tabrizi og Soroush Sanaei.

Åpning med musikk og foredrag

Utstilling åpner onsdag 10. januar. I forbindelse med åpningen vil den iranske menneskerettighetsforkjemperen Asieh Amini holde et foredrag. Videre blir det musikk fremført av de lokale musikerene Ane Linn Haagaas og Erik Roll. Ordfører Isak Veierud Busch står for den offisielle åpningen.

Kunst & Kaos på Røros drives av Ellen K. Klemmetvold, Sigrid M. Jansen og Samareh Granqvist. Samareh er født i Teheran og kom til Norge som 8-åring. Hun er i dag bosatt på Røros, og har familie i Iran, i tillegg til familiemedlemmer fra Iran bosatt i Trondheim, i USA, Canada, England og Australia. Hun leser og skriver farsi, noe som har vært av stor betydning for galleriet i arbeidet med utstillingen.

Utstillingen «Woman. Life. Freedom.» hos Kunst & Kaos mottar støtte fra Fritt Ord, Folkeakademiet Røros, Trøndelag fylkeskommune, Røros kommune og Røros hotell.

I løpet av utstillingsperioden inviterer galleriet studenter og lærere ved Røros videregående skole til gratis formidling.

Kunstutstillingen «Woman. Life. Freedom.» vises i galleriet Kunst & Kaos i Mørkstugata 3 på Røros 10. – 13. januar 2024.

Flertall for å beholde dagens bopliktregler

av

Formannskapet gikk i dag inn for å beholde dagens ordning for boplikt i sentrum. Det betyr at det fortsatt vil være boplikt, men med unntak for arv. Formannskapet var delt i to. Høyre gikk inn for å fjerne boplikten, og det forslaget fikk bare Høyres stemme. SVs forslag om boplikt for alle falt også. Dermed var det forslaget fra Arbeiderpartiet, om å videreføre dagens ordning, som fikk flertall.  

Saken blir avgjort i kommunestyret etter jul. Kommunedirektøren gikk i saksutredningen langt i å si at dagens situasjon tilsier en endring. Svært mange hus i sentrum står tomme, og mange av disse husene eies av utflyttede Rørosinger, eller deres etterkommere. Formannskapet var delt i debatten om boplikt i Røros kommune, og diskusjonene fortsetter frem mot kommunestyremøtet etter jul.

Røros kommune sin boligplan 2019-2027 er et redskap for å styre boligutviklingen i kommunen i ønsket politisk retning. Den er et strategisk styringsverktøy som angir mål, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk. 

I boligplanen står det at det å være i forkant av utviklingen og styre etter endringer i samfunnet, vil være et suksesskriterium for å kunne lykkes med kommunens boligpolitikk. I boligplanens handlingsdel er ett av tiltakene at boplikten i Røros sentrum skal utredes. Dette ble i kommunestyrets sak 93/20 endret til at de ulike sidene ved boplikten skal sees på for hele kommunen. Utvalg for kultur og samfunnsutvikling ble av formannskapet i sak 51/21 tildelt mandat for arbeidet med boplikt i mai 2021. Mandatet til utvalget er vedlagt saken. Utvalget utarbeidet et utfordrings og kunnskapsdokument som ble presentert for kommunestyret i sak 32/22.

Høyre flagget at partiet er prinsipielt imot boplikt, og stemte i Formannskapet for å oppheve boplikten i Røros kommune. Kjell Magnus Krogh.

Christian Elgaaen (SV) har lenge hatt boplikt også ved arv, som en kampsak, og gikk inn for å få boplikt for alle i sentrum, også ved arv. Det er snakk om en upersonlig boplikt, slik at boplikten for arvinger vil kunne løses ved utleie. Bakgrunnen er et ønske om å få til bosetting i sentrum.

Arbeiderpartiet ser dette som en komplisert sak. Henrik Grønn (Ap) tok til orde for å beholde dagens ordning med boplikt, med unntak for arv. 

Per Arne Gjelsvik (V) sier de som eier hus i sentrum, og bor andre steder, er gode Rørosambassadører. Gjelsvik tok avstand fra forslaget om boplikt ved arv. Han ønsket heller å gjøre et fremstøt mot huseiere som lar hus stå tom, om å leie ut. Venstre støtter Henrik Grønns forslag om å beholde dagens ordning.

Kristoffer Tamnes Senterpartiet hadde ingen klar konklusjon enda, men så behovet for SVs forslag. Signal om at han ville lande på en løsning med en noe mildere formulering.

Landbrukseiendommer er underlagt et strengere regime, med bo og driveplikt. For landbrukseiendommer er det heller ikke mulig å omgå boplikten med utleie.

Vil bremse mottaket av flyktninger

av

Røros kommune er anmodet om å bosette 75 flyktninger i 2024. Kommunedirektøren anbefaler politikerne å si ja til å ta imot 50. De siste årene har Røros kommune sagt ja til å ta imot det antallet kommunen har blitt bedt om å ta imot. Nå mener kommunedirektøren Røros kommune har kapasitet til å ta i mot maksimalt 50 flyktninger i 2024.

Det er forventet at de fleste flyktninger også i 2024 kommer fra Ukraina, men anmodningen fra staten gjelder flyktninger fra hele verden. Kommunedirektøren redegjør i saken for situasjonen, og hva som skal til for å kunne tilby en så god integrering som mulig, og å sikre at flyktningene som kommer til Røros kommune kommer ut i jobb og vil kunne klare seg selv på sikt.

Kommunedirektøren konkluderer med at Røros kommune har kapasitet til å ta i mot maksimalt 50 flyktninger i 2024.Røros kommune mottok 10.11.2023 anmodning fra IMDi om å bosette 75 flyktninger i 2024.
IMDi ba Røros kommune om å bosette 100 flyktninger i inneværende år og 100 flyktninger i 2022. Kommunen vil innen utgangen av året ha bosatt rett rundt 90 flyktninger i 2023 og
omtrent det samme antallet i 2022. De fleste flyktninger er fra Ukraina.

Klart for det store oppgjøret om boplikt

av

Samtidig som julemarkedet starter 7. desember, møtes kommunens ypperste politikere til debatt om et av de viktigste spørsmålene i vår tid. Skal det være boplikt på Røros, eller skal det være et unntak for arvinger. Slik det ser ut nå, står det mellom å innføre boplikt også ved arv, og å fjerne all boplikt. Kommunedirektøren tar ikke i sin innstilling til formannskapet stilling til hva løsningen skal bli, men setter to ytterliggående alternativer opp mot hverandre:

  1. Revidere boplikten til også å gjelde ved arv med geografisk avgrensning innenfor
    områdeplan for Røros sentrum.
  2. Revidere boplikten ved å oppheve forskriften, slik at det ikke er boplikt i Røros
    kommune.

Kommunedirektøren er av den oppfatning at dagens bopliktordning ikke fungerer etter formål og hensikt. Stadig flere boliger i sentrum er fritidsboliger for arvinger som bor i andre kommuner, samtidig som det er vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet. Andel lovlige fritidsboliger øker over tid, og ordningen medfører ikke økt bosetting og heller ikke en yngre befolkning.

Spørsmålet har medført et stort engasjement, og politikerne har 155 høringsuttalelser å støtte seg på.

Det politikerne bestemmer seg for, vil ha stor betydning for utviklingen i den gamle Bergstaden. Om boplikten blir borte, kommer hvert eneste hus som kommer for salg på Røros, til å bli vurdert også av de som ønsker seg en fritidsbolig. Det har to åpenbare konsekvenser. Prisnivået på boliger vil øke, fordi flere budgivere kommer på banen. Hyttene og fritidsboligene som kommer for salg vil få færre budgivere, på grunn av at utvalget for de som vil ha fritidsbolig blir større. Prisnivået på hytter vil derfor gå ned.

Befolkningsmessig vil konsekvensen av fjerning av boplikt være at det blir enda vanskeligere for de som er på jakt etter sin første bolig, og vil stifte familie. Det har mange ringvirkninger. Kommuneøkonomien rammes, fordi det som skaffer penger til en kommune først og fremst er unge mennesker og barn. Overføringene fra staten er sterkt knyttet til antall skolebarn og barnehagebarn.

Dersom det blir innført boplikt for alle, kommer det trolig til å ha motsatt effekt. Færre budgivere på boliger vil etter hvert dempe prisveksten på boliger, eller til og med gi en nedgang. De som allerede har eiendom frykter det, og 47% av de som har kommet med høringsuttalelser er eiere av hus i sentrum, og bor andre steder. Prisnivået på fritidseiendommer vil øke, fordi utvalget for de som ønsker seg fritidsbolig på Røros vil være mindre når en del hus er reservert fastboende.

En del av bildet er at boplikt med eller uten arv er at oppfølging er krevende. En streng boplikt som ikke følges opp er til forveksling lik en oppheving av boplikten.

I valget som er tilbakelagt var viljen til å snakke om bolyst like stor som om boplikt. Det er kanskje usannsynlig at det mangler bolyst. Det er trolig en svært liten andel av befolkningen som ikke ønsker å bo. Hadde det manglet bolyst ville flere tilbrakt livet under bruer og ute i skogen. Det blir litt som sult. Årsaken til sult er trolig mangel på mat, ikke mangel på matlyst.

Formannskapet tar pause i formannskapsmøtet for å gå fremst i nissetoget under åpningen av julemarkedet. Våre fremste har kontrastfylte oppgaver den 7. desember.

Samferdsel og flyrute – Senterpartiet leverer et mer pålitelig flytilbud

av

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet, skriver ordførerkandidatene for Senterpartiet i Os, Røros og Holtålen i dette leserinnlegget.

Avinor-lufthavnen på Røros, som åpnet i kommunal regi allerede i 1957, er et viktig bidrag i utviklingen av regionen. Flyruten til Oslo lufthavn Gardermoen, er en såkalt FOT-rute, som betyr at staten lyser ut drift av flyruten på anbud hvert 4. år. Ruten betjenes i dag av Widerøes Dash-8 fly.

I flyanbudet som ble lyst av Samferdselsdepartementet i vår, markerte vi en politisk seier med nattparkert fly i hangar. Dette sikrer at de reisende i større grad kan stole på at flyet går og til rett tid. Maksimalprisene for flybilletter senkes også, fra 1. april 2024. I tillegg ble andre krav i anbudet styrket, det er etter vårt syn nødvendig å sørge for at staten får kvalitet for pengene som anvendes på flyruten.

Senterparti-laga i Holtålen, Os og Røros er opptatt av god og effektiv samferdsel, og mener det er et viktig middel for å nå andre mål i samfunnet. Lufthavnen og flyruten drives som kjent uten bruk av kommunale midler, og er til nytte for nærings- og reiseliv, for bolyst og i beredskapssammenheng.

Hvordan kan flyruten bidra til verdiskapning og utvikling?

Reiselivsaktører på både norsk og svensk side, i samarbeid med Visit Røros og Østerdalen, jobber for økt passasjertrafikk og verdiskapning med basis i luftfart.

Sikre regionens næringsliv gode og effektive flyforbindelser innen- og utenlands.

Flytilbud i kombinasjon med elektroniske hjelpemidler, sikrer at flere kan bo lokalt hos oss og ha jobben sin andre steder.

Senterpartiets folkevalgte har hatt gjennomslag i utviklingen av flyanbudet på Røros, og lover å fortsatt stå på for flytilbudet i vår region.

Kristoffer Tamnes, Ordførerkandidat Røros Senterparti

Ivar Midtdal, Ordførerkandidat Os Senterparti

Jan Håvard Refsethås, Ordførerkandidat Holtålen Senterparti

Nytt skoleår – nye muligheter?

av

Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag, skriver varaordførerkandidat for Røros Arbeiderpari, Sadmira Buljubasic i dette leserinnlegget. 

Sommeren har gått fort, vi er allerede inne i uke 2 av et nytt skoleår.

Et nytt skoleår er like viktig for oss foresatte som for barna våre. Vi voksne har fått nye muligheter, «blanke ark» og prøver å henge med i dagens utfordringer. Vi bekymrer oss for om barna har nok venner, hvordan skolehverdagen blir. Klarer barna henge med i skolearbeidet? Klarer vi foresatte henge med i skolearbeidet? Og ikke minst klarer vi å fange opp utfordringene som eventuelt kommer i tide?

Når barna starter i første trinn, har vi et foreldremøte hvor vi blir enige om ulike temaer. Det kan være planer for hvordan invitasjoner til bursdager skal foregå, hvordan skal vi som foresatte skal jobbe for at alle skal ha like gode forutsetninger på skolegården uansett utseende, funksjonsevne eller taleevne. Vi er enige: Ingen skal utelates!

Vi følger barna på fritidsaktiviteter og vi leverer og henter i skolegården. Vi snakker med andre foresatte, ser og hører. Så vokser barna, og allerede på mellomtrinnet glipper litt av oversikten vi som foresatte har hatt. 

Vi henter ikke lengre i skolegården. Ikke alle er til stede på fotballbanen eller i skisporet og det er ikke lengre planer for hvem som inviteres hvor. Noe som kanskje er naturlig når barna vokser til. Som mamma prøver jeg å påvirke mine barn ved å snakke om viktigheten med å få med alle. Så krysser vel de fleste av oss fingrene og håper at tenåringen har hørt på noe av det som er blitt sagt. At de klarer å ta riktige valg. 

Lengre opp i skoleårene oppleves det at det er vanskeligere å kommunisere oss foresatte imellom. En ønsker ikke å virke nysgjerrig, og spør heller ikke for mye, selv om vi kanskje bekymrer oss. Og det er på dette tidspunktet de mest sårbare faller gjennom. I denne alderen er fritidsaktiviteter blitt dyrere, flere faller av. Det er ikke bare avgifter som koster, men også barnas forventninger til hvilket utstyr de ønsker. Å leve opp til forventninger som samfunnet har, kan være veldig krevende for de fleste av oss. 

Vi i Røros Arbeiderparti ønsker å hjelpe til med å lette noe av denne byrden noe ved å jobbe for å tilby gratis halleie til barn opp til 17 år. Dette vil minske treningsavgiften, og forhåpentligvis vil flere ha mulighet til å være med lengre. 

Et annet viktig virkemiddel for å fange opp om noen sliter, er en helsesykepleier i skolen. Helsesykepleieren er viktig i for å ha noen man kan stole på og snakke fritt med. Jeg har selv barn på skolen, og vet av erfaring hvor viktig det er å ha helsesykepleier tilgjengelig hver dag. Det er en skremmende negativ utvikling i psykisk helse hos barn i alderen 12-16 år og viktigheten av tidlig innsats er stor. Vi i Røros Arbeiderparti ønsker derfor å ha helsesykepleier tilgjengelig i skolen hver dag.   Gi en stemme til Arbeiderpartiet ved valget – din stemme teller. Godt valg!

Sadmira Buljubasic, varaordførerkandidat Røros Arbeiderparti.

Om å bo på bygda

av

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre, skriver ordfører Isak V. Busch og Elin Louise Tamnes fra Røros Arbeiderparti i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Å bo på «bygda», med luft og plass rundt seg og fjellet og skogen like bak huset, gir for mange en stor frihetsfølelse og god livskvalitet. Vi mener livet på bygda er et fritt og herlig liv, og muligheten til å kunne bo sånn er noe av det vi verdsetter mest i vår kommune. Folk er forskjellige, og vi mener frihet til å bo slik man ønsker er et viktig fortrinn for kommuner som vår. 

En av de få ulempene ved å bo mindre sentralt er at det kan bli mye kjøring. Jobb, skole, barnas fritidsaktiviteter, venne- og familiebesøk og lignende er en naturlig del av hverdagen for de fleste av oss. 

Staten kan gjøre sitt for å gjøre det enklere gjennom omfordelende skatteordninger. Pendlerfradraget er et godt eksempel på det. Solbergregjeringen kuttet pendlerfradraget, som gjorde at det ble dyrere å komme seg på jobb for alle som måtte pendle. AP/SP-regjeringen har økt fradraget betydelig de siste årene, som gjør det billigere for alle som må pendle et stykke for å komme seg på jobb. Dette kan utgjøre mange tusenlapper i året for den enkelte. 

Også lokalt kan vi bidra

Deler av Røros kommune har det siste året vært en del av en forsøksordning fra AtB om fleksibel bestillingstransport for områder uten rutebuss. Ordningen er åpen for alle og prisen er hyggelig.  Dette er en ordning som har blitt meget godt mottatt. Vi vet at det betyr mye for folk i distriktene at man også kan reise kollektivt, med en rimelig bussbillett, uansett om man skal videre til Trondheim med annen kollektivtransport eller om man skal til handlesteder, kommunesenter eller kultur- eller fritidstilbud.

Vi mener denne ordningen er viktig for bosetting på bygda, og Arbeiderpartiet vil jobbe for at denne ordningen utvides. 

I helgene gjør vi hjemreisen både trygg og billig for ungdom mellom 14 og 19 år, gjennom ordningen “Trygt hjem for en femtilapp”. De blir da kjørt med taxi fra ulike arrangement hjem til bostedsadresse i Røros kommune.

Gode ordninger med et rettferdig pendlerfradrag, et kollektivtilbud og et ekstratilbud for ungdommer i helgene mener vi er med på å gjøre livet på bygda enda bedre! 

Isak V Busch, ordfører i Røros kommune og ordførerkandidat for Røros Arbeiderparti

Elin Louise Silderen Tamnes, 4. kandidat for Røros Arbeiderparti

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.