Ønsker folkeaksjon for landbruket (+)

Bondeaktivist Vegard Vigdenes advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning. Nedleggelse av stadig flere gårdsbruk daglig har vært en trend i lang tid, Nå fører høye strøm og drivstoffpriser til at det kan komme et ras av nedleggelser over hele landet.

I det årlige stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen på verdens forbrukerdag på Røros i går, oppfordret han om en folkeaksjon for en ny landbrukspolitikk.

Vegard Vigdenes er gårdbruker i Stjørdal kommune, og driver gården med hjelp fra foreldrene, som jobber dugnad. Om han legger ned gårdsbruket nå, og takker ja til en snekkerjobb han har fått tilbud om, vil han doble lønna og halvere arbeidstiden over natta.

– Det kan ikke være slik. Nå må Norge gjøre det levelig å produsere mat. Gjennomsnittsalderen på norske gårdbrukere er 55 år. De som gir seg nå er ikke gamle folk som ikke får noen til å ta over, men unge gårdbrukere, som tvinges til å gi opp.

Stormøtet til Mat- Helse- og Miljøalliansen i Storstuggu i går, var det 26. i rekken av årlige arrangementer. Programleder var Kirsti Sæter, og hun ledet møtet som ingen annen kan. Her kan du se hvordan møtet startet:

Krever ny landbrukspolitikk (+)

Ordfører i Røros Isak V. Busch advarer mot en norsk landbrukskatastrofe i emning, og krever en ny landbrukspolitikk. Klimaendringer og krig gjør at matproduksjon bli umulig mange steder. I Norge bedres vilkårene for matproduksjon, og det har vi en klar plikt til å utnytte. Når matproduksjon blir umulig i det som tidligere var fruktbare områder, er det helt nødvendig å øke matproduksjonen der det går an.

– Vi kan ikke hvile oss på sterk kjøpekraft, og la de som bor i land med lavere kjøpekraft sulte. Pandemien og krigen i Ukraina har dessuten minnet oss på at Norge må ha en langt høyere sjølberginsgrad. Hvis vi ikke forstår det under pandemi og krig i vårt nærområde, så er det nesten ikke håp, sier Isak V. Busch.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby.

Opptrapping i Brekken og Glåmos (+)

Da politikerne endte opp med å frede skolene i Brekken og Glåmos, var det med planer om opptrapping av de to bygdene. Når en ser på hva som er skjedd etter vedtaket, ser det ut til å ha skjedd mest i Brekken.

Noe av det mest iøynefallende er en solid utbedring av veien mellom Røros og Brekken. Brekken har også fått bedre bredbånd.

En av de store utfordringene for bygdene, i likhet med i sentrum, er mangel på boliger. Rørosbanken har gjort det klart at banken gjerne vil finansiere boligbygging i bygdene. I Brekken har foreningslivet satt i gang arbeid med boligbygging.

Det meldes om at de skjer en del i Brekken. Unge part etablerer seg der, og noen unge Brekkinger ser hjem til bygda i sin vei mot yrkesvalg.

I Glåmos, er det ikke like lett å få øye på mobiliseringen, selv om Falkbergets gamle kommune har landets beste Coop marked.

En viktig del av fundamentet for utvikling skulle være at kommunen skulle stå for en opptrappingsprosjekt for bygdene med ekstern finansiering. Guri Heggem ber om at det settes fart i dette.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

I kommunestyret inviterte ordfører Isak V. Busch bygdene til å komme med forslag om hva et prosjekt for opptrapping i bygdene skal inneholde.

Møt de hundre med varme og smil (+)

I går vedtok kommunestyret i Røros enstemmig å si ja til å ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Alle som tok ordet i saken kom med en apell til innbyggerne om å ta godt imot de som kommer. Vedtaket ble gjort med det Ukrainske flagget på veggen i kommunestyresalen.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby. Ole Jørgen Kjellmark hadde hengt opp det ukrainske flagget i kommunestyresalen i går.

Krever makspris på 35 øre KWH (+)

I dag sto partiet Rødt på stand på Nilsenhjørnet, og forlangte regulering av strømmarkedet. Røros ligger på sørsiden av grensen mellom de med svært lave strømpriser, og de med skyhøye strømpriser. I dag var spottprisen på strøm i Røros 150 øre, mens spotprisen i nabobygda Tydal var 16,60 øre.

I Røros koster strømmen dermed 10 ganger så mye som i Tydal. Det var Johnny Johansen og Stig Arvid Leinum, som representerte Rødt på stand i dag.

https://vimeo.com/690037244
Video: Tore Østby

Dette er tiltakene Rødt må til for å få ned strømprisen:

  • Innføre makspris på strøm på 35 øre kWt for både privatkunder og næring.
  • Regulere krafteksporten via kabler til utlandet, for å holde strømprisene nede og unngå å importere europeiske strømpriser til Norge.
  • Pålegge alle strømselskap å droppe «rushtidsavgiften» på strøm som gjør at dersom man får høyere nettleie dersom man bruker mye strøm samtidig. Både forsikringsselskap og Forbrukertilsynet frykter dette vil føre til risikofylt strømbruk om natten. Det er bra at regjeringen har trukket forskriften, etter press fra blant andre Rødt, men selskapene kan ikke trosse det politiske flertallet og fortsette å øke nettleien.
  • At økte inntekter til staten som følge av høye strømpriser, herunder økt utbytte, økte momsinntekter og andre avgifter knyttet til strøm, bør utbetales direkte til husholdningene som strakstiltak mot de høye strømprisene og eventuelle strakstiltak for energieffektivisering i husholdningene.
  • At Stortinget skal instruere Norges vassdrags- og energidirektorat om å ikke øke nettleien.

Ny kamp for Galåen Naturbarnehage

Av Svend Agne Strømmevold

18 år etter at Galåingene kjempet igjennom fortsatt barnehagedrift i grenda, brygger det opp til ny kamp. På Stortinget pågår forhandlingene om et nytt barnehageforlik, 20 år etter det forrige. Nå vil et flertall gjøre endringer som kan rive grunnlaget bort for Galåen Naturbarnehage.

Dette har fått Ingulf Galåen til å børste støvet av stridsøksen, og i dag tok han imot tidenes yngste fast møtende stortingsrepresentant i Norge, Maren Grøthe (Sp) i barnehagen.

Ingulf Galåen intervjuet av Tore Østby

Galåen naturbarnehage startet i 1981 som lekepark og ble totalrestaurert til barnehage i 1989. I 2004 vedtok kommunen nedleggelse, og barnehagen ble deretter drevet privat av Samfunnshuset og idrettslaget.

Nå, som for 20 år siden, går Ingulf Galåen på barrikadene. «Vi gir oss ikke uten kamp» forsikrer han, og legger ikke skjul på at nye politiske føringer kan stikke kjepper i hjulene på barnehagen.

Snart 20 år har gått siden Stortinget gjorde et vedtak om finansiering av barnehager i 2003. Barnehager har siden da hatt rettighetsfestet økonomisk støtte basert på antall barnehagebarn. Et nytt utvalg vil nå at støtten ikke kommer automatisk, men at det bestemmes fra kommunalt hold om den enkelte barnehage skal få innvilget. Dette kan i praksis bety at en privat barnehage ikke får støtte dersom kommunen finner at behovet for barnehageplasser allerede er dekket.

I dag var SPs Stortingsrepresentant Maren Grøthe fra Utdannings- og forskningskomiteen, på besøk i Galåen Naturbarnehage for å høre hva konsekvensene av det nye forslaget kan bli. Der ble hun møtt av en livlig gjeng som lekte i snøen utenfor den fargerike barnehagen, og hun fikk høre om historien til og driften av naturbarnehagen. Hun fikk høre at dersom forslaget går igjennom, er det grunn til å frykte at det vil by på utfordringer for Galåen Naturbarnehage. «Dette er ikke velferdsprofitører» sa hun «Det er bare folk som vil gjøre det beste for bygda si»

Kraftig påminnelse om hvor viktig selvberging er (+)

I dag besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) lokalmatprodusenter på Røros. Da Rørosnytt møtte henne, noen timer etter at Russland startet invasjonen i Ukraina, snakket ministeren varmt om lokal matproduksjon. Ukraina er blant Europas største produsenter av landbruksprodukter.

Sandra Borch besøkte først Stensaas Reinsdyrslakteri, så gikk turen til Galåvolden Gård, før Rørosmat i Havsjøveien var siste stopp under Rørosbesøket. På Galåvolden gård lot ministeren seg imponere både av førsteplasser i «Det norske måltid» og nye klimatiltak.

Sandra Borch intervjuet av Tore Østby

Kampen mot ensomheten går i revers med Støre-regjeringen

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg, fylkespolitiker Høyre og Radino Mahendra, leder Trøndelag Unge Høyre

Ensomhet nevnes stadig oftere som en alvorlig følge av koronapandemien. Noen grupper kan identifiseres som mer utsatte for å oppleve ensomhet. Dette gjelder særlig unge og eldre. Trøndelag Høyre vedtok på helgens fylkesårsmøte en resolusjon hvor vi minner den sittende regjeringen på reformene og tiltakene regjeringen Solberg igangsatte, nettopp for å forebygge ensomhet og psykisk uhelse.  

Når det gjelder ensomhet blant eldre, rullet regjeringen Solberg ut kvalitetsreformen for eldre – Leve hele livet (Meld. St. 15). Reformen skal fremme aktivitet, deltakelse og sosialt fellesskap – samt skape gode opplevelser og møter på tvers av alder, sosial bakgrunn og bosted i landet. Kommuner og fylkeskommune skal bidra til et aldersvennlig samfunn gjennom oppfølging av plankrav og prinsipper om universell utforming, opprettholde og utvikle et kollektivtransporttilbud som tilfredsstiller de eldres behov og bevilge tilskudd til anlegg, møteplasser og fritidsaktiviteter som er generasjonsuavhengige. 

Det digitale samfunnet kan virke utfordrende for noen, kanskje spesielt eldre, regjeringen Solberg la derfor frem strategien Digital hele livet. Gjennom digitale hjelpere i kommunene skal de som trenger hjelp få på veiledning og bistand. For det er et samfunnsproblem når deler av samfunnet er «digitalt illitterært» samtidig som flere tjenester, både i privat og offentlig sektor krever at brukeren er digital. Et eksempel på dette er bankvesenet, flere og flere banker avvikler tilbud som ikke ligger i nettbanken.

Regjeringen Solberg la også frem Handlingsplan for forebygging av selvmord 2020–2025 – Ingen å miste. Her omtales ensomhet som en av flere risikofaktorer som kan skape psykisk uhelse og i ytterste konsekvens kan føre til at folk ser ingen lys i tunellen, og velger å ta sitt eget liv. Trøndelag fylkeskommune og flere kommuner har, etter initiativ fra Høyre, vedtatt en nullvisjon for selvmord. Trøndelag Høyre vil følge opp dette arbeidet med tiltak for å forebygge selvmord. Noe av det sentrale i folkehelseperspektivet er å fremme opplevelser av mening, inkludering, aktiviteter, tilhørighet, deltagelse og trivsel. Folkehelseperspektivet er en viktig del av det selvmordsforebyggende arbeid.

Deltagelse og medvirkning kan forebygge ensomhet. Sosial bærekraft handler om tilhørighet og jobben med å sikre innbyggerne like muligheter for deltagelse i lokalsamfunnet. Medvirkning er en rettighet i plan- og bygningsloven og viktig for innbyggernes tilknytning til stedet der de bor. Utformingen av stedene vi jobber og oppholder oss har stor betydning for folkehelse og livskvaliteten vår.  

Avslutningsvis vil vi nevne at i år er frivillighetens år, og nettopp frivilligheten utgjør er stor forskjell i samfunnet vårt. Frivilligheten er svært viktig i et folkehelseperspektiv og utgjør en stor verdi i alle lokalsamfunn. Eksempelvis vet vi at det å ha velfungerende frivilligsentraler som administrerer et mangfold av aktiviteter er med på å forebygge både ensomhet, fysisk og psykisk uhelse, fremme integrering og bidrar også til at eldre kan bo hjemme lengre.

Solberg-regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å gi bedret helsehjelp, blant annet flere helsesykepleiere, lovpålagt tilbud om psykolog i kommunene, pakkeforløp og fritt behandlingsvalg. I tillegg til ordninger som utjevner forskjeller som bruk av fritidskort og skattefradrag ved gaver til frivillige organisasjoner – noe regjeringen nå reverserer. Vi har alle et ansvar for hverandre, for naboen, for de i klassen og for fellesskapet. Den sittende regjering har et ansvar for å følge opp reformene igangsatte for å forebygge ensomhet.

Verner verna vassdrag (+)

Røros SV ønsker å sikre fortsatt vern av 389 vassdrag i Norge. Kraftkrise og høye strømpriser har inspirert mange til å til foreslå at vernet revurderes, og at det bygges kraftanlegg i de vernede noen av vassdragene. Gaula er et av vassdragene som er vernet, og enkelte ønsker å revurdere vernet av.

Eidefossen i Gaula er vernet mot kraftutbygging. Foto: Tore Østby

Røros SV har i dag sendt ut denne uttalelsen om saken.

La verna vassdrag være i fred

I Norge er 389 vassdrag gitt vernestatus. Disse representerer en mangfoldig og unik natur som vi er forpliktet til å ivareta på vegne av kommende generasjoner. Her finnes et rikt biologisk mangfold i form av fugl, fisk og insekter, og store økosystem både i og rundt elvene. Vassdragene gir oss opplevelser i form av fisking, padling, bading og annet friluftsliv. Flere av vassdragene ligger i eller i tilknytning til nasjonalparker, landskapsvernområder eller verdensarvsteder.

Røros SV sier klart nei til å svekke eller fjerne vernet av disse vassdragene. Verneplanene er solide og godt forankra både faglig og politisk. Å åpne for kraftutbygging eller andre inngrep i vernede vassdrag vil være et alvorlig og stort feilgrep. Vernede vassdrag må ha en reell og varig beskyttelse.