Politikk

Bekymret for videregående

av

Ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) ønsker et bredt samarbeid for å bevare Røros videregående skole. Små årskull de neste årene gjør at antall videregåendeelever blir redusert med 2000 for hvert årskull. Arbeidet er i gang for å finne ut hvordan videregående i Trøndelag skal slankes. Det er aktuelt å slå sammen noen skoler, og legge ned andre.

I går var ordføreren og flere fra kommuneledelsen til stede i et folkemøte på Gauldal videregående skole. Fra Rørosregionen møtte i tillegg til kommuneledelsen, representanter fra næringslivet og representanter fra skolen.

Røros videregående skole er en viktig grunn til at mange ungdommer blir i kommunen til de er 18 – 19 år. Om skolen skulle bli nedlagt vil det få konsekvenser for mye av det som foregår i Røros kommune. Næringslivet og det offentlige vil trolig få større utfordringer med å rekruttere nye arbeidere. Idrett og kultur vil også bli rammet av at enda flere forlater kommune når de er 16 år gamle.

Nedgangen i antall elever i Trøndelag de neste årene tilsvarer elevtallet ved to store, eller over ti små, videregående skoler.

Slik presenterer fylkeskommunen tiltakene som vurderes:

Samle tilbud på færre steder: I stedet for å fordele tilbudene utover mange skoler med få elever på hvert sted, kan vi samle dem. Da sikrer vi at klassene starter opp, og at skolene får fulle klasser og gode fagmiljøer. 

Slå sammen skoler administrativt: Der elevnedgangen er mellom fem og ti prosent, kan to skolesteder få felles ledelse og rektor. Da kan skolen dele på ressurser og lærere, og sammen tilby flere fag. Dette blir spesielt viktig fram mot 2040. 

Skolenedleggelser: Når elevtallet i en region reduseres dramatisk, blir det mye ledig areal som ikke blir brukt. Det er dyrt å drifte og varme opp bygninger med flere tomme rom. Pengene kan i stedet brukes på lærere og god opplæring. En betydelig elevtallsreduksjon i en region vil også føre til få tilbud per skole og små fagmiljø. I noen regioner kan det derfor bli nødvendig å legge ned skolesteder og samle elevene ved færre skoler. Dette gir en mer stabil og forutsigbar skole- og tilbudsstruktur for ungdommene og arbeidslivet. Trøndelag sør er en av regionene der skolenedleggelse vurderes.

Kampen for Røros VGS er i gang

av

Vegard Iversen direktør for kompetansen i Trøndelag Fylkeskommune er ute på turné i Trøndelag for å informere om at det blir nedskjæringer for de videregående skolene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er de små ungdomskullene som skal inn i skolene i tiden fremover. Kampen er i gang for å beholde Røros Videregående skole.

På et folkemøte på Gauldal Videregående skole i går kveld var en tredjedel av de fremmøtte fra Røros, og 90% av spørsmålene fra salen kom Fra Rørosdelegasjonen. Rektor Martin Løvø er glad for engasjementet for Røros VGS.

Det blir folkemøter også i de fire andre regionene i Trøndelag. Møtet i Gauldal i går omfattet regionen Trøndelag sør, som består av kommunene Røros, Holtålen, Midtre Gauldal, Melhus, Rennebu og Oppdal. I dette området vil trolig en av de videregående skolene bli nedlagt innen 2040.

–  Vi står foran viktige valg for videregående opplæring i Trøndelag. Derfor ønsker vi bred involvering for å finne gode løsninger som sikrer elevene best mulig kvalitet innenfor de rammene vi har, sier Vegard Iversen, direktør for kompetanse.

Bevilgningen fra staten til de videregående skolene er fundert i en fastpris pr. elev. Med lavere elevtall får fylkeskommunen redusert sine inntekter, og da må det også kuttes i kostnadene. 

Det ligger i kortene at det vil skje store forandringer over hele linja, og noen videregående skoler vil bli nedlagt. Dette vil forsterke seg i årene som kommer, endringene er allerede i gang.

Oversikt over folkemøtene:  

  • 4. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sørvest, Hjorten hotell, Hitra. 
  • 5. mai kl. 18-20: Region Trøndelag sør, Gauldal videregående skole. 
  • 6. mai kl. 17-19: Region Trondheim, Quality hotel Panorama, Tiller. 
  • 7. mai kl. 17.30-19.30: Region Fosen, Ørland kysthotell. 
  • 11. mai kl. 17-19: Region Namdal, Scandic Rock City, Namsos. 
  • 12. mai kl. 17-19: Region Innherred og Værnes,  Scandic Stiklestad. 

Fram mot 2040 blir det cirka 2000 færre 16-18-åringer i Trøndelag.  Dette er like mange elever som det går ved til sammen to store, eller over ti små, videregående skoler. Flere steder vil det bli kamp om å beholde skolen.

Uaktuelt å kreve nattparkert fly

av

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) avviser kravet om nattparkerte fly på Røros den neste anbudsperioden på FOT-ruta mellom Røros og Oslo. Det har vakt stor skuffelse i Rørosområdet at dette punktet er tatt ut av utlysningsteksten. Årsaken til reaksjonene er erfaringene med mange innstilte fly på grunn av morgentåke på Røros i tidligere perioder uten nattparkerte fly.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) har sendt skriftlig spørsmål til samferdselsministeren om utlysningsteksten. I sitt skriftlige svar avfeier Nygård alle argumenter for nattparkert fly.

DAT vant forrige anbudsrunde om flyruta. DAT har flyet sitt parkert på Røros om natta. Foto: Tore Østby

Samferdselsministeren skriver i svaret at alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter.

Det kan synes åpenbart at forutsigbarheten ikke er vektlagt, på samme måte som muligheten for å spare statlige penger.

I 2019 vant flyselskapet Air Leap anbudskonkurransen for perioden 2020 – 2024, fordi de la inn et anbud uten nattparkering. Resultatet var så elendig at selskapet etter lokalt press og sinne valgte å innføre nattparkering. Det førte til en umiddelbar bedring, men ikke nok til at Air Leap unngikk full stans i flyvningene 24. januar 2022, og senere gikk konkurs. Widerøe tok over 28. januar, og hadde en lang vellykket periode med nattparkert fly.

29. januar 2022 sa samferdselsminister Jan Ivar Nygård at han hadde tatt lærdom av det som hadde skjedd. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) gikk ut med lovnad om å lytte til lokale innspill i forbindelse med nye anbudsrunder for flyruta mellom Røros og Oslo. Fire år senere ser det ut til at lovnaden var tomme ord, at hørselen har sviktet, og at all lærdom har gått i glemmeboka.

Under kan du lese hele spørsmålet fra Lar Haltbrekken og hele svaret fra Jon-Ivar Nygård.

Lars Haltbrekken (SV)

Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): I det nye anbudet for flyruta Røros-Oslo er kravet til nattparkering av fly på Røros fjernet. Dette kravet er avgjørende for regulariteten til tilbudet. Det er problem med morgentåke på Røros som gjør at fly ikke kan lande, men de kan ta av. Med nattparkert fly på Røros, vil morgenavgangen til Oslo kunne gå. Næringslivet i regionen og andre reisende er helt avhengig av å stole på at flyet går. 
Vil statsråden endre kravene i anbudet, i tråd med mange innspill fra regionens kommuner og næringsliv?

Jon-Ivar Nygård (A)

Svar

Jon-Ivar Nygård: Alle FOT-kravene vurderes grundig i forkant av en ny utlysing. Tilbudet til de reisende skal være godt og forutsigbart. Samtidig skal våre krav til tilbudet tilpasses endringer i etterspørsel og veies opp mot andre hensyn, som statens utgifter. Utgiftene til statlig kjøp av flyruter har økt betydelig de siste årene. For å opprettholde et bærekraftig tilbud har det vært nødvendig med enkelte justeringer i krav til rutedrift i Sør-Norge for kontraktsperioden mellom 1. november 2027 og 31. oktober 2031. 

Kravet om nattparkering på Røros er et tiltak som kan bidra til å redusere konsekvensene av morgentåke. Samtidig viser erfaringene at forbedringen i regularitet etter at kravet ble innført er begrenset, og datagrunnlaget er usikkert. Etter en samlet vurdering, basert på erfaringer fra tidligere konkurranser med og uten krav til nattparkering, står ikke den oppnådde forbedringen i forhold til de merkostnadene kravet medfører. Vi har derfor i utlysningen valgt å ikke stille krav til nattparkering på Røros. Jeg vil imidlertid understreke at operatørene fortsatt kan velge å nattparkere fly på Røros dersom de mener det gir best drift og regularitet. 

Samferdselsdepartementet har over tid lagt vekt på å stille overordnede krav i FOT-tilbudet til kapasitet, regularitet og pris, samtidig som operatørene gis fleksibilitet til å finne de beste løsningene. Etter min vurdering er dette mer hensiktsmessig enn å fastsette detaljerte enkeltkrav der effekten er usikker og kostnadene potensielt betydelige.

Stor oppslutning i finværet

av

Årets 1. maiarrangement på Røros ble ett av de varmeste gjennom tidene. Det var også stor oppslutning på hele arrangementet. Det startet i parken på Nilsenhjørnet, med sang av Andreas Sandnes og flere appeller. Arrangementet i parken ble ledet av Astrid Reistad (LO). Rundt 200 deltok der.

Årets tog var langt, om ikke det lengste siden tradisjonen med tog på arbeidernes festdag ble tatt opp igjen på Røros. (Artikkelen fortsetter under TV-vinduet).

1. maitoget på Røros 2026

Årets hovedtalere var SVs stortingsrepresentant Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV). Hun sitter i kommunalkomiteen på Stortinget sammen med Isak V. Busch (Ap). I sin tale var hun opptatt av å se mennesket gjennom hele livet.

Anne Lise Gjerstad Fredlund

Ingen er fri før alle er fri

av

Apell av Charlotte Elisabeth Hicks Prestjord

I dag står vi samlet på arbeidernes internasjonale kampdag.
En dag for solidaritet.
En dag for rettferdighet.

En dag hvor vi løfter blikket
ikke bare for oss selv,
men for mennesker over hele verden.

Vi må fortsatt snakke om Gaza.

Israels forsettlige angrep på Gazastripen har ført til et sammenbrudd uten sidestykke.
Mer enn 700 palestinere har blitt DREPT siden en såkalt våpenhvile trådte i kraft 10. oktober 2025.

Det finnes ingen sikkerhet
Ingen beskyttelse 
Ingen fred

La oss være tydelige.
Det pågår et FOLKEMORD!

Millioner av palestinere fratas sine mest grunnleggende rettigheter:
retten til liv,
retten til helse,
retten til utdanning,
retten til verdighet,
retten til frihet.

Kvinner føder uten tilgang til sykehus. 
Foreldre har ikke mat eller rent vann til barna sine. 
Mødre har ikke melk til sine nyfødte. 
Dette er ikke tilfeldig. Dette er beregnet for å ødelegge liv og muligheten til å skape liv.

Skoler og universiteter ligger i ruiner.
Arbeidsplasser er bombet bort.
Hus, hjem, oliventrær og gårdsdyr settes i brann. 

Familier lever uten trygg tilgang til mat, medisiner og hjelp.

En hel befolkning holdes fanget
i umenneskelige forhold.

Dette er ikke tilfeldige hendelser.

Dette er et mønster.

Et mønster av vold, kollektiv avstraffelse
handlinger som bryter med folkeretten
og grunnleggende menneskerettigheter.
Tvangsforflytning
 Apartheid.

Samtidig presser nye lover frem ytterligere menneskerettighetsbrudd.
Amnesty har advart mot utvidelse av dødstraffloven og andre tiltak som muliggjør ULOVLIGE DRAP på palestinere, og forverre et system der palestinske liv allerede blir behandlet som om de er uten verdi.

Kamerater

Denne krisen er langt fra over.

Mennesker dør av sult.

Av sykdommer som kunne og skulle vært behandlet.

Barn vokser opp uten skole,
uten trygghet,
uten framtidshåp. 

Familier drives på flukt
igjen og igjen.

Og det stopper ikke der.

Barn blir ikke bare drept i krig
de blir også tatt. KIDNAPPET av IDF

Små barn blir arrestert.
Ført bort fra familiene sine.
Satt i fengsel. Torturert.

Barn.

Barn som burde vært på skole.
Barn som burde vært trygge.
Barn som burde ha en hel kropp.
Barn som burde hatt sin mor og far.

I stedet møter de soldater.
Våpen.
Celler.
IDF

Aldri har det vært så mange lemlestet barn. Så mange barn som må ha bein amputert. AMPUTERT UTEN BEDØVELSE.

Dette er ikke sikkerhet.

Dette er overgrep.

Og midt i alt dette

er det én ting vi ikke har råd til:

Stillhet.

Passivitet.

Stillhet gjør det mulig for uretten å fortsette.

Stillhet gjør oss medskyldig.

Derfor må vi bruke 1. mai.

Ikke bare til å markere våre egne rettigheter

men til å stå skulder ved skulder
med det palestinske folket.

Solidaritet er ikke bare ord.

Det er noe vi gjør.

Når vi går i tog i dag, må budskapet være tydelig:

STOPP DRAPENE -NÅ!

Stopp overgrepene mot palestinske barn, kvinner og menn!

Stopp undertrykkelsen!

Vi krever en slutt på drapene. Ikke bare tomme ord men reell beskyttelse.
Vi krever ubegrenset humanitær hjelp. Vi krever en slutt på ulovlig bosetting og annektering av land.

Og vi krever ansvarlighet, fordi ingen – og ingen makt-  skal stå over internasjonal lov.

Det er krav om menneskeverd.

Det er krav om rettferdighet.

Det er krav om liv.

Historien vil spørre oss hva vi sa. Hva vi gjorde.
Så si det tydelig!

Stopp folkemordet!
Stopp apartheid!
Stopp den ulovlige okkupasjonen av palestinsk land.

Solidaritet med Palestina
i dag,
og hver dag som kommer.

For ingen er fri
før alle er fri.

Gratulerer med dagen og

FRITT PALESTINA

Verdig markering på kirkegården

av

50 mennesker møtte opp ved Arbeidermonumentet og Falkbergetmonumentet på kirkegården i dag. Det skjedde etter at de samme antallet mennesker hadde inntatt 1. maifrokost på Bergstadens Hotel. På øvre del av kirkegården er det to monumenter, som betyr mye for arbeiderbevegelsen i Rørosområdet. Det ene er Arbeidermonumentet og det andre er minnesteinen til Johan Falkberget.

Ved arbeidermonumentet holdt Rolf Oppdal en fin tale om monumentets historie, og betydningen det har i dag. Arbeidermonumentet ble satt opp i 1940 under tysk okkupasjon. Da ble det ikke dekorert med noen minneplate. Det skjedde etter krigen.

Monumentet står i det området der storgravene var. De fungerte som midlertidig lagringsplass om vinteren, og de ble stedet for evig hvile for de mange som ikke fikk egen grav og egen gravstein.

Etterpå holdt Randi Borgos en fin tale ved minnesteinen til Johan Falkberget. Hun fortalte også fra historien, blant annet det Falkberget utrettet i politikken. Falkberget satt en periode på Stortinget som representant for Arbeiderpartiet.

Det ble en verdig seremoni med alle de faste til stede, og men noen nye. En av de som har vært med på slike seremonier i mange år, er Tor Espen Aspaas.

Tor Espen Aspaas intervjuet av Tore Østby

Et privilegium å bo i Norge

av

Henning Nordbrekken Tørres (17) sin apell på Nilsenhjørnet 1. mai

Kjære alle sammen

Jeg har vokst opp som en del av en generasjon som har hatt det trygt og godt. På en dag som i dag skal vi kunne si det: Det er godt å bo i Norge. Faktisk er det et privilegium de færreste i verden får oppleve.

Men nettopp derfor er 1. mai så viktig. For dette er dagen vi minner oss selv på at tryggheten vår ikke er noe vi kan ta for gitt.

Historien har vist oss at det er samholdet mellom bønder og arbeidere som har bygd landet vårt. Det er dette fellesskapet som har kjempet frem rettigheter, veltet urettferdighet og lagt grunnlaget for et samfunn med likhet, trygghet og velferd til alle.

Mye har forandret seg gjennom generasjonene. Men én ting har ikke forandret seg: Behovet for mat. Behovet for trygghet. Trygg mat og rent vann er helt grunnleggende for vår eksistens. Likevel er det lett å ta som en selvfølge.

I dag sulter nesten én milliard mennesker i verden, ifølge FN. I solidaritet med dem må vi ta ansvar for egen matproduksjon her hjemme.

Vi er et av verdens rikeste land – men samtidig et av de landene som produserer minst mat til egen befolkning. Det er ikke rett. Sånn kan det ikke være.

Vi må ta bedre vare på ressursene våre. Vi må styrke matproduksjonen. Og vi må sørge for at også framtidas generasjoner kan leve trygge liv – med mat på bordet og arbeid å gå til.

Jeg drømmer om et samfunn der ungdom slipper til. Der vi tar ansvar. Ikke bare for oss selv, men for fellesskapet. Et samfunn der vi står sammen, på tvers av yrker og bakgrunn.

Der industriarbeidere og gårdbrukere står skulder ved skulder i kampen for trygghet, rettferdighet og fellesskap For den er ikke over, den må vinnes, igjen og igjen.

Gratulerer med dagen!

Mange hoder i budsjettarbeidet

av

I dag ble dialogkonferanse 1 gjennomført på Storstuggu. Det er startskuddet for prosessen som skal lede fram til nytt kommunebudsjett og ny økonomiplan. Det var bred deltakelse, og mange som kom med innspill til det videre arbeidet. I møtet deltok kommuneledelsen, kommunestyret, tillitsvalgte i kommunen og representanter fra de kommunale rådene i Røros. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås var i godt humør, og villig til å bli forstyrret midt i møtet.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby

Prosessen preges av at Røros fortsatt er på ROBEK-lista. det er likevel tegn til bedring. Budsjettet for 2027 blir det første budsjettet som ikke inneholder penger til skoledrift i Glåmos. Samtidig øker kostnadene til skoleskyss, og et småskoletilskudd over statsbudsjettet faller bort.

I dag var det dialog omkring mulige prioriteringer som i neste omgang skal behandles i kommunestyrets møte i slutten av juni. Disse prioriteringene skal gi føringer for kommunedirektøren i den videre prosessen med budsjett og handlings- og økonomiplan fram mot politisk behandling før jul.

Før budsjett og økonomiplan kommer opp i kommunestyret skal det gjennomføres en dialogkonferanse 2 i oktober. Der skal det være oppsummering og presentasjoner, som leder opp til Kommunedirektørens forslag til budsjett og økonomiplan.

Ordførerallianse for nattparkert fly

av

Ordfører Sadmira Buljubasic vil ha med seg ordførerne i nabokommunene på et skriv til departementet med krav om nattparkert fly på Røros. En ny anbudsrunde er i gang, og utlysningsteksten i anbudskonkurransen vekker bekymring i et stort område.

Nattparkert fly er avgjørende for regulariteten på flyruta. Det er ofte tåke på flyplassen fra morgenen, som letter etter noen timer. Tåken er ikke til hinder for å ta av, men skaper problemer ved landing. I perioder uten nattparkert fly på Røros har veldig mange avganger blitt innstilt.

Buljubasic er glad for at Avinor oppgraderer Røros Lufthavn for 100 millioner kroner, og det gir fin inspirasjon til kampen for nattparkert fly.

Langpendler til Næringshagen

av

Torleik Svelle begynte som rådgiver i Næringshagen første mars. Han jobbet med politikk på Stortinget og i Regjering før kjærligheten dro ham til Rendalen. Han flytter inn i eget hus sammen med kjæresten i dag. Dermed langpendler han mellom Rendalen og Røros.

30 år gamle Torleik Svelle har rukket å skaffe seg bred politisk erfaring. Fra 2019 – 2022 var han leder i Senterungdommen. Da ble han hentet inn som rådgiver for daværende justisminister Emilie Enger Mehl. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering har han jobbet med media og kommiunikasjon på Stortinget.

Torleik Svelle sier han kom fort inn og ble tatt veldig godt imot i Næringshagen, og gleder seg til å engasjere seg for næringslivet i Rørosregionen. Han beskriver perioden som politisk rådgiver for justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl som svært lærerik og hektisk.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby

Akkurat nå er næringslivet i Rørosregionen svært opptattav det som skjer på Røros Lufthavn. Flyplassen oppgraderes for 100 millioner kroner samtidig som utlysningsteksten i anbudsrunden som starter nå, ikke har noe krav om nattparkert fly. Slik Torleik Svelle ser det, er flyruta kritisk viktig for næringslivet i Rørosregionen.

Torleik Svelle intervjuet av Tore Østby