Politikk

Enstemmighet om høringsuttalelse

av

Formannskapet i Røros kommune gikk enstemmig inn for høringsuttalelsen som ledelsen i Røros kommune har utarbeidet som høringssvar på Samferdelsdepartementets to høringer knyttet til regionalt flytilbud og transportfaglig utredning for regional flytilbud. Under kan du lese hele uttalelsen som nå sendes inn fra Røros kommune.

Høring – transportfaglig utredning for regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 2027

Det vises til høring om ny konkurranse om regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 2027.
Røros kommune ønsker å komme med et samlet innspill til begge høringene: –
Ny konkurranse om regionale ruteflygninger i Sør-Norge fra 1. november 2027 –
Utredning om det regionale flyrutetilbudet

Overordnet
FOT-ruten mellom Røros og Oslo er en viktig flyforbindelse for lokalbefolkningen,
beredskap, næringsliv og tilreisende som ønsker å besøke Røros og Cirkumferensen –
utpekt av UNESCO til verdensarvområde.

Kortbanenettet er viktig for mange kommuner og næringsliv i en stor region. Røros
Lufthavn har høy regularitet og fungerer også som beredskapsflyplass for
SAR/ambulanse, politi og forsvar. Den har også samarbeidsavtale med lokal brann- og
redningstjeneste. Flyplassen benyttes også som testarena for null- og lavutslippsfly
gjennom prosjektet Green Flyway.

Dagens flytilbud reduserer avstandsulempene og sørger for effektiv mobilitet og vareflyt.
På den måten bidrar flyplassen til verdiskapning, jobb og bolyst i regionen.
En økende andel av arbeidsstyrken jobber i dag fleksibelt – med hjemmekontor, digitale
møter og periodiske samlinger i Oslo eller andre steder. Flytilbudet gjør det mulig å bo i
Rørosregionen, men jobbe i en nasjonal eller internasjonal virksomhet. Et viktig fortrinn i
kampen om kompetanse og arbeidskraft.

Kritisk infrastruktur for næringslivet
Rørosregionen har et variert næringsliv med alt fra industri og matprodusenter til
høyteknologi, kultur og handel. Flere av disse aktørene operer nasjonalt og
internasjonalt. Disse bedriftene er avhengige av rask og pålitelig transport utover i
landet, og i noen tilfelle til utlandet.

Et redusert rutetilbud vil ha spesielt negative konsekvenser for: – –
Bedrifter med hyppige kundebesøk og samarbeidspartnere andre steder i landet.
Reiselivsaktører som trenger forutsigbarhet og enkel tilkomst for tilreisende.
Disse bedriftene er tydelige på at de ikke kunne ha vært etablert i Rørosområdet uten et
godt flytilbud. En svekkelse av flytilbudet kan føre til at disse bedriftene flytter eller
begrenser videre vekst.

Reiseliv og internasjonal tilgjengelighet

Røros er en av Norges mest kjente kulturdestinasjoner, med betydelig trafikk hele året.
Det er også ønskelig å se på mulighetene for å få flere internasjonale turister til regionen
på vinteren. Her ligger det stort potensiale i et bedre samarbeid mot Funasdalen i
Sverige. Dette kan gi betydelig trafikkøkning. Flyruten er helt avgjørende for: – –
Tilreisende fra Oslo-området som ikke har tid til å kjøre bil eller tog.
Kobling mot det internasjonale markedet via Oslo lufthavn Gardermoen.
Dersom rutetilbudet blir for tynt eller uforutsigbart, risikerer reiselivet å tape markeder.
Reiselivsnæringen er naturligvis avhengig av et visst besøkstall for å opprettholde et godt
tilbud. Denne næringen er svært viktig for Rørosregionen.
Kamp om arbeidskraft

Rørosregionen konkurrerer om kompetanse med større byer og regioner. Et godt flytilbud
har direkte betydning for: – – –
Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft.
Mulighet for å pendle mellom jobb og bosted.
Generell tilflytting og bosetting i regionen.

Uten et godt flytilbud vil Rørosregionen bli sterkt svekket i konkurransen om arbeidskraft.
Tilflyttingen til regionen er i utgangspunktet liten og vil bli ytterligere svekket uten god
samferdsel. Særlig for yngre mennesker har samferdsel stor betydning i valg av bosted.

Viktig når vei eller bane ikke strekker til
En flyplass er viktig både for sivil- og militær beredskap, herunder søk og redning. Den
fungerer som landingsplass for ambulansefly, politi og søk- og redningsaksjoner. Det gjør
det mulig å få inn personell og ressurser raskt når det oppstår akutte hendelser i
regionen. Geografi og værforhold i en fjellregion gjør dette særlig viktig:

Da Dovrebanen var stengt ved Ringebu, ble godstransporten sendt over
Rørosbanen. I denne perioden var det begrenset kapasitet til passasjertrafikk.
Også ellers har denne jernbanestrekningen hatt lange driftsavbrudd.
Under ekstremværet «Hans» i 2023 var Røros lufthavn eneste mulighet for
kollektiv transport.

I et land med krevende topografi og værforhold, må vi har flere ben å stå på. Flytilbudet
er en del av dette. En sikkerhetsventil for befolkningen, næringslivet og
beredskapstjenestene. Det gjør det mulig å komme raskt til regionen ved behov.

Krav i anbudet – hva som bør sikres for Røros-regionen
Røros kommune ber om anbudet tydelig ivaretar Røros ved å inkludere:

Minimum 2 daglige rundturer til Oslo på hverdagene. Det skal være minst to avganger hver vei på lørdag og søndag samlet. Avgangstider som muliggjør dagsreiser.
Sikre nattparkerte fly.
Prisnivå som gjør at tilbudet kan brukes av mange.
Høy regularitet og krav til reservekapasitet.
Dersom avgangene blir for sjeldne, eller billettene for dyre, vil både næringsliv og
privatpersoner velge bort fly og tilbudet vil undergraves.
Langsiktige kontrakter gir stabilitet

For et lite marked som Rørosregionen er forutsigbarhet avgjørende. Langsiktige
kontrakter gir:
Trygghet bedrifter og innbyggere i regionen.
Rom for markedsføring av destinasjonen og planlegging.
Mulighet for overgang til mer miljøvennlig flyteknologi.
Dette gir gevinster både for staten og regionen.

Konklusjon
Et godt flytilbud på Røros er mer enn en transporttjeneste – det er et avgjørende
virkemiddel for næringsutvikling, reiseliv, kompetansetilgang, bosetting og beredskap.
Trafikktallene ved Røros lufthavn peker oppover og trenden ser ut til å fortsette.
Opprettholdelse av regionens samlede beredskapskapasitet er også viktig. Skal
Rørosregionen fortsatt være en sterk nærings- og kulturregion, må den kommende
anbudsrunden sikre et robust, rimelig og hyppig flytilbud.

Her leder hun sitt første formannskapsmøte

av

I dag sitter Formannskapet i Røros kommune samlet i et møterom på Rørosbanken. Møtet ledes av ordfører Sadmira Buljubasic, som debutterer i rollen. Hun ble valgt som Isak V. Busch sin etterfølger etter en spennende valgprosess i Røros Arbeiderparti. Hun var partiets varaordførerkandidat ved kommunevalget for to år siden.

Dagens møte starter med en stor orientering fra Rørosbanken. Nytt av året er at banken nå også går inn med penger til kommunale aktiviteter. Dette har resultert i støtte til Frivillighetssentralen og Ungdommens hus.

På sakskartet til formannskapsmøtet i dag står blant annet uttalelse om ny utlysningstekst for Flyruta mellom Røros og Oslo, kommunens eiendomsportefølje og spillemiddelprioriteringer.

3,25 millioner kroner mer til Røros kommune

av

Budsjettforslaget som fremmes av partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt innebærer en inntektsøkning på 3,25 millioner kroner til Røros kommune. Forslaget innebærer til sammen 3 milliarder kroner mer til de trønderske kommunene, og 94 millioner kroner med til Trøndelag fylkeskommune.

Partiene er enige om å gi mer penger til kommunene og fylkeskommunene, øke bemanningen i barnehagene og en hjelpepakke til Palestina. Budsjettforslaget fremmes av et mindretall i stortinget, og vi står foran en spennende budsjettrunde i stortingssalen.

– Dette er en god budsjettavtale som gir oss trygghet for økonomien, trygghet for fellesskapet og trygghet for landet. Mer penger til kommunene og barnehage har vært særlig viktig for oss, samtidig som at alle endringer i budsjettet skjer innenfor ansvarlige økonomiske rammer, sier Tuva Moflag, leder av finanskomiteen fra Arbeiderpartiet 

Statsbudsjettet for 2026 er et budsjett tilpasset en usikker tid som skal gi trygghet for folk, trygghet for økonomien og trygghet for landet. Dette er et budsjett som er ansvarlig, som holder oljepengebruken under handlingsregelen og som samtidig finner 4,1 milliarder mer til kommunene og fylkeskommunene og andre viktige løft for partiene på rødgrønn side.   Partiene er enige om flere satsinger, både innenfor velferd, klima og rettferdig fordeling. Noen av de viktigste endringene partiene er enige om, er: 

  • Styrking av kommuneøkonomien: 3 milliarder kroner i frie inntekter over kommunerammen for å styrke de nære velferdstjenestene i kommunene.
  • Styrking av fylkesøkonomien: 1,1 milliard kroner i frie inntekter for å styrke blant annet kollektivtilbudet. 
  • Toppet bemanning i barnehagene: 600 millioner kroner til toppet bemanning i barnehagen.
  • Hjelp til Gaza: Partiene er enige om å bruke 1 milliard kroner til en hjelpepakke. Pengene blir utbetalt i nysalderingen. 
  • Sykehus: 500 mill. kr i styrking av sykehusøkonomien. 
  • Satsning på psykisk helse: Styrket bevilgning til antall døgnplasser innen rus og psykisk helse.
  • Økt trygghet: Hurtigspor for domstolene utvides hurtigdomstol for unge til Sør-Øst og Trøndelag og bevilger. 

Enigheten betyr over 94 millioner ekstra til Trøndelag fylkeskommune i 2026, og over 250 millioner til de trønderske kommunene.

Trøndelag får 90,850 millioner kroner ekstra i frie inntekter, i tillegg til 3,356 millioner øremerket til ras- og skredsikring. Per Olav Skurdal Hopsø, gruppeleder for Ap på fylkestinget er svært fornøyd med pengene som nå kommer til Trøndelag:

– Dette har vi jobbet for i Trøndelag lenge, så det er vi veldig fornøyd med. Pengene kommer til å komme godt med for trønderne. I Trøndelag legges det opp til kutt både i frivilligheten og fra de videregående skolene til nyåret. Hopsø håper disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– I Trøndelag legges det fra Høyre og Senterpartiet opp til store kutt både i videregående skole, veibudsjettene og  frivilligheten gjennom fjerning av gratis hall- og baneleie neste år. Hopsø mener disse pengene gjør at man kan unngå kuttene.

– Høyresiden som har flertall i Trøndelag har dessverre kuttet fra trøndersk ungdom, og ligger an til å kutte fra idretten. Nå leverer regjeringen penger og da må de brukes der behovet trengs mest.

– Alle som bruker mye tid på trønderske fylkesveier vet at vi har et voldsomt etterslep på ras- og skredsikring. Disse pengene kommer til å utgjøre en forskjell. 

– Nå håper jeg Arbeiderpartiet, Sp og Rødt får flertall på Stortinget for dette, sånn at pengene faktisk komme

Vil skrote biler for 450 milliarder innen ni år

av

Pressemelding fra Finn.no og KNA

Bilimportørenes Landsforbund (BIL) foreslår å gjøre bilparken utslippsfri innen 2035. Nås dette målet vil biler som i dag er verdt over 450 milliarder kroner måtte skrotes eller eksporteres innen ni år ifølge Finn.no.

På tross av at elbilsalget går så det koster, utgjør de fremdeles kun en tredjedel av den norske bilparken. Dette tar BIL nå til orde for å gjøre noe med. Forrige uke gikk styreleder ut og foreslo et mål om at hele personbilparken skal være utslippsfri innen 2035. 

Terje Dahlgren i FINN.no opplyser at det i dag finnes 1.977.540 biler med forbrenningsmotor i den norske bilparken. – Snittprisen på en fossilbil som er registrert solgt på FINN så langt i år er 228.125 kroner, sier Dahlgren.

– Rett og slett useriøst

KNAs generalsekretær Børre Skiaker reagerer sterkt på BILs forslag, og mener det er et symptom på en trend i ordskiftet om klima og bilisme. – Dette er rett og slett useriøst. KNA reagerer på hvor enkelt det er å kaste ut mål som i seg selv er velmenende, men hvor man ikke synes å reflektere over hvor store konsekvenser dette får. Hvem skal plukke opp denne regningen? spør Skiaker. – Forslaget fra BIL vil få enorme konsekvenser for norske bileiere skulle det bli realisert, da biler som i dag er verdt 450 milliarder vil bli verdiløse om ni år. 

– Fremstår underlig

Skiaker mener bildebatten har sporet av, og mener det er oppsiktsvekkende at bilbransjen går så langt i sine krav til politikerne. – Det er verdt å legge merke til at de som lever av å selge biler og ta service på bilene til millioner a nordmenn nå tar til orde for så drastiske grep, sier generalsekretæren. – Bilbransjen har mye å tilføre den bilpolitiske debatten, og nettopp derfor fremstår det underlig at nettopp de er mer katolske enn paven. 

Svært skuffet over kommunestyret

av

Stein Petter Haugen (uavhengig) har fått mye støtte og engasjement rundt sitt forslag om å vurdere en snøscooterløype i Røros på nytt. Entusiasmen nådde ikke inn til flertallet i kommunestyret.

I kveld fremmet han en interpellasjon om at Vinterled AS skulle presentere sine planer om en snøscooterled for kommunestyret. Det sa flertallet i kommunestyret «Nei takk » til.

Ber om rapport om kontroll av boplikt

av

Flertallet i kommunestyret ba i dag om en rapport om kontroll med boplikten i Røros. Stig-Arvid Leinum (R) fremmet forslag om økt kontroll i en interpellasjon. Fungerende ordfører Christian Elgaaen foreslo at administrasjonen skal legge fram en rapport om boplikten og kontroll. Stig-Arvid Leinum trakk sitt forslag og stilte seg bak forslaget fra fungerende ordfører.

Rødt Vil ha sterkere kontroll på om boplikt overholdes i Røros sentrum. Partiet vil også ha en oversikt over smutthullene som finnes, og hvordan de kan tettes.

Nei til orientering om snøscooterled

av

Fungerende ordfører Christian Elgaaen ba kommunestyret si nei til ny utredning av snøscooterløype på Røros. Flertallet fulgete dette rådet. Stein Petter Haugen fremmet en interpellasjon om saken, og foreslo å invitere Vinterled AS til et møte med kommunesytyret. Hensikten med dette er å skape et nytt grunnlag for å behandle saken på nytt.

Det er tydelig at dette er en sak som engasjerer lokalpolitikerne. Flere av representanene møtte godt forberedt, og holdt lange innholdsrike innlegg.

I debatten signaliserte Henrik Grønn (Ap) at han ikke ville at kommunen skal bruke penger på å utrede en tapt sak. Mona Wahldal Slettum (H) uttrykte full støtte til Haugens forslag. Rune Kuraas sa i dabatten at han ikke så noe grunnlag for å behandle denne saken på nytt. Han sa at intet var endret siden kommunestyret sa nei til snøscooterled.

Per Arne Gjelsvik ville også avvise forslaget om en ny utredelse. Jon Anders Kokkvoll (Ap) støttet forslaget fra interpellanten om å få en orientering om en snøscooterled. Kokkvoll oppfordret interpellanten i til å trekke den delen av forslaget som handler om hva som skal skje etter denne orienteringen. Stein Petter Haugen kom da med en førjulsgave til Kokkvoll, og kortet ned sitt forslag til å gjelde en orientering.

Ole Jørgen Kjellmark (H) støttet initiativet fra Stein Petter Haugen. Kjellmark trakk fram at en snøscooterled kan være nødvendig og å ha nok scooterkjørere til leteaksjoner.

I voteringen i dag stemte11 for en orientering om snøscooterled, mens flertallet på 16 stemte mot.

Ny Interpellasjon om snøscooterløypa – Rørosnytt.no

Se dagens kommunestyremøte her

av

I kveldens kommunestyremøte blir to interpellasjoner behandlet. Den ene kommer fra Stein Petter Haugen og handler om snøscooterløype. Den andre kommer Fre Stig-Arvid Leinum og handler om boplikt.

På sakskartet står blant annet tilstandsrapport for barnevernet, flykningeboliger og forskrift for fyrverkeri.

I TV-vinduet kan du se dagens kommunestyremøte direkte. Bilder og lyd leveres av Fjell-TV.

Her kan du se dagens saksliste:

Her kan du se nærmere på sakslista og lese saksdokumentene.

Unicare på Røros må bestå

av

Leserinnlegg fra Jørgen Berg

Den 24.11.2025 kunne vi lese at SVs Christian Elgaaen gikk ut og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare på Røros. Unicare er en privat aktør innen spesialisthelsetjenesten. SV nasjonalt har sagt at de vil fase ut private aktører fra helsetjenestene våre. Har SV gått bort fra denne linjen? 

Uansett er det veldig flott at SV nå er enige med Høyre i denne saken! Unicare representerer et mangfold i det offentlig finansierte helsetilbudet, og er en viktig aktør i vår region med kompetansearbeidsplasser. Her må vi håpe at lokale, tverrpolitiske initiativ seirer!

Allerede i mai var Høyres stortingskandidater ute i blant annet Retten og Rørosnytt og forsvarte rehabiliteringstilbudet ved Unicare Røros. Det er spesielt synd dersom det kompetente, etablerte miljøet på Unicare rives nå, i en tid der vi lever stadig lengre og behovet for rehabilitering blir tilsvarende større.

Høyres linje har hele tiden vært at det er pasientens behov som skal stå i sentrum. Da må det offentlige samarbeide med både private, ideelle og frivillige aktører for å få et best mulig behandlingstilbud og for å sikre at de som har krav på hjelp, får hjelpen raskest mulig. Dette må naturligvis være finansiert av det offentlige. Under Solberg-regjeringen ble også fritt behandlingsvalg innført, fram til Støre-regjeringen avviklet den i 2023. Fritt behandlingsvalg var en ordning som ga pasientene et større mangfold i tilbudet og kortere ventetider, ved at private aktører skulle tas mer aktivt i bruk. 

Jørgen Berg,

Foreningsleder Røros Høyre

Ligger an til å tape anbudsrunde

av

Unicare Røros ligger an til å miste kontrakten på rehabilitering av kreftpasienter i Midt-Norge. Det vil få store konsekvenser for driften, og det får fungerende ordfører Christian Elgaaen til å se rødt.

Det er helseforetakene som legger ut anbud og kårer anbudsvinnere. Denne løsningen gjør at det ikke er rom for politisk styring i slike saker. Elgaaen har skrevet et åpent brev til Helse Midt-Norge om saken:

Angående framtidig rehabiliteringstilbud ved Unicare Røros

Jeg vil med dette uttrykke skuffelse over tildelingen av rehabiliteringskontrakter i Midt-Norge. Røros kommune er naturlig nok opptatt av å sikre og utvikle driften ved Unicare Røros, som er en svært viktig institusjon, arbeidsplass og kompetansemiljø i regionen vår.

Med tap av rehabiliteringsplasser innenfor kreft, ligger Unicare Røros an til å miste et viktig område i sitt totale tilbud. 

Helse Midt-Norges direktør har tidligere uttalt om anbudsprosessen at «det skal tas hensyn til geografi og vi er også opptatt av at leverandører som tildeles kontrakt får avtale om et totalvolum av tjenester som gir grunnlag for stabil og god drift».

Det framstår som at disse vurderingene er sett bort fra når det gjelder den samlede tildelingen til Unicare Røros. Det er ikke tillitvekkende. Det er avgjørende for både Unicare Røros og lokalsamfunnet at vi kan ha tillit til Helse Midt-Norge RHFs tildelingsprosesser og utfallet av disse.

Jeg er kjent med at Unicare mener det er mangler i kunnskapsgrunnlaget for denne anskaffelsen. Det er også slik at disse anbudsprosessene setter fagmiljøer og institusjoner i jevnlig usikkerhet, det er ingen tjent med.

Jeg ber om at Helse Midt-Norge RHF gjennomgår utfallet av anbudsprosessen, og at det fortsatt er mulig å sikre fortsatt drift og utvikling ved Unicare Røros, også med tilbud innen kreftrehabilitering.