Politikk

Helt annerledes enn ventet

av

Isak Veierud Busch (Ap) er i ferd med å finne seg til rette som stortingspolitiker. I fjor høst ble han som første rørosing, siden Johan Falkberget for 90 år siden, valg inn på fast plass som stortingsrepresentant.

Onsdag 1. oktober 2025 var hans første dag som stortingsrepresentant, og han har fått plass i Kommunal- og forvaltingskomiteen. Han har også fått en nøkkelrolle i en av de mest krevende politiske sakene. Isak Veierud Busch er Innvandringspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet på Stortinget. Han følger i nåværende stortingspresident Masud Gharahkhani sine fotspor i den rollen.

Etter fem måneder på tinget, er Isak Veierud Busch tydelig på at livet som stortingspolitiker ble annerledes enn han hadde sett for seg.

Røros får ekstra penger til barnehage

av

Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Røros Isak V. Busch sier en ny tiltakspakke for styrket bemanning i barnehagene er en gladsak. Røros Kommunen får et ekstra tilskudd på 793 562,- fra staten øremerket ekstra bemanning i barnehagene. Dette er Røros kommune sin andel av en pakke på totalt 800 millioner kroner bevilget til norske kommuner for å styrke bemanningen i barnehagene.

– Tiltak for å styrke bemanning i barnehagene er en velferdsprioritering jeg mener er viktig. Som småbarnsfar ser jeg hvor viktig de ansatte er for barna våre, og hvor hardt de står på.  Derfor er det nødvendig at vi politisk prioriterer tiltak som styrker sektoren Jeg er glad for alle tiltak som kan bidra til å gi ansatte bedre tid med barna og på den måten bidra til at alle barn får en god start på livet, sier Isak V Busch til Rørosnytt.

Dette skjer etter at SV, Rødt, Sp og MDG ble enige om å utvide ordningen med toppet bemanning med 600 millioner kroner. Dermed blir det satt av totalt 800 millionar kroner til ordningen i 2026.

Pengene fordeles etter søknader fra kommunene, og Røros kommune får sin andel bare dersom de husker å søke.

Målet med ekstrabevilgningen er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastingen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbod – hver dag.

– For regjeringa er det ekstremt viktig å sikre god bemanning i barnehagane våre. Når det er nok tilsette på jobb, får dei tilsette meir tid til kjerneoppgåvene sine, og barna får den oppfølginga dei skal ha, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Mange kommunar og private barnehageeigarar opplever bemanningsutfordringer. Regjeringen har over tid prioritert tiltak for å bedre situasjonen. Totalt blir det brukt over 1,8 milliardar kroner på ekstra bemanning i norske barnehager i 2026. Dette er resultatet av budsjettforliket mellom regjeringen og SV, Rødt, Sp og MDG.

Kommunen kan velge å fordele midlene:

• til alle barnehager i kommunen uten behovsprøving
• til alle eller et utvalg barnehager basert på lokale prioriteringer
• ved å prøve ut ei ordning på tvers av flere barnehager der private og kommunale barnehager er forholdsmessig representerte

De største kommunene kan få mest:

Oslo: 104,6 millioner kroner

Bergen: 43,8 millioner kroner

Trondheim: 30,6 millioner kroner

Stavanger: 22,4 millioner kroner

Tromsø: 11,2 millioner kroner

Skal avlaste de ansatte

Midlene kan brukes til å ansette flere medarbeidere, som assistenter, fagarbeidere eller barnehagelærere. De kan også bli brukt til tiltak som avlaster og styrker bemanningen, slik som for eksempel en kjøkkenassistent.

– Mange barnehagar har ikkje lenger eigne tilsette som til dømes lagar mat. Det betyr at det fell meir på dei tilsette som har hendene fulle med å passe på ungane. Med desse midlane kan dei tilsette få meir tid til barna, seier Nordtun.

Dette er en oversikt over Regjeringens tiltak for bedre bemanning og rekruttering, slik det går fram av ei pressemelding fra Regjeringen (På nynorsk)

• I statsbudsjettet 2026 blei 800 millionar kroner av veksten i kommunane sine frie inntekter grunngitt med behovet for å auke bemanninga i barnehage.

• 800 millionar kroner i øyremerkt tilskot til toppa bemanning i 2026.

• 216,6 millionar øyremerkte kroner til å auke pedagogtettleiken og grunnbemanninga i barnehagar i levekårsutsette område.

• Regjeringa har styrkt arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). Frå hausten får nærare 500 assistentar tilbod om å utdanne seg til å bli barnehagelærar gjennom denne ordninga.

• Barnehagelærarar får i år betre vilkår for å ta vidareutdanning.

• Styrkt IA-bransjeprogram barnehage, som har gitt gode resultat når det gjeld å få ned sjukefråværet.

70.000 kroner til politiske partier

av

I sitt møte 3. mars skal formannskapspolitikerne ta stilling til fordelingen av kommunens partistøtteordning. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven. Rammen for støtteordningen i Røros i 2026 er 70 000,-kroner.

I partiloven står det at kommunen skal finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved det siste kommunevalget.

Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten. Partiloven gir ingen konkrete føringer for hvordan kommunen skal utdele partistøtten ut over at den skal være forholdsmessig etter oppslutning. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet skulle videreføres etter gammel lov. Det vil si at den samlede støtten fordeles 9/10 til stemmestøtte og 1/10 til grunnstøtte. Dette er den sammen fordelingsnøkkelen som partiloven har overfor statens utdeling av partistøtte til de nasjonale partiorganisasjonene.

Det ytes et likt kronebeløp i grunnstøtte til partiene som ved siste kommunevalg mottok minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret.

Politikerne kan ikke gjøre annet enn å stemme for en fordeling som gir seg selv ut fra valgresultat. Slik sett er den politiske behandlingen mer som en formalitet å regne.

Pengene blir da fordelt slik:

Utvalgsmøte om omsorgskrisen

av

I sitt møte tirsdag skal utvalg for helse og omsorg behandle fremtidens eldreomsorg. Oppdraget til utvalget er å finne ut hvordan penger og hender skal strekke til. Andelen av befolkningen som trenge omsorgstjenester er ventet å øke kraftig som følge av eldrebølgen, og det at gjennomsnittlig levealder øker. Det er en omsorgskrise i emning. Kommunene har ansvaret, og dette er lokalpolitikernes vanskeligste sak nå.

Detta kan synes som et umulig oppdrag, men som grunnlag har saksbehandler Ane Thorsvoll etter innspill fra et utvalg politikere utarbeidet et kunnskapsgrunnlag (Robuste innbyggere i Røros kommune og fremtidige helse og omsorgstjenester)

Saksordfører Hilde Gaebpie og saksbehandler Ane Thorsvoll presenterte kunnskapsgrunnlaget for pressen 21. januar.

Den kanskje viktigste bærebjelken i eldreomsorgen fremover er innbyggernes evne til å ta vare på egen helse og at de vil hjelpe til der det trengs. Det ser ut til at vi står foran en omveltning på området. Utvalgets anbefalinger vil bli lagt fram for kommunestyret, som fatter alle overordnede vedtak knyttet til dette.

Åpent nettmøte med Nagga

av

Støttegruppen for Nagga Hailemichael inviterer til åpent nettmøte på Røros videregående skole klokken 15 i dag. Det er medlem i støttegruppa Lemma Dersta som har tatt initiativet til møtet.

Nagga Hailemichael lever på flukt i Kenya etter at han ble kastet ut av landet med makt. Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet kort tid etter at norsk politi satte ham igjen på flyplassen i Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991. Dagens møte markerer at det har gått et år siden tvungen deportasjonen.

– I forbindelse med årets RørosMartnan, inviterer vi dere til et folkemøte klokka 15 i dag i kantina til Røros videregående skole. Der skal vi få høre en appell fra Nagga og oppdatere om situasjonen og den kommende rettssaken. Denne brutale historien kan vi ikke la gå under radaren før vi har prøvd saken i retten, sier Lemma Desta.

Lemma Desta intervjuet av Tore Østby

Skal vi la en nabo kjempe mot fjellet alene?

av

Av Lemma Desta , på vegne av støttegruppa til Nagga

I 23 år har Nagga Hailemchael vært en del av livet her i regionen. Han kjenner vinteren, jorda og menneskene på Røros. Likevel står han nå i en livskamp mot det norske systemet som krever både enorme krefter og en prislapp på 200 000 kroner. Har vi som lokalsamfunn råd til å se på at en av våre egne blir knust av statlig makt?

Naggas situasjon minner meg om kampen mellom David og Goliat. Det er en treffende beskrivelse. På den ene siden står en selvlært, traumatisert mann som bare ønsker ro i sjelen og retten til sin egen historie. På den andre siden står statens samlede makt, som for 23 år siden satte et stempel på ham som «ikke troverdig» – en merkelapp han har måttet bære som en tung bør siden.

Det er lett å tenke at asylsaker er noe som foregår «langt borte» i Oslo eller i store direktorater. Men dette skjer her, hos oss. Det handler om en mann som har funnet sin plass i naturen og rytmen på Røros, men som nå risikerer å miste alt fordi rettssikkerhet i praksis har fått en uoppnåelig prislapp.

Hvorfor skal vi bry oss når vi har nok med våre egne liv?


Fordi rettferdighet ikke er en kake der det blir mindre til oss hvis andre får sin del. Hvis vi aksepterer at en nabo blir fratatt sin troverdighet uten en reell sjanse til å renvaske seg, svekker vi det moralske fundamentet i vårt eget lokalmiljø.

Å kjempe mot staten i dagens politiske klima kan beskrives som å «kjempe mot fjell». Men her i fjellregionen vet vi at vi står stødigere når vi står sammen. Nagga skal prøve saken sin i retten for å få tilbake sin verdighet. Det er en kamp han ikke bør bære alene.

Når systemet blir for stort og kaldt, er det det menneskelige fellesskapet som må utgjøre forskjellen. La oss vise at i vår region betyr 23 år med naboskap mer enn et gammelt saksdokument fra et kontor i Oslo.

Stiller spørsmål etter anbudsfadesen

av

Striden om bruk av anbud ved tildeling av oppdrag i helsesektoren fortsetter. Nå er det innholdet i anbudsutlysningen som kommer i fokus. Lars Haltbrekken (SV) har stilt spørsmål om dette til helseminister Jan Christian Vestre (Ap). Spørsmålet fra Haltbrekken og svaret fra Vestre kan du lese i sin helhet nederst i saken.

Haltbrekken er svært kritisk til at pris i så sterk grad har vært avgjørende i anbudsrunden der Unicare Røros ble vraket som leverandør av rehabilitering av kreftsyke. Denne tildelingen ble stoppet av stortingsflertallet, og rehabiliteringen fortsetter ved Unicare Røros, gjennom at den tidligere inngåtte avtalen løper videre. Svaret fra Vestre viser at konkurransevilkårene ble endret etter utlysningen. Vestre svarer at vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått.

– I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst, skriver Vestre i svaret til Haltbrekken.

Anbyderne fikk ikke muligheten til å endre sine anbud etter at vilkårene var endret. 

Spørsmål fra Haltbrekken til Vestre:

Hvordan er det forenlig med kravet til forutberegnelighet og likebehandling at Helse Midt-Norge i en anbudskonkurranse om spesialisert rehabilitering har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne, og der forløpstider – som er et direkte prisdrivende element – samtidig inngår som en del av kvalitetsvurderingen, og hvilke tiltak iverksettes for å sikre at kvalitet faktisk får reell og selvstendig betydning i slike anskaffelser?

Begrunnelse

Gjennom innsyn i anskaffelsen har det kommet frem at Helse Midt-Norge har vektet pris 70 prosent og kvalitet 30 prosent i konkurransen om spesialisert rehabilitering, uten at denne vektingen ble opplyst til tilbyderne underveis i prosessen. Samtidig inngår forløpstider i kvalitetsvurderingen, til tross for at forløpslengde er det mest direkte prisdrivende elementet i tilbudene.
Dette innebærer at kortere forløp gir betydelig uttelling på pris, mens eventuell reduksjon i kvalitet kun får begrenset betydning innenfor kvalitetskriteriet. Resultatet er at konkurransen i praksis favoriserer kortere og mindre ressurskrevende rehabiliteringsopphold, selv der dette kan være faglig omstridt. Dette avviker fra tilsvarende anskaffelser i Helse Sør-Øst, hvor forløpstider var fastsatt på forhånd og kvalitet ble vurdert som et selvstendig faglig kriterium innenfor en kjent vekting. Når et sentralt prisparameter både påvirker pris direkte og samtidig inngår i kvalitetsvurderingen, uten å være kommunisert, reiser det alvorlige spørsmål om forutberegnelighet, likebehandling og om leverandørene har hatt et forsvarlig grunnlag for å utforme sine tilbud.

Svar fra Vestre

Helse- og omsorgsdepartementet har forelagt dette spørsmålet for Helse Midt-Norge RHF, som opplyser om følgende:

Jan Christian Vestre Foto: Martin Siewartz Nielsen / Kunnskapsdepartementet

«I den aktuelle anskaffelsen har tilbyderne gjennomgående innfridd på forhånd definerte kvalitetskriterier. Kvalitetskravene fremkommer i «Konkurransebestemmelsene» og i anskaffelsesdokumentene «Generelle krav til kvalitet» og «Spesifikke krav til kvalitet». Leverandørene fikk anledning til å komme med tilbakemelding på «Konkurransebestemmelsene» og «Generelle krav til kvalitet» før konkurransen ble utlyst. 

Vekting 70-30 ble besluttet i intern saksbehandling etter at tilbud var kommet inn og gjennomgått. Det fremgikk klart av tilbudene at alle leverandører hadde levert godt på kvalitet, mens det var store forskjeller i tilbudt pris. Vekting ble benyttet for å få en enhetlig og objektiv evaluering av pris og kvalitet. Dersom flere av tilbyderne ikke hadde oppfylt eller skåret lavt på kvalitetskravene, så ville kvalitet veid tyngre enn pris i evalueringen. 

Kvalitet ble vurdert opp mot måloppnåelse på definerte krav som understøttet god klinisk praksis. I anskaffelsen ble det ikke åpnet for å premiere tilbud som gikk utover de forhåndsdefinerte kvalitetskravene, ettersom det ville innebære å akseptere ressursbruk som ikke er etterspurt ut fra et kost–nytteperspektiv. Når alle konkurrerende tilbud skårer godt på de oppgitte kvalitetskravene, vil pris være et viktig element som skiller tilbydere. Endelig tildeling ble fastsatt etter en samlet vurdering av alle tre tildelingskriteriene: Kvalitet, pris og lokalitet.»

Anbudsrunde annullert

av

Unicare Røros får fortsette med kreftrehabilitering som før. Anbudsrunden de tapte er annullert av Stortingsflertallet. Dette betyr at aktivitetsnivået ved senteret holdes på samme nivå som nå. Det betyr også at fagmiljøet på Røros er reddet.

Det er SV og Senterpartiet, som tok initiativet til en stortingsbahandling etter et representantforslag fra Maren Grøthe (Sp) og Lars Haltbrekken (SV). Forslaget ble slått sammen med andre lignende forslag fra andre områder før Stortinget sa sitt.

Den politiske prosessen startet etter at Daglig leder ved Unicare Røros Carina Ødegård Øglænd og 1. vara til Stortinget Hilde Gaebpie møttes tilfeldig på en flytur.

Det vakte sterke reaksjoner da det ble kjent at det meget anerkjente tilbudet var tatt bort da Helse Mid-Norge fordelte oppgavene etter en anbudsrunde. I anbudsrunden har forutsetningene blitt endret underveis, og pris ble etter hvert vektet sterkere enn kvalitet. I beslutningsprosessen ble pris vektet 70% og kvalitet 30%,

En rekke av de som la inn anbud har derfor klaget på anbudsprosessen. Nå blir disse klagene trolig ikke vurdert.

Bak anbudstildelingen ligger et ønske om å redusere lengden på rehabiliteringstiden, og satse mer på dagtilbud. Dette ville ha ført til at flere ville fått tilbud om rehabilitering, og fått ned kostnadene for Helse Midt-Norge. Kostnadene ville gått over på NAV og kommunene, hvis færre hadde kommet seg tilbake til arbeidslivet.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) var svært kritisk til at Stortinget skulle gripe inn i en anbudsrunde. Nå sier han at Regjeringen vil følge opp vedtaket, og komme med en sak for Stortinget om hvordan det skal løses.

Vedtatt nedlagt fra 1. august

av

I kommunestyret i kveld ble Glåmos skole enstemmig vedtatt nedlagt fra 1. august 2026. Det betyr at når elevene går hjem til skoleferie i juni, kommer det ingen elever tilbake dit. I starten av møtet gjorde både Arbeiderpartiet og SV det klart at de ville gå inn for nedleggelse. Dermed var Glåmos skoles skjebne raskt forseglet. Høyre gjorde det også klart at de ville gå for nedleggelse.

Atle Femundshytten tok ordet og snakket varmt om Glåmos skole. Han sa at elevtallet nå har blitt for lavt, og at også han hadde kommet til at tiden er inne for å legge ned Glåmos skole.

Saken ble vedtatt utsatt i kommunestyrer i oktober i fjor. Vedtaket lød da: Saken utsettes frem til den tas opp igjen til behandling. Det tok ikke lang tid føre den igjen tas opp, og i kveld skjer det.

Denne gangen ble saken lagt fram med samme innstilling som i oktober, og det er ikke gjort noen videre utredning av saken. I kommunedirektørens innstilling skulle Glåmos skole legges ned fra første januar i år. Vi har passert den datoen, og dette ble derfor endret til 1.august. Utsettelsen i oktober ga Glåmos skole et halvt år ekstra.

Kommunestyret vedtok å be Kommunedirektøren sørge for gode og involverende prosesser for å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø, samt å sørge for et fortsatt godt samarbeid med AtB for å sikre et godt skysstilbud til alle elever.

Kommunedirektøren ble pålagt å utrede hva bygningsmassen skal brukes til.

Ja til boligbygging i Amneushagaen

av

Kommunestyret sa i dag enstemmig ja til bygging av boliger i Amneushagaen. Under behandlingen i Formannskapet foreslo Kjell Magnus Krog å tillate at en tredjedel av de nye boligene reguleres som fritidsboliger. I Formannskapet ble tilleggsforslaget forkastet med fem mot to stemmer.

I kveldens kommunestyremøte foreslo Per Arne Gjelsvik (V) å tillate 25% fritidsboliger. Forslaget ble forkastet med 14 mot 12 stemmer. Dermed endte det med ja til boliger, og nei til fritidsboliger i Amneushagaen.

Reguleringsplanforslaget for Amneushagaen er utarbeidet av On arkitekter og ingeniører AS
som plankonsulent på vegne av Aune Utvikling AS. Planens formål er å legge til rette for
bygging av 60 – 75 enheter til boligbebyggelse. Planområdet ligger på Røros Hotell Eiendom
AS sine eiendommer ved Amneusgjellan og Jamtveien.

Utbyggingen i Amneushagen er viktig for byggenæringen, som er inne i utfordrende tider med liten aktivitet. Det nye boligfeltet ligger gunstig til med nærhet til barnehage, skole og butikker.