Politikk

Formannskapet gikk i dag enstemmig inn for at Røros skal gå inn som medlemskommune i Fellesrådet for Trøndelag – Jämtland/Härjedalen. Kommer kommunestyret til samme konklusjon skal medlemskapet være på plass fra 1. januar 2027.

Røros kommune har blitt invitert til å bli medlem i Fellesrådet for Trøndelag og Jämtland/Härjedalensom er en ideell forening som samler offentlige
aktører på begge sider av den svensk-norske grensen. Fellesrådet arbeider for å styrke
samarbeidet mellom Trøndelag i Norge og Jämtland Härjedalen i Sverige. Rådet er et av
nordisk ministerråds grensekomiteer.

Rådet fungerer som en møteplass for samarbeid, og skal bidra med kunnskap, kontakter og
ressurser, samt ta initiativ til felles tiltak for økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling i
grenseregionen. Rådet arbeider også for å styrke beredskap og sikkerhet over grensen, noe
som har blitt mer viktig med et forverret sikkerhetsbildet globalt og når samtlige nordiske land nå er NATO-medlemmer.

Årlig kostnad for medlemsskap er et fastbeløp på 25 000 svenske kroner + innbyggertillegg,
som for Røros utgjør 14 000 svenske kroner. Samlet kostnad vil dermed være 39 000
svenske kroner per år.

Flere Trøndeske kommuner har allerede blitt medlemmer. Levanger kommune, Meråker kommune, Trondheim kommune, Verdal kommune, Lierne kommune, Ørland kommune og Trøndelag fylkeskommune er meldlemmer fra norsk side. Krokoms kommun, Härjedalens kommun, Åre kommun, Östersunds kommun og Region Jämtland Härjedalen er de svenske medlemmene.

Stortingsrepresentant og tidligere ordfører i Røros Isak V. Busch sier en ny tiltakspakke for styrket bemanning i barnehagene er en gladsak. Røros Kommunen får et ekstra tilskudd på 793 562,- fra staten øremerket ekstra bemanning i barnehagene. Dette er Røros kommune sin andel av en pakke på totalt 800 millioner kroner bevilget til norske kommuner for å styrke bemanningen i barnehagene.

– Tiltak for å styrke bemanning i barnehagene er en velferdsprioritering jeg mener er viktig. Som småbarnsfar ser jeg hvor viktig de ansatte er for barna våre, og hvor hardt de står på.  Derfor er det nødvendig at vi politisk prioriterer tiltak som styrker sektoren Jeg er glad for alle tiltak som kan bidra til å gi ansatte bedre tid med barna og på den måten bidra til at alle barn får en god start på livet, sier Isak V Busch til Rørosnytt.

Dette skjer etter at SV, Rødt, Sp og MDG ble enige om å utvide ordningen med toppet bemanning med 600 millioner kroner. Dermed blir det satt av totalt 800 millionar kroner til ordningen i 2026.

Pengene fordeles etter søknader fra kommunene, og Røros kommune får sin andel bare dersom de husker å søke.

Målet med ekstrabevilgningen er å styrke bemanningen, redusere arbeidsbelastingen og bidra til at alle barn får et trygt og godt pedagogisk tilbod – hver dag.

– For regjeringa er det ekstremt viktig å sikre god bemanning i barnehagane våre. Når det er nok tilsette på jobb, får dei tilsette meir tid til kjerneoppgåvene sine, og barna får den oppfølginga dei skal ha, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

Mange kommunar og private barnehageeigarar opplever bemanningsutfordringer. Regjeringen har over tid prioritert tiltak for å bedre situasjonen. Totalt blir det brukt over 1,8 milliardar kroner på ekstra bemanning i norske barnehager i 2026. Dette er resultatet av budsjettforliket mellom regjeringen og SV, Rødt, Sp og MDG.

Kommunen kan velge å fordele midlene:

• til alle barnehager i kommunen uten behovsprøving
• til alle eller et utvalg barnehager basert på lokale prioriteringer
• ved å prøve ut ei ordning på tvers av flere barnehager der private og kommunale barnehager er forholdsmessig representerte

De største kommunene kan få mest:

Oslo: 104,6 millioner kroner

Bergen: 43,8 millioner kroner

Trondheim: 30,6 millioner kroner

Stavanger: 22,4 millioner kroner

Tromsø: 11,2 millioner kroner

Skal avlaste de ansatte

Midlene kan brukes til å ansette flere medarbeidere, som assistenter, fagarbeidere eller barnehagelærere. De kan også bli brukt til tiltak som avlaster og styrker bemanningen, slik som for eksempel en kjøkkenassistent.

– Mange barnehagar har ikkje lenger eigne tilsette som til dømes lagar mat. Det betyr at det fell meir på dei tilsette som har hendene fulle med å passe på ungane. Med desse midlane kan dei tilsette få meir tid til barna, seier Nordtun.

Dette er en oversikt over Regjeringens tiltak for bedre bemanning og rekruttering, slik det går fram av ei pressemelding fra Regjeringen (På nynorsk)

• I statsbudsjettet 2026 blei 800 millionar kroner av veksten i kommunane sine frie inntekter grunngitt med behovet for å auke bemanninga i barnehage.

• 800 millionar kroner i øyremerkt tilskot til toppa bemanning i 2026.

• 216,6 millionar øyremerkte kroner til å auke pedagogtettleiken og grunnbemanninga i barnehagar i levekårsutsette område.

• Regjeringa har styrkt arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU). Frå hausten får nærare 500 assistentar tilbod om å utdanne seg til å bli barnehagelærar gjennom denne ordninga.

• Barnehagelærarar får i år betre vilkår for å ta vidareutdanning.

• Styrkt IA-bransjeprogram barnehage, som har gitt gode resultat når det gjeld å få ned sjukefråværet.

I sitt møte 3. mars skal formannskapspolitikerne ta stilling til fordelingen av kommunens partistøtteordning. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven. Rammen for støtteordningen i Røros i 2026 er 70 000,-kroner.

I partiloven står det at kommunen skal finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved det siste kommunevalget.

Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten. Partiloven gir ingen konkrete føringer for hvordan kommunen skal utdele partistøtten ut over at den skal være forholdsmessig etter oppslutning. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet skulle videreføres etter gammel lov. Det vil si at den samlede støtten fordeles 9/10 til stemmestøtte og 1/10 til grunnstøtte. Dette er den sammen fordelingsnøkkelen som partiloven har overfor statens utdeling av partistøtte til de nasjonale partiorganisasjonene.

Det ytes et likt kronebeløp i grunnstøtte til partiene som ved siste kommunevalg mottok minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret.

Politikerne kan ikke gjøre annet enn å stemme for en fordeling som gir seg selv ut fra valgresultat. Slik sett er den politiske behandlingen mer som en formalitet å regne.

Pengene blir da fordelt slik:

Støttegruppen for Nagga Hailemichael inviterer til åpent nettmøte på Røros videregående skole klokken 15 i dag. Det er medlem i støttegruppa Lemma Dersta som har tatt initiativet til møtet.

Nagga Hailemichael lever på flukt i Kenya etter at han ble kastet ut av landet med makt. Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet kort tid etter at norsk politi satte ham igjen på flyplassen i Etiopias hovedstad Addis Abeba.

Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991. Dagens møte markerer at det har gått et år siden tvungen deportasjonen.

– I forbindelse med årets RørosMartnan, inviterer vi dere til et folkemøte klokka 15 i dag i kantina til Røros videregående skole. Der skal vi få høre en appell fra Nagga og oppdatere om situasjonen og den kommende rettssaken. Denne brutale historien kan vi ikke la gå under radaren før vi har prøvd saken i retten, sier Lemma Desta.