Oppvekst

+ Isak svarer Ludvig (8)

av

Ordører Isak V. Busch har skrevet svarbrev til Ludvig (8) som lurte på, i brevsform stillet til ordføreren, om ungene på Røros kunne få en skatepark.

Svaret fra Busch er gjengitt under.

Hei, Ludvig!


Tusen takk for brevet du sendte meg om skatepark. Det er fint å høre at du er så glad i å skate! Jeg er opptatt av at barn og unge skal kunne ha forskjellige aktiviteter de kan holde på med, også uten at det er organisert av voksne.

Jeg synes en skatepark på Røros er en kjempegod idé, og tror mange barn og unge hadde hatt stor glede av det.

I en kommune går ting dessverre litt treigt noen ganger, så jeg håper du er litt tålmodig. Vi får nok ikke til noe før snøen kommer, men det hadde vært veldig gøy om vi fikk til noe til sommeren.

Det jeg skal gjøre nå, er å snakke med noen av de andre i kommunen om hva vi kan få til, så lover jeg å ta kontakt med deg igjen når jeg har funnet ut om vi kan få til noe.

Med hilsen

Isak V Busch

Ordfører

Ludvigs brev til ordføreren.

+ Hyggeligere i år

av

Kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud syns det er mye hyggeligere å legge frem tilstandsrapporten for Rørosskolen i år enn det var i fjor.

– Det er mye hyggeligere å legge fram tilstandsrapporten i år. Det vil alltid være ting vi skolen i kommunen må jobbe med. Men det gjøres et veldig godt og systematisk arbeid og det kan virke som om det arbeidet vi har starta etter hvert nå begynner å bære frukter. Men når det er sagt vil en forandring ta år, så vi er på ingen måte i mål, sier Trollerud til Rørosnytt.

I fjor etter Trollerud la frem tilstandsrapporten i kommunestyret krevde ordfører Busch og Arbeiderpartiet en forpliktende plan for Rørosskolen for å få bukt på det som de oppfattet som årelang problematikk. I år ser det ut til at Trollerud skal komme gjennom rapporteringen til kommunestyret på møtet den 24. september uten like mye bråk.

Trollerud sier at hun er stolt av den jobben som gjøres av de ansatte ved skolene i kommunen.

– Jeg er stolt av den jobben alle ansatte i skolen gjør hver eneste dag. Vi har dessuten en meget kompetent og hardtarbeidende ledelse ved skolene våre. Alle har elevens beste i fokus, og alle er opptatt av å utføre den beste tjenesten de kan hver eneste dag. Alle som jobber i Rørosskolen fortjener ros for den jobben de gjør, sier hun.

+ Fornøyd med tilstanden

av

Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.

– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.

https://vimeo.com/456536554
Ordfører Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.

Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.

+ Besvarte spørsmål om barnehageplass i Brekken

av

Ordfører Isak Busch et besvarte spørsmål fra Guri Heggem (Sp) angående barnehageplass i Brekken i formannskapet i dag.

Spørsmålet fra Heggem er gjengitt under for kontekst.

Barnehagedekningen i kommunen har vært og er gjenstand for mange spørsmål. I den siste
utgaven av Fjell-Ljom kan vi lese om en småbarnsfamilie som har flyttet til Brekken og som
har fått avslag på søknad om barnehageplass. Søknaden er sendt utenfor ordinært opptakog
barnet står på venteliste. Jeg er klar over at regler i hht opptak er fulgt og at kommunen ikke
har økonomi til å ha overkapasitet på plasser. Jeg er også klar over at det er vanskelig og
kanskje ikke ønskelig å kommentere enkeltsaker slik men jeg ønsker på bakgrunn av denne
saken stille følgende to spørsmål

  1. Det framgår av artikkelen i Fjell-ljom at begrunnelsen for avslaget er at barnehagen i
    Brekken har redusert bemanning. Vi vet fra i fjor at antallet plasser ble redusert fra
    18 til 12 uten politisk behandling. Samtidig kan vi lese i en annen artikkel i samme
    avis at barnehagen har hatt ekstra bemanning pga covid-19 fram til og med august.
    Stemmer dette?
  2. Hvis svaret på spørsmål nr 1 er ja, hva er årsaken til at ordningen med ekstra bemanning ikke kan fortsette eller forlenges?

Svaret fra ordfører Busch

Antall plasser er ikke redusert, og barnehagen er fortsatt dimensjonert for 18 ekvivalenter (Det telles 2 ekvivalenter for barn under 3 år og 1 ekvivalent for barn over 3 år).

Vi har hatt følgende antall ekvivalenter de senere år i Brekken:

2017: 13
2018: 8
2019: 6

Fra og med 2018 er det bemannet for 12 ekvivalenter. Det har altså vært godt bemannet
sammenlignet med antall ekvivalenter. Ved hovedopptak må det alltid foretas en vurdering. For 2020 (da hovedopptak var gjort) var statusen at vi kom til å ha 11 ekvivalenter fra barnehageårets begynnelse i høst. I sommerferien kom det en 5-åring flyttende som skal ha en plass det siste året før skolestart. Dermed er det 12 ekvivalenter Brekken per i dag, og vi har fylt opp det vi kan ha med dagens bemanning. Reduksjon av bemanningen er altså gjort som følge av manglende søkere, ikke for å kutte plasser.

Bemanning må vurderes i budsjettprosessen og ved hvert hovedopptak. Det er, dessverre, ikke mulig å gå med en bemanning som er dimensjonert for flere barn – «i tilfelle det kommer flere utenfor hovedopptak». Det har vi ikke økonomi til, verken i Brekken, på Glåmos eller på Røros.

Jeg har også lyst til å understreke at alle barn bosatt i Røros kommune som har krav på barnehageplass, får barnehageplass. I den konkrete saken det vises til her har barnet barnehageplass i kommunen, men har ikke fått byttet til en annen barnehage utenfor det ordinære opptaket, fordi det ikke var kapasitet i den aktuelle barnehagen på det tidspunktet søknaden ble behandlet.

Det har ikke vært ekstra bemanning i barnehagen, men det har vært inne vikar pga covid-19.
Grunnen til at det har vært vikar er at en av våre ansatte jobber både i barnehagen og på
sykehjemmet, men pga covid-19 fikk hun ikke gå mellom to virksomheter. Vår ansatt i barnehagenj obbet da kun på sykehjemmet, men fikk pr 1.sept lov av kommuneoverlegen å gå mellom to virksomheter. Så nå er vi tilbake til «normalen».

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Ludvig (8) med brev til ordføreren

av

Han har ikke holdt på så lenge enda, men Ludvig Øren Moslet (8 år) har blitt veldig glad i å skate. Hen er ikke alene om det, og det er mange unger som ønsker seg en skatepark på Røros.

Ludvig er en handlingens mann, med kunnskap om hvor makta sitter. I stede for å ønske seg en skatepark i det stille, har han tatt pennen fatt og skrevet brev til ordføreren.

Brevet er vakkert illustrert, og for å forenkle saksbehandlingen, har ordføreren fått en lite spørreskjema, med det mest vesentlige spørsmålet og to svaralternativer.

Kan vi få en skatepark? ja eller nei.

Brevet ble lagt i en konvolutt, og skulle sendes i posten. Da Ludvig tilfeldigvis fikk øye på ordfører Isak V. Busch, ble planen øyeblikkelig justert. Ludvig løp fram til ordføreren og overleverte brevet personlig. Nå venter han på svar.

Rørosnytt møtte den unge skateren ved skaterampene i skolegården på Røros skole.

https://vimeo.com/454815811
Ludvig Øren Moslet intervjuet av Tore Østby.
Ludvigs brev til ordføreren.

+ Svarer Sametinget

av

Kommunalsjef Marit Trollerud svarer i et brev til Sametinget på henvendelsen de sendte tidligere i sommer der Sametinget etterspurte dialog og ønsket å møte kommunen.

Avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring hos Sametinget Britt Oskal Eira sendte en henvendelse tidligere i sommer der hun etterlyste dialog og ønsket å fastsette en møtedato mellom Sametinget og Røros kommune for å diskutere saken.

– Viser til deres henvendelse der dere etterspør dialog om fremtidig skolestruktur. Høringsinnspillet til Sametinget er en del av grunnlaget som gikk til politisk behandling i formannskapet 20. august, sier Trollerud i svaret til Eira.

Trollerud fortsetter med å henvise til at saken avgjøres i kommunestyret 29. oktober og at Røros kommune har kommentert innspillet fra Sametinget i saksfremlegget.

– Saken realitetsbehandles i kommunestyret 29. oktober. Som dere kan se fra saksframlegget er deres innspill kommentert. Omleggingen innenfor samisk undervisning ble gjort allerede i 2019, noe Sametinget er informert om. Hvis dere ønsker ytterligere dialog er det bare å ta kontakt med undertegnede, avslutter Trollerud.

I svaret fra Trollerud blir ikke ønsket om et møte fra Sametingets side besvart eller kommentert.

+ Positive til private tilbydere i barnevernet

av

I et høringsinnspill til Barne- og familiedepartementet sier Røros kommune at de er positive til bruk av private tjenesteytere i barnevernet, men at økonomien begrenser bruken.

– Røros kommune ser fordeler ved bruk av private tjenesteytere, og særlig der man trenger kompetanse i spesielle tilfeller, sier virksomhetsleder for barnevern i Røros kommune Nina Alice Hjelle i høringsinnspillet til Barne- og familiedepartementet (BFD).

Likevel så sier Hjelle at hun ser at den geografiske plasseringen til Røros gjør at kostnaden ved å bruke private tilbydere kan bli dyrere enn å bruke Bufetat´s egen fagkompetanse.

– Samtidig er den reelle gevinsten ved å kjøpe spesialisert kompetanse delt fordi den også gir flere merkostnader for små kommuner i distriktet sammenlignet med barneverntjenesten i sentrale strøk… …Dersom vi skulle kjøpt denne tjenesten fra en privat tjenesteyter ville reise-/oppholdskostnadene og timebetaling for oppdraget bli et helt annet regnestykke for kommuner i distriktet sammenlignet med kommuner som har slike tilbud i nærområdet, sier hun.

Hjelle fortsetter videre med å understreke at det økonomiske aspektet har begrenset bruken av slike private tjenesteytere i kommunen.

– Den interkommunale barneverntjenesten på Røros har i svært begrenset grad benyttet seg av private tjenesteytere på grunn av de merkostnader slike anskaffelser innebærer for kommuner i distriktet. Egenandelsatsen til Bufetat ved kjøp av tjenester har vært en mer forutsigbar måte å kostnadsberegne tjenester på enn det vi har erfart når vi f.eks. har kjøpt tjenester som advokatbistand og sakkyndig bistand som er private tjenesteytere, sier hun.

Bufdir ligg under Barne- og familiedepartementet (BFD), og er et fagorgan på områdene  barnevern, barn, ungdom og oppvekst, adopsjon, familievern, likestilling og ikke-diskriminering og vold og overgrep i nære relasjoner. Bufdir styrer Bufetat, som har ansvar for det statlige barne- og familievernet. Bufdir har lenge ønsket et kraftig løft i kompetansen i barnevernet i Norge og på samme måte som lærerne fikk krav om masterutdanning for å undervise vil et lignende krav sannsynligvis komme for de som jobber innen barnevernet.

+ Etterlyser svar fra Røros kommune

av

Sametingets avdelingsdirektør for oppvekst og opplæring Brita Oskal Eira etterlyser svar fra Røros kommune etter Sametingets innspill til fagrapporten om å legge ned Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole.

– Tidligere i sommer, 10.juni, sendte Sametinget et innspill til deres rapport Oppvekst – struktur, kompetanse og ressurser, og blant annet en etterspørsel om dialog om den fremtidige skolestrukturen i kommunen. Har dere vurdert vår henvendelse og aktuelle møtetidspunkter med Sametinget? Etterspør Eira i en e-post til kommunen datert 19. august.

I Sametingets innspill til rapporten tidligere i sommer sier Sametinget at det er bekymret over at Røros kommune ikke har vurdert konsekvensene en nedleggelse av Brekken oppvekstsenter og Glåmos skole vil ha for opplæring i og på sørsamisk språk. Dette etterlyses fordi Røros kommune er en forvaltningskommune for samisk språk og har dermed et særlig ansvar for å skape gode vilkår for opplæring i samisk i barnehage og skole. Nå etterlyser altså Eira og Sametinget svar.

+ Grendaskolene: – Hva er samfunnsøkonomisk lønnsomt?

av

I formannskapet i dag kom skolenedleggingen i Glåmos og Brekken opp til debatt. Flere politikere blant annet Guri Heggem tok til orde for et helhetsperspektiv.

– Vi må kunne skille på sektorbesparelser og hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i et lenger perspektiv. Vi er nødt til å se helhetlig på dette og må finne penger for å få det totale budsjettet til å gå i hop, sa Heggem.

Hun pekte også på det faktum at den potensielle besparelsen på å legge ned grendaskolene utgjør to prosent av det totale budsjettet til kommunen.

– Grendaskolene utgjør litt over to prosent av budsjettet vårt. 10 millioner er to prosent av 500 millioner. Hvem tar regningen for det som skjer i grendene hvis man legger ned skolene, sa Heggem videre.

Kommunedirektør Kjersti Jensås understreket igjen alvoret i den økonomiske situasjonen for kommunen.

– Dette handler mer om de politiske debattene og hva dere kjenner på av følelser enn mer informasjon i saken. Jeg har kjent på en følelse av at dere kanskje ikke skjønner alvoret i kommuneøkonomien, sa Jensås til formannskapet.

Christian Elgaaen (Sv) oppsummerte et av sakens dilemmaer slik.

– Det store spørsmålet er om vi skal vi akseptere trenden med sentralisering i kommunen i årene fremover, eller om vi skal motarbeide den. Uansett hva resultatet blir vil det få store konsekvenser,sa han.

Det blir nok en heftig debatt i partigruppene fremover mot kommunestyremøtet i oktober der den endelige avgjørelsen tas.

+ Skolestart: 28 forenklede forelegg

av

Politiet på Røros hadde kontroll både ved skolen og i Johan Falkbergets vei i morgentimene i dag sammen med UP. Resultatet ble hele 28 forenklede forelegg.

Politibetjent Jørgen Lagesen fra Røros lensmannskontor sier at vi må ta hensyn til de nye fotgjengerne som er ute og går.

– Det er trafikkontroll og fartskontroll i Johan Falkbergets vei i 50 sonen i forbindelse med skolestart og med fokus på atferd i trafikken. Dette er fordi vi har mange nye og myke trafikanter og fotgjengere som er ute og går. Så vi prøver å minne oss alle om at vi må ta litt mer hensyn i trafikken til de som ikke er så erfaren, sier han.

Lagesen sier at de startet med atferdskontroll utenfor skolen og så flyttet seg til Johan Falkbergets vei.

– Vi har jo vært utenfor skolen og sett på trafikken der siden skolestart, og nå som sagt er det fartskontroll i Johan Falkbergets vei. Her er det jo fotgjengeroverganger så her har vi stått den siste timen tenker jeg, sier han.

– Har det vært noen ulovligheter?

– Ja det er overraskende mange som, vel det er ikke overraskende at folk har det travelt, men det er er overraskende at de kjører litt for fort i 50-sonen inn mot tettbygd strøk og fotgjengerovergang. Så her har vi hatt en del forenklede forelegg, sier politibetjent Jørgen Lagesen til Rørosnytt.

Etter kontrollen var ferdig meldte politiet i Trøndelag på Twitter at resultatet ble hele 28 forenklede forelegg der høyeste hastighet var 72 km/timen i 50-sonen.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.