+ Sier det er rikelig anledning til å debattere kjøp på 6,25 millioner

Fungerende ordfører Christian Elgaaen (Sv) svarte i formannskapet i dag på spørsmålet fra Rob Veldhuis (H) om mangel på politisk behandling vedrørende budet på 6,25 millioner som ble lagt inn på Sundveien 8.

Svaret fra Elgaaen er gjengitt under i sin helhet.

Røros kommune har et omfattende behov for barnebolig tilpasset bestemte formål. Det har vært jobbet tverrfaglig med dette hos kommunedirektøren over tid. Behovet for et tilbud til denne type ressurskrevende barn og unge er en lovpålagt tjeneste.

Røros kommune har gjennom mange år hatt et tett og godt samarbeid med Os kommune og Rytrøa. Det er ikke tilstrekkelig kapasitet på Rytrøa til å håndtere behovene vi har i Røros kommune. Behovene er akutte, og det er ikke et alternativ å ikke utføre en lovpålagt tjeneste. Røros kommune er godt fornøyd med samarbeidet med Os, og det er god dialog om utfordringene, som er ganske lik.

Røros kommune ved ordfører valgte å legge inn et bud på kjøp av bolig som vurderes som svært egnet for dette formålet. Boligen det gjelder er Strømmehagaen 11/Sundveien 8 som lå ute for salg tidligere denne måneden. Denne boligen har god tilpasning til formålet, bra plassering og vil kunne dekke et behov man ser 12 år frem i tid. Det er lagt inn bud på boligen med følgende forbehold: Vedtak i økonomiplan for 2021, alle eksisterende leieforhold må være avsluttet og overtakelse 4. januar 2021. Budet er akseptert av selger.

Det vil være naturlig å utrede et tettere samarbeid med nabokommuner, og eventuelt utrede bygging av egne tilpassede boliger til formålet i et videre arbeid. I tilfelle nye samarbeid eller ordninger trer i kraft som vil redusere behovet for denne boligen, vurderer kommunedirektøren at boligen er godt omsettbar på det åpne markedet. Husbanken gir tilskudd på inntil 40 % for kjøp av boliger til dette formålet, ved et eventuelt senere salg avregnes tilskuddet for tilbakebetaling med tilskuddsbeløpet fordelt på 20 år.

Ordfører mener det er helt innafor at ordfører la inn bud på denne eiendommen, med nevnte forbehold. Da denne eiendommen kom for salg, var det viktig å handle raskt, og det er altså slik at dette eventuelle kjøpet forutsetter et positivt vedtak i høstens budsjettbehandling. Formannskapets medlemmer ble underrettet skriftlig om saken da budet ble lagt inn, og det ble også orientert mye om dette på dialogkonferansen i forrige uke.

Veldhuis betegner dette som en dårlig prosess. Det er ordfører helt uenig i. Prosessen som er kjørt er ikke en politisk prosess, og det skal det heller ikke være. Det har foregått en faglig prosess, der kommunalt ansatte fagpersoner gjør jobben sin for å løse oppgaver Røros kommune er pålagt etter loven. Prosessen handler om planlegging av en lovpålagt tjeneste på et detaljnivå langt utenfor politikeres ansvarsområde. Kommunestyret vedtar eventuelle investeringer og rammer for tjenesteområdene i kommunen. Vi går ikke inn i detaljplanlegging av tjenesteyting i forbindelse med enkeltvedtak.

Kommunestyret vil får rikelig anledning til å debattere om denne boligen skal kjøpes eller ikke, all den tid budet er lagt inn og akseptert med forbehold om kommunestyrevedtak i forbindelse med behandling av investeringsbudsjett for 2021.

Christian Elgaaen

Fungerende ordfører

+ Har signert intensjonsavtale om kjøp

Isak Busch og Røros kommune har signert en intensjonsavtale med selger om å kjøpe Sundveien 8 andre virkedag i 2021 forutsatt vedtak i kommunestyret.

– Kommunedirektøren har utformet, og ordføreren har inngått, en intensjonsavtale med husselger om å kjøpe Sundveien 8 i 2021 forutsatt vedtak i kommunestyret, sier økonomisjef Roger Mikkelsen til Rørosnytt.

Kommunen har fått som vi skrev om i går noen relativt akutte utfordringer i forhold til husvære for ressurskrevende barn. Mikkelsen sier at huset kom på markedet mens de utredet problematikken.

– Det er barn som må ha et tiltak nå som Rytrøa på Os ikke kan løse. De har ikke plass. Rent tilfeldig kom dette huset ut på markedet mens vi holdt på med utredningen i forhold til om vi skulle bygge, leie eller kjøpe. Huset ligger jo nære skolene og barnehagen og det er utrustet med teknisk opplegg for funksjonshemmede. Det tilfredsstiller kravene som husbanken stiller til institusjonslokaler. Det vil si at man får samme tilskuddsgrad på å kjøpe huset der som om vi skulle bygd selv, sier han.

Tilskuddet fra Husbanken er på 40 prosent av kjøpspris og kostnader ved tilrettelegging for den tjenesten som skal utøves i huset. Mikkelsen sier at huset er planlagt overdratt andre virkedag i 2021.

– Intensjonsavtalen er veldig enkel i den forstand at selger går med på å selge huset til oss for takstverdi det vil si 6 250 000 kroner, og planlagt overtakelse er andre virkedag i 2021. Dette tidspunktet fordi vi må få et budsjett, og det kan vi ikke bruke før i 2021 og megler skal ha pengene på klientkonto dagen før overtakelse, sier han.

– Når skal dette behandles politisk?

– Det blir en del av budsjettsaken som behandles i slutten av november. Saken kommer inn som et tiltak på investeringsbudsjettet der og skal behandles først i formannskapet og deretter i kommunestyret, sier Mikkelsen.

– Hvorfor blir kjøpet utsatt til 2021?

– Investeringsbudsjettet er slik at kommunestyret vedtar ikke en pott som kommunedirektøren kan disponere, men kommunestyret vedtar konkrete prosjekter. Så når kommunestyret ikke har vedtatt å kjøpe det huset,  selv om vi ikke har brukt opp årets investeringsbudsjett, så kan ikke kommunedirektøren disponere pengene på annet enn det kommunestyret har sagt at pengene kan brukes på, sier Mikkelsen. 

– Det var ikke mulig å få til en hastebehandling i gårsdagens kommunestyremøte? 

– Teoretisk sett,  det er ikke en sak for kommunen, men huset er jo utleid i dag. Så selv om vi hadde klart å kaste oss rundt så er det en viss ledetid som selger må ha for å gjøre huset klart til overtakelse. Så det hadde ikke hatt en stor praktisk betydning. Vi ønsker jo å kjøpe et tomt hus, sier Mikkelsen.

Han understreker at dette kjøpet ikke kan sammenlignes med kjøpet av Reiselivets hus som ble gjort av kommunen i fjor høst.

– Dette er ikke en Reiselivets hus sak. Det er ingenting som er unntatt offentlighet her annet enn at vi ikke kunne ha diskutert det her så lenge det har vært en kontraktsforhandling mellom kjøper og selger. Når selger nå har signert så går denne saken til ordinær politisk behandling, avslutter Mikkelsen.

+ Mye ros og litt ris

Tilstandsrapporten for rørosskolen ble lagt frem i kveld av kommunalsjef Marit Trollerud. Den ble generelt sett mye bedre tatt i mot i år enn i fjor, men litt kritikk ble det likevel.

– Tilstandsrapporten er veldig interessant og gledelig lesning og vitner kort oppsummert om at det skjer veldig mye bra arbeid i skolene vi har og det er veldig gledelig for en politiker å lese, sa varaordfører Christian Elgaaen (Sv).

Flere andre politikere kom med ros blant annet Guri Heggem (Sp) som fremhevet forbedringen i resultat som har vært levert det siste året.

– Det er en stor forbedring i resultat med hensyn til hvordan det har vært tidligere år, og det tyder på et systematisk og strukturert arbeid, sa hun. 

Heggem fortsatte med å takke alle ansatte i grunnskolen for den gode jobben som blir gjort uten mye oppmerksomhet og ros, for å gi skolebarna et godt grunnlag for videre skolegang.

– Vi er veldig glad og takknemlig for den utrolige flotte innsatsen som blir lagt ned i grunnskolen som kanskje blir kommentert alt for lite. En stor takk til de som står i jobben i hverdagen for å legge et godt grunnlag for fremtiden, sa hun.

10 prosent mobbes

Flere politikere kommenterte den høye andelen av elever som sier at de opplever mobbing i skolehverdagen. Dette er heller ikke noe nytt, men hele ti prosent av elevene sier dette i undersøkelser som er gjort i rørosskolen det siste året. Oskar Tørres Lindstad (Ap) sa at det er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være.

– 10 prosent uttrykker at de opplever mobbing og det er for mange. Nullvisjonen bør være et klart mål. Mobbing er definert som mistrivsel over lengre tid og dette er en klar indikasjon på at alt ikke er som det bør være i rørosskolen. Alle skal bli hørt og jeg syns det er utrolig alarmerende og utrolig trist at det er slik, sa Tørres Lindstad.

Løsningen på misnøyen med mobbingen som skjer i rørosskolen, ble et endringsforslag fra Arbeiderpartiet. Etter et gruppemøte for å diskutere ordlyden ble det vedtatt at neste års tilstandsrapport for rørosskolen skulle gå mer detaljert inn i arbeidet mot mobbing, og det ble tilføyd innstillingen fra kommunedirektøren.

+ Radbrekking av tjenesten

Dialogkonferanse to startet i dag på Storstuggu og det var en veldig tydelig
kommunaldirektør Kjersti Jensås som pekte på konsekvensene av å ikke gjøre noe med skolestrukturen i kommunen.

– Hvis legger sammen sparetiltakene i oppvekst så kommer vi på mellom fire og fem
millioner kroner og jeg tør påstå at dette er å radbrekke tjenesten oppvekst. Dette beløpet er
halvparten av besparelsen vi får på å endre skolestruktur, sa Jensås til formannskapet og
enhetslederne i kommunen.

Sitatet kom i forbindelse med det som ble presentert som aktuelle tiltak for å få budsjettet til
å gå opp hvis man ikke legger ned skolene i Brekken og Glåmos.

– Dette er utgangspunktet som vi sitter og jobber med og skal tydeliggjøre i enda større grad
hva det faktiske økonomiske bildet handler om. Det er en utfordring å presentere dette i et
forum som det her, men jeg er overbevist om at vi er nødt til å være så konkret for at hele
bildet skal gi en reell oppfatning hos dere som er deltakere her, sa Jensås med adresse til
politikerne og media i salen.

Mottakerne for beskjeden var politikerne som skal stemme over dette i kommunestyremøtet
den 29. oktober. I realiteten sier Jensås at hvis man ikke vedtar skolenedleggelse så vil det
være uforsvarlig drift av lovpålagte tjenester som kommunen må levere til innbyggerne.

Administrasjonen i kommunen har nå over tid vært veldig tydelig overfor politikerne på hva
som kommer til å skje hvis man ikke endrer på skolestrukturen og legger ned skolene i
Brekken og Glåmos. Det ser ut til at dette kommuniseres tydeligere jo nærmere man
kommer datoen for behandling av saken i kommunestyret.

+ Høytlesning i bokbussen

Bokbussen besøkte Røros i dag og bibliotekar Malin Kvam fra fylkesbiblioteket leste fra boka om «Rot og Bjørne» for barna i avdeling Svaale i Ysterhagaen barnehage.

Trøndelag fylke er forvaltningsfylke for samisk språk og dermed har fylkesbiblioteket et særlig ansvar for å gi barn med sørsamisk morsmål lett tilgang på litteratur på morsmålet sitt sier bibliotekar Marit Kvam fra Trøndelag fylkesbibliotek. 

– Det er viktig at barn med sørsamisk morsmål lett får tilgang på litteratur på morsmålet sitt og at det er litteratur som er rett i forhold til alder. I tillegg så er det en fordel at vi kommer dit dit de er, sier hun.

På denne turen i distriktet vårt har bokbussen stoppesteder på Stensaasen, Gutu, Elgå og Røros. Kvam sier at bokbussen handler om å styrke tilbudet i distriktene. 

– Bokbussen eksisterer fordi fylkesbiblioteket har et overordnet ansvar for at alle sammen i fylket skal ha lett tilgang på bibliotektjenester, derfor har vi bokbussen. Vi kjører jo til skoler som ligger litt utenfor allfarvei. Det er ikke slik at alle kan være på biblioteket i løpet av et kvarter, for mange så er det flere mil for å komme seg til et bibliotek, sier hun.

Kvam sier at de tilbyr høytlesning for de lokale barnehagene på hvert stopp. I dag leste hun fra boka om Rot og Bjørne som plukker bær til barna fra avdeling Svaale ved Ysterhagaen barnehage.

– På de forskjellige stoppestedene tilbyr vi lesestund til den lokale barnehagen. Det handler om formidlingsdelen av bokbussen sitt oppdrag. Vi skal formidle kultur og litteraturen som vi har med ut. I dag skal jeg lese “Rot og Bjørne plukker bær”, sier Kvam.

Bokbussen er på hvert sted cirka hver femte til sjette uke og tar tre turer til hvert sted i året. Neste gang bokbussen er på Røros er 4. november. 

+ Avviser behov for tiltak

Trøndelag fylkeskommune avviser i et brev til Røros kommune behov for å oppgradere trafikksikkerheten på fylkesvei 30, Johan Falkbergets vei.

Utgangspunktet for brevet til kommunen er at teknisk leder Dag Øyen har meldt inn behovet for trafikksikkerhetstiltak på fv. 30 Johan Falkbergets vei i sentrum av Røros.

– Slik vi vurderer den aktuelle strekningen på fv. 30 Johan Falkbergets vei, mener vi er en trafikksikker veg, som er tilrettelagt med gang- og sykkelveg, veglys, oversiktlig rett strekning hvor det skal være enkelt for myke trafikanter og krysse, og det skal være oversiktelig for kjørende å oppdage fotgjengere som ønsker å krysse vegen, sier saksbehandler for seksjon vegforvaltning i fylkeskommunen Ingrid Johanne Ydse.

Røros kommune ønsket flere tiltak i Johan Falkbergets vei, blant annet med hevet gangfelt ved Doktortjønnkrysset og ved fotgjengerovergangen ved Fjellheimen. Ydse mener at hensynet til boligene langs veien, veier tyngre enn den økte sikkerheten for de myke trafikantene.

– Det ligger boliger tett inntil fylkesvegen på en side av vegen. Av erfaring vet vi at der det er etablert fartshumper og opphøyde gangfelt, vil det føre til mer støy og rystelser i boligene for de som ligger tett inntil fylkesvegen., sier Ydse.    

Dermed lander Ydse på konklusjonen om at eksisterende tiltak er nok, og at man heller bør ta kontakt med politiet og få de til å holde flere fartskontroller.

– Hvis de som kjører ikke overholder fartsgrensen, så er det en sak for politimyndigheten. Vi vil derfor anbefale dere at dere kontakter politiet, og be om en fartskontroll på stedet, avslutter Ydse brevet til kommunen.

+ Isak svarer Ludvig (8)

Ordører Isak V. Busch har skrevet svarbrev til Ludvig (8) som lurte på, i brevsform stillet til ordføreren, om ungene på Røros kunne få en skatepark.

Svaret fra Busch er gjengitt under.

Hei, Ludvig!


Tusen takk for brevet du sendte meg om skatepark. Det er fint å høre at du er så glad i å skate! Jeg er opptatt av at barn og unge skal kunne ha forskjellige aktiviteter de kan holde på med, også uten at det er organisert av voksne.

Jeg synes en skatepark på Røros er en kjempegod idé, og tror mange barn og unge hadde hatt stor glede av det.

I en kommune går ting dessverre litt treigt noen ganger, så jeg håper du er litt tålmodig. Vi får nok ikke til noe før snøen kommer, men det hadde vært veldig gøy om vi fikk til noe til sommeren.

Det jeg skal gjøre nå, er å snakke med noen av de andre i kommunen om hva vi kan få til, så lover jeg å ta kontakt med deg igjen når jeg har funnet ut om vi kan få til noe.

Med hilsen

Isak V Busch

Ordfører

Ludvigs brev til ordføreren.

+ Hyggeligere i år

Kommunalsjef for oppvekst Marit Trollerud syns det er mye hyggeligere å legge frem tilstandsrapporten for Rørosskolen i år enn det var i fjor.

– Det er mye hyggeligere å legge fram tilstandsrapporten i år. Det vil alltid være ting vi skolen i kommunen må jobbe med. Men det gjøres et veldig godt og systematisk arbeid og det kan virke som om det arbeidet vi har starta etter hvert nå begynner å bære frukter. Men når det er sagt vil en forandring ta år, så vi er på ingen måte i mål, sier Trollerud til Rørosnytt.

I fjor etter Trollerud la frem tilstandsrapporten i kommunestyret krevde ordfører Busch og Arbeiderpartiet en forpliktende plan for Rørosskolen for å få bukt på det som de oppfattet som årelang problematikk. I år ser det ut til at Trollerud skal komme gjennom rapporteringen til kommunestyret på møtet den 24. september uten like mye bråk.

Trollerud sier at hun er stolt av den jobben som gjøres av de ansatte ved skolene i kommunen.

– Jeg er stolt av den jobben alle ansatte i skolen gjør hver eneste dag. Vi har dessuten en meget kompetent og hardtarbeidende ledelse ved skolene våre. Alle har elevens beste i fokus, og alle er opptatt av å utføre den beste tjenesten de kan hver eneste dag. Alle som jobber i Rørosskolen fortjener ros for den jobben de gjør, sier hun.

+ Fornøyd med tilstanden

Ordfører Isak Busch sier at det er viktigere for han at alle elevene i Røros kommune fullfører den videregående skolen, enn å være opptatt av desimaler på de nasjonale prøvene.

– I Røros kommune har vi 100% gjennomføringsgrad i den videregående skolen og det sier meg at elever i Røros kommune gjennom sitt tiårige skoleløp får en veldig god bagasje med seg fra grunnskolen. Det er viktigere for meg at så mange elever fullfører videregående skole enn desimaltall på de nasjonale prøvene sier han.

https://vimeo.com/456536554
Ordfører Isak Busch intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære

I formannskapet i dag ble tilstandsrapporten for Rørosskolen 2020 lagt frem av kommunalsjef Marit Trollerud. I motsetning til i fjor så var det lite negative reaksjoner å spore på det som ble lagt frem.

Tilstandsrapporten vil også bli lagt frem for kommunestyret den 24. september.

+ Besvarte spørsmål om barnehageplass i Brekken

Ordfører Isak Busch et besvarte spørsmål fra Guri Heggem (Sp) angående barnehageplass i Brekken i formannskapet i dag.

Spørsmålet fra Heggem er gjengitt under for kontekst.

Barnehagedekningen i kommunen har vært og er gjenstand for mange spørsmål. I den siste
utgaven av Fjell-Ljom kan vi lese om en småbarnsfamilie som har flyttet til Brekken og som
har fått avslag på søknad om barnehageplass. Søknaden er sendt utenfor ordinært opptakog
barnet står på venteliste. Jeg er klar over at regler i hht opptak er fulgt og at kommunen ikke
har økonomi til å ha overkapasitet på plasser. Jeg er også klar over at det er vanskelig og
kanskje ikke ønskelig å kommentere enkeltsaker slik men jeg ønsker på bakgrunn av denne
saken stille følgende to spørsmål

  1. Det framgår av artikkelen i Fjell-ljom at begrunnelsen for avslaget er at barnehagen i
    Brekken har redusert bemanning. Vi vet fra i fjor at antallet plasser ble redusert fra
    18 til 12 uten politisk behandling. Samtidig kan vi lese i en annen artikkel i samme
    avis at barnehagen har hatt ekstra bemanning pga covid-19 fram til og med august.
    Stemmer dette?
  2. Hvis svaret på spørsmål nr 1 er ja, hva er årsaken til at ordningen med ekstra bemanning ikke kan fortsette eller forlenges?

Svaret fra ordfører Busch

Antall plasser er ikke redusert, og barnehagen er fortsatt dimensjonert for 18 ekvivalenter (Det telles 2 ekvivalenter for barn under 3 år og 1 ekvivalent for barn over 3 år).

Vi har hatt følgende antall ekvivalenter de senere år i Brekken:

2017: 13
2018: 8
2019: 6

Fra og med 2018 er det bemannet for 12 ekvivalenter. Det har altså vært godt bemannet
sammenlignet med antall ekvivalenter. Ved hovedopptak må det alltid foretas en vurdering. For 2020 (da hovedopptak var gjort) var statusen at vi kom til å ha 11 ekvivalenter fra barnehageårets begynnelse i høst. I sommerferien kom det en 5-åring flyttende som skal ha en plass det siste året før skolestart. Dermed er det 12 ekvivalenter Brekken per i dag, og vi har fylt opp det vi kan ha med dagens bemanning. Reduksjon av bemanningen er altså gjort som følge av manglende søkere, ikke for å kutte plasser.

Bemanning må vurderes i budsjettprosessen og ved hvert hovedopptak. Det er, dessverre, ikke mulig å gå med en bemanning som er dimensjonert for flere barn – «i tilfelle det kommer flere utenfor hovedopptak». Det har vi ikke økonomi til, verken i Brekken, på Glåmos eller på Røros.

Jeg har også lyst til å understreke at alle barn bosatt i Røros kommune som har krav på barnehageplass, får barnehageplass. I den konkrete saken det vises til her har barnet barnehageplass i kommunen, men har ikke fått byttet til en annen barnehage utenfor det ordinære opptaket, fordi det ikke var kapasitet i den aktuelle barnehagen på det tidspunktet søknaden ble behandlet.

Det har ikke vært ekstra bemanning i barnehagen, men det har vært inne vikar pga covid-19.
Grunnen til at det har vært vikar er at en av våre ansatte jobber både i barnehagen og på
sykehjemmet, men pga covid-19 fikk hun ikke gå mellom to virksomheter. Vår ansatt i barnehagenj obbet da kun på sykehjemmet, men fikk pr 1.sept lov av kommuneoverlegen å gå mellom to virksomheter. Så nå er vi tilbake til «normalen».

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt ord