Utstilling i Galleri Kårstuggu

Forrige helg åpnet Anne Åssveen og Oddvar Siksjø sin sommerutstilling i Galleri Kårstuggu på Orvos. Også i helga blir det åpent i galleriet som har både kunst, krams, kaffe og Twist.

På veggene i Kårstuggu er det lokal kunst. Det har Anne og Oddvar hatt tidligere, og det har de nå. Det største rommet er fylt med Oddvar Siksjø sine bilder. Han har fått mye bedre tid til å male i de senere årene, og liker å drive på med det. Anne har også igjen noen av bildene som hun har laget i datagrafikk. Anne har ikke laget nye bilder de siste årene. Nå er det mulighet til å kjøpe både Anne og Oddvar sine bilder i Galleri Kårstuggu.

Vegar Moen, opprinnelig Orvosing og Rørosing som bor i Skåne nå, har lånt ut tre av bildene sine til utstillingen. Det er store foto tatt med analogt kamera. Vegar har reist verden rundt med kameraene sine, de bildene som henger i Kårstuggu er fra ei reise i Kina sist på 1990-tallet. Anne forteller at ihvertfall ett av de fotoene som de har er innkjøpt av Nasjonalgalleriet.

– Det er artig å vise, sier Anne Åssveen.

I tillegg er det generell Røroskunst i galleriet. Noe av blandt annet Harald Risberg. I utstillingen er det også noen fine Rørosbilder som er laget av den svenske kunstneren Hans Olsson. Han var på Røros for noen år siden og malte. Han hadde også ei utstilling med Rørosmotiv i Galleri Gnuttu hos Tronsmoen i 2018. Året etter var Anne og Oddvar på en rundtur i Sverige der de kjørte innom galleriet til Hans Olsson. Han hadde igjen tre Rørosbilder som ble med til galleriveggen i Kårstuggu.

De siste 15 – 20 årene har Anne samlet mye gammelt håndarbeid.

– Jeg synes det har vært veldig viktig å ta vare på litt at dette kvinnehåndtverket. De fikk jo ikke så stor anledning til å sitte og være kunstnere; skrive, dikte og male og slikt. Men du verden hvor mye fint de laget og hvor mye kunstneriske evner, og sikkert mye lengsel, glede og forventning de la ned i de fine tingene de laget. Broderte de vakreste brudelaken, heklet og strikket de fineste tepper. Jeg er veldig bevaringsorintert på et vis, for jeg tenker at vi mistet litt for mye av historien etter hvert. Og særlig det som kanskje har vært fra et kvinneperspektiv spesielt, og det vanlige slitet, det vanlige hverdagsarbeidet og hverdagsproduktene som det var lagt ned så mye arbeid i. Nå er ikke jeg slik at jeg har kjøpt noe for min egen del, for jeg vil eie minst mulig, men jeg blir veldig glad dersom noen andre kan ta vare på et og annet av de tingene som jeg har samlet. Det er noe jeg har følt for, sier Anne.

Det er mange ting rundt om i Kårstuggu, og det aller meste er til salgs. Det ser ut som at Kårstuggu er møblert som et vanlig hjem, men egentlig er det bare å spørre om en gjenstand er til salgs, så blir det mest sannsynlig ja.

– Folk er velkommen til å se, spørre, snakke, ta en kaffekopp og ha ei trivelig stund og se på ting, sier Anne.

I helga blir Galleri Kårstuggu åpen både på lørdag og søndag. Ellers kommer de til å ha åpent i sommer når de har anledning. Anne og Oddvar har ikke mulighet til å ha åpent hver dag. Men de annonserer en del på Facebook når de har åpent. De har også en bukk som de setter ut nede ved veien når det er åpent galleri. Man kan også kontakte Anne og Oddvar på telefon eller Facebook, og høre om de kan komme. Noen av dem er stort sett hjemme, forteller Anne. 

Håndarbeid. FotoTove Østby
Datagrafikk laget av Anne Åssveen. Foto: Tove Østby
Foto tatt av Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Ny bok ute

Ragnar Kokkvoll ble i 2023 tildelt Røros kommunes Bergstadstipend for arbeidet med ei bok om røroshistoria. Boka er skrevet og trykt og kommet i hus, og vil være i salg om svært kort tid. Den heter «Ei ny tid bryter fram- fortellinger fra røroshistoria 1850-1900.» 

Ragnar Kokkvoll har sendt oss dette sammendraget av innholdet: 

Boka favner tida mellom Thranebevegelsens vekst og nederlag i 1851 fram til at rørosarbeiderne gjennom sine fagforeninger den 27. mai 1899 oppnådde forhandlingsrett med kobberverkets ledelse. Etter å ha levd under et autoritært regime i 250 år hadde arbeiderne endelig tilkjempet seg makt og innflytelse.  

Røraas Sogns Arbeiderforening var tilsluttet Thranebevegelsen, og var den aller første arbeiderforeningen på Røros. Boka inneholder en komplett oversikt over de 200 medlemmene, med navn, adresse og arbeidssted.

I de neste 48 årene skjedde store endringer i rørossamfunnet:

Røros Kobberverk gjennomførte en storstilt modernisering og kom inn på tryggere økonomisk grunn. 

Rørosbanen revolusjonerte samferdsel og handel. Telegraf og telefon knyttet rørossamfunnet til omverdenen, og fra 1868 og utover brakte avisene Fjeldposten, Fjeld-Ljom og Dovre, senere også Mauren og Arbeidets Rett nyheter fra fjern og nær. Særlig viste redaktør Olaf O, Berg og Fjeld-Ljom rørosingene hva kritisk journalistikk var.

Barnearbeidet ved Kobberverket ble noe redusert, men fortsatte helt fram til 1920. 

Røros legedistrikt lå i alle disse årene på sykdomstoppen i Sør-Trøndelag. Særlig florerte luftveisinfeksjoner og mage/tarm-infeksjoner. Tuberkulosen grep om seg. Dette går fram av Statistisk sentralbyrås årlige statistikker som er grunnlaget for artikkelen. 

Boka dokumenterer også gruvearbeidernes sykdommer. Dette er basert på en gjennomgang av verkslegenes kvartalsrapporter i årene 1904-1911. De viser høy sykelighet, særlig med hensyn til luftveisinfeksjoner. I boka nevnes seks dødsulykker i rørosgruvene som skjedde i årene mellom 1880 og 1900.

Boka vier et kapittel til Eilert Sundt og boka «Om Røraas og omegn» fra hans besøk i 1851. 

– Jeg har kalt denne perioden ei ny opplysningstid. Skolevesenet gjennomgikk flere viktige reformer. Det ble lagt større vekt på teoretisk og praktisk kunnskap, og religionsundervisning fikk mindre plass.  Det oppsto et mylder av folkelige organisasjoner i alle bygder. Menn og kvinner gikk sammen i lag og foreninger for å skape en enklere og tryggere hverdag. Mange søkte kunnskap i bibliotek og leselag, og de som ville endre verden, fant veien inn i politiske organisasjoner, sier Ragnar Kokkvoll.

Boka tar også en svipptur innom de kondisjonerte, både økonomien og aktivitetene. I 1888 var handelshuset Engzelius og Søn desidert størst, med nærmere dobbelt så stor inntekt og formue som Røros Sparebank. 

Kravet om stemmerett for alle økte i styrke. 17.mai 1890 gikk 700-800 rørosinger i tog for alminnelig stemmerett. 

Det var i disse årene at de politiske partiene ble etablert. I 1886 hadde Røros Venstreforening rundt 400 medlemmer, og dominerte i alle valg til storting og kommune. Men snart skulle det vokse fram en ny kraft, arbeiderbevegelsen. Boka inneholder kapitler om Venstre og om dannelsen av Røros arbeiderparti og av fagforeningene, og om Røros arbeiderpartis kvinneforening. 

Boka blir gitt ut på eget forlag og er trykt i et førsteopplag på 600 eksemplarer. Den vil bli solgt av forfatteren og gjennom Norli. 

Boka er finansiert med støtte fra flere lokale institusjoner. Redaktør Nils Kåre Nesvold har vært redaktør for boka.

Stor sørsamisk kunstutstilling i privat hjem

Lørdag 20. juli åpner kunstutstillingen Faamoe / Urkraft i Fondahuset på Røros. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren Niklas Blindh oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser. Utstillingen vises i et privat hjem, den store funkisvillaen på Røros, og er et samarbeid mellom Fondahuset og Kunst & Kaos. Utstillingen er åpen hver dag til og med søndag 4. august.

Lager kunstutstilling hjemme

For andre år på rad åpner Trygve og Rolf på Røros sitt private hjem for en stor sommerutstilling. Og det er ikke et hvilket som helst hjem som nå gjøres om til kunstgalleri for anledningen. Den store funkisvillaen ble bygd som representasjonsbolig for bedriften HÅG, og var også Jane Fondas bosted under innspillingen av Et Dukkehjem på Røros på 70-tallet.

Fra 20. juli til 4. august kan man besøke funkisvillaen, og komme hjem til Trygve og Rolf på Røros. De er selv vertskap, og presenterer både kunsten og utsikten. Utstillingen er åpen to timer hver dag i hele utstillingsperioden.

Niklas Blindh

Niklas Blindh er en anerkjent samisk kunstner fra Funäsdalen / Bienjedaelie i Härjedalen i Sverige. Gjennom kraftfulle verk med fokus på reindriftens rolle i samisk kultur, inviterer den sørsamiske kunstneren oss inn til å forstå urfolks historie, tanker og følelser.

Niklas Blindhs motiver er preget av livet med reinen. Bildene er en særegen krysning mellom abstrakt, kubistisk og figurativt. Det gir et helt eget uttrykk som tar den samiske kunsten inn i samtiden. Dette er hans første utstilling på Røros på syv år. I 2022 var Niklas Blindh hovedutstiller på Britannia i Trondheim.

I følge seg selv er Niklas Blindh like vel først og fremst reingjeter. «Når noen spør meg hva jeg gjør, så svarer jeg automatisk reingjeter. Jeg er reingjeter fra morgen til kveld,» sier Blindh.

Åpning lørdag 20. juli

Den offisielle åpningen på ettermiddagen lørdag 20. juli er ved Ida Marie Bransfjell. Bransfjell er koordinator for samisk språk og kultur i Røros kommune / Rossen tjïelte. Hun var prosjektleder for Tråante 2017, og har arbeidet med samiske spørsmål i hele sin yrkeskarriere.

Åpningen er gratis og tilgjengelig for alle. Bendik Smedåsgjelten Qvam byr på musikalske innslag. Utstillingen arrangeres i et nært samarbeid med galleriet Kunst & Kaos, og samtlige verk på utstillingen er til salgs.

Niklas Blindh åtta årstiders dotter. Foto: Privat

Tester droner i reindrifta

Bilder tatt av droner og analysert ved hjelp av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens telling av rein både billigere og mer effektiv. Et prosjekt gjennomført i samarbeid mellom NINA, NTNU og Norsk villreinsenter gir oppløftende resultater. Innsamlingen av data er gjort i samarbeid med Riast Hylling tamreinbesetning på Røros.

Eksempel på dronefoto som brukes til å trene datamodeller til å gjenkjenne rein. Før dette kan gjennomføres må det gjøres en manuell identifisering av reinen i bildene. Dette er illustrert med de to røde boksene. Foto: NINA / NTNU

Kalvetellinger og vintertellinger av villrein gjennomføres i dag primært ved bruk av helikopter, der observerte flokker blir fotografert. Strukturtellingene gjennomføres av personell til fots og flokkene blir filmet med video. Bilde- og videomaterialet må deretter gjennomgås manuelt. Totalt sett er dette både dyrt og tidkrevende. I tillegg viser erfaringene at det i enkelte år og områder er umulig å innhente gode nok grunnlagsdata med dagens metoder.

Bedre og mer effektiv overvåking

Den raske utviklingen i droneteknologien åpner for stadig nye muligheter og bruksområder. Dette er bakgrunnen for en ny pilotstudie i regi av forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og NTNU.

– Vi vil undersøke om droner og kunstig intelligens (KI) kan bidra til å effektivisere tellingen av rein. Droner brukes i økende grad til kartlegging og overvåking av miljø og naturressurser. Samtidig skjer utviklingen innen både droneteknologien og KI i raskt tempo. Lykkes vi kan bruken av droner på sikt representere et realistisk alternativ eller tilskudd til dagens tellemetodikk, forteller seniorforsker Vebjørn Veiberg i NINA.

Automatisk analyse av bilder

Prosjektet har to overordnede mål. Det ene er å utforske dagens muligheter og begrensninger knyttet til bruk av droner til effektiv dekning av arealene når rein skal fotograferes. Det andre er bruk av KI, maskinlæring, til å utvikle effektive prosedyrer for automatisert analyse av bildemateriale innsamlet med droner. Forskerne vil også undersøke om datamodellene klarer å skille mellom ulike aldersklasser på en tilfredsstillende måte.

– Vi har samlet inn et omfattende bildemateriale som i første omgang skal tilsvare dagens kalvetellinger. Alle bildene må gjennomgås manuelt for å markere reinsdyra og skille mellom kalver og andre dyr. Dette materialet brukes deretter til å trene datamodellen til å kunne gjøre den samme jobben. Foreløpige resultater virker svært lovende. I løpet av året vil vi få svar på hvor godt metodikken fungerer, og hva som er de viktigste utfordringene fremover, sier Veiberg.

Aktuelt for tamrein

Også tamreinforvaltningen ønsker bedre verktøy for telling av rein. Reindriften er underlagt offentlig forvaltning gjennom tilskuddsordninger og krav om bestandsregulering. Å innhente grunnlagsdata for fastsettelse av antall flokker og flokkstørrelser har vist seg svært utfordrende og kostbart.

Teller rein i 24 villreinområder

Ulike typer tellinger bidrar med viktige data i bestandsovervåkingen av villrein. Etter innføringen av kvalitetsnormen for villrein i 2020, er det forventet at alle landets 24 villreinområder skal gjennomføre kalvetellinger og strukturtellinger. Informasjon fra disse tellingene representerer en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for vurderingen av villreinbestandenes tilstand og levevilkår.

Kalvetellinger gjennomføres tidlig på sommeren og skal gi et estimat på årets kalveproduksjon. Strukturtellingene gjennomføres på høsten i forbindelse med brunsten. Disse tellingene gir informasjon om kjønns- og aldersfordelingen i bestandene etter jakta.

I tillegg gjennomfører enkelte villreinområder såkalte vintertellinger eller minimumstellinger. Formålet med disse tellingene er å få et overslag over den samlede størrelsen på vinterbestanden.

Rein har sentrale roller i naturen

Både vill- og tamreinen har sentrale roller i økosystemene de er en del av. For å unngå uønskede økologiske effekter som følge av manglende bestandskontroll er objektive, effektive og gode overvåkingsmetoder sterkt ønskelig. Reinen er også en betydningsfull art i lokal og nasjonal arealforvaltning.

Stenges i to uker fra mandag

Konstknektveien blir stengt på nedsiden av den nye barnehagen som er under bygging i Vola. Stengningen er varslet for uke 29 og 30. Veien stenges for graving av vann og avløp. Gående og syklende vil kunne passere mens arbeidet pågår. Omkjøring vil bli skiltet. Konstknektveien er adkomstvei til mange boliger i Volaområdet. Fra Konstknektveien er det flere veier oppover i området, og alle boligene vil være tilgjengelig, selv om denne strekningen stenges.

Stengt vei Konstknektveien

120 hunder trener på Røros

Redningshunder deltar i mange leteaksjoner i løpet av året, og det er ofte hundene som til slutt finner de savnede. Foto: Tore Østby

Denne uken er et stort antall redningshunder og aktive hundeførere i Norske redningshunder samlet på Røros. I en årrekke har Norske Redningshunders årlige hovedkurs for Midt-Norge foregått på Røros. I kurset deltar både erfarne hundeførere, og hundeførere som ønsker å få sine firbeinte godkjent som redningshund.

Det øves både i terrenget rundt Røros og i sentrumsgatene. Nina Leiros ble valgt som organisasjonens leder på Norske Redningshunders 28. ordinære representantskapsmøte i juni. Hun har vært medlem av Norske Redningshunder i 14 år og har sittet i Hovedstyret i 6 år med 4 av dem som nestleder.  

Nina Luiros intervjuet av Tore Østby.

Koselig sommerkafé på Høylemmen

Tirsdager og onsdager i perioden 9. – 24. juli er det sommerkafé og utstilling på Høylemmen hos Fjøsakademiet på Glåmos. Det er blitt en tradisjon med sommerkafe på Høylemmen. I år er det også kunstutstilling med Sidsel Wennberg Vintervoll sine malerier. 

Driver av Fjøsakademeiet Lindsay Winfield -Chislett forteller at de i år ønsket å tilby litt ekstra i tillegg til kafeen. Derfor er det kunstutstilling. Men familier og små barn er akkurat like velkommen. Så det er ikke slik at utstillingen tar over helt og fyller hele plassen. Kunstneren har vært å treffe i kafeen denne uken. 

– Det er noe for alle. Vi har stor Lego for de minste, og lekekasse. Og bildene står trygt på andre enden. Vi har til og med fått låne et Baldisholteppe som henger på veggen. Og alt sammen er salgsutstilling, sier Lindsay Winfield-Chislett. 

Sommerhjelp

Sommerkafeen er en fin mulighet for ungdommer til å få arbeidstrening gjennom å ha sommerjobb der. 

– Du ser på ansiktene der hvor glade de er. De stortrives. En av jentene kommer helt fra Trondhjem. Det er en veldig fin måte å få hjelp etter at jeg har operert foten, men samtidig som vi får ivrige og flinke unge mennesker som kan komme tilbake i andre anledninger, sier Lindsay. 

Lindsay er godt fornøyd med sine sommerhjelper. I dag da det var stille i kafeen hadde jentene en idé om å vinke inn biler ned ved veien. De ville gjerne jobbe og servere folk, dermed kom ideen om å vinke inn biler. De kom stolte tilbake og fortalte at de hadde vinket inn fire biler. 

– Jeg trives veldig godt nå når det er litt liv her. Det er noen familier, det er noen eldre folk som kommer og treffer hverandre, det er noen som kommer, fordi de vet at Hans er rundt omkring, for de vil prate med han. Noen kommer fordi det er hjemmelaget mat. Det er som regel mat med engelsk vri også. Vi har som oftest britisk mat på menyen, og alltid noe glutenfritt, sier Lindsay. 

Menyen

På menyen i dag var det hjemmelaget kjøttsuppe inspirert av lokal tradisjonsmat, snitter, kremkake fra Trygstad, glutenfri hjemmelaget sjokoladekake, kefirlapper med hjemmelaget syltetøy og rømme. Det varierer fra uke til uke hva som står på menyen. Lindsay har allerede begynt å planlegge neste uke, da blir det litt mer rabarbra på menyen. I dag var det rårabarbra-saft. Neste uke blir det kanskje rabarbra smuldrepai og kanskje noen engelske tea-cakes. 

Tradisjon

Lindsay har hatt sommerkafe på Høylemmen de siste somrene. Hun synes det er veldig trivelig. I år har de sperret av for andre arrangement slik at de slipper å rigge ned for bryllup, for eksempel i midten. Det er lettere å ha tre uker. Tidligere hadde de bare onsdager, i år er sommerkaféen åpen tirsdager og onsdager. I år har de valgt å ha åpent i fellesferien. Erfaringen fra tidligere er at det er få som kommer utenom fellesferien, utenom lokale folk som ikke var på jobb som brukte dagtiden til å komme. Lindsay ønsker at det skal bli en god blanding av både lokalfolk, eldre, unge, hyttefolk og turister. En kafe for alle. 

– Det kjennes litt slik ut. Spesielt når folk kommer tilbake år etter år, sier Lindsay.

Maleriene til Sidsel Wennberg Vintervoll er stilt ut på Høylemmen under Sommerkafeen. Foto: Tove Østby

Fotballmoro på Brekkmoen

I kveld er det fotballmoro på Brekken stadion. Dette foregår hver tirsdag i sommer. Det første arrangementet var 25. juni, og det ble svært vellykket, med godt oppmøte og god stemning.

Det er Fotballgruppa i Brekken IL, som står bak arrangementet. Fotballinteresserte i alle aldre er hjertelig velkomne, tirsdager fra kl 18 – 20. Arrangøren oppfordrer alle til å møte opp, både fastboende og hyttefolk. Arrangementet er gratis.

En dugnadsgjeng har også bygd frisbeegolfbane i området. De ni første kurvene er på plass, og interesserte er velkomne til å ta anlegget i bruk når de måtte ønske. Offisiell åpning blir det først neste år, når andre byggetrinn er ferdigstilt.

Vil gjenskape attraktivt sportsfiske

Rørosfisk og Feragen fjellstyre planlegger å starte opp et omfattende kultiverings- og tynningsfiskeprosjekt i Feragssjøen. Hovedmålsetningen er å gjenskape sjøen til en attraktiv innsjø for sportsfiske, samt legge forholdene til rette for et aktivt næringsfiske. Etter søknad på verdiskapingsmidler fra Statskog, kommer nå tilsagn om støtte på 202 500. 

Feragen er en fiskerik sjø, men i lang tid har det vært for mye fisk i vannet. Nå er det store mengder småfisk i sjøen.

Innsjøen Feragen ligger nord for Femunden, sør for Brekken, inn mot riksgrensen til Sverige. Sjøen dekker et flateareal på 15,7 km². Feragen ligger ligger 654 meter over havet. og har avløp vestover til Glåma gjennom Håelva. På grunn av menneskelige inngrep, er Feragen også forbundet med Femunden, som ligger 662 meter over havet. På 1700-tallet gravde og bygd Røros kobberverk opp en fløtningskanal til Nordvika i nordenden av Femunden. Fløterveien går gjennom Langtjønna. Arbeidet med tømmerrenna ble påbegynt i 1714. Den 300 meter lange kanalen ble ferdig i 1764. Denne kanalen med tilhørende tømmerrenner er restaurert og til dels gjenoppbygget som kopi og er populær blant padlere.

I neste 50 år fra 1837 og utover drev firmaet Leeren Chromfabrik ved Lerfossen i Trondheim produksjon av krom-farger med krom fra Feragenfeltet. Berggrunnen i området består av kambrosilurske bergarter som er sterkt omdannet ved den kaledonske fjellkjedefolding. Kromitt finnes i serpentinitt i et 150 km langt belte fra Feragen til Otta i Gudbrandsdalen.

Kjempeoppslutning om sofakampen

Sofakampen har fått mange ut på tur i Rørosområdet. Før første juli var flere enn 1000 påmeldt til årets sofakamp og alle turmålene var besøkt. For hver innsjekking på postene i Sofakampen går en krone til sosiale tiltak ved Gjøsvika sykehjem. For å være med i konkurransen, må appen «Sofakampen 2024» lastes ned, og besøkene registreres i appen.

Sofakampen foregår i regi av Røros kommune og SpareBank 1 SMN. Sofakampen ble lansert i 2019 , og de siste fem årene har turfolk gjennom sine fotturer, utløst tilskudd til gode formål fra Sparebank 1 SMN. Årets sofakamp administreres av Lise Kverneng, og hun er godt fornøyd med responsen.