+ Grønt lys for riving

Våningshuset bortpå Moa skal rives og settes opp igjen som øvingsprosjekt for utdanning av håndverkere. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom venneforeningen Bortpå Moa, Rørosmuseet og Røros kommune. Boligen skal i ettertid ikke brukes som bolig, og det skal heller ikke innlegges vann- og avløp der.

Røros kommune mottok søknad om dispensasjon fra plan og bygningsloven i oktober i fjor. Loven åpner for å gi dispensasjon dersom ikke hensynet bak bestemmelsen det gisdispensasjon fra, blir vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon skal også være klart større enn ulempene. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden.

Søknaden er innvilget, og Røros kommune legger vekt på at det vil det være samfunnsnyttig å utdanne snekkere som kan istandsette/gjenoppføre andre historiske bygninger. Ut fra en planfaglig arealmessig vurdering av tiltaket i forhold til konsekvensene tilknyttet dispensasjonssøknaden, vurderer kommunen ulempene klart mindre enn fordelene ved en gitt dispensasjon.

Nord for Brekken sentrum, ligger gården Moen. Gården er fra 1860-tallet. I den 34 kvm store stuen på gården ble det i løpet av to genrasjoner født 18 barn. I dag står gården tom, sist det bodde folk der var i 1984. Gården er et lite museum, det meste i stuen står slik som det ble forlatt på 1980-tallet. Brødsmulene lå på kjøkkenbenken.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

Moen ble bygd av Mathias Fastesen Lien og Olava  Olsdatter Sandnes. Mathias var kromgruvearbeider ved Feragen. Mathias og Olava fikk tre barn, Randi, Ole og Berit. Familien bodde på Moa i rundt 20 år.

– Familien hadde 20 innholdsrike år på Moa, sier Anders Sakrisvoll til Rørosnytt.

Sønnen Ole tok over gården rundt 1890. Han var gift med Ragnhild Ingebrigtsdatter Stuedal, og bodde der med familien frem til 1910. Ole og Ragnhild fikk 13 barn, 3 av dem døde av bl.a. tuberkolose. På denne tiden bodde det 10 – 12 personer i den lille stuen. Og i det 13 kvm store fjøset var det 1-2 kyr og kanskje en sau. På gården var det en 7 mål stor innmark som ga mat til dyra.

Ole var en flink snekker, og han var smedlærer på skolen. Det hendte at Ole hadde høvelbenken i stuen, og Ragnhild hadde en vevstol som hun brukte til å lage stoff som ble brukt til klær.

Historien forteller at det alltid var rent og ordentlig i hjemmet til Ole og Ragnhild. Og at folk alltid var velkommen på besøk. Men i 1910 skjønte de at det var ingen fremtid for en så stor familie på Moen, og de fikk forpakning hos en gård i Stugudal. Huset på Moen ble stående tomt fra 1910 til 1918, da kom det en ny familie til dit.

Etter at familien Lien flyttet ble plassen overdratt til Per Nilsgård, som solgte den videre til Ane Margrethe Moen og Anders A. Stenvoll. Anders bodde her frem til 1980-tallet. Ane Margrethe og Anders fikk sju barn.

– Ane Margrethe var enestående til å holde huset i orden, sier Anders. Han legger til at familien hadde lite, men hadde nok til å ha det godt.

Anders var dagarbeider- og handelsmann. Han solgte et produkt, og det var parafin. Han var også fangst, fiske og jaktmann. Anders arbeidet også som veivokter, men han ønsket ikke gå etter klokken. Kona døde i 1972, og Anders døde i 1983.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Gården er som et lite museum med minner om livet som ble levd der. Det meste står slik som det gjorde før Anders døde i 1983. I løpet av sin tid på Moa gjorde Anders noen moderniseringer, han fikk bl.a. lagt inn strøm og vedkomfyren ble skiftet ut med en elektrisk. Utenfor stuen var det en hage med rabarbra, potetåker, sukkererter. Rabarbraen vokser fortsatt opp om sommeren.

Nå er det Røros Museums- og historielag som eier Moen. Og det er etablert en venneforening som heter «Bortpå Moa – en venneforening, som jobber med prosjektet. Venneforeningen ønsker å ta vare på gårdsanlegget og bevare det mest mulig slik som det var mens det bodde folk der. Fjøset ble i fjor sommer satt opp igjen slik det var når de siste beboere forlot stedet. Nå er det stuen som skal restaureres, mest trolig av Uthusprosjektet. Det er tatt prøver og laget en repport om hva som må gjøres med huset. Venneforeningen jobber med å skaffe penger til egenandelen, noe har de og noe skal skaffes.

I 2011 ble det satt i gang et arbeid for å bevare bortpå Moa slik det står i dag. Formålet med å ta vare på plassen er å skape et levende sted for formidling av «mangesysleri» og nøysomhet. Gjennom nøysomhet og mangeartede arbeidsoppgaver greide de som bodde på plassen å skaffe seg nok utkomme til et godt liv. Elever ved Brekken skole har allerede vært på besøk på Moa, bl.a. på en slåttdag i høst.

Kilder: Tilstands- og tiltaksrapport fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret. Og intervju med Anders Sakrisvoll og Aage Aas.

Foto: Aage Aas
Foto: Aage Aas

+ Jubel for den røde armé

Året russ kastet (nesten) alle hemninger, og ble belønnet med full sal og full jubel under premieren på årets russerevy i kveld. De fremmøtte fikk se en tettpakket forestilling, med stor spennvidde og en rekke gode skuespillerprestasjoner.

Revyen bærer tittelen Opprusning med den røde armé. Inspirasjon er hentet fra blant annet NATO-øvelsen Trident junkture og politiske begivenheter i inn og utland. Det manglet heller ikke på gode lærerparodier. Rørosnytts redaktør storkoste seg sammen med en fullsatt Falkbergetsal i kveld. Det er to muligheter til for de som ikke var der i kveld. De to siste forestillingene går i morgen kveld (fredag) og lørdag. Her er en bitte liten smakebit til inspirasjon:

https://vimeo.com/317355076

+ Nærmere ny gruvedrift

Regjeringen har i dag gitt klarsignal for å starte mineralutvinning av kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Det styrker mulighetene for ny gruvedrift også på våre trakter. Arbeidet er i gang, med å sette i gang gruvedrift i Hessjøfeltet.

Hessjøfeltet ligger i Hessdalen, sørvest i Holtålen kommune, på grensen til kommunene Os og Røros. Feltet ble påvist på 1970-tallet og utvinningsrettighetene disponeres av Hessjøgruva AS.
Hessjøgruva AS, er et selskap heleid av Holtålen kommune, som jobber for å realisere verdiene i kobber- og sinkprosjekt Hessjøfeltet.

– Dagens vedtak styrker mulighetene for utvikling og nye arbeidsplasser i regionen, noe vi sårt trenger, sier Ordfører i Holtålen, Jan Håvard Refsethås.
– Vår samarbeidsavtale med britiske NAML sikrer tilgang på geologisk kompetanse og andre finansieringskilder enn hva vi selv kan klare. Arbeidet med å etablere mineralutvinning er langsiktig og tidkrevende arbeid, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.

+ Konsert i Røros kirke på åpningsdagen

Det blir verdenspremierer på nye sanger fra Astrid Holøyen og Are Hembre, i Røros-kirka like etter at Rørosmartnan har hatt sin åpning nå på tirsdag. I konserten er Trond Hustad kapellmester for orkesteret, og Røros sangforening ledes av sin dirigent Lindsay Winfield-Chislett.

Astrid Holøyen

Astrid Holøyen (tidligere Sugaren) opptrer sammen med det nye sangstjerneskuddet Are Hembre fra Trondheim. Hembre har høstet fantastiske kritikker for sin store, varme stemme og opplever stor suksess til tross for sin unge alder.

Hembre vil presentere sangen, ‘Lullaby’ for aller første gang under tirsdagens konsert. Astrid Holøien fremfører også en helt fersk låt, ‘Forget me not’ og vil, i tillegg, synge ny-utsluppet, ‘Song of a lonely lullaby’, live for første gang.

Kapellmester Trond Hustad.

Begge artistene vil opptre både alene og sammen med Røros Sangforening og deres dirigent, Lindsay Winfield-Chislett. Trond Hustad, som i flere år var kapellmester på Elden, har også denne rollen under konserten. I orkesteret spiller Fredrik Nøss Høyem og Jonas Østbyhaug.

– De to guttas ferdigheter på gitarene er av høy kvalitet, sier Torfinn Rohde, leder i sangforeningen.
Fra programmet ellers trekke Rohde fram Ola Bremnes «Grågåsa», Erik Byes «Vår beste dag» med Astrid som solist og Sinatra-låten «My Way» med Are i solistrollen.

– Koret, med solist Inge Breen vil også framføre «I surrender all». Konserten vil vare en time, og blir en stemningsfull start på Rørosmartnan 2019, sier Torfinn Rohde.

Hest i trafikken

Det er februar – og det nærmer seg det tradisjonsrike Rørosmartnan på Røros. Det betyr at flere steder er folk på vei mot Røros, med hest og vogn eller slede – de såkalte «lasskjørerne». Trafikanter bør derfor være klar over at man kan treffe på lengre hestefølger langs veiene – her er noen tips til bilister som treffer på hest i trafikken. 

Tekst: Rebecca Ballestad-Mender, Norges Rytterforbund

Lørdag 9. februar la medlemmene fra Hedmarken Lasskjørerforening ut på sin tur, med Atlungstad Brenneri som startsted. Målet lasskjørerne er Rørosmartnan 19.-23. februar, og fra Hedmarken vil seks-åtte ekvipasjer være på tur. Andre lag som er eller skal snart ut på tur er blant andre Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Dalarna Femund Forkörarförening, Fron lasskjørarlag, Föreningen Forbonden Klövsjö og Trøndelag kjørelag.

Ulykker kan skje

Rørosmartnan er målet for flere hestefølger, med startpunkter ulike steder i landet – og også i Sverige. I Sverige skjedde det i desember fjor en alvorlig ulykke med et lasskjørerfølge på vei til et julemarked. To personer, deriblant en kusk, samt en hest omkom i ulykken. Kunnskap om at slike hestefølger er ute på veiene – og hvordan man som bilist skal opptre er derfor svært viktig.

Når man er bilist

Som bilist er det viktig å være klar over at hester er fluktdyr og kan reagere svært fort. Hester kan bli stresset av kjøretøy, om de er små eller store. Det kan også være ting langs veien hesten kan skvette for – en plastpose, en fugl, en mørk flekk i veibanen. 
Når man som bilist ser hester langs veien, bør man tenke på dem som om de var en elg – med andre ord senke farten og kjøre forsiktig. En kollisjon mellom hest og bil kan både føre stor skade for alle involverte.
Ser man en hest langs veien, så senk farten i god tid. Bråbremsing kan føre til at hesten skvetter. Ved passering, må man holde god avstand, minst to meter. Kjør sakte og rolig forbi. Anbefalt hastighet ved passering av hest er 25 km/t. Øk deretter farten forsiktig etter at du har passert. En brå aksellerasjon her kan medføre at hesten blir urolig – og det kan innebære en risiko dersom andre biler er på vei inn i det samme trafikkbildet.
Lag minst mulig lyd i nærheten av hestene. Brå, høye lyder kan skremme hesten – bruk ikke bilhornet. Tenk også på at dersom du har en henger på bilen, kan lyder fra denne skremme hesten – dette er ikke lyder hester ellers er så vant til fra biler. Luftbremser på tyngre kjøretøy er også med på å hisse opp en hest unødvendig. 
Hester har et sterkt flokkinstinkt, blir en hest skremt og løper ut, er det stor sjanse for at flere vil følge med.
Vis hensyn når du møter hest i trafikken og vil du lese mer om temaet er det mulig på nettsiden hestitrafikken.no

Forkjørerne beveger seg delvis langs trafikkert vei på vei til Rørosmartnan. Foto: Berit Morstad. 


+ Stasjonen brannsikres

Stasjonsbygningen har en dårligere brannsikkerhet enn minimumskravene, og nå setter eieren av huset, Bane Nor eieindom, inn tiltak. Det skal installeres heldekkende automatisk sprinkleranlegg. Branncelleskiller i bygget skal utbedres, og det skal gjøres en utbedring på branncelleskillerdør- og vindusfelt. Ingen av tiltakene berører eksteriøret til stasjonen.

Det er firmaet Firesafe As, som har utarbeidet en brannteknisk tilstandsanalyse av bygningen, og foreslått tiltak for å bedre situasjonen.

Stasjonsbygningen er regulert til bevaring og ligger innfor Reguleringsplan for Tufta/ Nilsenhjørnet/ stasjonsområde. I reguleringsplanen står det blant annet at Røros stasjon og godshuset har arkitektonisk verdi, og skal bevares. Ved utbedring og tilbygg skal bebyggelsens karakter, eksteriør og materialbruk bevares.

Byantikvaren har vært på befaring i bygningen sammen med Bane Nor og Firesafe as og gjennomgått forslagene til brannsikringstiltak. Etter Byantikvarens vurdering er det tatt hensyn verneverdiene i bygningen ved utarbeidelse av forslag til tiltak. Byantikvaren vil derfor ikke motsette seg at det blir gitt tillatelse til de omsøkte tiltakene.

Oskar IIs vagspråk var «Broderfolkenes vel». Unionsoppløsningen var hans livs store nederlag, men han fikk åpne Røros stasjon i sin regjeringstid.

Kongevognen var en av de første vognene som rullet inn på Røros stasjon, da den sto ferdig i 1877. Kong Oskar den II av Sverige og Norge sto for den høytidelige åpningen. Dette skjedde mens unionen levde i beste velgående, sju år før innføringen av parlamentarismen, og ga selvstendighetstoget driv.

Slik så det ut da Røros stasjon hadde ankomsthall.
Foto: Iver Olsen/Rørosmuseet

Helt frem til 1944, da tyskerne hadde bygd jernbane gjennom sentrum, lå stasjonen ved enden av en to km lang sidelinje fra Statene holdeplass. Sporene etter denne holdeplassen ble borte under rullebanen da flyplassen ble til. De 67 første årene rygget toget sørfra inn fra Statene. Den gang var det tak over jernbanelinjene i stasjonsområdet. I endene var det porter, som ble lukket slik at passasjerene kunne gå på og av toget i ly for vær og vind.

+ Arbeiderpartiet har lista klar

Røros Arbeiderparti har i kveld gjennomført sitt nominasjonsmøte før kommunevalget i høst. Det er mange nye navn på lista i forhold til for fire år siden, og bare seks av dem er renominert. Lista inneholder både arbeiderpartipolitikere som gjør comeback og politikere som har skiftet parti.

Arbeiderpartiet kumulerer fire personer, og tar dermed fullt grep om hvem som skal i Formannskapet. Ordførerkandidat er Isak V. Busch, og varaordførerkandidat er Hilde Fjorden. De andre kummulerte er John Anders Kokkvoll og Liv Hanne Tønset.

Arbeiderpartiet fikk inn 11 av 27 representanter i kommunestyret og 3 av de sju formannskapsrepresentantene ved valget i 2015. Her er kandidatene Arbeiderpartiet stiller med denne gangen:

+ Økende takrasfare

Med mildvær så langt værmeldinga rekker, øker takrasfaren nå. Allerede for en uke siden ba politiet huseierne ta ansvar for å forebygge/hindre snøras fra hustak slik at ingen blir forulempet eller kommer til skade. Natt til i dag kom det mye nysnø oppå det som allerede lå på takene.

På både på små og store tak ligger det en del snø nå, som kommer til å rase ned i dagene som kommer. Foto: Tore Østby

I ettermiddag begynte det å falle snø fra takene enkelte steder. Det kan være et godt tips for fotgjengere å kaste et blikk opp, og ikke gå under de takene der det begynner å bli overheng.

På mange tak er det satt opp takrasstoppere, men de siste årene har det vært flere eksempler på at snøen har tatt med seg disse takrasstopperne ned på bakken. Det advares også mot å parkere biler, der de kan stå utsatt til.

+ Hardinger på Røros

De siste dagene har ordførere fra sju kommuner i Hardanger vært på Røros. Folk fra Hardanger kalles for hardinger, og felene de spiller på for Hardingfele. Gjestene var likevel ikke hardere enn at de har besøkt Røros for å lære om kulturminnefondet og lokalmatsastinga på Røros.

https://vimeo.com/317068257
Hans Petter Torbjørnsen. Rådsordfører i Hardangerrådet og ordfører i Ulvik herred og Jostein Eitrheim daglig leder i Hardangerrådet ble intervjuet av Tore Østby.

Delegasjonen fra Hardanger besto av Hans Petter Thorbjørnsen, ordførar i Ulvik herad og rådsordførar i Hardangerrådet, Jostein Ljones, ordførar i Kvam herad og rådsvaraordførar i Hardangerrådet, Solfrid Borge, ordførar i Ullensvang herad, Jon Larsgard, ordførar i Jondal kommune, Toralv Mikkelsen, styreleiar i Hardangerrådet iks, Lisbeth Bygstad Celik, kultursjef i Eidfjord kommune og Jostein Eitrheim, dagleg leiar i Hardangerrådet. 

Miniturné med Ingeborg og Sigrid

Selv om Ingeborg og Sigrid er oppvokst i nabokommunene Røros og Engerdal, måtte de til Vinstra for å treffes. Siden da har de gått i samme klasse både på videregående og senere på musikkhøgskolen i Oslo. I år har de tiårsjubileum med samspill og avslutter hvert sitt masterprosjekt med fokus på musikken fra deres tradisjonsområder.

På denne konserten blir publikum kjent med musikken, spellemenn og spillestilene fra tradisjonene. Røros og Engerdal grenser til hverandre, men musikken er likevel ganske forskjellig. Repertoar, stil og uttrykk bærer på hver sin måte preg av de ulike samfunnene Røros og Engerdal har vært. Konserten varierer mellom solospill og samspill, og duoen er opptatt av å trekke frem mangfoldet av spillestiler som finnes innad i tradisjonene, står det i en pressemelding om turneen.

Konserter på miniturneen er:
Mandag 18. februar besøker Ingeborg og Sigrid Gammelstua, Søndre Joten, Sømådalen, tirsdag 19. februar – Haugland Kafé, Ulvågrenda i Engerdal og onsdag 20. februar – Thomasgaarden på Røros.

Thomasgaarden. Foto: Tove Øsby