Røros kommune hadde et veldig godt år i 2018. Foreløpige regnskapstall viser et overskudd på 14 millioner kroner, og det er 8 millioner kroner mer enn budsjettert. Nå har Røros kommune 25 millioner kroner i disposisjonsfondet. Etter første hele 12- månedersdrift utenfor ROBEK, kan kommuneledelsen smile hele veien til banken. Kommuneregnskapet ligger nå til revisjon.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at kommunen ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Regnskapet viste merforbruk også i 2013 og 2014, og ved utgangen av 2014 hadde kommunen et akkumulert merforbruk på i overkant av 31 mill. kroner. Fire år senere er 31 millioner minus blitt til 25 millioner pluss.
– Det er hyggelig å øke på disposisjonsfondet så mye. Det viktigste for oss er at virksomhetene holder seg innenfor sine rammer. Detaljer rundt det, kan jeg ikke kommentere før vi har fått regnskapet tilbake fra revisjon, sier konstituert rådmann Kjersti Forbord Jensås til Rørosnytt.
Det store overskuddet i regnskapet skyldes blant annet store inntekter i finansfeltet. Det kan komme noe endring i tallene etter at kommunerevisjonene har gått igjennom regnskapet. Det siste årene har det ikke vært store endringer, og det er ingenting som tyder på det denne gangen heller.
Arbeidet med en folkehøyskole på Røros fortsetter for fullt. Rammeplanen ligger nå i Kunnskapsdepartementet og etableringen er avhengig av at det bevilges midler over statsbudsjettet. Samtidig pågår et arbeid med å finne tomt.
I de opprinnelige planene inngikk Idrettsparken i planene, og Røros Idrettslag ville selge tomt til resten. En nærliggende mulighet ser ut til å være at Idrettslaget selger et støtte område til Folkehøyskolen, og at skulen bygges på den gamle grusbanen. Hverken Idrettslaget eller initiativtakerne til Folkehøyskolen vil bekrefte at det er aktuelt.
-Vi jobber med en bestemt plan. Den går ut på at vi skal få oppstartsmidler på statsbudsjettet i 2021 og oppstart for Folkehøyskolen i 2022. Et sted å være er selvfølgelig også med i dette arbeidet. Planen er alt for god til å legges død, og vi jobber videre, sier Aud Selboe til Rørosnytt.
Biltema er i vekst, og ser seg om etter nye steder å etablere butikker, og i den sammenhengen har de også vært på Røros. Biltema ønsker å etabler en butikk i området, og vurderer alternativer fra Alvdal til Røros. Akkurat nå tyder mye på at valget faller på «sparkbygda»
– Vår eiendomsavdeling har vært på en liten rundtur i området, og vurdert flere alternativer. Røros kan være et bra sted, med blant annet stor hyttetrafikk. Vi har ingen konkrete tomter på Røros til vurdering, men skulle det dukke opp en kongetomt, så er muligheten der. Så langt synes vi Tynset peker seg litt ut, som et knutepunkt i området, sier daglig leder i Biltema Norge Dag H. Bergby til Rørosnytt.
Biltema er i rekordvekst, og planlegger å åpne seks nye Biltema-varehus i Norge i år. I 2018 ble det åpnet fem nye varehus. Firmaet har gått ut og bedt om tips om hvor de bør åpne nye varehus. Biltema har 64 varehus i Norge nå, og målet er å komme opp i 100 innen 2028.
– Vi er i rute til å nå målene. Akkurat nå konsentrerer vi oss om å flytte de siste små varehusene til tomter som er store nok til å huse vår type plasskrevende handel. Biltema ser etter godt synlige og trafikkerte plasser, og behovet vårt for å sette opp et konseptvarehus er 15-20 dekar, sier Bergby.
Over 100 sangere og musikere avslutter martnan med en annerledes konsert i Røros Kirke. Her kommer Jan Magnes Førdes lidenskap for afrikansk musikk fram på kjent vis med brass og sang.
Sammen med Bergstadkoret, Bergstadens Brass, Singsås Damekor og Haltdalen mannskor skapes det varmblodige rytmer med hjelp av Afrikanske toner i den kalde vinteren vår. Jan Magne Førde er musikalsk ansvarlig og solist. Sammen med han er et utvidet Bergstadens brass ensemble. Denne gang har de forsterket kvintetten med slagverk, bass og piano. Sammen med 3 av regionens kor vil dette gi et fyrverkeri av en konsert med litt andre klanger og tekster enn folk vanligvis forventer i martnan, står det i en pressemelding om konserten.
– Dette er også en lærerikperiode for oss som jobber med musikk
til daglig fordi Jan Magne Førde er inspirerende og motiverende. Når vi kjenner
at ting funker, at 100 utøvere på øving kjenner den samme grooven er det veldig
morsomt å være med, sier prosjektleder Nils Graftås, en av initiativtakerne i
Bergstaden Brass.
For Nils er dette også et familieprosjekt i og med at kona
Berit Konstad Graftås er dirigent for Bergstadkoret.
– Vi har startet øvingene i høst og har sett fram til disse
konsertene lenge. Selv om vi har hatt samarbeidsprosjekter før, er dette nytt både
musikalsk og i størrelse, sier en spent Berit Konstad Graftås.
For de som ønsker seg mer enn folkemusikk fra Norge, er altså Røros kirke på
lørdagskveld plassen å besøke.
Forestillingen Karibu – Afrikanske toner på hvite vidder, er arrangert og komponert for kor, brasskvintett og komp av Jan Magne Førde. Han vil for mange være kjent fra blant annet tv-serien Julefergå og som medlem i Brazz Brothers. Musikken er inspirert fra Tanzania, Sør-Afrika og Mosambik.
Da støvet etter Napolionskrigene var i ferd med å legge seg, var en spennende verden i ferd med å åpne seg for prins Christian Fredrik av Danmark. Hans halvsøskenbarn Fredrik VI var konge i Danmark, og han hadde ingen offisielle sønner. Christian Frederik var nr. 1 i arverekken.
Fredrik VI ble riktignok far hele 12 ganger. Sammen med sin dronning Marie Sophie fikk han åtte barn. Bare de to døtrene Caroline og Vilhelmine Marie overlevde sitt første leveår. I tillegg hadde han en elskerinne som het Bente Rafsted. Hun var akseptert av dronningen, og folket kalte henne fru Dannemand. Fru Dannemands to sønner Fredrik og Valdemar ble ikke anerkjent som kongsemner. Da kong Fredrik VI døde, sørget dronningen og elskerinnen sammen, mens søskenbarnet Christian Fredrik ble konge 3. desember 1839.
Nå var det mer enn 21 år tidligere at Christian Fredrik kom til Røros. Det skjedde 10. februar. Han og følget hadde kjørt i ett hele natta og kom til Røros klokka ett. Prinsen besøkte Storwarts- gruva, der han blir imponert over fakkellysene innover gruvegangene:
Christian Fredrik malt av J.L. Lund 1813
– Det er et eventyr å se en slik gruve opplyst av fakler i rekke og rad, skriver Christian Fredrik i sin dagbok.
Ei ort ble forøvrig oppkalt etter ham og heter Christians ort. På Røros ser prinsen samer som kjører med reinsdyr gjennom gatene, noe han aldri har sett før. Litt dramatikk oppsto også, da en av hestene, som kanskje heller ikke hadde sett rein før, blir skremt og sprang ut. Det skjedde ingen skade da, men like etterpå fikk prinsen beviset på den skaden, han var i Norge for å rette opp. Et bud kom fram med et eksemplar av Kieltraktaten.
Napoleonskrigene hadde delt Europa i to sider. Slik var det også i Norden. Kieltraktaten var fredsavtalen den dansk-norske kongen Fredrik VI og svenskenes tronarving Karl Johan hadde skrevet under. Karl Johan var godt fornøyd med avtalen, som var grunnlaget for at han fikk sitt navn foreviget som navn på Oslos hovedgate.
Kieltraktaten.
Fredrik VI var også fornøyd, siden han som hadde stått på den tapende siden i krigen, fikk ta over Pommern og Rügen fra Sverige, og en million Riksdaler på kjøpet. Christian Fredrik derimot, var meget misfornøyd med at kongeriket Norge skulle overgis til kongeunion med Sverige. Dette visste nok Christian Fredrik allerede, men på Røros fikk han se det svart på hvitt.
Christian Fredrik så nok mere svart enn hvitt, og ga gass for å torpedere Kieltraktaten. Han reiste rundt i Norge for å samle oppslutning om Norsk selvstendighet og for å bli konge i Norge. Fire dager etter at han var på Røros, møtte han norske stormenn på Eidsvoll 16. februar. Her ble det besluttet å kalle inn til en lovgivende forsamling, og det var dette som var startskuddet til det som skulle ende i en egen norsk grunnlov 17. mai 1818.
Christian Fredrik erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, og 16. mai ble han valgt til konge av Eidsvollsmennene. Hans kongetid i Norge varte til 10. oktober, da Norge valgte å gå i union framfor krig med Sverige. Dette skjedde blant annet etter press fra halvsøskenbarn og konge i Danmark Fredrik VI. Det manglet noen dager på at Christian Fredrik ble Norges konge så lenge som fem måneder. Som trøst ble han konge i Danmark i 1839, og satt på tronen til 1848.
Christian Fredrik var forøvrig svært opptatt av at Norge skulle få seg et flagg. I et møte der han var til stede ble det bestemt at «det Norske Flag bliver uforandret, eller og efter National Farven graat og grønt». Hadde alt gått slik Christian Fredrik ønsket, hadde vi kanskje sunget «Det er Norge i grått og grønt» 17. mai.
Det var til slutt en flaggkonkurranse som avgjorde hvordan flagget skulle se ut. Den ble utlyst av Stortinget i 1821. Atten forslag var oppe til vurdering i Stortinget. Det som fikk flest stemmer var laget av Fredrik Meltzer fra Bergen og er det flagget vi har i dag.
Det starter med åpningseremoni på Malmplassen tirsdag klokka 12.00. Samtidig starter handelen i gatene og i Verket. Onsdag til lørdag åpner bodene 10.00, og handelen pågår til 17.00 hver dag. Det er ventet mye folk, og kaos i trafikken. Røros skole har gått ut med melding om at alle elever må gå til og fra skolen. Skolebussene kjører som vanlig.
– Vi vet med sikkerhet at det vil være økt trafikalt kaos i Sundveien den kommende uka. Vi oppfordrer derfor flest mulig om å gå til skolen, heter det i meldingen skolen har sendt ut.
I år er det nytilsatt riksantikvar Hanna Geiran som foretar den ofisielle åpningen. Det blir også tale ved leder for den norske UNESCO-kommisjonen Tora Aasland. Ellers blir det en tradisjonell åpningsseremoni, der forbøndenes ankomst til Malmplassen blir høydepunktet.
I år kommer Trøndelag Kjørelag, Nord-Østerdal Lasskjørerlag, Hedemarken Lasskjørerforening, Selbu Lasskjørerforening, Fron Lasskjørarlag, Hestkjørere fra Tydal og Dalarna Femund Forkjørerforening.
Aina Sandnes Røste og Dag Harald Bakken fremfører Rørossangen. Kirsti Sæther, Rolf Feragen og Stig Arvid Leinum fremfører tablået «Havets sølv og fjellets gull» skrevet av Jostein Løkken. Det blir folkedans med Røros Folkedanslag og Dalarna Femund Spelmanslag fremfører «Vintervegen». Regissør for åpningsseremonien er Rulle Smit.
Rørosmartnan så dagens lys første gang i 1842. På en måte var innføringen av martnan en legalisering av den frie handelen av varer, som hadde foregått på Røros siden gruvedriften startet i 1644. Røros kobberverk hadde enerett på all handel på Røros, det forhindret ikke folk i å bytte og handle med varer. I 1801 fikk noen få handelsmenn tilladelse til å drive handel mot avgift. I 1842 falt også denne ordningen sammen, og da ble slutt på kjøpmennenes handelsprivilegier. Da var det ikke så mye mer igjen av privilegiet en avgiften.
I 1853 kom en kongelig resolusjon som regnes som Rørosmartnans manifest: ”Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar Måned og varer til den påfølgende fredag. Rørosmartnan har vokst litt ut over den kongelige resolusjonen, og lørdag har også blitt martnasdag.
Dalakopa fikk tildelt Gammeldansprisen for 2019 under Gofotfestivalen på Hell i helga. Prisen ble delt ut under en konsert, og prisutdeler var NRKs påskelabyrintgeneral Viggo Valle.
Det blir muligheter til å høre prisvinneren i konsert fredag under Rørosmartnan. Da spiller Dalakopa i Bergstadens Ziir, og konserten her fått navnet 35 år med Dalakopa.
Gofotfestivalen ble første gang arrangert i 2004 på Rica Hell Hotel. I år ble festivalen arrangert for 16. gang.
I dag, 16. februar er Røros Gym 3 år. Dagen er blitt markert med konkurranser, kake og smaksprøver. På jubileumsdagen fikk treningssenteret besøk av proff-utøver i bodyfitness/figure og gründeren av Vitality and Health, Mette Ulseth.????
Mette var coach for Elin Brandsfjell da hun tok NM-gull i fjor. Mette er imponert over treningssenteret som Elin har bygd opp på Røros.
Elin Brandsfjell og Røros Gym feiret med kake på treningssenteret i dag. Foto: Tove Østby
– Det viser jo litt den målrettetheten som Elin har, og som jeg ble kjent med under konkurransene. Når hun først setter seg et mål så går hun all in. Det har hun ikke bare gjort når hun skal på scenen, men med senteret også. Hun bestemmer seg og så fullfører hun. Jeg er veldig imponert, sier Mette Ulseth.
Mette synes det var spennende å komme på besøk til Røros Gym på 3-årsdagen.
https://vimeo.com/317684491
Bodyfitness/figure er en idrett som man kan drive med i mange år. Mette er snart 36 år gammel. Hun ble Europamester i Spania i 2013.
– Man blir aldri for gammel. Jeg ser at de beste er rundt 40 år. Det var faktisk en som sto på scenen her i Norge som var 70 år i fjor. Jeg tenker dette blir en livsstil. Men selvfølgelig er det andre prioriteringer som ofte kan kommer etterhvert. Det krever jo mye. Man må gå all inn og synes det er gøy. Det er bare å kjøre på, det er ikke noe aldersgrense. Man blir jo egentlig bedre og bedre jo eldre man blir. Det tar tid å bygge opp kropp og det er ikke gjort over natten, det krever dedikasjon og tålmodighet over flere år, sier Mette.
Hun legger til at når man har fått en bra ramme så krever det litt å holde den vedlike, og en ytterligere fremgang utover det så må man ta ett steg enda høyere opp enn det den vanlige mannen i gata gjør. Det blir tyngre og tyngre med årene, og muskelmassen går nedover så man må jobbe for å holde seg der.
For ordens skyld: Daglig leder i Røros Gym, Morten Homnes er salgskonsulent i Rørosnytt.
I dag fyller Remakjeden 40 år. På Rema Røros markeres det med kakefest med høye kaker. Kjøpmann Nils Martin Tidemann står selv for serveringen.
https://vimeo.com/317446878
REMA 1000 er en norsk franchisekjede med dagligvareforretninger som inngår i Reitangruppen. Den første butikken ble startet av forretningsmannen Odd Reitan i samarbeid med hans far Ole Reitan den 15. februar, 1979 på Bromstad i Trondheim.
Røros Flyservice og Rørosregionen Næringshage skal se på mulighetene for å utvikle flere tjenester knyttet til testing av autonome fly, også kalt droner. Prosjektet er delvis finansiert med midler fra InterReg. Målet er å avklare om det er mulig å etablere et luftrom som kan brukes som testarena i området/aksen Røros – Østersund.
– Dette er spennende, kjøretøyene må ta av og lande en plass, og dette har vi tenkt å ta oss av, sier daglig leder i RørosFlyservice Arve Engen.
Fra venstre: Frode Bakos, Bjørn Klevahaugen, Arve Engen, Hans Petter Kvikne og Gudbrand Rognes.
Et luftrom med mye ledig plass En mulighetsstudie gjennomført i 2017 og tidligere rapporter peker på at det er behov for slike områder. Luftrommet styres og administreres av Luftfartsverket og driftes av Avinor. Men på bakken må «noen» sørge for at de som vil bruke luftrommet klarer å benytte seg av det. Dette vil Røros Flyservice se nærmere på i dette forprosjektet. De siste årene har utviklingen innen elektrisk drevne fly og autonome fly blitt løftet høyt opp på dagsorden og en rekke både store og mindre produsenter som jobber med utvikling er høyaktuelle brukere av et slikt testområde. I dag foregår slik testing i tilknytning til produsentenes nærområde, men det er grunn til å tro at jo nærmere en kommer et ferdig produkt desto større er behov for å teste dette i så reelle omgivelser som mulig. Aktiviteten i luftrom rundt de større flyplassene er ofte preget av stor trafikk, men områdene mellom Trøndelag og Jämtland har en svært begrenset bruk.
Kan skape økt aktivitet i området Både Røros og Østersund har flyplasser med god infrastruktur og begge ønsker økt aktivitet av flere virksomheter rundt flyplassene. Samtidig må en også hensynta aktivitet som finnes i området fra før. I grensefjellene mellom Røros og Østersund er det samtidig flere vernede områder, nasjonalparker. Reindrift er en stor næring i området og det er også utstrakt turist- og friluftslivsvirksomhet.
– Forprosjektet skal også inneholde en risikovurdering av dette og det er avgjørende at aktivitetene som kan være aktuelle ikke forstyrrer verken reindrifta eller annen næringsvirksomhet, sier prosjektleder Hans Petter Kvikne i Rørosregionen Næringshage.
Mange samarbeidspartnere Et InterRegprosjekt skal ha samarbeidspartnere både i Sverige og i Norge. På Røros har Røros Flyservice, Røros Lufthavn, Rørosregionen Næringshage og Røros kommune gjennomført det første samarbeidsmøtet og blitt enige om de første arbeidsoppgavene. Trondheim kommune er med som partner og på svensk side er det Swedavia Østersund, Østersunds Kommun og flere foretak tilknyttet flyplassen i Østersund med i forprosjektet.
