Nyheter

Først med nyheter fra Røros

KORK til Vinterfestspill i Bergstaden

av

Pressemelding fra Vinterfestspill i Bergstaden:

Vi er stolte over å kunngjøre at Kringkastingsorkestret, KORK, kommer til Vinterfestspill i Bergstaden 2025. Hele landets orkester, med en spesiell plass i hjertet til musikkelskere over hele Norge, kan oppleves på Røros i mars neste år.

Kunstnerisk leder Sonoko Miriam Welde og festspilldirektør Bjørn Nessjø gleder seg stort over å presentere nyheten om at KORK vil bidra til uforglemmelige konserter på Røros neste vår.

To unike konsertopplevelser

Sissel Kyrkjebø. Foto: Kristin Saastad

KORK vil delta på to av de store kirkekonsertene under festspillene på Røros i mars 2025. På åpningskonserten torsdag 13. mars får publikum gleden av å høre den prisbelønte cellisten Amalie Stalheim som solist med KORK, samt en eksklusiv opptreden med selveste Sissel Kyrkjebø.

Fredag 14. mars stiller KORK med hele 45 musikere under ledelse av dirigent Patrik Ringborg. På programmet står blant annet Edvard Griegs Klaverkonsert i a-moll (“a-mollkonserten”), med den internasjonalt anerkjente pianisten Sergio Tiempo fra Venezuela som solist.

Billettsalget starter 10. oktober

Vinterfestspill i Bergstaden inviterer til fire tulipanfylte vårdager fra 13. til 16. mars 2025. I løpet av festspillene vil publikum kunne oppleve nærmere 20 konserter med et bredt spekter av musikk.

Billettene legges ut for salg torsdag 10. oktober. Dette er en unik mulighet til å sikre seg plasser til vårens enestående musikkopplevelser midt i verdensarven Røros.

I kveld avgjøres skjenkesøknadene

av

12. september saFormannskapet enstemmig ja til alle søknader om skjenking og salg av alkohol i Røros kommune kommende periode. I kveld har Kommunestyret siste ord i saken. Det er ventet et nytt enstemmig ja. Dermed ser det ut til at skjenking fortsetter på samme nivå som tidligere de neste fire årene.

Det er fire aktører som søker om å få selge alkohol over disk., og 21 søknader fra serveringssteder. I formannskapet var det ingen debatt eller innvendinger mot Kommunedirektørens innstilling. Bevillingene gjelder fram til 30. sptember 2028.

De fire aktørene som har søkt om bevilling til salg av alkohol, har tilsammen sju utsalgssteder. Det er Coop Midt-Norge, som søker for Coop Marked Brekken, Coop Marked Glåmos, Coop Mega Røros og Coop Extra Røros, det er Kiwi Midt-Norge med salgssted Kiwi Røros, Hjellnes Tidemann AS med salgssted REMA 1000 Røros og Røros bryggeri og mineralvannfabrikk som søker salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 for salgssted Havsjøveien 309. Alle disse har hatt bevilling tidligere.

Det er 21 skjenkesteder som søker om bevilling nå. 20 av dem har bevilling i dag, og en er ny som søker. Den nye søkeren har etablert seg i lokaler der det tidligere var skjenkebevilling. Kommunedirektøren innstiller på at alle får bevilling.

  1. Bergstaden hotel AS, Osloveien 2, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Hiort Pub, Osloveien 2.
  2. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lobbybar, resepsjon og spa-avdeling. Bevillingen omfatter også skjenking av øl og vin til hotellets overnattingsgjester på hotellrom etter alkoholloven § 4-3 sjuende ledd.
  3. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Peder Hiort Mathus. Bevillingen gjelder også for bakgård og fremsiden av restaurant og Bergmannsgata 3.
  4. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i restaurant 1893/catering, bevillingen omfatter servering på møterom.
  5. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i Gruva.
  6. Bergstaden hotel AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Skanckebua, Kjerkgata 28. Bevillingen gjelder også uteservering på fremsiden av bygget.
  7. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Trygstad Kaffehus, Henrik Grønns vei 6. Bevillingen gjelder også for uteservering på et avgrenset område. page1image2055186048
  1. Trygstad Bakeri og Konditori AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i egne lokaler i Kjerkgata 12. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård og avgrenset uteservering i Kjerkgata.
  2. Røros Hotell AS, An-Magrittsveien gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Erzscheidergården, Spell-Olaveien 6. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård samt forside av hotellet.
  3. Gunveig Kommandantvoll Harsjøen gis alminneligbevilling for øl, vin og brennevin på Gjetbergsvollen, Gjetbergsvollveien. Bevillingen gjelder også for uteservering på veranda rett ut for baren. Gjetbergsvollen fritas fra kravet om stedfortreder.
  4. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Vertshuset Røros med Ramkjelleren, i Kjerkgata 34. Bevillingen gjelder også for uteservering i bakgård, samt fortauområde i forkant på et avgrenset område. stedfortreder.
  5. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i alle restaurantene, festsal, dansesalonger med to barer i underetasje, kongestua, forrommet i det nye badeanlegget, lobbybar/resepsjon med hall og vinterhage samt terrasse over tidligere svømmehall. Røros Kurs- og konferansesenter, peisestue, Falkbergetsalen, Christian Sextus med tilknytningsrom, badeanleggets lounge, området ved bassenget og i behandlingsrom for spa. Bevillingen omfatter også uteområdet ved boblebad og utendørs badeanlegg. Området må være avsperret med tilgang kun fra lounge. Bevillingen omfatter og område for lavvo som beskrevet i søknaden.
  6. Langen Gjestegård AS alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sine lokaler i Femundsveien 3122. Bevillingen omfatter også uteområde på verandaen. Langen Gjestegård AS fritas fra kravet om stedfortreder.
  7. Rørosvidda hotell, Øra 25, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter peisestue, spisesal og oppholdsrom med romfløy, samt utendørs serveringsarealer (veranda foran inngang 70 kvadratmeter og veranda fra spiserestaurant 30 kvadratmeter).
  8. Rørosrein AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i sin gamme i Hagaveien 17. Bevillingen omfatter også et inngjerdet uteområde.
  9. Vauldalen Fjellhotell AS, Mellomriksveien 312, gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin. Bevillingen omfatter spisesal, hall og peisestue oppe, peisestue med bar nede, hotellets badestamp, hotellet butikken, Volldalskoja, Skottgården hovedhus, sommerstue, fjøs og stall. Bevillingen omfatter også liten lavvo, stor lavvo, lavvo under Rørosmartnan og i Sangerhuset Røros. Skjenkearealet utendørs omfatter tunet på Skottgården og bord ved hotellet.
  10. Røros Hotell AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Kaffestuggu, Bergmannsgata 18. Bevillingen omfatter også utearealet til 1. og 2. etasje. i stabburet og i bakgård, samt et avgrenset område på fortau i Bergmannsgata.
  11. Arena Røros AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin på Rabalder, Langegga 11. Skjenkeområdene er i restauranten og i bowlinghallen, bowlinghallen skal være alkoholfri sone når barn- og unge har tilgang til lokalene.
  12. Nam Guvv AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Freddys Diner, Kjerkgata 29.
  13. Bari restaurant og pizzzeria AS gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene i Bari restaurant og pizzeria, Peder Hiorts gate 6. Bevillingen inkluderer uteareal på terrasse.
  14. Røros Burger and Beers Nelik gis bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin for lokalene til Røros Burger and Beers, Henrik Grønn vei 6 med tilhørende uteareal. Røros Burger and beers gis fritak fra kravet om stedfortreder i 3 måneder fra vedtaksdato. Det er et vilkår for bevillingen at plan for vakthold drøftes med politiet før oppstart av skjenking.

Klart for oppgjør om vedtektene i Ren Røros

av

I kommunestyret i morgen kveld skal politikerne ta stilling til vedtektene i Ren Røros. I følge vedtektene er det krav om å være bosatt på Røros, og å være strømabonnement i Ren Røros for å eie aksjer. Blant aksjeeierne er det mange som ikke oppfyller disse kravene. 

Kommunedirektøren har gått inn for å endre vedtektene, slik at de to kravene bortfaller. I medlemsmøte har Arbeiderpartiet kommet til at de kommer til å gå for kommunedirektørens innstilling. Om vedtektene ikke blir endret, kan det ende med tvangssalg av aksjene som eies av mennesker som ikke oppfyller kriteriene i vedtektene.

Under TV-boksen kan du lese kommunedirektørens innstilling til vedtak.

Kommunedirektøren sitt forslag til vedtak

Kommunestyret ber ordfører om å legge følgende til grunn i representasjonen av Røros kommune i ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS høsten 2024 :

  1. Den 8. juni 2024 sendte styret ut brev til alle eiere av A-aksjer som ikke oppfylte kravene i vedtektene for eierskap, med beskjed om at forholdet måtte rettes opp eller at aksjene måtte avhendes. Kommunestyret ønsker at alle som eide aksjer i Ren Røros AS på det tidspunktet brevet ble sendt og som hadde fått eierskapet godkjent av selskapets styre, skal få varig godkjenning som eiere. Kommunestyret ønsker også at disse aksjeeierne skal gis full berettigelse til utbytte for 2023.
  2. Kommunestyret legger vekt på at styret skal påse at vedtektene i selskapet følges fra og med datoen for ekstraordinær generalforsamling – herunder at det ved overdragelse av aksjer ved arv ikke skal gis fritak for personklausulene for eiere av A- aksjer.
  3. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at bare personer eller virksomheter som oppfyller følgende kriterier kan godkjennes som eiere av A-aksjer i Ren Røros AS:
    – Personer med folkeregistrert adresse i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Personer som er eiere av fast eiendom i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
    – Virksomheter som har aktivitet i Røros kommune eller de delene av Os kommune som faller inn under selskapets konsesjonsområde og som er strømkunde eller kunde for fjernvarme hos selskapet
  4. Kommunestyret mener at vedtektenes §3 bør endres slik at hver eier av A-aksjer kan eie maksimalt 50 aksjer i stedet for dagens begrensning på 25 aksjer.
  5. Kommunestyret ber styret i Ren Røros om formulere et god og tidsriktig sett med vedtekter og samtidig vurdere om det er ytterligere paragrafer som bør revideres. Dette bør legges frem dette som råd til eierne enten på ekstraordinær generalforsamling høsten 2024 eller på ordinær generalforsamling våren 2025.

Røros Elektrisitetsverk har en historie tilbake til 1912 da beboerne på Røros stiftet selskapet. Røros kommune ble eier av halvparten av selskapet i 1977 i forbindelse med at den norske stat krevde offentlig eierskap for å gi evigvarende eierskap til Kuråsfossen kraftverk. Samtidig som kommunen ble største eier i selskapet, forpliktet Røros kommune seg å “overføre eventuelle rettigheter til en eventuell konsesjonskraft til Røros Elektrisitetsverk” (sitat fra avtale knyttet til kommunens eierskap). Konsesjonskraft er en andel av den produserte elektriske energien som eiere av større vannkraftverk i henhold til konsesjon plikter å levere til de kommunene som er berørt av kraftutbyggingen.

For å innfri statens krav om offentlig eierskap og konsesjon, økte kommunen i 1986 sin eierandel til 66,67 prosent. I dag eier Røros kommune 21.580 aksjer. 10.691 aksjer eies av ca. 2000 innbyggere og bedrifter.

Håper på ny tilflytting

av

Ordfører Isak V. Busch håper på tilflytting til Røros kommune, etter at Regjeringen foreslår å endre reglene for tilbakebetaling av studielån. De som bor i distriktskommuner vil få opp mot 25.000,- kroner i reduksjon av studielånet årlig fra og med 2025. Finnmark og deler av Troms fylker har hatt en slik ordning i flere år, og nå vil Regjeringen ha en utvidelse av denne ordningen. Ordfører Isak V. Busch håper ordningen vil gi ny tilflytting til Røros.

Utrykning etter observasjon av drone

av

Politiet rykket ut etter observasjon av drone sør for Røros lufthavn i ettermiddag. Politiet lyktes ikke i å finne hverken drone eller droneflygere. Det skal ikke være noen drone i lufta i området nå.

– Hvis noen har ønske og behov for å fly drone i Rørosområdet, må de lese seg opp på regelverk, og ta kontakt med Avinor. Avinor er veldig behjelpelig. Dronetrafikk, i en sone på 5 kilometer rundt flyplassen, er forbudt. Det er viktig at folk respekterer det, sier lensmann Øyvind Unsgård til Rørosnytt.

Utmerker seg som de beste mat- og drikkeprodusentene i Norge

av

Pressemelding fra Rørosmat:

Nå er delfinalistene klare – og Rørosmat sine produsenter er sterkt representert med hele 5 produkter i ulike kategorier i Det Norske Måltid. Det bekrefter kvaliteten og posisjonen til Lokalmathovedstaden Røros.

2-3.oktober kåres topp 3 i hver kategori frem til den store finalen i Stavanger 25.april 2025
I kategorien «Årets Ost» tar vi posisjon og er nominert med hele 2 av 5 oster.

Årets ost:
RørosOst Røkt Kvitost – Galåvolden Gård
Rausjødalsost – Galåvolden Gård

Årets drikke:
Røros Drikkeri – Perlende tyttebær – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Årets meieroprodukt:
Røros Rømmegrøt økologisk – Rørosmeieriet

Årets øl:
Blueberry Sour – Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk

Det Norske Måltid er en kåring av de beste mat- og drikkeproduktene i Norge.
Det Norske Måltid (DNM) leter etter det ypperste innen norsk mat og drikke, og har etablert seg som matbransjens viktigste og mest prestisjefylte prisutdeling. Siden 2008 har DNM jobbet for å posisjonere norsk mat, med mål om å bidra til næringsutvikling gjennom å øke etterspørselen, skape stolthet og styrke omdømmet for norsk matproduksjon. Deltakelse i konkurransen kan ha stor betydning, vi arbeider for å bidra til vekst, kompetansebygging og synliggjøring av norske mat- og drikkeprodusenter, i tillegg å gjøre produktene deres kjent for flere forbrukere. Fra 2020-2023 var Det Norske Måltid et nasjonalt omdømmetiltak utnevnt av regjeringen.
‍
Det Norske Måltid reiser landet rundt for å gjennomføre konkurransens juryeringer sammen med bransjens dyktigste fagfolk. Årets høydepunkt for matbransjen er den prestisjetunge finalen i Stavanger, hvor vinnerne i 13 kategorier kåres og Det Norske Måltids hederspris deles ut. Finalen har etablert seg som mat- og drikkebransjens viktigste nettverksarena.

Rørosmat:
Rørosmat SA er et andelslag bestående av 20 lokale mat- og drikkeprodusenter. Selskapet Rørosmat SA og merket «Røros – mat fra Røros-traktene» skal være Norges tydeligste merkevare innen lokalmat, og bidra til verdiskaping for sine matprodusenter. Med et kontaktpunkt, en ordre og en levering betjener de det norske dagligvare- og storhusholdningsmarkedet og formidler det mangfoldet av varer som lokale mat- og drikkeprodusenter produserer. Sammen utvikler de matregionen Røros-traktene.

Åpent brev til ordfører Isak Busch

av

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Per Arne Gjelsvik

Tema: Kommunal byggesaksbehandling – tilsynsaksjonen 2024. 

Oppfølging av Fjell- Ljoms artikkel 120924 omhandlende byggesaken til Anne Grete Kokkvoll og Gunnar Sorken.

I tråd med vedtatt tilsynsstrategi ble det i løpet av ei uke i juni 24 gjennomført praktisk tilsyn med 42 byggeplasser i Røros kommune. Tiltaket var i forkant gjort kjent for handverkere og entreprenører i et møte primo juni -24, men ikke for tiltakshavere. Formålet med aksjonen var «å bli bedre kjent med bransjen, og gjennom tilstedeværelse bidra til seriøsitet og kvalitet i bygge-bransjen».

Planutvalget fikk 220824 presentert rapporten fra tilsynsaksjonen.

Her står følgende innledningsvis: «Tilsynsaksjonen ble en suksess. Det var svært verdifullt å treffe både tiltakshavere og representanter for bransjen på deres arena». Alle 42 tilsynene genererte en tilsynsrapport som ble sendt til tiltakshaver og eventuelt ansvarlig søker. Rapporten avsluttes slik: «Vi ble veldig godt mottatt da vi var ute, og bransjen sa at de ønsker at vi kommer oftere ut på tilsyn».

VURDERING: 

Det å oppsøke byggeplasser uanmeldt sist i juni kan vanskelig oppfattes som et genuint ønske om dialog med tiltakshavere. Det er i rapporten ikke nevnt hvor mange utbyggere de faktisk møtte og hadde dialog med. Utbyggerne som ikke var til stede ble hverken før, under eller etter besøket kontaktet pr telefon. Flere av de som bygger var ikke kjent med at kommunen hadde vært på tomta deres og hatt enkel besiktigelse før de fikk brev i «Digipost». Dette gjaldt ekteparet Kokkvoll/Sorken som er omtalt i Fjell-Ljom 120924. De fikk i brevet beskjed om at byggesaken var stoppet og at det ikke var klagemulighet siden det ikke var et enkeltvedtak.

OMBUDSROLLEN

Som kommunestyrerepresentanter er vi valgte ombudsmenn for kommunens innbyggere. Vi mener ekteparet Kokkvoll/Sorken har blitt dårlig behandlet av Røros kommune. Vi mener Røros kommune skal bistå og veilede innbyggerne i det kompliserte lovverket rundt byggesaker, når de som bygger tydelig samarbeider og følger loven etter beste evne. Private tiltakshavere trenger mer omfattende informasjon og hjelp enn profesjonelle. Det er naturlig at det informeres om viktige frister og krav ved innvilgelse av byggesøknad. Kommunen er da en samarbeidspartner og ikke en motpart(?). 

Samtidig mener vi det er viktig at det skal slås ned på byggetiltak det ikke er søkt om, eller som ikke er i samsvar med innvilget søknad. I dette konkrete tilfelle har imidlertid tiltakshaverne gjort alt riktig. De har betalt kr 42 500 i gebyrer og utført oppstartarbeider med masseutskifting, kjøpt inn pilarer og bestilt handverkere. De var klar over at 3 års- fristen for byggestart gikk ut i mars -24, men mente at utført tomtearbeid var tilstrekkelig. Det er saksbehandlers skjønn som avgjør hva som er tilstrekkelige oppstarttiltak. Her er det stor plass for pragmatisme, velvillighet og hyggelig samarbeid. Muligheten ble dessverre ikke brukt. Saksbehandler mener at byggestart ikke er tilstrekkelig dokumentert så lenge det ikke er støpt grunnmur eller tilsvarende fundamentering, og henviser til forarbeidene til plan- og bygningsloven, iflg. Fjell-Ljom. 

I dette tilfelle skulle ikke det støpes; annekset på 30 m2 skulle stå på pilarer. Dersom de fortsatt ønsker å bygge annekset krever kommunen ny fullstendig byggesøknad og minst kr 30 000 i gebyrer. Utfallet av eventuell søknad er usikkert. 

På bakgrunn av denne konkrete saken ønsker vi offentlige svar fra ordfører Isak Busch. 

SPØRSMÅL:

1 Kan ordføreren forklare hvordan det oppnås «god dialog og forståelse» mellom tiltakshavere og kommunen når tilsyn skjer uten at tiltakshaver er til stede?

2 42 byggeplasser ble besøkt. I rapporten nevnes det ikke at flere byggeplasser ble besøkt uten at tiltakshaver var der. Hva er antallet? Hvorfor er ikke dette omtalt i rapporten? 

3 Hvorfor er ikke formalitetene i tilsynsrapporten tilpasset et lovverk som åpner for klagemulighet? Er ikke det ekstra viktig når tilsynet ikke er varslet?

4 Vi er kjent med at en rekke innbyggere opplever å betale høye byggesaksgebyrer uten at de opplever å få god hjelp og veiledning som motytelse. Har ikke kommunen et annet og mer omfattende tilbud til private tiltakshavere? Hvorfor brukes ikke skjønn i utbyggingssaker til beste for innbyggerne når det er mulig? Vi ber om at ordfører tar tak i problematikken.

5 Synes ordføreren saksbehandlingen i Kokkvoll/Sorken-saken er god, fornuftig og forsvarlig? Hvis ikke; hva vil du gjøre med det?

Røros Høyre ved Kjell Magnus Krog

Røros Venstre ved Per Arne Gjelsvik

Sofakamp i vinter også

av

Sofakampen sommer har blitt en stor suksess på Røros og nå lanserer Røros tur- og løypeforening Sofakampen vinter i et samarbeid med Rørosbanken. Vinterutgaven er bygd opp på samme måte som sommervarianten med utvalgte innsjekkingspunkter i løypenettet i Røros kommune. Siden Røros Tur- og Løypeforening sin hovedsamarbeidspartner Ren Røros også støtter løypekjøring i Brekken, Glåmos og Os vil de også invitere disse med på tiltaket.

Pengene som kommer inn på Sofakampen vinter skal gå til et øremerket formål. Det blir turmål både for de som går på føttene og de som går på ski. Det blir korte turmål og det blir litt lange turmål.

Styremedlem i Røros Tur- og Løypeforening, Lise Kverneng håper at det blir noen flere turmål utover vinteren, for det kan legges til turmål i hele vintersesongen.

– Det er klart at i november så er det ikke noen som går på topptur på Storviglen. Da går vi helst etter løpene som er oppkjørt. Etterhvert som snøforholdene endrer seg så håper vi at vi kanskje kan legge til noen flere etterhvert. Så får vi se hvordan dette utvikler seg. Om det er noe populært, om folk vil være med eller ikke, sier Lise Kverneng.

Sofakampen vinter blir også i Trimpoeng-appen. Om det får navnet Sofakamp vinter eller et annet navn er ikke bestemt enda. Men pr nå heter det Sofakamp vinter, og det er samme påmelding som til Sofakampen sommer. Det er mulig at det blir et lite påmeldingsgebyr.

– Vi gleder oss til å presentere både innsjekkingspunktene og opplegget rundt
Sofakampen vinter når snøen begynner å legge seg, sier Lise.

Det er vanskelig å spå når snøen legger seg, så Lise vet ikke enda når Sofakampen vinter kan starte. Men løypeforeningen må følge vinteren både med hvor lenge de holder på og oppstarten på Sofakampen på vinterstid.

Sterke Anja vil bli barnehagelærer

av

Anja Wiggen Skancke har tatt to NM-gull og ett NM-sølv. Hun har tatt både gull og sølv i Nordisk mesterskap Hun har sølv i EM og en rekke medaljer i enkeltøvelser. 

Nå har hun fullført videregående på Røros videregående skole, og startet en utdannelse mot det yrket hun ønsker seg. En skulle kanskje tro at sterke Anja ville bli brannkonstabel, politi eller soldat, men hun går i en helt annen retning.

I høst startet hun en treårig utdannelse ved Dronning Mauds minne i Trondheim. Anja Wiggen Skancke vil bli barnehagelærer, og trives allerede godt i de historiske skolebygningene på Strindheim.

Anja Wiggen Skancke intervjuet av Tore Østby

Dronning Mauds Minne Høgskole for Barnehagelærerutdanning er en av landets eldste utdanningsinstitusjoner innenfor sitt felt. Høgskolen nyter stor respekt for sitt faglige arbeid, som har lange og gode tradisjoner innenfor barnekultur, barndom og pedagogikk.

Hovedbygningen på Delen gård ble bygget som den første nordenfjeldske blindeskole i Norge i 1912. Menighetspleienes Landsforbund etablerte institusjonen Barnevernsinstituttet, som et menighetenes fellestiltak i 1947. Formålet var da, og er fremdeles å gi førskole-/barnehagelærerutdanning på kristent grunnlag. I 1954 fikk skolen kongelig gavebrev fra HM Kong Haakon 7. 

Gavebrevet bestod av Dronning Mauds Minnefond. Dette medførte at skolen kunne skaffe seg en egen eiendom. Da ble den gamle bispegården i Trondheim i Bispegata 9 skolens tilholdssted. Samtidig ble navnet på skolen endret til Barnevernsinstituttet Dronning Mauds Minne. Visse forpliktelser fulgte med Kongens gavebrev.

I 1975 ble eiendommen Dalen kjøpt av Dronning Mauds Venner, og skolen flyttet til stedet der den ligger i dag i 1976. Det ble dannet en egen Eiendomsstiftelse (Stiftelsen Dronning Mauds Minne) for å forvalte bygninger og eiendom. Selve høgskolen forble en egen stiftelse med eget styre, og høgskolens stiftelse gikk inn med et betydelig beløp ved kjøpet av eiendommen.

1. juli, 1981 skiftet skolen navn til Dronning Mauds Minne, Høgskole for førskolelærerutdanning (DMMH). I 1985 inngikk DMMH et samarbeid med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om en mastergrad i førskolepedagogikk. I 1999 ble vi tildelt nasjonal knutepunktfunksjon i førskolepedagogikk. Det vil si at høgskolen skal være et nasjonalt ressurssenter for førskolepedagogikk. Høsten 2008 ble DMMH akkreditert som høyskole.

1. januar 2013 skiftet høgskolen navn til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning, som skolen heter i dag.

Høgskolen har 1400 studenter på heltid og deltid og 155 ansatte. 

Feil om kommuneadministrasjonen

av

Leserinnlegg av Christian Elgaaen (SV)

Det er blitt hevdet fra flere hold den siste tiden, blant annet lederen i Fjell-Ljom 22. august, at Røros kommune har for mange ledere, og at administrasjonen er skjermet for kutt. Det er rett og slett feil.

På formannskapsmøtet 12. september ble det gitt en grundig presentasjon av stab og støtte i Røros kommune, også kjent som administrasjonen. Det er et par faktum her som er verdt å merke seg.

Det er 41 % av kostnadene til denne virksomheten som går direkte til det som gjerne benevnes administrasjonen. Resten av pengene, altså godt over halvparten, brukes på viktige tjenester som skoleskyss, overføring til private barnehager, kommuneoverlege og forsikringer, for å nevne noen. Derfor er det ikke riktig å hevde at kostnadene Røros kommune har til administrasjon er enorme, mye handler om regnskapsføring.

Når det er sagt, så skal selvfølgelig heller ikke administrasjonen være skjermet for gjennomgang og endringer. Det ble opplyst i nevnte formannskapsmøte at stillinger tilsvarende 1,8 årsverk allerede er fjernet, og at enda flere vil bli tatt bort. Dette skjer i forbindelse med naturlig avgang. I tillegg tas det ikke inn vikarer ved fravær, organiseringen blir evaluert og åpningstidene på servicetorget vil bli redusert. Slike grep vil ha konsekvenser for kommunens drift og utvikling, men bør tilbakevise påstanden om at administrasjon ikke skal få kutt.

Jeg vil avslutningsvis løfte fram de gode diskusjonene vi har hatt i formannskapet de siste møtene. Jeg opplever et formannskap som er villig til å se på løsninger for å bedre kommuneøkonomien. Det vil helt sikkert være uenigheter politisk om noen av tiltakene, men det vesentlige er at vi står sammen og leder kommunen gjennom store behov for endring og omstilling. Vi har i den forbindelse alle et ansvar for å bidra til en god og respektfull debatt, basert på fakta. 

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.