19 april døde Anders Rønning etter en tids sykdom. Anders Rønning ble født 26. april 1951, og ville fylt 68 år om han hadde fått leve ei uke lengre. Sommeren 2018 sluttet han som administrerende direktør ved Røros E-verk for å gå inn i pensjonistenes rekker. Han hadde da vært ansatt i Røros E-verk fra 1992. I intervju med Rørosnytt i oktober 2017 fortalte han at han så fram mot en aktiv pensjonisttilværelse sammen med Liv Hanne. Pensjonisttilværelsen ble dessverre alt for kort og preget av sykdom.
Anders Rønning markerte seg i næringsliv og samfunnsliv på Røros. Da han gikk bort var han styreleder for Floen eiendom AS, nestleder i styret for Rasjonell Elektrisk Nettviksomhet AS (Ren), samt styremedlem i Røros E-verk Nett AS og Verket Røros AS.
Anders Rønning ledet Røros E-verk i en tid med stor omstilling og utvikling, fra wolfram til led og skrivemaskiner til datamaskiner for å nevne noe. Anders Rønning ivret for å være i forkant og jobbe med utviklingen. Hans stor kampsak de siste årene var å få en sterkere forsyningslinje til Røros, og kapasitet til utbygging av industri. Vedtaket om utbygging av kraftverk på Tolga var viktig i den sammenhengen. Det er godt håp om at en forsyningslinje med større kapasitet blir en realitet om ikke alt for lang tid.
Anders Rønning vil bli savnet av mange. Når lampa tennes i kveld kan det være naturlig å sende en tanke til mannen, som brukte 25 år av sitt yrkesaktive liv på å jobbe for lys på Røros.
Kuråsfossen kraftverk åpnet 1. oktober 1896, og var det, det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring. Fra starten gikk vakter langs den 24 km lange høyspentlinje med jevne mellomrom. Kraftutbyggingen ble satt i gang fordi beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. I disse dager prøver Statnett ut et avansert dronesystem som automatisk skal fly og gjøre inspeksjoner på stasjonsanleggene deres.
– Dronen skal selv finne veien rundt på anlegget og fly tilbake til hangaren sin. Dronens kamera inspiserer komponenter og leser av målere, og skal kunne avdekke feil, sier prosjektleder Thomas Negård i Statnett.
I dag inspiseres målere manuelt, ofte ved å bruke en lang isolerstang med et kamera på enden. Dette kan være en komplisert, og i verste fall risikofylt prosess.
– Statnett har mange stasjoner i grisgrendte strøk. Vi må kanskje reise 2-3 timer for å gjøre en liten inspeksjon. Ved å plassere en slik drone på de ulike anleggene, og ved et museklikk få den til å gjøre inspeksjonen, kan vi spare tid. I tillegg får vi en stor HMS-gevinst, ved at vi slipper å sende ut folk når det er uvær, sier Negård.
Dronene de utvikler skal kunne brukes i så godt som alle typer vær.
Kunstig intelligens
Bildene lastes opp til en server. Da kan Statnett enten la mennesker vurdere bildene eller overlate det til en kunstig intelligens.
– Vi har et AI-prosjekt gående, der vi tester ut å la kunstig intelligens gjøre en automatisk sortering av bildene og vurdere hvilke bilder som er interessante. Da kan menneskene nøye seg med å sjekke 100 og ikke 10 000 bilder, sier Negård.
Mange utfordringer
Dronesystemet er svært avansert, og har gitt rikelig med utfordringer for de tre teknologiselskapene som samarbeider med Statnett. De er KVS Technologies, Nordic Unmanned og SINTEF.
Den største utfordringen så langt er å få alle de ulike komponentene til å fungere sammen.
– Sensorer, kameraer og droner er nesten hyllevare. Men å sette disse samme til et system som fungerer i utfordrende miljøer er hovedproblemet, sier Håkon Kjerkreit i KVS Technologies. Han er prosjektleder for leverandørene til prosjektet.
Kan reparere feil
Dersom testene er vellykkede, kan slike dronesystemer snart brukes til å overvåke stasjoner for å avdekke branner, innbrudd og feil. I tillegg ser Statnett FoU for seg mange flere bruksområder for flyvende roboter i fremtiden.
– Vi kan for eksempel tenke oss at en drone kan fly automatisk over kraftledninger for å lete etter feil eller ting som trenger å repareres. Dronen kjenner igjen den defekte komponenten, ber en 3D-printer på stasjonen produsere en ny. Deretter henter dronen den nye delen og flyr den ut til stedet hvor feilen er, sier Sonja Berlijn, FoU-direktør Statnett.
Kvinnekafeen MIA blir et nytt tilbud til kvinner i Røros. Den første kafeen blir arrangert på Røros Eldresenter på kvelden mandag 20. mai. Det er Røros Voksenopplæringssenter, Røros Sanitetsforening, Røros Røde Kors og Røros Frivilligsentral som samarbeider om arrangementet. På kafeen vil det bli møter på tvers av kulturer, underholdning og enkel servering.
-Alle kvinner, i alle aldre som bor i regionen, de som har bodd her hele livet, arbeidsinnvandrere, flyktninger osv er velkommen til kvinnekafeen, sier arrangørene.
MIA er navnet på kvinnekafeen, og bokstavene står for:Mangfold – Inkludering – Alle skal med.
Kvinnekafeen kom på plass etter den store inkluderingsdagen i februar. Da ble det snakk om å treffes i flere arenaer for kulturer og interesser. Arrangørene bestemte seg for å starte opp en kvinnekafe som skal være en trivelig møteplass med biteti og et sted kvinnene kan snakke norsk sammen.
På den første kafeen skal Ane Linn Haagaas skal synge, og Kirsti Sæter og Hanne Bergliot Oftedal skal fortelle historier. Det blir en kvinnekafé i vår. Planen er at det skal være kafé en gang pr måned fra august.
-Mange plasser klarer de å få til slike samlingspunkt. Dette får vi til her også, sier Berit K. Sevatdal i Røros Frivilligsentral.
Arrangørene ønsker at lokalbefolkningen også tar turen. Det gir mye å bli kjent med andre kulturer. Kvinnekafeen MIA skal være er lavterskeltilbud. Det var kvinnekafe´på Røros for mange år siden, men da i en enklere form.
Noen har tatt seg inn i Jernbaneverkets lokaler i Røros sentrum i løpet av natten. Innbruddet antas å ha skjedd etter 03.00 i natt. gjennom ei rute. Det er uklart om det er stjålet noe.
Tyvene kom seg inn etter å ha knust og åpnet dette vinduet. Foto: Eirik Dalseg
– Det er tydelig at det har vært innbrudd. Vi driver undersøkelser på stedet, og vil gjerne høre fra folk som har observert aktivitet ved Jernbaneverket i natt etter klokka 03.00 i natt, sier politibetjent Vegard Nilsen ved Røros lensmannskontor til Rørosnytt.
Det er ikke klart, om det er de samme som har tatt seg inn i Jernbaneverket og Røroskjøtt i natt. De som har sett noe, bes ringe politiet på 02800.
Politiet holder på med åstedsundersøkelse etter innbruddet ved Røroskjøtt på Os. Så langt er det klart at det blant annet er borttatt et mindre pengebeløp. De som har sett aktivitet på stedeted, bes ta kontakt med Politiet på 02800.
Det har så langt ikke kommet opplysninger om når innbruddet er gjort.
Politiet har rykket ut til Røroskjøtt, etter at det har vært innbrudd i lokalene på Os. Det er ikke kjent når innbruddet skjedde, eller hva tyvene har fått med seg. Røroskjøtt er en sentral aktør i Rørosmatsatsinga, og har en restaurant i Kjerkgata på Røros. Produksjonslokalene ligger på Os, og det er der innbruddet har skjedd.
Røros Slakteri AS og Røroskjøtt AS har samarbeidet tett over mange år. Som et ledd i videre utvikling og vekst er det fokus på felles merkevare for dagligvare og storhusholdning. Gårdsbrukene som leverer til Røroskjøtt befinner seg fra Tydal i nord til Rendalen i sør.
Rådmannen går inn for at Røros kommune skal gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet.
Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet.
Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skriver i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger kr 5000,- til prosjektet «Hest i trafikken». Bevilgningen dekkes over kontoen Reserverte tilleggsbevilgninger. Saken behandles i Formannskapet torsdag.
I mars var Wolfgang Wagenbach på tur til Grønland for tredje året på rad. Nysgjerrighet og gryende forelskelse har blitt ekte kjærlighet. Han og kona Ann Kristin dro fra Røros 7. mars og var i Grønland i to uker. Dette var Ann Kristin sin første tur til Grønland.
Wolfgang er født og oppvokst i Sør-vest Tyskland. Nå bor han og familien i Hådalen. Han har alltid vært interessert i arktisk kultur. Interessen for kajakk startet i 2013, da han satt i kajakk for første gang. Sin første Grønlandskajakk bygget han to år senere.
Mesterskap
Under Norsk Mesterskap i Grønlandskajakk på Stokkøya for tre år siden møtte Wolfgang Maligiaq Padilla, som var med som instruktør. Maligiaq bodde i Alaska, men han er født og oppvokst i Sisimiut på Grønland og har flyttet tilbake dit. Maligiaq er ekspert på alt som har å gjøre med tradisjonelle båter i Arktis, 10 ganger Grønlandsmester i kajakk og underviser i bygging av historiske kajakker og båter.
– Vi satt i teltet og snakket om gamle jakt-teknikker, og Arktis. Hvordan folk kunne overleve i over 4000 år med så enkle teknikker, sier Wolfgang Wagenbach. Der ble vi venner.
Tok gull
I 2017 var han til Aasiaat, Grønland for første gang, da som gjest. På denne turen ble interessen for Arktis enda større. Etter den seks dager lange turen var det en uke med Grønlandsmesterskap i kajakk. Det ble konkurrert i langdistanse, kortdistanse, overbæring, harpunkast, (lengde og presisjon), kajakkrulling, lagrulling og taukonkurranse. Tremanns-laget i kajakk-rulleteknikk, der Wolfgang var med, fikk gullmedalie I 2017.
– Det er veldig sosialt opplegg. Grønlenderne er veldig imøtekommende. Det finnes en egen internasjonal klasse hvor flere deltagere fikk medaljer nesten hver dag, men i lagrulling stillte alle likt, sier Wagenbach.
Viktig pakking
Når en pakker til Grønlandsturene må man tenke igjennom hva han har bruk for og ikke har bruk for på turen i vær og vind. Han må ha med sovepose, liggeunderlag, telt, padleklær, tørrdrakt, ulltøy, førstehjelp, kamerautstyr og godt humør. Planlegger to dager ekstra i tilfelle turen må forlenges på grunn av skiftende vær. I Grønland er det været som bestemmer alt. Det er en flyavgang fra Danmark til Grønland hver dag, hvis været holder. I følge Wolfgang er det billigst å fly fra Norge via Danmark.
I mars var det Sisimiut Ann Kristin og Wolfgang besøkte. Før denne turen til Grønland forberedte de seg i to måneder. På den første turen hadde Wolfgang med fiskestang. Den fikk han ikke bruk for, i Grønland pilkes det tradisjonellt fra isen eller båt (kajakk), med fiskestanga fanget han ingenting, med pilk og harpe fikk han fisk.
Pakkingen til turen begynner et par uker før avreise. Han veier sekken, tar ut det som han helt sikkert ikke får bruk for. Tenker. Pakker enda en gang, veier og tar ut enda mere. Kameraene blir i hvert fall med. På de lange turene lades all elektronikk med solceller. Når de guider tourister har de alltid med nødpeilesender. Været på Grønland i mars er som en god gammeldags Rørosvinter.
– Grønlenderne er veldig åpne og inkluderende. En kan alltids kommunisere med dansk, engelsk eller kroppsspråket, sier Wolfgang.
Urbefolkning
Wolfgang tenker geopolitisk. Et spørsmål som han er opptatt av er: Hva gjør vi mot urbefolkningen? De blir undertrykt, også på Grønland.
– I Grønland er de veldig stolt over kulturen sin. Mange inuit er veldig bevisst på sine røtter. Det gjør meg trist, det som skjer med urbefolkningen på verdensbasis. Hvor mye som har skjedd og hvor lite samfunnet vårt tar vare på naturen og ressursene vi har. Urbefolkningen har i tusenvis av år bare høstet av overskuddet i naturen, i vår tid ødelegger den “vestlige verden” for mange generasjoner som kommer, sier han.
Han legger til at Arktis, (Canada, Grønland, Alaska, den samiske delen av Skandinavia og Sibir) har mye felles kultur med sang, språk, søm- og jakt-teknikker som ligner på hverandre.
⁃ På sikt har jeg lyst til å bidra positivt til urbefolkningen som kulturformidler. Gi noe tilbake. Jeg føler at jeg har fått mye, både mat, kunnskap og husly. Folk i Norge kan få tenke over sine holdninger i forhold til samene, sier Wolfgang.
Det hele handler om respekt, både ovenfor urbefolkningen og den lille planeten vi lever på. Vi har veldig mye å lære og veldig lite tid igjen!
Tatovering
Wolfgang kjenner ei kvinne som er grønlender, og som lager tatoveringer på gammelmåten.
– Tatoo i Arktis er ikke bare for pynt, men har en mening, sier Wolfgang.
Han undres om det finnes tradisjonell
tatovering i samisk kultur?
Tradisjonelt har det blitt tatovert med nål og tråd i Grønland,Canada og Alaska i flere tusen år. Tidligere brukte de ribbein fra ærfugl som nål, sot fra oljelampen for farge og sener fra sel eller rein.
På Grønland bor det 56 000 mennesker. Mange av de eldre snakker kun grønlandsk. Wolfgang kan snakke språket litt. Moskus, rein, sel, hval og hvalross får man kjøpt i butikken eller på torget når det er sesong for det. Inuitkulturen er blant annet basert på respekt for naturen og det å dele av overskuddet, det vil si om en fangstmann har for mye kjøtt, så deler han med de trengende eller selger for en billig penge.
Guiding
Sammen med Maligiaq arrangerte Wolfgang i fjorsommer guidet tur på Grønland. På turen var det 7 deltakere. Turdeltakerne må like å ligge ute i telt en uke, ha sittet i en kajakk før og klare å komme seg ut og inn av en fullpakket kajakk selv når den er på rotete sjø.
– Vi padler tre økter på 1-1/2 til to timer hver dag, matpauser imellom øktene. Været og kystlinja bestemmer hvor langt vi kommer. Padleklær, liggeunderlag, sovepose og annet personlig utstyr må turistene ha med selv, telt, kajakkene, årene, kokeapparat, mat og husly før og etter turen stiller vi. Og de kan gjerne ha med små musikkinstrumenter. Vi, som guider, ønsker å tjene minst mulig for å kunne gi alle alvorlig interesserte en mulighet til et innblikk i grønlandsk kultur, en opplevelse de sent vil glemme. Vårt overskudd går til til å dekke egen reise, sier Wolfgang.
Deltakerne på turen i 2018 kom fra Alaska, Taiwan, Danmark og Wolfgang fra Norge. Hver gang Wolfgang reiser til Grønland har han med mange “klubb” fra Rørosrein. Klubb er samisk turmat, tørket og kverna reinkjøtt smaksatt med honning, salt og løk. Selv om det finnes mye reinsdyr i Grønland er “klubb” fra Røros-Rein noe alle liker.
– Vi har ikke med så mye innkjøpt mat på turene, satser på å være mest mulig selvforsynt. Fisk, blåskjell, sopp, og “suppegrønnt” finner vi underveis, sier Wolfgang.
Wolfgang og Maligiaq har en egen hjemmeside der de legger ut bilder og informasjon om turene i Grønland: https://www.arctic-outdoor-adventures.com
Her er noen bilder fra Wolfgang sine turer til Grønland:
Wolfgang under Norgesmesterskapet i grønlandsrulling i 2017. Foto: PrivatMaligiaq Padilla og Wolfgang etter åpningsseremonien til Grønlandsmesterskapet, Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang med grundleggeren i den grønlandske qayaq-forbundet, Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang før langdistanse, 20 km Aasiaat 2017. Foto: PrivatWolfgang skal rulle med stein i hånda, uten åre i Grønlandsmesterskap Aasiaat, Grønland, 2017. Foto: PrivatFoto: PrivatPrøvepakking før avreise 2017. Foto: PrivatWolfgang, shotgun roll i individuell rulling Aasiaat 2017. Foto: PrivatFoto: PrivatHarpunkast, Aasiaat 2017. Foto: Privat
Og tilslutt et bilde fra her hjemme:
Wolfgang i Hådalen, desember 2016, rulletrening året rundt. Foto: Privat
Leserinnlegg av Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå
Mens sola har skint over snøkvite vidder har Røros sentrum nærmest vært nedstøvet i godværet. Og dette har pågått i flere uker etter at snøen smeltet og sanden fra i vinter har blitt blottlagt. Ingen som ferdes i Røros sentrum har unngått å registrere støvplagen etter at snøen ble bortte fra sentrumsgatene. Når det blåser, står det som ei skur med finkornet sand over alt og alle som ferdes i sentrum, likeens hver gang bilene kjører gjennom sentrumsgatene. I løpet av vinteren lempes det på med sand så snart det kommer litt snø, og spesielt under martna’n teppelegges både gater og veiter med finkornet sand – i den gode hensikt å unngå benbrudd og det som verre er. Men sanden blir liggende også etter at arrangementet er over.
Vi forstår at det kan være vanskelig å feie gatene midt på vinteren, men med midlere klima er det mulig å starte feiingen tidligere enn før. Det blir hevdet at kommunen ikke får kostet så lenge det er is i store deler av gateløpet eller fordi det er mye trafikk i sentrum(!). Det er ganske lenge siden det var is i gateløpet i Bergmannsgata – i Kjerkgata ble det kjørt på ny snø i forbindelse med filmopptak, så her går snø-og issmeltingen ekstra sakte i år (burde ikke noen ha ansvaret for å fjerne snø og is etter at filmopptaket var over?). Det er dessuten fullt mulig å stenge for biltrafikk de to-tre timene det tar å feie gata (dette gjøres også i andre byer). Det var varmegrader midt på dagen lenge før påske, så det kan heller ikke være minusgrader som gjør at sentrumsgatene blir nedstøvet. Det må da dessuten være mulig å skrape vekk det aller meste av grus-og sandlaget etter at martna’n er over. Er det videre ikke mulig å bruke mer grovkornet grus i stedet for finkornet sand? All unødvendig bilkjøring i sentrumsgatene, spesielt de to hovedgatene, bidrar dessuten i vesentlig grad til å forverre støvplagen for de som bor og ferdes i sentrum. Å begrense unødvendig biltrafikk i de to sentrumsgatene kan derfor være et effektivt tiltak for å minske støvplagen.
Støvet legger seg over hus og parkerte biler og gjør det vanskelig å åpne vinduer fordi det fører til at støvet kommer innomhus. Å sitte ute i sentrum i denne perioden er en prøvelse. Det alvorligste er at støvplagene er et alvorlig helseproblem spesielt for de som bor i sentrum – ikke minst for allergikere.
Som beboere i sentrum retter vi en innstendig henstilling til Røros kommune om å feie gater og veiter slik at sentrum kan bli både et sunt og hyggelig sted å bo og ferdes i.
Jens Ivar Tronshart, Gunnar Selboe Rugelsjøen og Jan Fredrik Bjørnå
Steffen Fosseid løp fra Glåmos 15. april, med Fredrikstad som mål. Like etter klokken 18.00 i kveld nådde han målet sitt. I løpet av påska (8 dager) har han fulgt skiføret fra Glåmos til havet, langs Norges lengste elv. Det betyr at han har tilbakelagt mellom 1,5 og 2 maratonløp hver dag.
Steffen Fosseid er kjent for å legge ut på lange løp. Han løp fra hjembygda Brandval til Fredrikstad i fjor. Han ble Norgeskjent i 2016, da han gjorde sitt første forsøk på å løpe Brandval Fredrikstad. Den gangen ble han fulgt av God Morgen Norge på TV2.
I 2016 måtte han bryte etter 130 kilometer. I 2018 kom han helt i mål, og i år har han løpt mer enn tre ganger så langt.
