Vil ruste opp uteområdene på skolen

Frisklivskoordinator i Røros kommune, Frode Bukkvoll, vil ruste opp uteområdene ved mellomtrinnet og ungdomsskolen på Røros. Han la fram forslaget i Formannskapet i dag. Program for folkehelsearbeid i Trøndelag og satsingsområde er barn og unges psykiske helse og rusforebyggende arbeid.

Håpet er at et forbedret uteområde skal aktivisere barn og unge både i skoletiden og på kveldstid. Om søknaden går igjennom i Fylkeskommunen vil det utløse 600.000 kroner i tilskudd. Initiativet ble svært godt mottatt i Formannskapet i dag.

Klar konklusjon fra Fylkesmannen

Fylkesmannen konkluderer med at møteleder ikke kunne nekte avstemning om et forslag på saklisten, slik ordfører Hans Vintervold gjorde i siste kommunestyremøte. Det går fram i et brev fra Fylkesmanen som nå i ettermiddag er sendt ut til alle kommunestyrerepresentantene. Ordføreren tok ikke et forslag fra Høyre, Venstre, Senterpartiet og Røroslista, om å gjennomføre eiendomsskatten for 2019 basert på gammel takst. Ordføreren stoppet saken fordi han mente et slikt vedtak kunne være ulovlig. Fylkesmannen bekrefter med dette det Rørosnytt skrev 13. april.

Bakgrunnen for at saken kom opp, var sterke reaksjoner på nye takster på eiendommer i Røros. Denne saken har blitt svært turbulent, og nå har to av de tre medlemmene i Sakkyndig nemnd for eiendomsskatt bedt om fritak fra sine verv. I kommunestyremøtet i kveld stiller en advokat fra KS, blant annet for å vurdere om opposisjonens forslag var lovlig.

Dette skriver Fylkesmannen i mail til Røros kommune:

Fylkesmannen viser til mottatte spørsmål knyttet til behandlingen av sak 17/19 i  kommunestyremøte den 11 april.

Forespørselen fra kommunen omhandler to forhold slik vi ser det. Det ene er det prosessuelle knyttet til behandling av saken, og det andre går på det  juridiske handlingsrommet kommunestyrets har ifht muligheter til å  justere eiendomsskattetakstene etter 1. mars. 

Når det gjelder det siste forholdet så er Fylkesmannen kjent med at  KS ved advokat Hakon Huus-Hansen vil være tilstede i kommunestyremøte i morgen 25. april og vil redegjøre for de juridiske regelverk på dette området. Fylkesmannen ser derfor ikke behovet for at vi uttaler oss i denne delen av saken på dette tidspunkt. 

Behandling av/avstemming i sak som er på saklisten;

Etter kommuneloven § 32 nr. 1 skal møter i folkevalgt organ holdes på de tidspunkt som er vedtatt av organet selv, kommunestyret og ellers når organets leder finner det påkrevd eller minst 1/3 av medlemmene krever det.  Slik vi forstår det, ble møtet i kommunestyrer 11.4.2019 holdt etter krav fra minst 1/3 av organets medlemmer. § 32 nr. 1 er videre tolket slik at 1/3 av organets medlemmer også kan kreve å få satt en sak på saklisten, se uttalelse fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet datert 25. juni 2015 i sak 11/1296.

Det var ikke laget noe saksframlegg, men vi forstår det slik at den aktuelle saken sto på saklisten.  Når en sak først er satt på saklisten, så kan ikke saken «trekkes». Etter kommuneloven § 34 nr. 1, kan organet med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak på den utsendte saklisten. I Bernt og Overås «Kommuneloven med kommentarer», Kommuneforlaget, 6. utgave 2014, heter det til denne bestemmelsen i note 1:

«Bestemmelsen har imidlertid den viktige funksjonen at den understreker at når en sak først er på saklisten, kan ikke organets leder eller administrasjonen «trekke saken» under henvisning til at etter det som er fremkommet i møtet, eller forslag som er fremsatt der, trengs det en ytterligere utredning av saken. Spørsmålet om en sak som er satt opp på dagsordenen, er tilstrekkelig utredet til å kunne avgjøres i det aktuelle møtet, avgjør organet selv. (Jf. Ot. Prp. Nr. 42 (1991-1992) s. 285.»

Hvorvidt en kaller det å «trekke saken» eller motsette seg avstemming kan vi ikke se at kan ha avgjørende betydning. Resultatet blir uansett at det ikke blir mulighet for å stemme i en sak som er satt på saklisten. Vi har heller ikke funnet holdepunkter for å si at saken stiller seg annerledes dersom møteleder ikke vil stemme over et forslag til vedtak som møteleder mener har eller kan ha et lovstridig innhold.

Følgelig er det vår oppfatning at møteleder alene ikke kan motsette seg avstemming i en sak som står på saklisten.

Dersom saken ikke er på saklisten, kan imidlertid møteleder eller 1/3 av de møtende medlemmer motsette seg å treffe vedtak i saken, se samme bestemmelse, § 34 nr. 1, siste setning.

Dersom organet fatter vedtak i en sak som ikke har saksframlegg, kan det stilles spørsmål om saken er tilstrekkelig utredet. Som nevnt avgjør organet selv om saken er tilstrekkelig utredet. Dersom den i ettertid likevel ikke anses tilstrekkelig utredet, vil dette kunne være en saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for resultatet i saken, og som dermed medfører ugyldighet, jf. en motsetningsvis fortolking av prinsippet nedfelt i forvaltningsloven § 41 når det gjelder enkeltvedtak. Skulle en alternativt eller i tillegg også ha forstått det aktuelle regelverket feil, vil vedtaket kunne lide av ytterligere en feil, som i seg selv kan tenkes å medføre ugyldighet. Vedtaket kan ved uriktig forståelse av regelverket få et innhold som strider mot lov, og med det være ugyldig.

Fylkesmannen håper dette svaret er oppklarende. Dersom det er ytterligere spørsmål så er det bare å ta kontakt.

Med hilsen

Alf Petter Tenfjord

5.000,- til hest i trafikken

Formannskapet har vedtatt å gi et tilskudd på 5.000,- kroner til prosjektet Hest i trafikken. Det er Norsk hesteeierforbund som står bak prosjektet og søknaden til Røros kommune. Bakgrunn for prosjektet er et opplevd behov for at det i større grad settes fokus på hesten i trafikkopplæringen, samt behovet for bevisstgjøring av andre trafikanter på det som omhandler hest i trafikkbildet. 

Prosjektets overordnede mål er å gjøre det en kan for å unngå alvorlige skader, både av folk og dyr. Prosjektet har tre målsettinger om å bevisstgjøre allmenheten, få temaet inn i trafikkopplæringen, samt påvirke lovgivende myndigheter. Dette er tenkt gjennom fokus på ei prosjektuke, som i etterkant vil bli fulgt opp og brukt videre i påvirkningsarbeidet. 

Det totale budsjettet er på 500 000,-, og Gjensidigestiftelsen har bevilget 250 000,-. Rådmannen skrev i sakspapirene at Hest i trafikken oppleves som et viktig prosjekt også for Røros kommune. Med tanke på at hester i trafikkbildet på Røros er et relativt vanlig syn, så vil dette kunne være av stor nytteverdi også for Røros kommune. 

3 vil bli avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste

Tre personer har søkt på stillingen som avdelingsleder ved psykisk helse- og rustjeneste i Røros kommune. Det er to kvinner og en mann som har søkt på stillingen som hadde søknadsfrist 23.april 2019.

De som har søkt er:

Anne Christina Wikstrøm Hilmarsen (45) fra Tolga – Koordinator

Sanna Sæthre Samuelsen (29) fra Trondheim – Psykiatrisk sykepleier

Nils-Erik Volden (47) fra Stjørdal – Undervisningsdirektør

6 vil bli avdelingsledere

6 personer vil bli avdelingsledere ved Brekken og Glåmos oppvekstsentre. Søknadsfrist var 23.april og tiltredelsesdato er 1.august 2019. Det er 5 kvinner og en mann som har søkt på stillingen.

De som har søkt er:

Arne Bones (29) fra Røros – Adjunkt

Christina Dalenius (59) fra Brekkebygd – Styrer

Gunn – Katrin Eidset (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Anne Marie Mørtvedt (58) fra Glåmos – Adjunkt

Berit Iren Nygård (26) fra Rennebu, Innset – Adjunkt

Gerd Alice Sødal (58) fra Glåmos – Avdelingsleder

Rengjør hovedbassenget

I ettermiddag vil hovedbassenget for vanntilførselen til Røros sentrum bli rengjort. Kommunens medarbeidere starter arbeidet klokken 17, og det vil pågå fram til klokken 20.
I forbindelse med dette kan det periodevis bli noe ujevnt trykk og partikler i vannet.

I ettermiddag starter Tulipanaksjonen

I ettermiddag, 25. april starter Tulipanaksjonen 2019 i Røros. I år er det ungdommer fra Brekken Speidergruppe, Røros Speidergruppe, Viken 4H, Tufsingdal 4 H, Røros IL-Turn, Røros IL -Håndball J-12 og Røros IL Håndball J-13 som skal selge tulipanbuketter for Lions Club Røros sin årlige Tulipanaksjon. Noen lag- og foreninger har vært med på Tulipanaksjonen i flere år, mens noen er nye i år.

Gjennom Tulipanaksjonen får de lokale selgerne kjærkomne kroner inn i klubbkassa si, samtidig som at Lions også får litt til sitt arbeid. Til årets aksjon kom det 1200 buketter til Røros i går, bukettene skal selges de nærmeste dagene.

-Tulipanselgerne blir godt mottatt. Vi oppfordrer til at folk har kontanter, men vi har også Vipps, sier Jostein Økdal i Lions Club Røros.

Jostein Økdal i Lions Club Røros. Foto: Tove Østby

– 5 millioner til skolehelsetjenesten – fordi ungdom er viktig

  • – Barn og unge skal oppleve trygghet og omsorg og få riktig hjelp når de trenger det. Gjennom oppveksten skal alle få et godt grunnlag for å mestre sitt eget liv, sier Ingvill Dalseg, fylkestingsrepresentant for Høyre.

– Hvordan elevene våre har det mens de går på videregående skole i Trøndelag opptar meg. Derfor fremmer jeg en interpellasjon om god psykisk helse for ungdom i Trøndelag for fylkestinget 24.-25. april, fortsetter Dalseg.

Interpellasjonen inneholder forslag til løsninger fylkeskommunen kan bruke for å styrke tilbudet til barn og unge:

– Dette handler om å gi ungdom i hele Trøndelag enkel tilgang til hjelp når de trenger det, og gode muligheter til deltakelse og inkludering i samfunnet. Slik kan vi gjennom bedre løsninger for hele Trøndelag skape et samfunn med muligheter for alle, sier Dalseg.

For å følge opp interpellasjonen foreslår Høyre å avsette kr 5 millioner for å styrke skolehelsetjenesten ved de videregående skolene. – Skolehelsetjenesten er en kommunal oppgave, men vi mener dette er så viktig at vi vil bidra med midler, enten som insentiv eller som økt medfinansiering, for å få kommuner til å delta i satsingen på ungdom, sier Dalseg.

– Russ, ta vare på hverandre!

Mange unge gleder seg nå til russetiden, som nå straks er i gang. Samtidig viser tall at det er flere som gruer seg. Noen gruer seg fordi de ikke er med i et fellesskap, ikke har penger til dyrt utstyr eller kanskje ikke har venner å dele tiden med. – Slik skal det ikke være, slår Dalseg fast. – Utenforskap er utrolig vondt, men vi må ta inn over oss at det også er vanlig. Hele 1 av 5 nordmenn opplever ensomhet i dag, og mange av dem er unge. Det må vi ta på alvor. Derfor har jeg følgende oppfordring til russen:

«Kjære alle russ i Trøndelag! Noen av dere har mange venner å dele russetiden med. Tenk så fint det er om dere inviterer de som ikke får en invitasjon med på tur, aktiviteter og ting som skjer. Tenk så fint hvis man kan inkludere alle i klassen slik at alle føler seg som en del av noe. Jeg håper alle russ i Trøndelag tar skikkelig godt vare på hverandre.»

– En god ungdomstid varer livet ut

– Gjennom å styrke skolehelsetjenesten, ha godt tilgjengelige lavterskeltilbud og særlig jobbe for å gjøre det enklere for gutter å be om hjelp, kan vi gi barn og unge en god oppvekst. En god barne- og ungdomstid varer livet ut, sier Ingvill Dalseg.


Interpellasjon: God psykisk helse for ungdom i Trøndelag

Høyre mener at terskelen for å få psykisk helsehjelp må være lav, og hjelpen må være tilgjengelig i unges nærmiljø. Uavhengig av alvorlighetsgrad, må ungdom med psykiske helseutfordringer tas på alvor, og møtes med respekt og profesjonalitet. Innsatsen må settes inn tidligst mulig. Et godt lavterskeltilbud er viktig for at unge oppsøker hjelp.

Som et tiltak ønsker Høyre derfor å opprette en digital helsesykepleiertjeneste, og styrke lavterskeltilbudene på ungdomsarenaene i fylkeskommunen.

Det er for få gutter som oppsøker og får den hjelpen de trenger. Noen sier de sliter med å finne en de tør å betro seg til, og som forstår problemene de har. Høyre mener at flere mannlige helsesykepleiere kan bidra til å senke terskelen for gutter til å søke kontakt.

Psykisk helse handler om å mestre livet og alle utfordringer det gir oss. Livsmestring handler om at barn skal være rustet til å håndtere livets naturlige oppturer og nedturer. Det er mye som ligger innenfor normalen. Derfor har Høyre sikret at livsmestring blir et tverrfaglig tema når læreplanene i skolen fornyes.

Samtidig mener Høyre at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle for å gjøre barn rustet for fremtiden. Gjennom familien, frivilligheten og god opplæring sikrer vi at barn og

unge får kunnskap om livets opp og nedturer, og gir ungdom verktøy til å håndtere ulike utfordringer livet byr på.

Ungdom tilbringer mye av tiden sin på skolen. Derfor er videregående skole en viktig arena for forebygging og hjelp med psykiske utfordringer hos unge. Men tilbud om hjelp må også sikres utenfor skolene, for elever som faller fra i videregående opplæring.

Mobbing, trakassering og utenforskap bidrar til unges psykiske lidelser. Det siste året har samfunnet tatt et oppgjør med seksuell trakassering og maktmisbruk gjennom «metoo». Ungdom har ikke i like stor grad hatt den samme bevisstgjøringen. Flere opplever at seksualundervisningen er delvis utdatert og tar ikke for seg viktige og sentrale elementer som grensesetting for seg selv og andre i tilstrekkelig grad.

Ungdom utsettes for en ny type kroppspress gjennom sosiale medier. Kroppspress er en av årsakene til at en stadig større andel unge sliter psykisk. Høyre mener at barn og unge må lære hva som er realistiske kroppsidealer. I skolen må unge lære om hvordan kroppspress og usunne idealer skapes og enda viktigere – forebygges.

Forslag til vedtak:

  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til at skolehelsetjenesten oppretter en digital helsesykepleiertjeneste for ungdom. Dette skal gjøres blant annet gjennom å legge til rette for å utvikle digitale kontaktflater mellom helsepersonell og unge, herunder DIGI UNG (ungdomshelse i en digital verden). Fylkeskommunen ønsker å styrke samarbeid med interesseorganisasjoner som ROS (rådgivning om spiseforstyrrelser) i skolehelsetjenesten og formidling av kontakt til interesseorganisasjonene via digitale plattformer må gjøres enkel for ungdommen.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil være en aktør som synliggjør lavterskeltilbudene for barn og unge, som eksisterer i fylket, på en enkel og tilgjengelig måte for ungdommen.  
  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til, i samarbeid med respektive kommuner, å opprette skolehelsetjenestetilbud rettet spesielt mot gutter. Trøndelag fylkeskommune ønsker flere mannlige ansatte i skolehelsetjenestene.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil ta initiativ til å styrke psykologtjenesten i fylkets videregående skoler, slik at psykologtilbudet gjøres mer tilgjengelig for ungdommene i Trøndelag.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil fremme et samarbeid mellom aktører, for å sikre at viktig informasjon om elevene, som oppfølgingsbehov og utfordringer overføres i overgangen mellom ungdoms- og videregående skole og lærebedrift.
  1. Trøndelag fylkeskommune vil sikre lærlinger like god tilgang til helsetjenester som elever i andre videregående skoleløp, gjennom hele læretiden. For eksempel gjennom fortsatt bruk av skolehelsetjeneste ved den videregående skolen de gikk ut fra eller annet likeverdig tilbud.
  1. Trøndelag fylkeskommune ønsker at 10. oktober, Verdensdagen for psykisk helse, markeres ved alle skolene. Oktober er tidlig i skoleåret, og godt tidspunkt for å sette dagsorden og fokus for psykisk helse for ungdommen.

Anders Rønning er død

19 april døde Anders Rønning etter en tids sykdom. Anders Rønning ble født 26. april 1951, og ville fylt 68 år om han hadde fått leve ei uke lengre. Sommeren 2018 sluttet han som administrerende direktør ved Røros E-verk for å gå inn i pensjonistenes rekker. Han hadde da vært ansatt i Røros E-verk fra 1992. I intervju med Rørosnytt i oktober 2017 fortalte han at han så fram mot en aktiv pensjonisttilværelse sammen med Liv Hanne. Pensjonisttilværelsen ble dessverre alt for kort og preget av sykdom.

Anders Rønning markerte seg i næringsliv og samfunnsliv på Røros. Da han gikk bort var han styreleder for Floen eiendom AS, nestleder i styret for Rasjonell Elektrisk Nettviksomhet AS (Ren), samt styremedlem i Røros E-verk Nett AS og Verket Røros AS.

Anders Rønning ledet Røros E-verk i en tid med stor omstilling og utvikling, fra wolfram til led og skrivemaskiner til datamaskiner for å nevne noe. Anders Rønning ivret for å være i forkant og jobbe med utviklingen. Hans stor kampsak de siste årene var å få en sterkere forsyningslinje til Røros, og kapasitet til utbygging av industri. Vedtaket om utbygging av kraftverk på Tolga var viktig i den sammenhengen. Det er godt håp om at en forsyningslinje med større kapasitet blir en realitet om ikke alt for lang tid.

Anders Rønning vil bli savnet av mange. Når lampa tennes i kveld kan det være naturlig å sende en tanke til mannen, som brukte 25 år av sitt yrkesaktive liv på å jobbe for lys på Røros.

Droner tar over nettinspeksjon

Kuråsfossen kraftverk åpnet 1. oktober 1896, og var det, det første kraftverket i Norge med høyspentoverføring. Fra starten gikk vakter langs den 24 km lange høyspentlinje med jevne mellomrom. Kraftutbyggingen ble satt i gang fordi beregninger som viste at man kunne spare 191 mann og 58,5 hester ved elektrifisering av driften ved gruvene Storwartz, Kongens og Muggruva. I disse dager prøver Statnett ut et avansert dronesystem som automatisk skal fly og gjøre inspeksjoner på stasjonsanleggene deres.

– Dronen skal selv finne veien rundt på anlegget og fly tilbake til hangaren sin. Dronens kamera inspiserer komponenter og leser av målere, og skal kunne avdekke feil, sier prosjektleder Thomas Negård i Statnett.

I dag inspiseres målere manuelt, ofte ved å bruke en lang isolerstang med et kamera på enden. Dette kan være en komplisert, og i verste fall risikofylt prosess.

– Statnett har mange stasjoner i grisgrendte strøk. Vi må kanskje reise 2-3 timer for å gjøre en liten inspeksjon. Ved å plassere en slik drone på de ulike anleggene, og ved et museklikk få den til å gjøre inspeksjonen, kan vi spare tid. I tillegg får vi en stor HMS-gevinst, ved at vi slipper å sende ut folk når det er uvær, sier Negård.

Dronene de utvikler skal kunne brukes i så godt som alle typer vær.

Kunstig intelligens

Bildene lastes opp til en server. Da kan Statnett enten la mennesker vurdere bildene eller overlate det til en kunstig intelligens.

– Vi har et AI-prosjekt gående, der vi tester ut å la kunstig intelligens gjøre en automatisk sortering av bildene og vurdere hvilke bilder som er interessante. Da kan menneskene nøye seg med å sjekke 100 og ikke 10 000 bilder, sier Negård.

Mange utfordringer

Dronesystemet er svært avansert, og har gitt rikelig med utfordringer for de tre teknologiselskapene som samarbeider med Statnett. De er KVS Technologies, Nordic Unmanned og SINTEF.

Den største utfordringen så langt er å få alle de ulike komponentene til å fungere sammen.

– Sensorer, kameraer og droner er nesten hyllevare. Men å sette disse samme til et system som fungerer i utfordrende miljøer er hovedproblemet, sier Håkon Kjerkreit i KVS Technologies. Han er prosjektleder for leverandørene til prosjektet.

Kan reparere feil

Dersom testene er vellykkede, kan slike dronesystemer snart brukes til å overvåke stasjoner for å avdekke branner, innbrudd og feil. I tillegg ser Statnett FoU for seg mange flere bruksområder for flyvende roboter i fremtiden.

– Vi kan for eksempel tenke oss at en drone kan fly automatisk over kraftledninger for å lete etter feil eller ting som trenger å repareres. Dronen kjenner igjen den defekte komponenten, ber en 3D-printer på stasjonen produsere en ny. Deretter henter dronen den nye delen og flyr den ut til stedet hvor feilen er, sier Sonja Berlijn, FoU-direktør Statnett.

Foto: Rolf Magnus W. Sæther