+ Vil bevare pelsdyrnæringa

Ordfører Hans Vintervold er en av 93 ordførere som har signert et opprop for å bevare pelsdyrnæringen. I oppropet heter det at ordførere slår ring om landbrukets fjerde største eksportnæring, med omlag 275 millioner kroner i årlige eksportinntekter. Et forbud mot å drive med pelsdyr betyr nedleggelse av 487 distriktsarbeidsplasser. Det er antydet at en avvikling av næringen vil koste 2,3 milliarder kroner.

-Det har vært en del uheldige saker, der det har vært avdekket dårlig dyrevelferd. Jeg mener det er mer riktig å stoppe useriøse aktører, enn å ramme en hel næring, sier ordfører Hans Vintervold til Rørosnytt.

For ett år siden vedtok regjeringspartiene at det skal bli forbudt å drive med pelsdyr. Nå pågår det forhandlinger mellom de tre partiene som sitter i regjering og Krf på Hadeland. Tilhengerne av pelsdyrnæringa håper forbudet mot pelsdyr blir skrinlagt i forbindelse med det.

Pelsdyrnæringen er mest utbredt på Vestlandet, indre deler av Østlandet, Rogaland og Trøndelag. Historisk sett var pelsdyrnæringa stor også på Røros. Ordfører i Røros Landsogn under krigen, Haldor Thomassen Galaaen, var pelsdyroppdretter.

Pelsdyrnæring oppsto i 1865 på vestkysten av Alaska med oppdrett av blårev. 1866 ble det gjort forsøk på oppdrett av mink, mens oppdrett av sølvrev begynte 1887. De første sølvrever i Europa ble innført til Norge i 1913. Næringen vokste meget raskt. Det foregikk også opprett av flere andre pelsdyr, som mår, mink, ilder, nutria, vaskebjørn og sølvgrevling. Nutria er en bever som lever vilt i amerikanske sumper.

I 1934 var det 3.371 revegårder i Trøndelagen. Det var 9 pelsdyrfarmer i Røros landsogn og 11 i Brekken. Det store antallet pelsdyroppdrettere førte til overproduksjon, og det økonomiske grunnlaget falt sammen.

På slutten av åttitallet kom en ny bølge med nyetableringer innen pelsdyrnæringen. Samtidig vokste det fram sterk motstand, og nedleggelse av pelsdyrnæringa har vært en kampsak for flere miljøorganisasjoner. Partiet Venstre fikk Regjeringskameratene med seg på å innføre forbud, i regjeringsforhandlingene på Jeløya i fjor.

+ 49 klare for Gruveløpet

Førstkommende lørdag, 19. januar blir årets Gruveløp arrangert. Det er Femund Trekkhundklubb som arrangerer Gruveløpet. Det er 49 påmeldte til årets løp.

I Gruveløpet er det tre klasser: Inntil 10 hunder, inntil 14 hunder og Rookiklassen. Det er fellesstart på Gjettjønna, rookier starter klokken 09 og Gruveløpet starter klokken 10.

I følge Petter Swift i Femund Trekkhundklubb er Gruveløpet et lavterskel hundeløp. Det er mange unge kjørere og førstegangskjørere som kjører løpet. Gruveløpet er også del 2 av Rookie-kurset, og er godkjent som kvalifiseringskurs til Femundløpet Junior og Femund 400. Deltakerne kjører med GPS tracking.

Sjekkpunkt Tufsingdalen er villmarks-sjekkpunkt med fire timer obligatorisk hvile for deltakerne. Målgang er ved Idrettsparken Hotell utover lørdagskvelden og natt til søndag. Petter Swift håper det kommer mange publikummere for å se på årets Gruveløp. Gå på ski tenne bål og heie på kjørerne. Han melder om supre forhold.

Det er et flott syn når fellesstarten går på Gjetttjønna under Gruveløpet. Arkivfoto. Foto: Tore Østby

+ Høyt på Fylkestingslista

Hanne Feragen er nominert på femteplass på Miljøpartiet de Grønne (MDG) sin liste til fylkestingsvalget i Trøndelag i høst. Tommy Reinås fra Stjørdal topper lista. MDG har fire representanter på fylkestinget nå, og siden det totale antallet reduseres noe, blir nåløyet trolig trangt for Hanne Feragen når det gjelder på komme inn på fast plass. Sjansen for å komme høyt på varelista er derimot stor.

På den nyeste galuppen (publisert i Adresseavisen 22. november, og utført av Respons Analyse, ligger de an til å få inn to representanter.

Slik presenterer Hanne Feragen seg selv som kandidat til fylkestingsvalget:

Jeg er fra Røros og har svømt og svevd litt rundt i verden før retur til hjemstedet, som laksen og tranen. Har altså perspektiver fra både hjemland og bortland, folketomt og folketrangt. 

Mine nåværende grønne verv er styreleder i MDG Røros, og styremedlem og skoleringsansvarlig i MDG Trøndelag.

Det var dyrevernpolitikken til MDG som fenget meg, og at respekten for alt og alle på kloden er fellesnevner i politikken. Dyrene trenger en dyrevalgt, og jeg vil være førstekandidat!

Mennesker som dyr må beskyttes. Alle er ikke A4 og skal ikke presses inn i samme form. Vi er født med mangfold, og mangfold må få utfold.

Ungdom og ungdomshelse er essensielt – eller dritviktig, ifølge synonymordboka. Fysisk og psykisk helse avhenger av ernæringsriktig mat. Og nettopp mat er kjernen i utrolig mange politikkområder. Vi må reformere fremtidens matproduksjon, med norsk produksjon av proteinrike vekster, grønn innovasjon og næringsutvikling.

MDGs politikk har innovasjon og valgfrihet for individet fra blå side, og solidaritet og rettferdig fordeling fra rød side. Ingenting av dette er verdifullt uten respekt for livsgrunnlaget og et grønt premiss for alle vurderinger og beslutninger. Derfor; MDG – også etter at vi har reddet klimaet!»

+ 25.000 til Fakta Film

Rådmannen går inn for å gi 25.000 kroner i støtte til utvikling av Fakta Film. Fakta Film ble etablert i januar 2018 og har selskapsadresse i Brekken.

Firmaet ble etablert av Nils Kåre Nesvold, og drives nå av Marit Manfredsdotter. Nils Kåre Nesvold tiltrådte som redaktør i Fjell-Ljom første januar i år. Faktafilm driver med film og videoproduksjon samt foto, grafisk arbeid, nettsider, radio og annen journalistisk virksomhet.

Fakta Film har søkt om 50.000,- kroner i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar).

+ 50.000 til TV-produksjon

Rådmannen går inn for at det bevilges 50.000,- kroner til produksjon av 4 episoder av Trønder-TVs programserie «Kort og godt» Selbu – Tydal – Røros. Det er tredje sesongen for Kort og godt-serien, og det er de fire siste episodene av 12, som er spilt inn på Røros. Hvert program har en varighet på 30 minutter.

Rørosmat og Destinasjon Røros har kjøpt TV-produksjonen av Trønder-TV, og søker om støtte til dette fra kommunens næringsfond. Rådmannen går inn for å innvilge søknaden, som behandles i Formannskapet i morgen (torsdag 17. januar)

+ Omfavner Unicare

Leder i LHL Røros, Kjell Engan, reagerte med skuffelse i går kveld da det ble kjent at LHL selger klinikken på Røros til Unicare. I dag møtte han eier og øverste leder i Unicare, Tom Erik Tidemann-Andersen, og det ble et hjertelig møte.

Lokallagslederen har kommet til at han tenker mer likt med Unicare enn med ledelsen i sin egen moderorganisasjon. Lokallaget i LHL vil få boltre seg like mye som før, og nå er det fokus på vekst og utvikling, ikke avvikling og salg.

https://vimeo.com/311541355

+ Optimismen tilbake ved Rehaben

Daglig leder Mary Ann Bakos, og de andre ved LHL-klinikkene Røros har stampet i motvind lenge. Eierne LHL har hatt fokus på andre satsninger, som nybygd sykehus ved Gardermoen og poliklinikker i de store byene.

LHL-klinikkene på Røros har tapt viktige anbud, og rollen som erkefiende har vært Unicare. Det verste slaget var da Unicare vant anbudsrunden om behandling av sykelig overvekt barn/ungdom/voksne», og flyttet den aktiviteten til Hysnes fort.

Nå tar Unicare over eierskapet på Røros, og etter at sjokket har lagt seg, vekker overtakelsen ny optimisme.

https://vimeo.com/311533835

+ Rehabsalg planlagt lenge

Da det i går ettermiddag ble kjent at LHL-klinikkene på Røros er solgt til Unicare, slo det ned som en bombe for mange. For de som har stått nærmest prosessen, kom det etter langvarig arbeid med å få til et salg. LHL har for lenge siden bestemt seg for å satse på bynære poliklinikker og gå ut av rehabilitering i distrikene.

Det var en massiv satsing da Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) bygde Røros Rehabiliteringssenter i 2001. Ildsjeler lokalt på Røros var sterke drivkrefter, sammen med flere stortingspolitikere. Skeptikere fryktet at prosjektet skulle bli et pengesluk.

I mange år er senteret godt drevet, men når driftsselskapet nå selges til Unicare, ender det med et betydelig tap for LHL. Salget av bygningene og driftsselskapet er langt fra å dekke inn igjen investeringene.

Salget skjer mens LHL sliter med å få nok aktivitet ved det nye sykehuset på Gardermoen. Generalsekretær i LHL, Frode Jahren sier at avslutning av engasjementet på Røros har vært planen lenge, men at det likevel er vemodig.

https://vimeo.com/311524198

+ Nytt bilmottak på Røros

Etter en lang periode uten mulighet for å levere vrakbiler i regionen åpner nå Røros container og miljø as for å ta imot vrakbiler.

– Vi har endelig fått alt på plass, og kan nå ta imot vrakbiler, sier Bjørn Tore Hindklev og Steinar Tamnes ved Røros container og miljø as

Nå er det altså mulig å levere vrak hos Røros container og miljø på Stattene i Røros kommune. Vrakpanten for bil er på 3.000 kroner, og nå får du også vrakpant på motorsykkel og moped (500 kroner), snøscooter (3000), campingvogn og campingbil (3000 kroner), buss under seks meter og lastebiler (5.000 kroner). Vrakpanten blir utbetalt fra Skatteetaten, og er stort sett på konto i løpet av en uke.

– Vi holder til i Kvitsanda mottaksanlegg, du kjører inn ved SBS/HÅG, adressen er Sundveien 192, forteller de to karene ved RCM.

Den som leverer bilen til RCM, trenger ikke å være bilens eier. Personen som leverer bilen står ansvarlig for at bilen rettmessig skal vrakes. Det må fremvises vognkort og legitimasjon, eventuelt kvittering på innleverte skilt fra Vegvesenet. Bilen må være ryddet og rensket for personlige eiendeler, bom- eller køfribrikker.

– Vi kan også hente bilen din, men da mot et lite vederlag avhengig av hvor du bor, sier de to.

Bilgjenvinning er et viktig miljøaspekt, Minst 95 prosent av bilen resirkuleres – gi ditt gamle vrak nytt liv! I 2012 ble 116.000 tonn avfall behandlet fra returordningen på bilvrak. Over 90.000 tonn, 64 prosent, ble materialgjenvunnet. 26.000 tonn ble energigjenvunnet og 16.000 tonn ble gjenbrukt (12 prosent). Tungmetaller som bly, kadmium og kvikksølv blir også forsvarlig fjernet. Igjennomsnitt gjenbrukes 750 kilo metaller fra en vraket bil.

– Forsvarlig gjenvinning og resirkulering av bil er viktig for å redusere C02- og miljøutslipp, og det øker gjenbruksgraden av metaller, som er en begrenset ressurs, sier de to, som altså inviterer folk til å levere vrakbilene sine i Kvitsanda.

Trailer av veien

En trailer har kjørt av veien på Fylkesvei 31 ved Sjøbakken. Den står delvis inne på veien og er til hinder for trafikk østover. Biler som kjører mot Røros på Brekkenveien bes kjøre forsiktig da de kan møte biler som kjører forbi traileren som står i veikanten. Det ser ut til at traileren har kommet for langt ut på kanten og sklidd ut. Utforkjøringen ser ut til å ha skjedd i liten fart.