Først med nyheter fra Røros
Da Røros golfbane ble etablert i 2002, var det mange som så på det som tidenes villeste påfunn. Banen ble til alt overmål etablert i et ørkenområde. I årene som har gått, har ildsjeler flikket på og forbedret banen kontinuerlig. Resultatet er en bane som holder meget høy kvalitet. I år er banen bedre enn noen gang
Det er også økende medlemsmasse, og økning i antall gjestespillene. Det går slag i slag.
Statestikk fra Valgdirektoratet viser at svært mange allerede har forhåndsstemt til valget. Så langt har det kommet inn 1.221.223. forhåndsstemmer i Norge. I tillegg har det kommet 9 279 tidligstemmer. Det betyr at det en liten uke før valget er kommet inn omtrent like mange forhåndsstemmer som det kom inn ved forrige valg.
I Trøndelag ligger Røros på tredjeplass med 34,4 %. Stjørdal topper listen med 35,7%, Trondheim er på andre plass med 35,5%.
I Røros kommune kan man forhåndsstemme på Øverhagaen BHVS til 5. september. Når man skal forhåndsstemme må man ta med legitimasjon med bilde. Velgere som på grunn av sykdom eller uførhet kan søke om å stemme hjemmefra. Frist for å søke om å stemme hjemmefra er torsdag 4. september kl 12. Kontakt Servicetorget for å søke om dette.
I dag, tirsdag 2. september er det forhåndsstemming hos Coop Marked Glåmos. Torsdag 4. september blir det forhåndsstemminng hos Coop Marked Brekken.
De siste meningsmålingene tyder på at det blir ni stortingsrepresentanter fra Sør Trøndelag fordelt på Arbeiderpartiet (4), Fremskrittspartiet (2), Rødt (1), SV (1) og Høyre (1). I Nord-Trøndelag ligger det an til to representanter til Arbeiderpartiet, en til Senterpartiet og en til Høyre. Det er små marginer som avgjør hvordan de siste mandatene fordeles.
Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog og Mona Waldahl Slettum
Høyres verdisyn bygger på at vi er ulike mennesker med ulike behov, men at alle skal ha lik mulighet til å lykkes i livet. Derfor er skole og utdanning viktig for Høyre.
Alle mennesker har et ønske om å kunne stå på egne ben, være uavhengige og leve egne liv på egne premisser. For Høyre er dette et grunnleggende politisk prinsipp og speiler vår tilnærming til velferdssamfunnet. Høyre ønsker en sterk, men begrenset statsmakt, som sikrer folk grunnleggende trygghet, velferd og like muligheter. Utover det mener vi det er opp til den enkelte å best organisere sin hverdag. Like muligheter betyr ikke at resultatet blir likt for alle.
Venstresiden lover gratis SFO, gratis barnehage, gratis tannhelsetjenester for visse aldersgrupper osv. . Men ikke alle innbyggeren i Norge har behov for disse tjenestene. Hva med de som ikke har barn, hva med de eldre?
For oss er skattelette også velferd. Da får den enkelte bruke pengene på det de har behov for.
Høyre har tillit til , og tro på at hver enkelt av oss best kan disponere de midler man har til rådighet, ikke staten.
Tilsvarende ønsker vi å gjeninnføre fritt behandlingsvalg, slik at man kan få den behandling man har behov for der man ønsker, uten å stå i offentlig helsekø. Samarbeid mellom det offentlige og private aktører, som har kapasitet, må være til det beste for pasienten. Det er vanskelig å skjønne noe annet.
Skatt har mange sider, men vi har ønsket å sette fokus på den forskjellbehandling som gjelder skatt på formue for norske kontra utenlandske eiere, hvor norske eiere skattlegges, men ikke utenlandske. I tillegg risikerer man å betale formuesskatt, selv om bedriften ikke tjener penger. Derfor mener vi at formuesskatt på det som kalles arbeidene kapital, må vekk.
Oljeutvinningen vil på et aller annet tidspunkt ta slutt, og da må vi ha en industri som er konkurransedyktig og innovativ. Velferdsstaten ønsker vi å videreføre til kommende generasjoner. Det er ikke slik at skattelegging og bruk av oljepenger i det uendelige vil kunne finansiere velferdsstaten slik vi kjenner den i dag. Derfor må vi ha et skatteregime som gjør at også investorer og grundere forblir i Norge.
Til de som hevder at Høyre kun tenker på de som er «rikest», har vi et skatteløfte som sier at ingen med årsinntekt under kr 150.00,- skal betale skatt.
Jo lengre ut på venstresida vi kommer i politikken, jo større lovnader gis, uten å tenke på finansiering og at vi må skape noe for å ha noe å fordele. Alt kan ikke tas fra de som betegnes som de «rikeste». De flykter landet.
Høyre er opptatt av at vi må skape før vi kan dele; så før vi kan høste. Verdier skapes i bedrifter, av eiere og de som arbeider i bedriften. Derfor må vi ha en næringsvennlig og konkurransedyktig skattepolitikk, som bidrar til å sikre velferden for oss alle. Det finnes ikke noe økonomisk system som har løftet flere ut av fattigdom raskere enn markedsøkonomien.
Skal vi få mere til fordeling må verdiene skapes før de blir brukt.
Hvordan finansierer Høyre sine lovnader:
Uansett må du stemme ved årets valg. Det skylder du deg selv og dine medborgere. Oppsluttingen i valg styrker demokratiet, som i verdenssammenheng er på vikende front. Din stemme teller. Selv om du og vi, ikke får gjennomslag i alle saker fordi vi må samarbeide, er du med på å sette en retning for samfunnsutviklingen. Du stemmer på politikk og verdigrunnlag, ikke på personer.
En stemme til Høyre, er en stemme for at hver og en av oss skal kunne ta egne selvstendige valg.
Røros Høyre
Kjell Magnus Krog
Mona Waldahl Slettum
Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
Christer Dirfeldt er en mann med mange planer og tiltak. Han er kjent som driver av Potteriet i en periode da virksomheten vokste veldig. Han er også kjent som musiker fra flere band og oppsetninger. Nå er han i gang med ny virksomhet i en helt annen bransje, og han har flyttet virksomheten ut av Røros kommune.
«Vår verdensarv» åpnet på Maihaugen på Lillehammer i dag (29. august). Utstillingen skal styrke formidlingen og forståelsen av verdensarven.
– Verdensarv er steder og områder som er helt umistelige, og noe av det viktigste vi gjør er å spre kunnskap om disse enestående stedene, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.
Målet er at utstillingen «Vår verdensarv» skal stå på alle norske verdensarvsteder, og det er utstillingen som tilhører Røros bergstad og Circumferensen som nå åpner på Maihaugen.
Innlandet og Trøndelag deler verdensarv
Utstillingen «Vår verdensarv» formidler de åtte norske verdensarvområdene, og besøkende får bli med ut på en storslått reise til verdens viktigste natur- og kulturområder. Verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen ligger både i Innlandet og Trøndelag fylke:
– 333 års bergverksdrift på Rørosvidda skapte rikdom for eiere og staten, et levebrød for arbeidere og verdensarv for ettertiden, sier assisterende riksantikvar Audun Skeidsvoll.
– Med utstillingen håper vi at enda flere blir oppmerksom på de unike verdiene som Norges verdensarvsteder kan by på.
Utstillingen på Maihaugen er et samarbeid mellom Riksantikvaren, Stiftelsen Lillehammer museum og MiST Rørosmuseet. På Røros kan man besøke utstillingen utendørs.
– Utstillingen «Vår verdensarv» vil bli presentert ved avslutningen av vår norgeshistoriske utstilling «Langsomt ble landet vårt eget». Verdensarv-utstillingen vil da gi et svært verdifullt supplement til denne viktige utstillingen midt i hovedbygningen på Maihaugen, sier direktør for Stiftelsen Lillehammer museum, Audun Eckhoff.
I 1980 ble bergstaden Røros skrevet inn på verdensarvlisten, og i 2010 ble verdensarvområdet utvidet til også å omfatte deler av området rundt, den såkalte Circumferensen.
– Jeg er glad for at det gode samarbeidet med Riksantikvaren og Maihaugen har gjort det mulig å realisere denne utstillingen, sier museumsdirektør Runa Finborud.
I Norge er den Riksantikvaren og Miljødirektoratet som har ansvaret for oppfølgingen av konvensjonen. Stiftelsen Norges Verdensarv har bidratt i arbeidet med konsept for utstillingen.
Fakta om verdensarven i Norge
Norge har åtte verdensarvområder på Unescos prestisjetunge liste:
Bergkunsten i Alta, Bryggen i Bergen, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, fire punkt på Struves meridianbue, Urnes stavkirke, Vestnorsk fjordlandskap (Geirangerfjorden og Nærøyfjorden) og Vegaøyan.
Viktor Hovland er en av verdens beste golfspillere. De siste to dagene er han observert flere steder i Røros, og i dag var det mange på Røros golfbane som hadde sommerfugler i magen. De satte opp plakat ved veien med oppfordring til Viktor Hovland om å komme innom. Dessverre skjedde ikke det.
Viktor Hovland er ikke på Røros for å spille golf denne gangen. Han har nemlig en annen stor interesse, og det er utenomjordiske fenomener. Han har vært med et filmteam som leter etter en havarert ufo i Djupsjøen, og han har tatt turen til Hessdalen. Golfbanen har han så langt bare kjørt forbi.
I morgen er det nye muligheter. Da er det ventet at Viktor Hovland med følge vil passere golfbanen igjen, og kanskje blir det en svipptur innom for å hilse på Hans Petter Hagen og de andre på golfbanen da.
I dag var Helsestasjon for ungdom tilbake i legesenteret, etter å ha holdt kontor på Øverhagaen en periode. Nå deler Helsestasjon for Ungdom hovedinngang og venterom med Røros legesenter. Helsesykepleier Anette Slettvold håper flere vil bruke Helsestasjonen for ungdom nå når den har kommet nærmere skolene.
Helsestasjon for ungdom er et gratistilbud til ungdom fra 13 til 23 år. De unge kan bestille time på «HelsaMi» eller bare komme på døra i åpningstiden torsdager klokken 14-16.
Onsdag 3. september inviteres hele lokalsamfunnet til en gratis aktivitetsdag midt i
Røros sentrum. Her blir det lek, bevegelse og masse moro – for alle aldre. Jentebølgen ble avlyst på grunn av få påmeldte.
– Vi ønsket å snu en skuffelse til noe positivt, og samtidig skape et inkluderende og aktivt
tilbud som alle kan være med på. Jeg og Aina tok noen telefoner til andre
samarbeidspartnere med ideen vår om en aktivitetsbølge, og alle svarte ja med det
samme! Vi ville bygge videre på jentebølgens fokus på mental helse, så her er det ingen
konkurranse, men et fokus på å ha det gøy og bevege kroppen i fellesskap med andre, sier daglig leder hos Aktiviteten Treningssenter, Annette Sundt Langeng.
Aktiviteter
Aktivitetsbølgen starter med felles oppvarming i parken på Nilsenhjørnet, ledet av Aktiviteten
treningssenter. Videre blir det gå-, jogge- og løpegrupper hvor deres instruktører tar med
grupper ut på en bevegelsesrunde. Etter 15 minutter snur gruppene, og returnerer til
Nilsenhjørnet. Her kan tempo og lengde bestemmes helt individuelt, og tilpasses
både alder og nivå.
Parallelt med gå- og løpegruppene, kjøres noen smakebiter på timer som er å finne på
timeplanen til Aktiviteten utover høsten. Dette vil være korte sekvenser med bevegelse som man kan delta på, enten man er erfaren innenfor trening eller aldri har trent før.
– Vi skal bevege oss til musikk og kjenne litt på styrke, kondisjon og koordinasjon, sier Sundt Langeng.
Barna i sentrum
Arrangørene ønsker å sette barna i fokus denne dagen, og terskelen for deltagelse er lav.
Arrangementet er gratis for alle, og har ingen aldersgrense. Det kommer også til å være en bildevegg i gangavstand fra parken, som alle kan knipse et bilde på, og være med i trekning av
premier.
Gratis og åpent for alle
Aktivitetsbølgen er helt gratis, og det trengs ingen påmelding.
– Ta med venner, familie og godt humør – og bli med på en energifylt ettermiddag med bevegelsesglede i sentrum, sier Annette Sundt Langeng.
Leserinnlegg fra Gudbrand Rognes – Røros Senterparti:
Ved Stortingsvalget er Maren Grøthe fra Melhus Senterpartiets toppkandidat i Sør-Trøndelag. Vi trenger din stemme for å sikre at Senterpartiet er representert der vedtakene fattes og i hovedstaden de neste 4 åra!
Hvorfor er det så viktig å stemme Senterpartiet?
Vi drar norsk politikk inn mot sentrum og har fokus på:
Vår stortingsliste har ekte mangfold i alder og kandidater fra hele valgdistriktet. Støtt oss og påvirk din hverdag de neste fire åra, din stemme betyr noe.
Bruk stemmeretten og legg Senterpartiet sin stemmeseddel i urna.
Godt valg!
For Røros Senterparti
Gudbrand Rognes