I dag ble NORES-dagen arrangert i Verket Røros. Dette var et stort arrangement i regi av innkjøpsforeningen til hotell- og restaurant, som hadde lagt sitt årlige årsmøte, fagseminar og innkjøpsmesse til Røros.
-Det var i konkurranse med Bergen, og Røros vant. Det er vi stolt av. Vi har samarbeidet veldig godt med hotellene på Røros og reiselivet forøvrig, og fått laget et ordentlig fint arrangement. Så vi håper på flere den typen arrangement, det egner både Røros og Verket seg veldig godt til, sier daglig leder i Verket Røros, Roar Aksdal.
Rørosmat var en av deltakerne på messen i Verket i dag. Rørosmat-gruppen har mat og drikke som kan serveres fra tidlig morgen til sent på natt. Liv Bogen var en av de som representerte Rørosmat på messen i Verket. Hun synes det var moro å delta.
Årsresultatet 2018 for Verket Røros viser et overskudd på 2 156 410,- mot et overskudd på 643 022,- i 2017. Dette er en forbedring på kr 1 513 388,-. Mye av overskuddet skyldes NATO-øvelsen. Inntektene er økt med drøye 1,7 millioner kroner. Dette er i hovedsak knyttet til NATO-øvelsen.
Mens NATO-øvelsen pågikk var det vanlig aktivitet i Verket. Bare klatreklubben måtte finne andre lokaler under øvelsen.
Styreleder i Verket Røros, Kjell Bakke og daglig leder i Verket Røros, Roar Aksdal er godt fornøyd med årsresultatet for 2018.
Rehabiliteringsprosjekt
Verket er bygd i tre etapper. Eldste delen er fra 1960-tallet. Røroshallen er fra midt på 1980-tallet, og den nye delen er fra 2010. I løpet av årene er det blitt behov for oppgradering. Fremover er det planlagt flere større vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter. Ett prosjekt er utskifting av LED-lys i hall 1 – 4 + gymsal samt nytt ventilasjonsanlegg i hall 4. Det skal søkes Enova om økonomisk støtte. Dette arbeidet skal skje i perioden juli 2019 – september 2020.
-Vi har en plan om å i samarbeid med kommunen se litt på gymsalen. Den har stått siden slutten av 1960-tallet, og begynner å bli sliten. Så der er det behov for å gjøre noe både med gulvet, med taket, med ventilasjonen og med lufting generelt. Vi har en ambisjon om å komme i gang med noen prosjekt i gymsalen i løpet av året. I kulturplanen sin har Røros kommune ønske om å få til en øvings arena, et produksjonslokale for kulturaktører på Røros, for det mener de ikke tilbudet er godt nok av. Da har vi tenkt at kanskje gymsalen i større grad skal bli en slik sal enn en gymsal. Areal til trening og gym har vi egentlig ganske mye av i Verket. Mens areal til den typen produksjoner og øvinger innenfor kulturfeltet har vi ikke så mye av, sier Roar Aksdal.
Arrangement
Det er planlagt flere større aktiviteter og arrangementer i Verket i 2019 også, men ikke på samme størrelse som NATO-øvelsen. Denne uken har Nores brukt Verket. I mai blir Rørosleken arrangert. I høst blir det flere treningssamlinger i håndball og volleyball. Bl.a. med Strindheim IL, NTNUI og Malvik IL. RørosBanken Yngres Cup blir arrangert i oktober.
Isak V. Busch (Ap) er ikke enig i påstanden om at å tillate å skifte ut vinduer med kopier er en direkte trussel mot verdensarvverdiene. Han mener det derimot er en langt alvorligere trussel mot verdensarvverdiene at folk vegrer seg for å bo i sentrum.
– Vi blir så rigide i vårt planverk at folk synes det blir såpass tungvint å bo i det historiske sentrum at de ikke vil gjøre det. Det er allerede blitt et etablert inntrykk om at det er «umulig» å få gjort noe med gamle hus i sentrum. Dette inntrykke blir jo ikke akkurat svekket av alle disse vindussakene. Jeg har vokst opp i et gammelt hus på Flanderborg, og vet bedre enn de fleste at det går helt fint an å bo i et gammelt hus. Man får gjøre mye med husene for å holde de i stand, men at man for 10-12 år siden ble så utrolig opptatt av vinduer er vel ganske nytt. Før det var man veldig opptatt av maling. Det neste blir kanskje tak? spør Isak V. Busch.
Administrasjonen i Fylkeskommunen har i sin uttalelse lagt stor vekt på kommentarene fra Byantikvar Magnus Borgos. Byantikvaren karakteriserer endringen som Planutvalget vedtok, som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og uttaler at det undergraver formålet med Uthusprosjektet.
-For meg er det viktigste at husene i Røros sentrum er fylt med fastboende. Slik det er i dag tømmes sentrum sakte men sikkert, og jeg tror inntrykket av at man ikke får gjort noe med husene er en sterkt medvirkende årsak til det. Jeg skjønner heller ikke hvordan det undergraver formålet med uthusprosjektet, sier Isak V. Busch.
Evalueringene av Røros som Verdensarvsted; ICOMOS-rapportene har så langt ikke trukket fra utskifting av vindu som et problem, men omtaler problemet med at det ikke bor folk i flere av husene i sentrum som et problem. Rapportene er skrevet på engels, og søkeordet «window» får 0 treff i ICOMOS. Vinduer ser heller ikke ut til å være spesielt nevnt i stiftelesdokumentene for Uthusprosjektet.
Isak Busch er likevel mest provosert av det som står nederst i fylkesrådmannens saksutredning: Her kommer følgende «trussel» mot fylkespolitikerne, dersom de skulle godta planen slik den nå foreligger:
For ordens skyld må det opplyses om at Riksantikvaren vil ha saken til underretning og eventuell overtagelse dersom de kulturminnefaglige rådene i saken ikke følges opp i vedtaket. Dette i henhold til Forskrift av 15.02.1979 om faglig ansvar etter kulturminneloven, § 3: «I saker som fylkeskommunen eller Sametinget behandlers om rette myndighet etter denne forskrift skal Riksantikvaren ha underretning dersom disse fatter vedtak i strid med de faglige tilrådinger i saken og vedtaket innebærer at nasjonale verneverdier berøres».
– Dette gjør meg sint, fordi det viser at de folkevalgte på både kommunalt og fylkeskommunalt nivå i realiteten ikke har noe vi skulle ha sagt i slike saker. Hvis vi ikke følger de kulturminnefaglige rådene blir vi uansett overprøvd. Hvor er demokratiet da? Dette betyr i overført forstand at all bygningsmasse i Røros sentrum i realiteten forvaltes administrativt, og ikke av de folkevalgte. Hva er poenget med at saken i det hele tatt behandles i folkevalgte organer da? Det blir intet annet enn en skinnprosess, og det er det som provoserer mest, sier Isak Busch til Rørosnytt.
På Røros etableres det nå et diabetstilbud knyttet til spesialhelsetjenesten ved Røros sykehus. Torsdag orienterer diabetessykepleier Britt Wenche Berg og Overlege Bård Eirik Kulseng om det nye tilbudet i et åpent møte på Røros Rehabiliteringssenter.
Leder for Røros og Holtålen diabetesforening, Gunnar Berg mener det nye tilbudet ved Røros sykehus er en gave til diabetikerne i Rørosområdet, og dem er det mange av.
Møtet torsdag kveld er et åpent møte, alle som er i berøring med diabetes oppfordres om å komme. Noe av det som kommer på Røros nå er diabetesskole, som er behandling av egen eller pårørenes diabetes.
Den nye avdelingen ved Røros sykehus satser hardt på forebyggende behandling på diabetes, i samarbeid med den kommunale helsetjenesten.
I statsråd i morgen varsler samferdselsminister Jon Georg Dale om reduksjon i kravet til postomdeling fra 5 dager til annenhver hverdag. Antall dager posten kjøres ut til postkassene reduseres fra 5 til annenhver hverdag, eller 2,5 ganger i uken. Post vil fortsatt distribueres til postkontor og post-i-butikk fem dager i uken som før Regjeringen tar sikte på at lovendringen trer i kraft 1. juli 2020.
Dette kan være begynnelsen på slutten for postomdeling. Regjeringen vil kjøpe avisomdeling tre faste dager i uken i områder uten avisbud i tre år. Regjeringen tar videre sikte på 10 mill. kr årlig til digitalisering og omstilling, der aviser som særlig berøres av endring i postloven vil bli prioritert. Personer og bedrifter med behov for postlevering alle hverdager kan få dette i postboks på postkontor/post-i-butikk.
Endringene begrunnes med endret behov og nye postvaner.
Postmengden har gått kraftig ned på grunn av digitalisering (faktisk 65 % siden år 1999, og Posten estimerer en ny nedgang på nær 60 pst fra 2018-2025). Det sendes mindre brev med posten.
Dermed har inntektene til Posten gått kraftig ned, mens utgiftene for å levere post i stor grad ligger fast. Staten bruker i dag over en halv milliard kroner på å kjøpe postdistribusjon 5 dager i uken. Det beløpet vil øke til omlag én milliard i løpet av de neste årene om vi ikke gjør endringer.
Skal vi over tid klare å levere gode posttjenester til de som har behov for det, må tilbudet tilpasses etterspørselen.
Antall dager posten kjøres ut til postkassene reduseres fra 5 til annenhver hverdag (også kalt 2,5 ganger i uken). Post vil fortsatt distribueres til postkontor og post-i-butikk fem dager i uken som før.
De som har behov for daglig sending/mottak av post kan opprette postboks på sin lokale post-i-butikk. Dette gjelder for eksempel veterinærer, legekontor, bilverksteder og andre selvstendig næringsdrivende.
Noen lokalaviser omdeles med posten. Det skal vi fortsatt gjøre. Staten vil betale for at lokalaviser kjøres ut til postkassene tre faste ganger i uken (tirsdag, torsdag, lørdag) i tre år fremover. Det gir forutsigbarhet. Samtidig kommer det økt støtte til digitalisering av lokalavisene.H
Stall Høstrøen ble i vinter Inn på tunet
godkjent. Godkjenningen gjelder 2019 – 2021. Det er Rebecha Kristine Røstum og
Lasse Krohn Hansen som driver Stall Høstrøen.
Det var Rebecha sin ide at de skulle bli en
Inn på tunet gård. Hun har bestandig jobbet med folk, bestandig drevet med hest
og er veldig glad i dyr.
-Når vi tok hestene hit hjem på gården, og vi
begynte å se hvordan hest og folk fungerte sammen, så begynte jeg å studere
litt. Leste meg opp og undersøkte litt, og fant ut at dette har en skikkelig
bra sammenheng, og det gjør noe som jeg ikke kan forklare. Dermed begynte vi
med prosessen med å bli godkjent Inn på tunet tilbyder. Når vi først bestemte
oss for at dette er noe vi vil, så hoppet vi med begge føttene først. Nå er
målet å få folk til å ha det bra på gården og lage et tilbud i første omgang
til de som faller utenfor, sier Rebecha Kristine Røstum.
I juli skal det
være et tre dagers Human-Equine Alliances
for Learning
(HEAL) kurs hos Stall Høstrøen. Kurset støtter og studerer Equine-Facilitated Psychotherapy (EFP), som er en
erfaringsbehandling hvor hester skal lette emosjonell vekst og læring for
mennesker.
Inn på tunet
Inn på tunet er en merkeordning via Matmerk under
Staten. Det handler om HMS, kvalitetssikring, retningslinjer og prosedyrer. For
å kvalitetssikre at det produktet de leverer er av høy og god nok kvalitet, og
stor sikkerhet for mennesker og dyr.
I løpet av våren er Stall Høstrøen blitt
godkjent hestevirksomhet via Norsk Hestesenter Starum under KSL systemet.
Rebecha har deltatt på kurset «Hest i psyksosialt arbeid 1», på
Billitt Gård i Hobøl kommune. Lasse tar kurs nr. 1 i juni. I august skal de ta
kurset «Hest
i psykososialt arbeid 2», sammen.
Hos Stall Høstrøen er det mange dyr som barna
kan få bli kjent med, bl.a. hester, Gammel Norsk spælsau og kaniner.
Aktiviteter
Stall Høstrøen har bl.a. dagtilbud, ettermiddagstilbud og familiehelger. De retter seg mot en bred brukergruppe, og skreddersyr et opplegg med fokus på dyreassisterte aktiviteter. De jobber selvstendig, men er gjerne med i et tverrfaglig samarbeid med andre behandlere, terapeuter, skole og institusjoner.Stall Høstrøen har blant annet et dagtilbud som er målrettet mot barne- og ungdomsskoler.
-Vi dyrker de interessene som barnet har, for
av en eller annen grunn fungerer ikke hverdagen på skolen. Det vil være fokus
på aktiviteter med dyr, matlaging, håndarbeid, mestring og kvalitet. For noen
er det nok å sitte å spille Ludo, for noen er det greit å bli med på rideturer
oppi skogen, sele på og ordne med hestene selv. Her tilrettelegger vi et
skreddersydd opplegg for hver bruker, sier Rebecha. Hun har levert tilbud til
flere kommuner samt rus- og psykiatri, som har mulighet til å kjøpe tjenester
av dem.
Familiedag
Skjærtorsdag skal det være Familiedag hos
Stall Høstrøen. Det blir en åpen dag der Rebecha og Lasse skal fortelle litt om
hva Stall Høstrøen er. Folk kan få komme å se. Det blir mulighet til å ri på
hest, kjøpe grillmat, vaffel, kake. Det blir også aktiviteter for barn og
voksne.
-Det blir mat, hygge, hilse, spørre og
undersøke, sier Rebecha.
Sommerleir
I sommer skal Stall Høstrøen ha tre uker med
sommerleir, for barn i alderen 8 – 16 år. På leiren får barna mulighet til å
oppleve gårdslivet og friluft. De skal lage mat, overnatte i skogen, lære litt
om dyra og få en litt annen sommeropplevelse enn kanskje være i byen.
2019 blir en spennende sommer for Stall
Høstrøen.
-Det er nytt, spennende og starten på noe
stor for oss, sier Rebecha.
I fylkesutvalget i dag, blir reglene for utskifting av vinduer i Røros sentrum et tema. Fylkeskommunen har kommet med innsigelser mot at det skal åpnes for skifting av vinduer, slik planutvalget på Røros har gått inn for. På grunn av kort svarfrist har fylkeskommunen levert en administrativ uttalelse – 2. gangs høring av områdeplan for Røros sentrum. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til denne uttalelsen.
Utskifting eller restaurering av gamle vinduer har vært et omstridt tema de siste årene. I det opprinnelige forslaget til områdeplan for Røros sentrum het det at: «Vinduer og dører eldre enn 1960 skal bevares. Vinduer og dører yngre enn dette kan skiftes, så lenge følgende er oppfylt:» • Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk • Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass og kittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer • Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikke
Planutvalget har gått inn for en lemping på dette: «Vinduer og dører kan skiftes ut, så lenge følgende er oppfylt:».
• Vinduer og dører skal utformes som kopier av de som skiftes ut med sammematerialbruk • Sprossedelte vinduer skal ha gjennomgående sprosser med enkelt glass ogkittfals i ytre ramme, utvendig hjørnebeslag, tidsriktige hengsler og med utadslående vinduer
• Metallbeslag på vinduer og dører samt ventiler i karm tillates ikkeEndringsforslaget ble vedtatt med 4 mot 3 stemmer.
Planutvalgets vedtak innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø både i bolighus og uthus skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av om de er fra 1680 eller 2010.
Byantikvarens har karakterisert endringen som en en direkte trussel imot verdensarvverdiene, og at det undergraver formålet med Uthusprosjektet. Det vises også til at Røros kommune har vedtatt et vindusprogram som bidrar både med økonomi og veiledning for at huseiere kan sette i stand eldre vinduer slik at de oppnår nettopp komfort- og energikrav.
Riksantikvaren påpekte ved forrige høring at nye tiltak der det er snakk om riving og utbygging, må gjøres med bakgrunn i direktoratets Bystrategi som bl.a. sier at:
Verdifulle bygninger med historisk fasade og konstruksjon, og originale elementer som vinduer, dører, gerikter, (…) skal søkes bevart. Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk.
I tiden etter 1960 ble industriell masseproduksjon av vinduer og dører rådende. Dette ga konsekvenser både for materialkvalitet og utforming. Fylkeskommunen anser at å sette skille ved dette årstallet gir en forutsigbar forvaltning av området. Gjennom en visuell kartlegging av gatefasader i sentrum er det klart at det er svært få vinduer og dører igjen fra tiden før 1960.
For kulturminner som er regulert til bevaring eller hensynssone gjennom plan- og bygningsloven, er det reguleringsbestemmelsene som setter rammene for hvilke tiltak som godkjennes av plan- og bygningsmyndighetene. Dersom disse åpner for utskiftning, uavhengig av alder, vurderer fylkeskommunen at dette er i strid med målet om beste praksis. Det er også i strid med planprogrammets pkt. 3. som sier at:
Det historiske sentrum med sitt særpregede bygningsmiljø og sin helt spesielle historie er den mest verdifulle ressursen Røros har. Det vil være avgjørende at Røros evner å ivareta dette på best mulig måte jfr også stortingsmelding nr. 26 og 35 som fastslår at forvaltningen i verdensarvområdene skal bygge på beste praksis. Hensynet til bevaring av materiell autentisitet er sentralt i dette.
Fylkeskommunen har gjennom sitt delegerte ansvar fra Riksantikvaren en viktig rolle både i å se til at nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging blir oppfylt, og at kulturminneinteresser og -verdier blir ivaretatt i kommunal planlegging.
Ut fra overnevnte går derfor Trøndelag fylkeskommune imot planutvalgets vedtak om endring av reguleringsbestemmelsene. Det fremmes innsigelse til planens endring av reguleringsbestemmelsene som innebærer at alle vinduer og dører innenfor hensynssone, bevaring kulturmiljø skal kunne skiftes ut med kopier uavhengig av alder.
I år starter første maifeiringen på Røros 30 april, med «Natt til 1. mai» i Sangerhuset. Der blir det Stand up, bokbad, quiz og festlig lag til midnatt. Så er det tradisjonelt første mai-arrangement, med tog og appeller.
1. mai-arrangementet er et samarbeid mellom Ap, SV, AUF og LO, slik det har vært de siste årene. Hovedtaler på dagen er Arbeiderpartiets helsepolitiske talskvinne Ingvild Kjerkhol. Det blir appeller fra SVs ordførerkandidat Christian Elgaaen, og leder i Fagforbundet René Hedmark-Holm.
Under natt til 1. mai underholder Komiker Nils Erik Flatø. Forfatteren Magnus E. Marsdal bokbades på den nye boken sin «Frihetens mødre». Det blir også arbeiderquiz.
På lørdag åpnet Vegar Moen sin utstilling på Kunstmuseet Nord-Trøndelag. Utstillingen som heter «Apparaten som gör konsten» skal stå fremme til 1. juni 2019.
Vegar er fra Røros, men nå bosatt i Malmø. Han er fotograf og kunstner, utdannet fra Kunstakademiet i Trondheim.
Om utstillingen: Polisen i Sverige har definert 61 bydeler som utsatte områder og risikosoner. Her er kriminaliteten mer omfattende og brutal enn i resten av landet. De sosiale problemene er større. Politi, ambulanse- og brannpersonell har problemer med å utføre oppdragene sine på grunn av steinkasting, skyting og biler som settes i brann.
I de fleste tilfellene handler det om bydeler fra det såkalte miljonprogrammet; boligblokker bygget på slutten av 60-tallet for å gi bedre levestandard til de som fikk jobb i fabrikkene. I disse bydelene finner vi i dag nesten ingen etnisk svensk. Områdene blir også kalt nogo-zones, opprinnelig et militært begrep som handler om rebellkontrollerte landsdeler i en borgerkrig.
Mange politikere bruker sin versjon av det som skjer i Sverige for å skremme og fremme sin sak. Sverigedemokraterna, Sveriges tredje største parti, kaller disse områdene fortapte områder. Noen norske politikere kaller det svenske tilstander.
-Jeg var nysgjerrig på disse områdene og ville møte menneskene som bor der. Sommeren og høsten 2018 reiste jeg til hver av de 61 sonene og fotograferte portretter.
Bakgrunnen for dette ligger ganske langt tilbake i tid. Jeg var utvekslings-student i USA 1984-85, og kom til et område som var typisk segregert, med hvite på den ene siden av elva og fattige svarte på den andre. Jeg havnet selvfølgelig på den hvite siden, men det første som hendte var at jeg ble gitarist i et funkband med seks svarte musikere. De bodde alle i den fattigste delen av byenog ingen av vennene mine derfra eller vertsfamilien turte å gå medmeg dit fordi man risikerte å bli ranet eller drept. Etter en stund var jeg lommekjent og kunne komme og gå som jeg ville. Jeg fikk mange gode venner der. Denne erfaringen; følelsen av at det ikke var så farlig likevel har vært viktig for meg senere i livet. Og nå ville jeg gjenoppleve dette. Var det å be om bråk? Sette opp kameraet midt i den svenske gjengkriminaliteten?
Noe av det fine med et håndholdt storformatkamera fra 1917 er at folk blir nysgjerrige. Når jeg har reist rundt med et slikt kamera tidligere for å fotografere arkitektur og landskap, har det kommet folk bort til meg og sagt «fotografer meg i stedet». Det er noe høytidelig med et gammelt kamera; belgen og de store knappene. Det tiltrekker seg folk, enten det er gamle damer eller gangsters. Jeg ville bruke dette til å gjøre noe positivt, få kontakt, sier Vegar Moen.
Serien består av 61 bilder. Ett portrett fra hvert område, med bare stedsnavnet som tittel.
Alle landets ordførere går ut sammen med et felles budskap i forkant av årets valgkamp. I «Valgløftet 2019» sier de at politikere må behandle hverandre med respekt og vise gjensidig tillit i tiden fram til kommunestyre- og fylkestingsvalget.
Styreleder i KS Gunn Marit Helgesen, ordfører i Oslo Marianne Borgen, ordfører på Røros Hans Vintervold og fylkesordfører i Sogn og Fjordane Jenny Følling overrekker valgløftet til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen i morgen, tirsdag 9. april.
Overrekkelsen skjer i forkant av festmiddagen for ordførere og lokale folkevalgte som har deltatt på Kommunalpolitisk toppmøte tidligere på dagen.
-Vi ønsker en ordentlig og redelig valgkamp i år, en debatt uten hets, mobbing, trakassering, skjellsord og personangrep. Derfor lanserer vi «Valgløftet 2019» som landets ordførere står bak, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.
Alle landets ordførerne forplikter seg med dette valgløftet til å være rollemodeller i diskusjoner og debatter, og ikke minst jobbe aktivt med å vise hvorfor lokaldemokratiet er verdt å kjempe for.
-Vi utfordrer og håper våre folkevalgte kollegaer på Stortinget vil være med på å gjøre 2019 til et valgår med gjensidig respekt og grunnlag for tillit, sier Helgesen.
En fersk rapport fra KS viser at nærmere halvparten av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.
