Etter valget kommer nye koster inn på Stortinget. Det er mange på Røros som håper dette skal åpne nye muligheter for at staten tar kirkelånet, kanskje særlig siden den ene kosten heter Isak V. Busch. Om det blir slik gjenstår å se.
I 2024 etablerte Regjeringen et fond fo restaurering av kirkebygg på 10 milliarder kroner. Regjeringen vil sikre at vi de neste 20–30 åra skal bruke inntil 500 millioner kroner årlig på å sette i stand kirkebygg. I denne sammenhengen blir 72 millioner i Bergstadens Ziir ikke så mye. Riksantikvar Hanna Geiran har liten tro på at fondet vil ta gamle regninger.
(Saken fortsetter under TV-vinduet)
Hanna Geiran uttaler seg om saken ut fra retningslinjene som er satt for fondet til kirkebygg. I politikken er det slik at alle vedtak gjelder til et nytt vedtak er fattet. Det er fullt mulig å endre reglene, eller gjøre et unntak for Bergstadens Ziir.
Om Regjeringen foreslår at finansieringen av restaureringen Bergstadens Ziir gjennom en regelendring, eller at det gjøres et unntak, så henger saken på støtte fra andre partier. Alle toppolitikerne i alle partier som Rørosnytt har intervjuet siden 2013, har vært tydelig på at Bergstadens Ziir er et nasjonalmonument og et statlig ansvar. Den siste som uttalte seg om dette var SVs leder Kjersti Bergstø. SV har vært Arbeiderpartiets viktigste støtteparti de siste budsjettforhandlingene. (Saken fortsetter under TV-vinduet)
Kirkelånet har i årene som er gått kostet mye for Røros kommune. Det er store renteutgifter knyttet til lånet. Dette lånet er en del av kommunes samlede langsiktige gjeld. Det er betalt avdrag i flere år, men den samlede gjelden er fortsatt 72 millioner kroner høyere enn den ville vært om Staten hadde tatt sitt ansvar slik det ble lovet.
– «Bergstadens Ziir» – best kjent som Røros kirke, ble bygd i kobberverkets glanstid «til Guds ære og bergstadens pryd». Kirken, som sto ferdig i 1784, bærer navnet med rette der den troner majestetisk over trehusene. Riksantikvaren regner kirken som en av de ti mest profilerte kirkene i Norge. Den er en av landets største med sine 1 600 sitteplasser, skriver Norsk Kulturarv.
Historien om kirkelånet startet i mai 2004. Tårnet i Røros kirke skulle restaureres. Det ble satt opp et 30 meter høyt stillas ved tårnet. Det er første gangen på 220 år at det er et stillas utenpå kirken og over 40 år siden sist det ble gjennomført et stort restaureringsarbeid på Bergstaden Ziir. Dette ble blant annet markert ved at Nea Radio hadde direktesending ved Engelen Gabriel, der artikkelforfatteren var programleder.
Det var stor utsikt fra tårnet, men ingen så da kostnadene som var på vei. I forbindelse med arbeidet på kirken ble det gjennomført en undersøkelse, som avdekket at Bergstadens Ziir hadde omfattende råteskader i gulvet. Riksantikvaren gikk inn med 300 000 kroner til undersøkelser av byggets tilstand. Samme år og året før ble det brukt 2,3 millioner i statlige midler til restaurering av vinduene i kirken. Det var etablert praksis at restaurering av nasjonalmonumentet Bergstadens Ziir var et statlig ansvar. Det var en viktig grunn til at lokalpolitikerne sa ja til å ta opp lånet staten skulle betale renter og avdrag på. Ingen så for seg at Staten skulle gå fra dette ansvaret, selv om det i 2004, kom signaler om at Riksantikvaren og Staten ville fraskrive seg dette ansvaret. Da sa Riksantikvaren at Røros kommune må være forberedt på å ta et større ansvar for kirkebygget framover:
– Røros kommune må jobbe meget seriøst på andre områder for å skaffe finansiering, sa Harald Ibenholt som var sjef for Riksantikvarens konserveringsseksjon til Arbeidets Rett 29. September 2004.
Undersøkelsene som ble gjort, avslørte store råteskader i bærende konstruksjon. De nederste bjelkene var råtnet bort, og deler av kirken, blant annet kongelosjen, hang i overbygget. Det ble etter hvert mer og mer klart at det hastet veldig å redde Bergstadens Ziir fra kollaps.
Høsten 2008 ble Bergstadens Ziir stengt for omfattende restaurering. Arbeidet pågikk i 2 år og i desember 2010 ble kirken gjenåpnet. Da hadde redningsaksjonen kostet 72 millioner kroner.
I august 2007 var daværende Kirke- og kulturminister Trond Giske på Røros, og i kirken fortalte han media, og folk som var i kirken at Bergstaden får 72 millioner kroner til restaurering av Røros kirke. Pengene er et lån og staten betaler rentene. Dermed er kirken, som lenge har vært i forfall, sikret full rehabilitering, sier kirke- og kulturminister Trond Giske.
I tillegg gikk Miljøverndepartementet i 2008 inn med 3 millioner kroner til det første låneavdraget på tre millioner kroner for kommunen.
– Hvordan tilbakebetalingen deretter skal foregå må vi bli enige om, men det er viktig at arbeidet med kirka starter så fort som mulig, sier Giske.
Kommunestyret i Røros hastebehandlet saken, og sa ja til å ta opp et lån på 72 millioner kroner. De trodde da at dette var et proforma lån, og at staten skulle ta både renter og avdrag. Det viste seg å ikke slå til. Etter hvert ble både renter og avdrag Røros kommunes ansvar, og det har kommunen bare tidvis vært i stand til å bære.
Nå har Staten en ny mulighet til å gjøre det som alle er enige om er det rette i denne saken.
