Nyheter - Rørosnytt.no

50-årsjubileum for snøscooterklubben

søndag, 15 desember 2019, 19:15søndag, 15 desember 2019, 7:00 av Tove Østby

Røros snøscooterklubb har 50-årsjubileum i år. Klubben ble stiftet 16.februar 1969, og er Norges eldste snøscooterklubb på fastlandet. I løpet av disse 50 årene har det vært forandringer for klubben. I begynnelsen var det ikke restriksjoner på noe, før Motorferdselloven kom i 1977.

Formål

På årsmøtet i mai i stiftelsesåret ble det vedtatt at formålet til klubben var å være interesseklubb for snøscooter eiere og snøscooter interesserte i Rørosdistriktet. Klubben skal arbeide for en fornuftig bruk av snøscooteren i balanse med natur, dyre og planteliv, grunneierinteresser og samfunnsinteresser. Arbeide for tilrettelegging av snøscooterbruk i fastlagte løyper og på lukkede områder. Medvirke til lovlydighet gjennom informasjon, opplæring og holdningspåvirkning.

Klubbens medlemmer stiller seg selv med snøscooter til disposisjon for samfunnsnyttige rednings og ettersøkningsoppdrag. Likeså til humanitære transporttjenester for eldre, handikappede, lag og foreninger. Klubbens formann og styre fatter avgjørelse når oppdrag skal utføres i klubbens regi.

Buer

Tidligere hadde snøscooterklubben ulike oppdrag, bl.a. kjørte de material til buer, og kalket vannet i sure tjønner i fjellet. Ei av buene det ble kjørt material til er Roastbua ved Øvre Roasten i Femundsmarka. Bua hadde ligget nede i mange år. Stokkene ble kjørt innover og bearbeidet der.

Det ble kjørt material til flere buer i Flensmarka og Femundsmarka, som Furubakkbua, Langmyrbua, Gubbtjønnbua, Grunnhåbua og Revsjøbua. Flere av buene ble brukt under skogsarbeid i sin tid. Lorthølbua ved Nordviken var et restaureringsprosjekt som gikk over flere år.

Områdekart

Sammen med Politiet og Redningstjenesten laget Røros snøscooterklubb på 1990-tallet et områdekart. Karet ble laget for at man kunne søke i marka dersom noe skjedde. Røros kommune ble delt inn i roder. Det ble plukket ut personer som bodde i området og som hadde skuter. Maks 5 personer fikk være med ut dersom det hadde skjedd noe, det var en fra Politiet, en med scooter, en fra Fjellstyret, en fra Røde kors og en kjentmannen. Planen var at det også skulle kjøres noen øvelser, men det ble det ikke noe av. Det ble gjort en kjentmannsrunde.

Tur for eldre og uføre

I mange år arrangerte snøscooterklubbene tur for eldre og uføre på senvinteren. Den første turen ble arrangert i 1989, deretter ble det kjørt turer i 29 år. 2019 var første året det ikke ble kjørt tur.

Det ligger et par måneder med arbeid bak en slik tur. Det er mye papirarbeid, finne ut hvor de skal kjøre og kontakte grunneierne. På turen har det vært matservering, kaffe og loddtrekning. Før turen har scooterkjørerne vært rundt på butikker og fått tak i premier til loddtrekningen. På turen kjørte de innom topper slik at de som var med fikk se og nyte utsikten. Mange av deltakerne hadde vært mye ute i naturen tidligere. På turene har det vært 40 – 60 snøscooterkjørere.

I løpet av årene er flere steder blitt besøkt, bl.a. Langen, Dalsbygda, Hessdalen, Elgåen, Gjetbergsvollen, Rambu, Kojan, Vauldalen, Killingdal, Galåen Samfunnshus, Korssjøen, Grådalen og Storwartz. De siste årene har ikke snøscooterklubben kunne vært arrangør, det må pensjonistforeningen være. Klubben sin oppgave har vært å gjøre det praktiske.

-Det hadde vært artig å få til en slik tur igjen, sier styret i Røros snøscooterklubb.

– Turene har vært kjempefine, men noen fast kjøringer og uhell har det vært. Men ikke noe alvorlig, sier styremedlemmene. De legger også til at dagens skutere ikke er til slikt bruk. De kjører 25 kilometer i timen og scooteren går varm. Det har vært stor endring på scooterne. Nå er er det behagelige å sitte på for 2 personer.

Sverige

Røros snøscooterklubb har hatt mange klubbturer til Sverige. Da lesser de opp biler og hengere. Prøver å få til en fellestur med overnatting hvert år. I flere år har de vært ved Grøvelsjøen. Turen har også vært til Lofsdalen og Ljungdalen.

– All aktivitet er i Sverige. Her er det ikke en meter å kjøre på. Det blir tungt å drive en klubb, når man må søke og få godkjennelse. Vi får ikke godkjent tur for klubben, sier styremedlemmene.

50 år

En festkomite har jobbet med å få plass ei markering av 50-årsjubileet. Røros snøscooterklubb har i dag ca. 110 medlemmer.

Røros snøscoonterklubb på tur. Foto: Privat

Signerer sin sjuende bok

lørdag, 14 desember 2019, 14:30 av Tore Østby

Gard Erik Sandbakken er ute med sin sjuende bok, Den russiske spion. Bak denne boka ligger omfattende research, og tidligere PST-sjef Jørn Holm er en av kildene. Resultatet av fire år med reising om intervjuer signeres på Domus i dag.

Manns Minne 6 – Nygata

fredag, 13 desember 2019, 23:22fredag, 13 desember 2019, 18:30 av Tore Østby

I denne programserien formidler Arnfinn Strømmevold og venner historier fra Røros. I dagens program forteller Leif Hagen om Nygata, den gamle Osloveien, Circustomta og sykehusveien. Stein Ødegård er også med i programmet.

Historisk bildedetektiv er Terje Forsberg, og Tore Østby står for kamera og redigering. Ide, regi og programledelse er ved Arnfinn Strømmevold. God fornøyelse!

Under kan du se de tidligere programmene i Manns Minne med Arnfinn Strømmevold

Er NSR for opprettelse av en samestat?

fredag, 13 desember 2019, 19:34fredag, 13 desember 2019, 17:01 av Tove Østby

Leserinnlegg fra Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd (EDL):

Lederen i NSR hevder at EDL sprer konspirasjonsteorier om samer.

Vi har følgende å bemerke:

EDL har aldri spekulert i eventuelle, hemmelige planer som Samerådet og NSR måtte ha, når vi har uttalt oss om den politikken som de fører og forfekter. (NSR er en sentral del av Samerådet og underlagt poltikken til Samerådet. )
Dette dreier det ikke seg om samer, men om samepolitiske spørsmål. For oss handler det om å ta vare på og forsvare det etniske- og demokratiske likeverdet som vår samfunn skal være tuftet på. Om vi skulle komme til å omtale NSR som samer, så ville det i så tilfelle være med formuleringen «noen få samer». NSR har ingen dekning for å argumentere for at partiet er det samme som samene. Enhver oppegående person forstår at det å kritisere visse sider ved den politikken som NSR fører og forfekter ikke er det samme som å kritisere samene, eller om å være samefiendtlig.
NSR liker ikke at EDL benytter formuleringen samelandsbevegelsen. Vi hører at fortsatt synger NSR og co «Sapmisangen» som slutter med kampropet «Sameland for samene!». Vi leser også hva som står nedfelt i Samerådets «Tråantedeklarasjonen»(2017) som NSR har skrevet under på og derved gjort til sin politikk. Den som ikke skjønner hvorfor vi benytter ordet samelandsbevegelsen bør lese Tråantedeklarasjonen. (Den finnes nettet).
Når vi hevder at det er berettiget grunn til å mistenke samelandsbevegelsen for å sverme for ideen om opprettelse av en samestat, så har dette sin grunn, blant annet i det forholdet at formuleringen «samisk selvbestemmelse» benyttes, og at dette gjøres uten å unndra noe politikkområde fra denne formuleringen. Uinnskrenket selvbestemmelse er det kun suverene stater som har. Denne mistanken får ytterligere næring når en leser i Tråantedeklarasjonen at «Samenes rett til selvbestemmelse har sitt utspring i det samiske folket, som utgjør en nasjon. Historisk har samene selv bestemt over kulturen, samfunnet, næringer og landområder». Den som måtte tro at Tråantedeklarasjonen er et arbeidsuhell kan for eksempel lese Kirunadeklarasjonen (2000). Der kan en blant annet lese at samene har rett til «fritt å bestemme over sitt land og sine ressurser» og at statene har plikt til å gjennomføre tiltak som «sikrer full iverksettelse av samisk selvråderett». Det er jo mulig at de selv ikke forstår rekkevidden av det de vedtar og uttaler, men enhver logikk tilsier at dersom de krav som fremmes skal kunne innfris, så må det minst opprettes en samisk delstat. Den som er usikker på hva som er rekkevidden av de krav som fremmes, kan jo forlegge dette for statsvitere.
NSR-lederen misliker at vi har avdekket at ILO-konvensjon nr.169 om ble vedtatt i 1989,er et bestillingsverk fra Samerådet og en fraksjon i den daværende norske Regjeringen. Den som ønsker å lese om hvordan dette skjedde, kan gå til EDL sin hjemmeside og lese artikkelen «Hvordan gikk det til at samene ble et urfolk?»
Nok en gang blir oppslaget i NRK sin lokalavdeling i Karasjok, med det misvisende navnet NRK Sapmi, hentet fram. NRK Sapmi har fra dag en, da EDL ble stiftet, opptrådt fiendtlig mot EDL på en måte som ikke er NRK verdig. Vår daværende leder protesterte på innholdet i det nevnte oppslaget og ba om å få oversendt råintervjuet med henne. Det nektet NRK Sapmi å gjøre. Det hadde de selvsagt ikke gjort om de hadde hatt reint mel i posen.
Ingen bør tvile på at NSR arbeider for stadig mer maktdeling mellom Sametingssystemet og de folkevalgte organene i Norge. Dette manifesterer seg særlig tydelig akkurat nå hvor Sametinget under ledelse av NSR har vært med på å fremforhandle et lovforslag som går under tittelen «Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner)». Dette lovforslaget er nå blitt sendt ut på allmenn høring. Sametingspresident Keskitalo (NSR) har protestert på dette. Blir dette lovforslaget vedtatt, vil offentlige organer på alle nivåer i Norge, ned til det laveste underutvalg i en kommune, få en lovfestet plikt til å forhandle med Sametinget i alle saker som kan berøre samiske interesser. At en slik lov vil føre til en dramatisk økning av Sametingssystemets makt og innflytelse i Norge, og dermed en øket maktdeling, bør ingen tvile på. En slik ordning vil i så tilfelle, bli den mest omfattende- og vidtgående lovfestede, forskjellsbehandling med utgangspunkt i etnisitet og avstamming som noen gang er blitt innført i Norge.

Jarl Hellesvik, leder i Etnisk og Demokratisk Likeverd

Runar Myrnes Balto om EDL

EDL – Organisasjonen som lever på å spre konspirasjonsteorier om samer

fredag, 13 desember 2019, 19:32fredag, 13 desember 2019, 17:00 av Tove Østby

Kronikk av Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR):

Tidligere snakket de om at samene arbeider for en samestat. Nå har organisasjonen med navnet Etnisk Demokratisk Likeverd (EDL) byttet ut begrepet «samestat» med den mer polerte «samelandsbevegelsen», men teorien er langt på vei den samme. Det er snakk om farlig konspirasjonsteori som er egnet til å skape redsel og frykt for at samene er en farlig minoritet. At EDLs lederduo Jarl Hellesvik og Karl-Wilhelm Sirkka sprer konspirasjonsteorier blant annet gjennom leserinnlegg er vel dokumentert, og jeg skal vise frem noen eksempler i dette innlegget.

La oss starte med samelandsbevegelsen, begrepet som brukes av EDL for å stemple sine meningsmotstandere. Hvem er angivelig med i denne bevegelsen? 20.11.2019 kan vi lese at bevegelsen har organisasjonstilknytning. «Samelandsbevegelsen sin ledestjerne er Samerådet og er en del av denne bevegelsen. I Norge er NSR, NRL og SFF medlemmer i denne organisasjonen» skriver EDL-leder Hellesvik i Nordnorsk debatt og impliserer ikke bare NSR, men så godt som alle samiske organisasjoner som en del av denne bevegelsen. 15.11.2019 kan vi lese at Hellesvik og nestleder Karl-Wilhelm Sirkka sier at forskerne Mikkel Berg-Nordlie og Torjer Olsen opptrer som aktivister i bevegelsen. Oppsummert består altså bevegelsen angivelig av samiske politikere, organisasjoner og forskere som argumenterer for samiske rettigheter.

Hva gjør angivelig samelandsbevegelsen? Jo ifølge EDL så har samelandsbevegelsen blant annet stor påvirkning på byråkrater og politikere i kommunaldepartementet: «Forslaget om konsultasjonsplikt er utviklet i lukket rom av KMD i samråd og forståelse med samelandsideologene/NSR» skriver Sirkka i Fremover 5.9. 2019. Allerede på 80-tallet skal samelandsbevegelsen, gjennom Samerådet og NSR, sammen med fraksjoner i regjeringen Brundtland ha bidratt til å villede både Stortinget og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO til å godkjenne samene som urfolk, skriver Hellesvik i blant annet avisa Ságat 2.12.2019.

Her tegnes et bilde av en skummel og mektig bevegelse. Når vi dykker litt i materien kan vi lese hva EDL mener at samelandsbevegelsens formål er. Sirkka og Kjell B. Mortensen skriver 5.1. 2018 i Nordnorsk debatt at «Mens de politiske miljøene i nord fortsatt krangler om det meste, har samelandsideologene jobbet målrettet med å gjennomføre sin bit-for-bit strategi i deres lange linjers politikk.». Og hva er deres lange linjers politikk? Jo, 6.2 2019 skriver Sirkka blant annet i iTromsø at: «Samelandsbevegelsen har aldri lagt skjul på at den vil arbeide for å ta tilbake det landet som samene mistet til norske inntrengere, okkupanter og kolonister.»

Samelands-teorien fremstår som en avlegger av den gamle samestat-teorien som tidligere ble forfektet av EDL. I 2011 uttalte daværende EDL-leder Turid Bjørnstrøm seg om en samestat i et intervju til NRK Sápmi. Planene går angivelig tilbake til 1945. «Samene vil ha styringen over hele Finnmark og deler av Troms og Nordland. Dette er noe som de færreste i Finnmark vet om.» uttalte hun, og uttrykte videre frykt for etnisk rensning: «Ja. Hvis man skal legge til grunn planene som er blitt laget, så kan du jo sjøl lese hva som står der. Det betyr jo bare en ting; og det er etnisk rensing.» sa EDL-lederen. Dette er jo en spinnvill konspirasjonsteori som man skulle tro at andre assosierte medlemmer ville ta avstand fra, men nåværende leder Jarl Hellesvik uttalte derimot på EDL sin nettside at NSR kan skylle seg selv for at det finnes en slik teori. Denne holdningen gjentok Hellesvik i en debatt på Universitet i Tromsø 28.11.2019.

EDL-lederskapet har nok skjønt at de ikke blir tatt seriøst blant folk når de sprer så spinnville teorier direkte, men budskapet er jo stort sett det samme når de snakker om den polerte og mer diffuse samelandsbevegelsen. For meg blir det tydelig at det er snakk om den samme farlige pakken av en konspirasjonsteori, bare med et nytt omslagspapir. Det er direkte skummelt at det sprer seg en frykt blant folk i Nord-Norge om at samene er en farlig minoritet som jobber for å ta kontroll og underlegge seg ikke-samer. Vi vet alle hvilken kraft konspirasjonsteorier om minoriteter kan ha. Og det gjør vondt å se hvordan eksistensen av en slik skummel teori igjen kan bidra til å sette frykt i samer for hva andre kan finne på å gjøre og si mot en.

At EDL sprer konspirasjonsteorier bør alle være bevisste på. Spesielt akademikere som tar EDL i forsvar i debatten om samiske rettigheter, slik som Tove Bull 10.12.2019 i Nordnorsk debatt, som oppfatter at EDL fører «en slags nøytral demokratipolitikk» og uttrykker sympati for at de blir tillagt standpunkt de ikke har gitt uttrykk for. Og Einar Niemi som skrev i Nordnorsk debatt12.11.2019 at EDL forholder seg til «språkbruk og debattkultur på en anstendig måte». Men EDL er, som beskrevet i dette innlegget, ikke uskyldige ofre for en uredelig svertekampanje. De sprer derimot konspirasjonsteorier, som akademikere dessverre er med på å legitimere når de tar EDL i forsvar i debatten.

Og det ikke bare snakk om samelandsbevegelsen, som det for ordens skyld er godt tilbakevist at eksisterer. EDL sprer blant annet en absurd konspirasjonsteori om at sametingspresident Aili Keskitalo ikke er samisk, og de mener at samene angivelig driver en samifisering av geografien i Sápmi gjennom å fabrikere samiske stedsnavn (Sirkka i iTromsø 6.2.2019). Dette er ikke nøytral demokratipolitikk eller anstedig debattkultur. Det er spredning av løgn og farlige konspirasjonsteorier som bør bli slått ned på av seriøse samfunnsaktører og forskere, og ikke legitimeres av akademikere.

Runar Myrnes Balto, leder i Norske Samers Riksforbund (NSR)

EDLs svar på denne kronikken.

Valgt inn i stiftelsens styre

fredag, 13 desember 2019, 6:42 av Tore Østby

Bjørns Salvesen (SV) er valgt som Trøndelag fylkestings representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet. Guri Heggem (Sp) er Salvesens vararepresentant.

Stiftelsen Rørosmuseet har som formål å arbeide for kulturvernet, verdensarvverdiene og museumsaktivitetene i Rørosdistriktet. Spesielt har stiftelsen ansvar for vern og utvikling
av de kulturminner og museumsenheter som stiftelsen eier eller har til
forvaltning.

– Hyggelig å bli oppnevnt som fylkestingets representant i styret for stiftelsen Rørosmuseet, en helt sentral institusjon på Røros, sier Bjørn Salvesen til Rørosnytt.

Her er resten av ledelsen i stiftelsen Rørosmuseet.

Daglig leder	Odd Sletten (f 1964)
Styrets leder	Tor Indset (f 1945)
Nestleder	Ståle Lund (f 1955)
Styremedlem	Henrik Grønn (f 1946)
Styremedlem	Morten Olsen (f 1963)
Styremedlem	Bente Kristin Årbogen Andersen (f 1960)
Styremedlem	Per Hvamstad (f 1944)
Styremedlem	Knut Terje Simensen (f 1962)
Varamedlem	Aage Willy Aas (f 1938)
Varamedlem	John Helge Andersen (f 1944)
Varamedlem	Jon Høsøien (f 1944)
Varamedlem	Håvard Moen (f 1936)
Varamedlem	Ole Ragnar Langen (f 1942)
Varamedlem	Therese Fjellheim (f 1971)
Varamedlem	May Lisbeth Hembre Hamland (f 1967)
Revisor	Pricewaterhousecoopers AS

Forbereder live TV fra Røros

torsdag, 12 desember 2019, 22:50 av Iver Waldahl Lillegjære

TV-produksjonsselskapet Maverix ved Ola Gråberg og Jarle Marøy er på Røros for å forberede internasjonale TV-sendinger fra Femundløpet 2020.

Årets Femundløp er det første året hvor man er med som en del av Aker Biomarine sin satsing på hundekjøring som TV-sport, Qrill Pet Arctic World Series i langdistanse hundekjøring, eller QPAWS for kort.

– Det blir en stor operasjon her under løpet med både helikopter og flere team ute i løypa, sier Ola Gråberg COO for Maverix(ansvarlig for alle pågående prosjekter). Gråberg var med å produsere TV-sendingene fra Femundløpet i 2017 som ble sendt på TV2, og har tidligere hatt ansvaret for X-Games og OL-sendingene i TV2.

– Dagslyset er viktig for oss, og under starten i Kirkegata kommer vi til å ha to til tre kameraer akkurat der starten er, og så har vi et kamera oppe i svingen, hvor vi hvert år håper på litt action. I tillegg har vi helikopteret som kommer til å å være operativt fra racestart og vi kommer til å plassere de øvrige teamene våre ut i løypa mot neste sjekkpunkt, sier Gråberg.

Maverix er et produksjonsselskap hvor halvparten av de ansatte kommer fra TV2, og de fire partnerene på eiersiden er Arne Hjeltnes, Jan Ove Aarsether, Linda Norheim og Paal Tarjei Aasheim. De kommer til å ha ansvaret for produksjonen av alle løpene i QPAWS serien denne sesongen.

Jarle Marøy er tidligere sjefsprodusent i TV2 og har hatt ansvaret for flere liveproduksjoner enn de fleste. Han er imponert over den frivillige innsatsen som legges ned under Femundløpet.

– Det er bare så fantastisk bra at det er så mange frivillige, jeg tar bare av meg hatten for dem, utrolig kult, og en skikkelig dugnadsånd. Der Ole og jeg bor er vi ikke vant til slikt, sier Marøy.

Daglig leder i Femundløpet Jon Anders Kokkvoll sier at tv-sendingene vil synliggjøre både løpet og regionen.

– Dette åpner jo helt andre muligheter for å synliggjøre Femundløpet og regionen vår. Det skal sendes live fra alle sjekkpunkt, og man skal produsere innhold fra de forskjellige destinasjonene som er knyttet opp mot løpet. Det vil øke synligheten til Femundløpet og alle våre samarbeidspartnere, og det er et vesentlig element for oss for å få en bærekraftig økonomi. Uten at Aker Biomarine har gjort denne satsingen ville det ikke vært mulig, sier Kokkvoll.

Ola Gråberg sier sendingene vil by på god tv-underholdning for alle som kommer til å følge løpet hjemmefra.

– Det er det som er så fascinerende med denne idretten er alle de forskjellige elementene som er tilknyttet den. Det er en livsstil, og det er en idrett med dype historiske røtter, men likevel en av de mest moderne idrettene du møter fordi kvinner og menn konkurrerer på like vilkår. Hundekjøring er å vende tilbake til naturen, det er fokuset på dyrevelferd, og alle disse elementene vil være med på å skape god tv underholdning, sier han.

Landet budsjettet for 2020

torsdag, 12 desember 2019, 21:27 av Iver Waldahl Lillegjære

Kommunestyret behandlet i dag årsbudsjettet til Røros kommune for 2020.

En trang kommuneøkonomi med store investeringer og en befolkningsutvikling på sikt der man blir flere eldre gjør budsjettarbeidet ekstra utfordrende.

Det kom flere forslag til endringer i budsjettet, selv om ingen av dem var spesielt store sett budsjettet i sin helhet.

– Dette er den viktigste saken i årshjulet, og er en svært godt forberedt sak. Det er ingen tvil om at driftsbudsjettet er stramt selv om det er store tall. Vi ser at det kommer ofte lovpålagte oppgaver uten at det følger med midler, sa Liv Hanne Tønset (Ap)som la frem Arbeiderpartiet og Sv sine endringsforslag til budsjettet.

Disse partiene bevilger 500 000 til drift av Doktortjønna fra disposisjonsfondet. Dette kommer som et engangstiltak hvor man må få på plass en mer varig løsning finansiert fra sentralt hold.

Det ble også fremmet et forslag om å innføre søskenmoderasjon på tvers av barnehage og SFO fra høsten 2020, og 100 000 i to år ble foreslått satt av til miljøsertifiseringer av bedrifter i Røros kommune. Dette ble foreslått tatt fra budsjettet for sentraladministrasjonen.

I tillegg kom samme gruppe med noen verbalforslag knyttet opp mot at kommunestyret kommer med en felles uttalelse i forhold til miljøsaken, at man ser på muligheten til å øke grunnbemanningen blant de ansatte i kommunen innenfor helse og oppvekst, og at man satser på rekrutteringen av sørsamiske språkarbeidere.

Det kom også verbalforslag om å se på byggesaksbehandlingstiden og gebyrene i Røros kommune, og på å innfase ordningen med gratis skolemat fra 2021.

Høyre med Rob Vedhuis fremmet forslag om å jobbe for at staten tar over kirkelånet fra Røros kommune og at de sparte pengene settes av i disposisjonsfondet. I tilegg lanserte Veldhuis forslaget om at avlønningen som skulle tilfalle opposisjonslederen blir bevilget idrettsrådet. Han lanserte også et forslag om at man ser på alternativ til det tradisjonelle fyrverkeriet på nyttårsaften fra 2020 og at et lasershow vil være mer i tråd med miljøprofilen til Røros kommune.

Senterpartiet og Guri Heggem ønsket at man setter av 200 000 for å se på muligheten til å skaffe bredbåndstilgang til alle inbyggerne i kommunen, i tillegg til at man ønsket at pengene som skal gå til miljøsertifisering av bedrifter i Ap og Sv sitt forslag blir søkt av bedriftene inn til næringsfondet.

Alle forslagene fra Ap og Sv ble stemt frem og i tillegg ble Høyres forslag om at man jobber for at staten tar over kirkelånet, og at man innfører et miljøvennlig fyrverkeri fra 2020 vedtatt.

Tar samiskundervisning på alvor

torsdag, 12 desember 2019, 19:00 av Tore Østby

Trøndelag fylke er i likhet med Røros kommune et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Riksrevisjonen har sett nærmere på tilbudet som finnes i Fylkeskommunen, og konkludert med at det ikke er godt nok. Etter at Bjørn Salvesen stilte spørsmål om dette i fylkestingsmøtet, lover fykesordføreren bedring.

Vi gjengir her både Salvesens spørsmål, og svaret fra Tore O. Sandvik.

Begrunnelsen for Salvesens spørsmål:

Riksrevisjonen har gjennomgått samiske elevers rett til god opplæring i og på samisk. Det er pekt på følgende hovedfunn:

-Tilbudet om opplæring er ikke godt nok kjent utenfor samiske kjerneområder.
-Mangel på samiske læremidler, særlig digitale, svekker opplæringstilbudet.
-Svakheter i organisering og gjennomføring av fjernundervisning fører til store ulikheter i tilbudet.
-Knapphet på samiske lærere er et vedvarende problem.
-Virkemidlene er mange og små, og de er spredt på mange aktører.

Spørsmål:

I hvilken grad er disse utfordringene gjeldende på de videregående skolene i Trøndelag?

Hvilke tiltak vil fylkeskommunen sette i verk for å møte de utfordringene som er i vårt fylke?

Fylkesordførerens svar:

Fylkesordføreren takker representanten Bjørn Salvesen for spørsmålet vedrørende undervisningstilbudet i og på samisk.

Trøndelag fylke er et sørsamisk forvaltningsområde med et utvidet ansvar når det gjelder sørsamisk språk og kultur. Fylkeskommunen har ansvar for å gi opplæring i samisk på videregående nivå og i voksenopplæringen.
Handlingsplan for opplæring i samisk språk og kultur 2019-2023, vedtatt av hovedutvalg for utdanning i mai 2019, skisserer organisering og tilrettelegging av opplæringen i samiske språk på videregående nivå. Handlingsplanen omtaler i hovedsak ressursskolenes ansvar og rolle. Samarbeidsavtalen mellom Sametinget og Trøndelag fylkeskommune 2019-2022 er også sentral i utvikling av dette arbeidsområdet.

Det er utfordringer knyttet til å bygge opp et fullverdig utdanningsløp i et truet språk som sørsamisk, hvor brukerne er spredt over flere fylker og to land. For å samle kompetansen innenfor samiske fag i videregående skole har Trøndelag to ressursskoler. Disse er Grong videregående skole og Røros videregående skole.

Skolene gjennomfører og videreutvikler undervisningen i samiske fag i regionen for fylkeskommunale skoler. Samiske fag dekker samisk språk og kultur, og programområdene Reindrift og Duetie (håndverksfag). Undervisningen i sørsamiske språk er stedlig og gis ved behov som fjernundervisning til elever fra andre skoler. Grong har inneværende skoleår seks elever i sørsamisk og to i nordsamisk. Røros har fire elever i sørsamisk og tre i nordsamisk. Undervisningen tilbys ukentlig både for stedlige og ikke stedlige elever (fjernundervisningen foregår via Skype).

Fjernundervisningselevene får tilbud om to «språkbad» (samlinger) i løpet av et skoleår. I tillegg besøker læreren alle fjernundervisningselever ved hjemskolen i løpet av skoleåret.

Røros videregående skole har nybegynnerkurs i sørsamisk for voksne. Fem voksenelever tok eksamen høsten 2019, og ti personer er påmeldt voksenopplæringskurs våren 2020.

Kvaliteten på nettundervisningen blir godt ivaretatt i regionen. Samtlige pedagoger er kvalifisert i nettbasert fjernundervisningsdidaktikk. Grong videregående skole har tre ansatte pedagoger, og Røros har seks ansatte pedagoger. Sørsamisk fagnettverk for lærere i videregående opplæring er et viktig tiltak for å sikre samhandling mellom ressursskolene og kvalitet i utviklingsarbeidet. Nettverket er etablert gjennom en samarbeidsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune, Nordland fylkeskommune og Fylkesmennene i Trøndelag og Nordland.

For å avhjelpe lærerknappheten er det opprettet en egen stipendordning for studenter som velger sørsamisk lærerutdanning ved Nord universitet (avdeling Levanger). Per i dag er det fire studenter som tar studiet, en på 2. studieår og tre på 1. studieår. Stipendet er finansiert av Trøndelag fylkeskommune, tospråkskommunene og Fylkesmannen i Trøndelag. Studentene kan selv søke om kr 50 000,- i stipend per studieår fra Sametinget i tillegg til ordinære satser fra Lånekassen.

Trøndelag fylkeskommune er oppmerksom på behovet for læremidler i samisk, og finansierer læremiddelutvikling sammen med Sametinget. Siden 2016 har det pågått et stort arbeid med å utarbeide og ferdigstille læreverket for sørsamisk språk 1. og 2. på videregående nivå. I løpet av 2020 vil læreverket gjøres tilgjengelig for hele det videregående skoleløpet. Språk- og kompetansesentret Aajege ved Røros videregående skole er prosjektleder i tett samarbeid med Grong videregående skole. Ferdigstilt læreverk gjøres tilgjengelig på læreplattformen NDLA.

Fylkeskommunen vil i samarbeid med ressursskolene se på tiltak innen karriereveiledning for å rekruttere flere elever til å ta opplæring i sørsamisk i tråd med intensjonen i handlingsplanen for opplæring i samisk. Profilering av yngre personer som studerer og har yrker innen sørsamisk næring er et viktig ledd i dette arbeidet.

Det pågår også et kommunikasjonsarbeid med å oversette flere av fylkeskommunens hjemmesider til sørsamisk.

Klart nei til fritt skolevalg

torsdag, 12 desember 2019, 18:58 av Tove Østby

Bjørn Salvesen (SV) gleder seg over at flertallet i fylkestinget i dag sa nei til å innføre fritt skolevalg, og holder på nærskoleprinsippet. Forslaget ble vedtatt mot stemmene til H, FrP, V og Pp. Vi gjengir her det vedtatte forslaget fremmet av Rakel S Trondal (Sv) på vegne av SV, Ap, SP og KrF.

Sak: Høring: Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling.

Fylkestinget ønsker ikke å støtte innføring av fritt skolevalg i hele Trøndelag på grunn av følgende vurderinger:

Elevperspektivet

Fritt skolevalg/karakterbasert skoletildeling, vil gi elever med høye karakter fra grunnskolen økte valgfrihet i valg av skole. Dette er normalt elever med høy sosioøkonomisk status. Denne friheten vil begrense andre elevers muligheter til å få opplæring ved ønsket skole. De må få tilbud ved en videregående skole som ligger lengre unna hjemstedet gitt at kapasiteten i byer/tettsteder ikke økes. Dersom omfanget av søkere som drar fra en distriktsskole blir tilstrekkelig høyt kan grunnlaget for tilbudet falle bort. Det vil medføre færre tilbud å velge mellom på skolen nært elevens bosted.

Økt konkurranse om plass ved skolene kan medføre at elevene presterer bedre i grunnskolen. Det er usikkert hvor sterk denne effekten er når den måles på fylkesnivå, men på individnivå kan den være sterk. Undersøkelser tyder på at den akademiske gevinsten av å pendle til mer prestisjetunge skoler ikke nødvendigvis fører til høyere skoletilfredshet og bedre psykisk helse. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Det blir økt konkurranse mellom skolene for å tiltrekke seg de riktige elevene. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt. Skolene vil bli mer segregerte. Segregeringstendensen vil kunne oppstå etter flere dimensjoner, for eksempel etter foreldrenes inntekt og utdanning, elevprestasjoner og etnisk bakgrunn

Skoleeierperspektivet

Fritt skolevalg i hele fylket vil medføre at en mindre andel av elevene fra mindre befolkede områder og forsteder til større byer og sentrum. Det er ca. 10000 elever som ikke bor i Trondheim. Dersom ett, to eller tre prosent av ungdommene utenfor Trondheim søker til Trondheim så betyr dette 100, 200 og 300 flere elever ved skolene i Trondheim.

For å ikke presse ut ungdommene fra Trondheim til distriktsskolene må det investeres i nye skolebygg. For å sikre at tilbud i distriktsskolene ikke blir lagt ned som følge av at ungdommer søker seg til Trondheim, må distrikskolene tilføres ekstra midler for å opprettholde tilbudene. Begge disse faktorene vil bidra til å øke fylkeskommunens kostnader. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene. Ulikhetene i selve elevgruppene ved skolene vil øke. Elever med lærevansker vil ofte ende opp på samme skole, mens andre skoler vil tiltrekke seg de flinkeste elevene. Det gjør at dagens økonomitildelingsmodeller må bygges om for i større grad å kompensere for disse ulikhetene.

2. Fylkestinget ønsker ikke å innføre fritt skolevalg i inntaksområder på grunn av følgende vurderinger:

Elevperspektivet

Søkerne vil ha valgmuligheter på hvert utdanningsprogram, men samtidig vil konkurransen om plassene være mindre så søkere med lave karakterpoeng vil i større grad være vernet mot å bli utkonkurrert av søkere fra andre deler av fylket. Internt i inntaksområdet, særlig i Trondheim, vil det fremdeles være en konkurranse som favoriserer søkere med høy sosioøkonomisk status. I og med at det ikke er opptak på særskilt grunnlag lengre, er vi også bekymret for at fritt skolevalg også vil gå utover elever med nedsatt funksjonsevne.

Skoleperspektivet

Skoleeierperspektivet

I dag er tilbudsstrukturen i Trøndelag basert på prinsippene for tilbudsstruktur vedtatt i fylkestingssak 27/17. Dette har gitt en tilbudsstruktur basert på arbeidsdeling mellom skolene basert på blant annet tilgang på elever og vurdering om økonomisk forsvarlig drift. For enkelte utdanningsprogrammer er det bare er skole som har det i inntaksområdet.

For å tilfredsstille kravet om at minst to skoler har utdanningsprogrammet i inntaksområdet må det etableres ekstra tilbud. Etablering av ekstra opplæringstilbud vil gi fylkeskommunen en ekstra kostnad. Innføring av inntaksområder vil redusere presset mot Trondheim fra distriktsskolene. Det vil redusere behovet for investeringer.

Desto mer komplette tilbudsstrukturer inntaksområdene har, desto færre elever kan flytte mellom inntaksområdene. Dette vil redusere investeringskostnaden som vil oppstå dersom mange elever drar fra sine opprinnelige inntaksområder til Trondheim og andre byer/tettsteder. Nærskoleprinsippet er ikke bare en måte å ta inn elever på. Det er også en måte å sikre den desentrale tilbudsstrukturen.

Oppsummering:

Ved fritt skolevalg i hele Trøndelag må fylkeskommunen velge mellom følgende strategier:

Bygge ut kapasiteten i Trondheim og andre byer, som svekker tilbudet i distriktene. Det å øke skolekostnaden i distriktene vil opprettholde tilbudene, men mangelen på elever svekker tilbudene og det mer desto lengre ut i opplæringsløpet.

Holde en fast kapasitet i byer og tettsteder. Dette vil i første runde føre til at byene får elevene med de beste karakterene, mens distriktene får elever med de svakeste forutsetningene for å gjennomføre opplæringen. Elevene vil i større grad falle fra og dermed ikke bidra til å opprettholde elevtallet på distriktsskolene, særlig på videregående trinn 1 og 2.

Fordelene med fritt skolevalg er i hovedsak knyttet til fordeler for enkeltelever. De fleste av systemvirkningene er negative. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Dette er det ikke dekning for i budsjettene til Trøndelag fylkeskommune. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.

Konklusjon:

Den nye bestemmelse vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og muligheten for å velge den løsningen som Trøndelag fylkeskommune anser best for å oppfylle oppdraget om å dimensjonere den videregående opplæringen. Fylkestinget anser de negative systemvirkningene av innføring av fritt skolevalg som så store at ordningen ikke kan anbefales innført i Trøndelag. Det vil påløpe betydelig merkostnad ved innføringen av ordningen blant annet til opprettelse av ekstra klasser eller utbygging av skoler. Fylkestinget anbefaler en videreføring av nærskoleprinsippet som inntaksordning for Trøndelag.