Nyheter

Først med nyheter fra Røros

Vil etablere et samisk barneforum

av

Pressemelding fra Sametinget:

Sametinget vil etablere et samisk barneforum hvor blant annet en trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid.

Sametinget har deltatt på Barneombudets høynivåmøte denne uka, som er et initiativ fra Barneombudet for å bidra til en langsiktig og koordinert innsats for en tryggere digital hverdag for barn og unge. Barneombudet ønsker at innsatsen skal bygge på barns rettigheter etter barnekonvensjonen og ser viktigheten av at barn og unge medvirker til dette arbeidet. 

Sametinget deltok sammen med stortingspresidenten, statsråder, stortingspolitikere og over tretti andre offentlige instanser, organisasjoner og virksomheter. De har alle signert under en felles erklæring og forpliktet seg til minst to tiltak hver, som de vil gjennomføre det neste året. 

Et av tiltakene som Sametinget har forpliktet seg til å jobbe for er å etablere et samisk barneforum hvor blant annet trygg digital hverdag inngår som del av deres arbeid. Det var sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) som signerte på vegne av Sametinget. 

– I dag har vi ingen arena for å diskutere og samtale med barn og unge på Sametinget. Vi må samtale med, og ikke om, barn når vi jobber med et felt de har mye mer kunnskap og erfaring på. Dette særlig når vi jobber med deres digital hverdag, en hverdag hvor voksne ikke har veldig god innsikt i hva de eksponeres for, sier Mikkelsen.

Sametinget vil også arrangere en konferanse med mobbeproblematikk, herunder digital mobbing, som et av temaene. Konferansen skal ha en workshop der samiske barn og unge (barneforumet) inviteres til å delta. Konferansen har en faglig del for voksne som arbeider med barn og andre aktuelle aktører.

– For Sametinget er det viktig å jobbe for at alle barn og unge opplever trygghet og inkludering på alle arenaer de er på, det være seg fysisk og digitalt. Vi vet at samiske barn og unge ofte opplever hatytringer, hets og diskriminering i Norge, en utrygg hverdag. Vi vet ikke mye om dette, og jeg ser fram til å arbeide for å opprette et samisk barneforum på tvers av landegrenser som et tiltak, sier Mikkelsen. 

I sin tale trakk han fram sitater fra digitale medier med rasistiske uttalelser om samene. Det var ikke mer enn to uker gamle sitater hentet fra sosiale medier, i forbindelse med at Girjas sameby i Sverige ble tilkjent retten til å forvalte småviltjakt og fiske, og hvor det etterpå kokte over av hets mot samer i sosiale medier og det ble også oppfordret til å drepe samer. 

– Den siste tiden har vi dessverre vært vitne til flere tilfeller av rasistiske uttalelser og er vitne til at intensiteten i krenkende ytringer mot samer i media og særlig i nettdebattene har nådd et alarmerende nivå. Det er en selvfølge for også Sametinget å jobbe aktivt for å en trygg digital hverdag. Og det er en selvfølge å delta i dette viktige arbeidet, sier Mikkelsen.

Mikkel Eskil Mikkelsen og Barneombud Inga Bejer Engh. Foto: Sametinget


Ny singel fra Copper City Ramblers

av

Rørosbandet Copper City Ramblers slipper nå låta «Veiskille», innspilt i Larsville Studio i Stugudal. Bandet har spilt sammen i 10 år og består av flere av fjellregionens mest aktive musikere. Bandet startet som et bluegrassband med utgangspunkt i amerikansk musikk. Etter hvert har det sneket seg inn flere og flere egne låter i egen stil, og dette er bandets sjette utgivelse med dette materialet. Flere av disse har blitt spilt på radio over hele landet, blant annet i NRK. Bandets musikk har også havnet på flere spillelister på Spotify, Tidal etc.  

«Veiskille er inspirert av Inger Hagerups «Jeg gikk meg vill i skogene» og denne teksten snakket direkte til meg», sier vokalist og tekstforfatter Jo Bjørner Haugom. Veiskille handler om at man står ovenfor ulike veivalg i livet, og at alt vil gå bra til slutt. 

«Je rømte frå mitt enaste, je sa mitt hus farvel. Je vandra sent ti gatan, ensomt ferr mi sjøl.» 

Copper City Ramblers er: 
Jo Bjørner Haugom – vokal (Elden m.m)
Olav Luksengård Mjelva – fele (Har spilt/spiller med bl.a SVER, Stein Torleif Bjella, Tove Bøygard, Haddy, Unni Boksasp Ensemble, Sigrid Moldestad, Aasmund Nordstoga m.fl) 
Erik Evavold – gitar (Tramp, Kings Cross m.m)
Erik Roll – banjo/mandolin (Funky Fjellfolk, Kenwood, Elden og mye mer)
Tommy Dalbakk – bass (Funky Fjellfolk m.m) 

Låten er også tilgjengelig på alle digitale strømmetjenester i løpet av kort tid. 





Intens juleplanlegging for Netflixgjengen

av

I går og i dag er ei stor gruppe filmskapere på Røros, for å planlegge «Hjem til jul» sesong 2. The Oslo Company, som er produsent for suksesserien har møter med huseiere, butikkeiere og mange andre som er involvert på forskjellig vis.

Sesong 1 ble en kjempesuksess, som er vist i 180 land. Den er dubbet og tekstet til en rekke språk. Sesong 2 bli mer påkostet på alle vis, og det kommer flere kjente navn på rollelisten. Også i sesong 2, er det på Røros dramaet utspiller seg.

Mye er klart, men en del er fortsatt under planlegging. Områdene det ble filmet i fjor, brukes også i år, men det innarbeides også noen nye locations. Vi snek oss inn til Director of Photography Hallgrim Haug, som er ansvarlig for foto og lys, da han hadde et planleggingsmøte med Eli Riset fra Destinasjon Røros.

https://vimeo.com/391224675

Plen på panseret

av

I dag passerer 400 litt merkelige biler fra Nederland gjennom Røros sentrum. De deltar i Carbagerun 2020, som går gjennom Sverige og Norge. Bilene er pyntet på mange forskjellige måter, gjenstander lys og effekter. Tim, Joost og Hannika prøver ut norsk vinterføre med plen på panser og bagasjelokk.

Bilene som kjører må være EU-godkjent, ha vinterdekk, men ikke være nyere enn fra 1999. Bilen skal ikke ha kostet mer enn 500 Euro.

https://vimeo.com/391224748

For ordens skyld: Det er kunstgress og ikke naturgress på bilen, og det Tim sier om å trimme plenen er humoristisk ment.

40 nestenulykker om dagen

av

I planutvalget i dag kom det frem at Bane Nor har registrert 30 hendelser i året ved planovergangen ved lokstallen.

Det at en person krysser planovergangen mens bommene er nede defineres som en nestenulykke. Ordfører Isak Busch opplyste planutvalget i dag om Bane Nor sin registrering av slik statistikk ved lokstallen.

– Bane Nor har fokus på sikkerhet og kaller hver eneste passering av en person når bommene er nede for en nestenulykke. Så alle mennesker som krysser planovergangen da blir definert som en nestenulykke, sa Busch.

Liv Hanne Tønset (Ap) som krysser toglinja daglig ved lokstallen sier at det er flere hendelser hver dag enn det Bane Nor har registrert på et år.

– Det er minst 40 hendelser hver dag spør du meg, nesten alle som er gående stikker over mens bommene er nede. Bommene kommer ned veldig tidlig slik at lokalkjente går over mens bommene er nede, før toget kommer, sa Tønset.

Hvis det er slik Bane Nor registrerer statistikk og tar vare på sikkerheten ved planovergangene, er det betimelig å stille spørsmålet om validiteten til grunnlaget for de vurderingene som gjøres.

Folkehøyskolen: Ingen innsigelser fra planutvalget

av

Planutvalget i Røros kommune hadde møte i dag på Flokk der man fastsatte planprogrammet for detaljreguleringen av området hvor folkehøyskolen skal bygges.

Fastsettingen av planprogrammet for reguleringen av området er viktig for at prosessen med å etablere en folkehøyskole på Røros skal kunne fortsette. Skal man rekke målet om å sette i gang til skoleåret 2022 har man bare tiden og veien, fordi det er mange delmål med tidsfrister som må nås i tide.

Siden det ikke ble noe av samarbeidet mellom Røros IL og folkehøyskolen med området ved tribunen på Øra tok Røros kommune og ordfører Isak Busch grep for å få på plass en egnet tomt. Det er likevel spørsmål om forurensing siden det er en gammel søppelplass i grunnen der man skal bygge skolen og den generelle ankomsten til området sør for jernbanelinja.

Saksvurdering:

Det er gjort en vurdering av detaljplanens formål mot kommunens gjeldende planverk som kommuneplanens samfunnsdel og næringsplan. Dette ligger i referat fra oppstartsmøtet. En etablering av folkehøyskole i tilknytning til Røros sentrum vil være viktig for at Rørossamfunnet kan oppnå flere av de målene det jobbes mot.

Planarbeidet er i strid med Kommunedelplan for Røros sentrum når det gjelder arealbruk.Det har derfor vært lagt vekt på at planarbeidet må få frem hvordan den eksisterende bruken av arealene evt kan erstattes og at tiltaket også legger til rette for offentlig bruk av deler av uteområdet. Drøftinger rundt trafikk og adkomst til området har vært sentrale og skal utredes i planarbeidet.

De innkomne høringsinnspillene har kommet med mindre endringer og tilføyelser, men ingen store innvendinger mot endring av arealbruken. Forholdet til adkomst inn til området over jernbanelinja vil være det mest sentrale å få løst, ikke bare for dette avgrensede området, men også for utvikling av området sør for jernbanen som helhet. Det er pågående dialog med Bane NOR for å komme frem til løsning på dette.

Kommunedirektøren mener det reviderte planprogrammet tar hensyn til innkomne
merknader og oppfyller kravene i PBL § 4-1, og anbefaler at Røros kommune fastsetter
planprogrammet i tråd med PBL § 12-9.

Kommunedirektøren legger fram saken med slik innstilling:
I henhold til plan- og bygningslovens § 12-9 fastsetter Røros kommune forslag til
planprogram for Detaljregulering for Røros Folkehøgskole.

Innstillingen ble vedtatt uten innsigelser fra planutvalget.

Langsiktig plan om et meieri til

av

Rørosmeieriet ser vekstmuligheter for økomelk, og har en langsiktig plan om å etablere et meieri til. Det går fram av brev fra Rørosmeieriet til Landbruks- og matdepartementet. Rørosmeieriet har presentert sine tanker for fremtiden i møte med statssekretær Widar Skogan.

Bakgrunnen for møtet var et ønske om at departementet skal se på rammebetingelsene for økologisk produksjon av melk. Rørosmeieriet har bygget en sterk og etterspurt merkevare basert på økologisk produksjon av melk. I et ellers fallende marked har Rørosmeieriet klart å beholde og ta markedsandeler. Meieriet har økt produksjon, omsetning og antall ansatte.

– Vi opplever også entusiasme hos bønder som leverer til oss. Kravene til økologisk
produksjon betyr at de må bruke mer grovfor, og mindre kraftfor i produksjon. Enkelte leier beiteareal av nabobønder for å få dekket behovet, og det virker på den måten positivt for å få utnyttet landbruksareal. Vi ser at produksjonen av økologisk melk er med på å løse viktige landbrukspolitiske mål og ikke minst
bærekraftsmål. Et krav om minst 60% grovfor i produksjonen er med på å øke bruken av beitemark som grunnlag for melkeproduksjon. Bøndene får økt kunnskap om dyrehelse og dyrevelferd, som følge av strengere krav, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

Det største hinderet i vekst for Rørosmeieriet ligger i rammevilkårene. Melken kjøpes fra Tine Råvare, som har ansvar for henting og transport, og som betaler økotilegg til melkebonden i tillegg til et prispåslag som skal dekke selskapets kostnader knyttet til rådgiving, transport, oppgjør og kvalitetskontroller hos bonde. Dette reguleres i en privatrettslig avtale. Det er varslet at Rørosmeieriet i 2020 må betale kr 1,80 per liter for disse tilleggene som er særskilt for Rørosmeieriet. Målprisen er kr 5,47 per liter, noe som gir Rørosmeieriet en råvarekostnad på over 30% mer for produksjon av økomelk.

– Vi deler regjeringens mål om å stimulere til økologisk produksjon som er etterspurt i markedet. Økomelk er i dag en av de få områdene hvor økologisk produksjon gir god lønnsomhet for bøndene, og fungerer etter vår mening som en spydspiss for økologisk drift på andre områder, skriver Rørosmeieriet i brevet til Landbruks- og matdepartementet.

MIX Røros Stasjon åpner på fredag

av

Førstkommende fredag, 14. februar, åpner MIX Røros Stasjon dørene. Det er en helt ny MIX som kommer i stasjonsbygningen, i større og nyoppussede lokaler der Narvesen var tidligere. Driver Ann Iren Evensen forteller at de satser på mat, is, milkshake og drikke. Et samarbeid med lokale leverandører er på plass, i tillegg til faste leverandørene til MIX. Ann Iren håper å få til enda mer samarbeid med lokale leverandører etter hvert.

MIX Røros Stasjon er ikke en kiosk.

– MIX går mer og mer bort fra kiosk-konseptet, stort sett. Prøver å få det til mer som en spiseplass, sier Ann Iren Evensen. Hun legger til at hun skal også ha Tipping og blad, som er typisk for en kiosk. Men det er mye mer mat, is og drikke enn hva man finner på en typisk kiosk. Det blir 25 – 30 sitteplasser. På menyen blir det blant annet hamburger, pommes frites, ostesmørbrød, gratinerte baguetter, salat, wraps, godsaker til kaffen som boller, wienerbrød, donuts og vafler. I milkbar-hjørnet blir det frappe, smoothie, milkshake, kuleis og softis.

Til åpningen har Ann Iren ansatt tre personer.

– Det er en veldig gira og ivrig gjeng. Mye fliring og god stemning allerede. Det tror jeg blir bra, sier Ann Iren, som har jobbet snart 24 år i MIX. Hun har vært på to forskjellige plasser i Trondheim. MIX har vært det hun har hatt lyst til å holde på med hele tiden. Hun setter pris på at man kan forme MIXen sin selv. At man kan gjøre så mye som passer der man er. Er man på en stasjon så kan man gjøre det slik at det passer på en stasjon. MIX er veldig på å følge med tiden. Ann Iren synes at utviklingen med å satse mer på mat, is, drikke og sitteplasser er veldig spennende.

Driveren av MIX Røros Stasjon setter pris på jobben de lokale entreprenørene har gjort med å få lokalet ferdig til åpningen. I morgen ettermiddag inviterer hun entreprenører og leverandører til åpningsfest. Da blir det smaksprøver og takk for hjelpen.

Ann Iren er glad for at muligheten til å drive MIX på Røros kom.

– Når denne muligheten åpnet seg var det veldig bra for meg ihvertfall, sier hun. Nå har hun fått seg leilighet på Røros. Ann Iren gleder seg til åpning på fredag og neste ukes Rørosmartna.

Godt vann fra gamle rør

av

Det tappes 3000 m³ vann fra Røros kommunes drikkevannskilde i døgnet. 20% av vannet går tapt på grunn av lekkasjer. Det går fram av rapporten etter årlig innrapportering for vannforskyningssystem. Rapporten viser at det i løpet av året ble funnet koliforme bakterier i 1 av 199 vannprøver, og intestinale enterokokker ble funnet i 2 av 199 prøver. Slike bakterier skal ikke finnes i drikkevann, og funn av disse betyr at vannet må kokes.

I løpet av året tappes det 734616 m³ fra det kommunale vannverket. Det tilsvarer 105 meter vannstand på en fotballbane. Svinnet tilsvarer da 20,5 meters vannstand på en fotballbane. 35% av vannet distribueres til boliger, mens 20% går til fritidseiendommer. 10% går til industri, og like mye til tjenesteytende næringer. 5% forbrukes til primærnæring.

Vannprøvene viser at vannet fra vannverket stort sett er av meget god kvalitet. I 14 av 191 vannprøver i fjor var kimtallet (omfatter naturlig forekommende mikroorganismer som bakterier, sopp, gjær) for vann ved 22 grader celsius, for høyt.

På grunn av sprekker i rørene stømmet det ut 84 liter vann i sekundet ut av gamle rør 3. februar 2017. Foto: Tore Østby

Mye av røropplegget begynner å bli gammelt. 10 kilometer rør er lagt før andre verdenskrig. Nesten 30 kilometer er lagt mellom 1971 og 1970. 21,5 kilometer er lagt i perioden 1971 til 2000, og 5,7 kilometer er lagt etter 2000. 56,8 kilometer av rørene er jern og stålrør. 10 kilometer er i andre materialer.

Nytt teknisk senter i Gjøsvika

av

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen planlegger i disse dager anbudskonkurransen for det nye tekniske senteret som kommer i Gjøsvika.

– Vi er i innspurten med konkurransedokumentene til anbudet, her har vi blant annet fått hjelp av Rambøll til å utforme dem. Vi håper at vi skal få lagt dem ut nå i februar. Det tar jo fort tre måneder før vi sitter med vinneren i forhold til reglementet for anskaffelser i det offentlige, sier Øyen.

På samme måte som det nye helsesenteret på Øverhagaen legges det opp til flere byggetrinn.

– Det blir flere byggetrinn, og vi ønsker at tilbyderne skal presentere ideer til løsninger, slik at vi legger ikke føringer på detaljnivå. Det blir opp til dem å tilby gode løsninger som kan være gunstig prismessig for dem og gi gode løsninger for oss, sier Øyen.

Det nye tekniske senteret skal være i Gjøsvika der vegstasjonen ligger i dag og hvor brann- og redningstjenesten holder til. Tomta er på cirka 20 dekar og det gir rom for mange potensielle løsninger sier Øyen.

– Det blir opp til tilbyderne i anbudskonkurransen om de skal rive det gamle bygget eller ta det i bruk videre. De kan vurdere om de vil gjenbruke det på et eller annet vis siden de står relativt fritt til å komme opp med løsninger, sier han.

Brann- og redningstjenesten, Røros parkering, sivilforsvaret, vaktmestere, hjelpemidler og uteseksjonen skal ha tilhold i det nye tekniske senteret i tillegg til de som jobber i administrasjonen i teknisk drift. Det vil si de som har ansvaret for vaktmestere og renhold. Øyen håper det nye tekniske senteret skal stå ferdig på slutten av 2021.

– Det hadde vært glimrende om det hadde stått ferdig i slutten av 2021, og det skal være realistisk. Det henger jo sammen med det nye prosjektet på Øverhagaen, vi bygger jo ikke noe verksted eller lager for hjelpemidler på det nye helsesenteret. Slike tjenester blir på det nye tekniske senteret. På de eksisterende sykehjemmene er det jo lager for slike ting og det er ikke de beste løsningene, men de nye fasilitetene i det tekniske senteret blir mye bedre, sier Øyen.

Finansieringen for det nye tekniske senteret ligger allerede i budsjettene, men utfallet av anbudskonkurransen kan påvirke prislappen sier Øyen.

– Vi vil se hvilken pris man lander på når man har gjennomført konkurransen og hvordan den forholder seg til det som ligger inne i budsjettene. Så vi må ha det opp til politisk behandling når vi har gjennomført konkurransen.  Vi kommer uansett til å fremme det politisk, selv om det vinnende anbudet ligger innenfor budsjettet. Slik at vi får det endelige politiske vedtaket, sier han.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.