Kollisjon på Hagaen

To personbiler kolliderte i krysset mellom Hagaveien og Prøschveien i ettermiddag. Kollisjonen skjedde på samme sted som en lastebil og en personbil kolliderte 18. mars i år.

Ingen personer kom til skade i kollisjonen i dag. Årsaken til kollisjonen er ikke kjent.

Tilskudd til etablering i sentrum

RørosBankens Næringsfond etablerer nå sammen med RørosBankens Næringsavdeling en helt ny tilskuddsordning. Det går ut på å støtte etablering i gatene på Røros for å få mer aktivitet og virksomhet innenfor den verneverdige bebyggelsen i Røros sentrum. Målgruppen for dette er nyetableringer.

– Dette er et spennende prosjekt vi håper skal bli positivt for de som ønsker å etablere seg i sentrumsgatene. De siste årene har det vist seg å være utfordrende å drive butikk i gata. Tilskuddet gis som et rente og avdragsfritt lån, med visse vilkår og krav. Er disse vilkårene oppfylt etter tre år, gjøres lånet om til et tilskudd, sier avdelingsleder for bedriftsmarked i Rørosbanken, Hans Arvid Kosberg til Rørosnytt.

Tilskuddet gis som et rente- og avdragsfritt lån over tre år. Hvis bedriften fortsatt er i drift med en forsvarlig økonomi etter tre år vil lånet kunne bli gjort om til tilskudd. Det stilles en del krav under veis og tilskuddet er på inntil kr. 300.000.


Tilskudd fra RørosBankens Næringsfond

Styret i RørosBankens Næringsfond har i juni innvilget tilskudd på til sammen kr.861.000 til 7 forskjellige prosjekter. 

  • Utvikling av opplevelsesprodukter med Femundløpet som profilknagg, kr.250.000 fordelt på 2 år.
  • Etablering av digitalt markedsføringsbyrå, DigiKo AS på Røros, Kr.36.000
  • Fire jubilanter, RørosMat, Femundløpet, Vinterfestspill og Elden om støtte til et felles arrangement for de frivillige og lokalbefolkning, Kr.25.000.
  • Oppstart av «Nyheter på sørsamisk» fra Rørosnytt, Kr.100.000
  • Forprosjekt for å utvikle handling/bakketjenester for el-fly, autonome fly og droner av Røros Flyservice, Kr.150.000
  • Prosjekt for å bedre avfallshåndtering og toalettkapasitet under store arrangement på Røros, ved RørosMartnan og Julemarked, kr.250.000
  • Utvikling av visuell identitet, emballasje og markedsmateriell for Rørosfisk AS, kr.50.000

Tidligere i år er det innvilget kr.585.000 til 4 forskjellige prosjekter.


3. plass på Landskappleiken

Røros Folkedanslag kom på 3. plass og 6. plass l lagdans, senior på Landskappleien i Vågå i dag. Røros Folkedanslag 1 kom på 3. plass med 92 poeng, Røros Folkedanslag 2 kom på 6. plass med 89 poeng. Begge danset Rørospols.

Klassen ble vunnet av Papalooks som danset halling og fikk 95 poeng. Totalt 34 lag stilte i konkurransen. Spellmenn for Røros Folkedanslag var Mads Kurås og Ole Erik Feragen.

-Det er stor stemning i leiren, sier Maj Britt Fjerdingen, leder Røros Folkedanslag.

Nils Didrik Feragen fra Brekken Spell- og Danselag kom på 5. plass i klassen Fele B. Han fikk 59 poeng.

Røroskuslipp ved Olavsgruva

I dag kom Røroskua på plass i Gruvehagaen ved Olavsgruva. De siste åtte årene har Røroskua vært en ekstra attraksjon for gjestene i gruvemuseet. Kueier Randi Sandnes sier sommerferien ved gruva også er viktig for dyrevelferden.

https://vimeo.com/344861605
Randi Sandnes og Reidun Roland intervjuet av Tore Østby.

Coralua Internasjonal Korfestival tilbake til Røros

Den internasjonale korfestivalen Coralua kommer tilbake til Røros i juli. I år arrangerer de en av sine konserter i Røros kirke fredag 19. juli. På konserten deltar et ungdomskor fra California, et barnaskor fra Kina, et kammerkor fra Sveits og dirigentene Sanna Valvanne fra Finnland og Javier Busto fra Spania. 

Coralua er en korfestival som skjer hvert år i Trondheim, Oppdal og Røros, og i år blir det den 6. utgaven. Deltakerne er korister fra hele verden – i år har de sangerne fra USA, Canada, Sveits, Kina og Australia. De tar et korseminar helga 13. – 14. juli og skal synge tre forskjellige konserter i Trondheim, Oppdal og Røros.

Konserten i Røros vil ha to deler. I den første delen, vil korene synge sitt eget repertoar. I den andre delen, vil korene synge repertoaret fra de to korseminarene med Sanna Valvanne og Javier Busto.

-Sanna er tidligere dirigent av Tapiola Children’s choir, en av verdens mest kjente barnekor. Javier Busto er kjent for flere korsammensetninger i kor fra hele Europa, sier Sara Martín som er leder for den internasjonale korfestivalen Coralua.

Korfestivalen var på besøk i Røros kirke også i fjor sommer:


30 år siden ILO-konvensjon nr. 169 om urfolks rettigheter ble vedtatt

Pressemelding fra Sametinget:

ILO konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-169) ble vedtatt for 30 år siden av ILOs generalkonferanse i Geneve, 27. juni 1989. 

– På vegne av Sametinget vil jeg gratulere samer og andre urfolk med denne merkedagen, ikke minst på grunnlag av den formidable innsatsen som ble lagt ned av mange samer og urfolk gjennom forhandlingene i Genève, uttaler sametingspresident Aili Keskitalo.

Norge hadde også en fremtredende rolle under forhandlingene og var det første landet som ratifiserte konvensjonen ved stortingsvedtak 20. juni 1990, og den trådte i kraft 5. september 1991 Til nå har 23 medlemsstater ratifisert ILO-169. De fleste av disse er i Latin-Amerika. I Europa har foruten Norge, Danmark, Spania, Luxemburg og Nederland ratifisert konvensjonen.

– Jeg vil benytte anledningen til å oppfordre Sverige, Finland og Russland til å igangsette arbeidet med å ratifisere konvensjonen, sier Keskitalo.

Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og videreutvikle sin egen kultur, og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet. Konvensjonen legger opp til samarbeid mellom stat og urfolk. Konsultasjoner i god tro med målsetning om å oppnå enighet mellom stat og urfolk er et av hovedelementene. Konvensjonen anerkjenner også urfolks rettigheter til land, naturresurser, språk, utdanning, helse, ikke-diskriminering mv.  

– Samtidig som vi markerer at det er 30 år siden konvensjonen ble vedtatt, må vi også erkjenne at Norge fortsatt ikke oppfyller konvensjonen, herunder oppfølgningen av Samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13, avslutter Keskitalo.

Flokk først med miljøsertifikat

Håg/Flokk har siden 1993 hatt fokus på å få ned energiforbruket. Motivasjonen for satsinga har vært lønnsomhet. Utviklingen har også gitt en stor miljøgevinst, og nå belønnes satsingen med at selskapet som et av de første i møbelbransjen har fått sertifikat for ISO 50001 – styringssystem for energiledelse.

– Vi vil vise at det er mulig ta hensyn til miljøet og samtidig være lønnsomme, uttaler Atle Thiis-Messel, miljøsjef i Flokk.

Flokk var det første firmaet som ansatte miljøsjef i 100 % stilling, lenge før vkundene etterspurte miljøprestasjoner slik kundene gjør i dag. Flokk har tre hovedfokusområder: klima (energi og utslipp), ressurser (uttak av råstoffer og generering av søppel eller avfall) og helse (kjemikalier og velvære). Flokk valgte å gå for ISO 50001-sertifisering etter lanseringen av energieffektiviseringsdirektivet i EU (EED).

– I Norge berører ikke dette direktivet oss, men vi har fabrikker i flere europeiske land. I 2015/2016 gjennomførte vi energirevisjoner (NS-EN 16247) i Norge, Sverige, Nederland og Tyskland. Vi erkjente tidlig at vi på sikt ønsket å gå for ISO 50001, siden selskapet allerede hadde ISO 9001 og 14001. En energirevisjon er kun gyldig i fire år, og i stedet for å ta en ny revisjonsrunde nå, besluttet vi å gå for ISO-sertifisering. Selv om energirevisjonene gav oss detaljerte rapporter, var det opp til oss å få disse bakt inn i våre egne styringssystemer. Med ISO 50001 får vi dette forankret helt opp i ledelsen og integrert i vårt management-system med de fordelene det gir oss, sier Atle Thiis-Messel.

En viktig del av Flokks miljøsatsing er bruk av resirkulerte materialer. Konsernet har stor ambisjoner på dette området.

– Vår store kjepphest er at vi skal bli ledende i Europa på bruk av resirkulert materiale. Når vi får en EPD som viser at 95 % av miljøbelastningen skjer før en komponent ankommer fabrikkene våre, og en stor del av dette er råvareprodusering, er det en god grunn til å se på resirkulert materiale. Vi startet med resirkulert plast i 1995 og i fjor produserte vi stoler med nærmere 600 tonn resirkulert plast. I 2018 stod bruken av resirkulert plast alene for et kutt i karbonutslippet fra Flokk med over 700 tonn CO2e, sier Thiis-Messel.

Øker til tre avganger

Widerøe øker til tre avganger de siste månedene selskapet flyr ruta mellom Røros og Oslo for denne gang. Selskapet har hatt økende passasjerantall de siste årene, og har kommet til at det nå er rom for en rotasjon til. Utvidelsen gjør at Widerøe nå leverer mer enn de er forpliktet til gjennom anbudstildelingen.

Fra 27. oktober kommer en ny tur inn fra Oslo til Røros om morgenen, og fra Røros til Oslo på kvelden. Dermed blir det mulig med dagsturer begge veier.

Informasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli.

– Vi er lei oss for at vi ikke får fortsette på Røros etter 1. april 2020. Vi har hatt et veldig godt samarbeid med reiselivsaktører på RØros, og synes vi har fått til mye. Så får vi håpe at det nye selskapet bygger videre på dette den neste perioden, sier informasjonssjef i Widerøe, Catharina Solli til Rørosnytt.

Omleggingen innebærer at det ikke lengre vil være et nattparkert fly på Røros lufthavn.

– Å starte på Gardemoen gjør oss litt mer robuste med tanke på crew. Vi tror dette blir veldig bra. Dette er det beste rutetilbudet vi har hatt på Røros, sier Catarina Solli.

Inn i ny lederjobb

Han tiltrådte som daglig leder i Verket Røros AS i 2016. I 2018 ble han historisk da han ble første daglig leder i Verke Røros AS som kunne presentere et årsregnskap med overskudd. Nå er Roar Aksdal er også engasjert som vikarierende daglig leder i Røros idrettslag. Engasjementet gjelder fram til 31.12. 2019 med mulig forlengelse inn i 2020.

Anne Luksengård Mjelva er ute i fødselspermisjon, og er ventet tilbake tilbake 1. januar 2020. Tore Fauske Haugen gikk på som vikar i mars, men han ble ikke sittende i stillingen så lenge som planlagt.

Roar Aksdal har bred idrettsfaglig og administrativ bakgrunn både på lag-, krets- og nasjonalt nivå. Han vil nå kombinere jobben for idterttslaget med stillingen som daglig leder i Verket Røros og ha arbeidssted Verket.

Dette innebærer at stillingen som daglig leder får et redusert omfang, men vi skal likevel kunne ivareta våre medlemmer, samarbeidspartnere, dugnadsfolk, gjester og sympatisører på en god måte, skriver styreleder i Røros Idrettslag, Dagfinn Moen, i en mail til Rørosnytt.